Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Saltpartnerskapet 2015–2021

Saltpartnerskapet opphørte 31. desember 2021. Samarbeidet om reduksjon av salt mellom helsemyndighetene og matbransjen videreføres i intensjonsavtalen for et sunnere kosthold.

For mye salt fører til økt blodtrykk og høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for redusert folkehelse. Vi spiser nesten dobbelt så mye salt som anbefalt. Om lag tre fjerdedeler av saltinntaket kommer fra industribearbeidet mat. En nedgang i befolkningens saltinntak kan gi betydelige helsegevinster (helsenorge.no).

Saltpartnerskapet ble etablert i 2015 og opphørte 31. desember 2021. Samarbeidet om reduksjon av salt mellom helsemyndighetene og matbransjen videreføres i intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold, som videreføres ut 2025.

Saltpartnerskapets målsetning og organisering

Omtrent tre fjerdedeler av det gjennomsnittlige saltinntaket kommer fra industribearbeidede matvarer og mat spist på serveringssteder. Derfor vil en reduksjon i saltinnholdet i maten vi kjøper eller får servert kunne gjøre en stor forskjell for befolkningens helse. Saltinntaket i Norge skal reduseres med 15 prosent innen 2018, 20 prosent innen 2021 og 30 prosent innen 2025.

Saltpartnerskapet har som målsetning å stimulere til at matvare- og serveringsbransjen reduserer innholdet av salt i matvarer og servert mat, samt å øke bevisstheten om salt og helse i befolkningen. Videre er kunnskaps- og kompetansespredning, forskning, informasjon til forbrukere og monitorering av innsatsen sentrale oppgaver.

Saltpartnerskapet har i felleskap utarbeidet mål for saltinnhold i ca. 100 matvarekategorier. Det er lagt vekt på varer vi bruker mest av og med størst volum. De veiledende målene for saltinnhold har vært en sentral rettesnor i arbeidet for gradvis saltreduksjon. Våren 2019 ble det satt nye mål for ytterligere reduksjon av salt i matvarer og serverte retter (se lenger ned på siden).

Partnerskapet er organisert gjennom en styringsgruppe og seks arbeidsgrupper, henholdsvis: Kornvarer, Kjøtt, Fisk, Meieri og spisefett, Andre matvarer og Servering.

Partnerskapets samarbeidsområder og leveranser

Avtalen definerer partnerskapets samarbeidsområder og leveranser, blant annet:

  • Reduksjon av saltinnholdet i matvarer. Partene i matvarebransjen skal arbeide for at saltinnholdet i matvarekategoriene ligger på eller under mål for saltreduksjon som er anført i såkalte «saltlister».
  • Reduksjon av saltinnholdet i servert mat (kantiner, restauranter, KBS) blant annet gjennom kompetansehevning av personell og bevisstgjøring av kunder.
  • Kunnskaps- og kompetansespredning. Partene skal arbeide for å øke bevisstheten og kunnskapen om saltets betydning for folkehelsen til forbrukere, helsepersonell, produsenter og tilbydere av mat og andre formidlere av ernæringsinformasjon og stimulere til økt forskning på saltreduksjon og produktutvikling.
  • Monitorering av innsatsen. Partene skal utarbeide og implementere et felles system for å følge saltinnholdet i matvarekategorier, drikker og retter. Følge utviklingen av kunnskap, holdning og etterspørsel etter matvarer med mindre salt i bransjene og i befolkningen.

Avtalene

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnhold i matvarer og servert mat for bedre folkehelse (2019–2021) (PDF)

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse (2015–2018) (PDF)

Nyhetsbrev, årsrapporter og status

Saltpartnerskapet 2015–2018 – Fremdrift og måloppnåelse

Årsrapport 2017 (PDF)
Årsrapport 2016 (PDF)

Nyhetsbrev 3, 2017 (PDF)
Nyhetsbrev 2, 2017 (PDF)
Nyhetsbrev 1, 2017 (PDF)

Veiledende saltmål i partnerskapet 2019–2021

Veiledende mål salt (saltlistene) (PDF)

Saltskole og sjekklister

Saltskolen er for alle deler av serveringsbransjen for å bidra til mindre saltbruk. Skolen kan gjennomgås i sin helhet eller enkeltvis (PPT). Den inneholder blant annet en "salttest", som er et enkelt opplegg for å teste ulike saltkonsentrasjoner.

Sjekklister for bruk av salt i serveringssteder er også nyttige verktøy i saltreduksjonsarbeidet:

Tiltaksplan Salt

Helsedirektoratet lanserte i 2014 Tiltaksplan salt 2014–18 – Reduksjon av saltinntaket i befolkningen.

Den bygger på Nasjonalt råd for ernærings Strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen (regjeringen.no)
Tiltaksplanens mål er en 15 prosent reduksjon innen 2018 og en 30 prosent reduksjon av saltinntaket i befolkningen innen 2025.

Tiltaksplanen beskriver tiltak innen følgende innsatsområder:

Saltreduksjon er et internasjonalt mål

Salt er høyt på den internasjonale helseagendaen. Dette gjenspeiles i strategier, mål og tiltak for å redusere saltinntaket, og i sentrale WHO-dokumenter som Handlingsplan for reduksjon av NCD (who.int, pdf). Disse dokumentene er vedtatt globalt eller på europeisk og nordisk plan og skal følges opp av landene.

Norge har sluttet seg til WHOs mål om reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og kols i en egen NCD-strategi (regjeringen.no). Blant målene er at forekomsten av høyt blodtrykk skal reduseres med 25 prosent og gjennomsnittlig saltinntak skal reduseres med 30 prosent innen 2025. I WHOs rammeverk for monitorering av NCD-planen er inntak av salt en av indikatorene.

Nyttige dokumenter

Først publisert: 01.06.2017 Sist faglig oppdatert: 03.03.2022 Se tidligere versjoner