Arbeidet ses også nært opp mot Helsedirektoratets arbeid med å flytte tjenester hjem ved hjelp av teknologi i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan.
Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom, sosial, psykisk eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.
Definisjonen er hentet fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (regjeringen.no). Innovasjon i omsorg blir lagt til grunn både innenfor forvaltningsorganer på ulike nivåer og av utdannings- og forskningsinstitusjoner.
Samfunnsmålet for Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Det overordnede samfunnsmålet for Nasjonalt velferdsteknologiprogram for perioden 2022-2024 er:
Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging bidrar til god helse og mestring i befolkningen og bærekraftig samfunnsutvikling.
Det overordnede samfunnsmålet består av flere underliggende samfunnsmål som satsningen på velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging skal bidra til å nå.
De forskjellige tiltaksområdene
Tiltak 1: Videre spredning av digital hjemmeoppfølging for kroniske syke
Formålet med å starte spredning av digital hjemmeoppfølging er å bidra til at kommuner, i samarbeid med fastleger og helseforetak/sykehus, tar i bruk digitale verktøy for å sikre bedre oppfølging av pasienter med kroniske lidelser.
På bakgrunn av utprøvingen i digital hjemmeoppfølging, er det utarbeidet flere rapporter og evalueringer:
- Digital hjemmeoppfølging - erfaringer med samhandling og informasjonsdeling (2022)
- Digital hjemmeoppfølging - sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018-2021
- Evaluering av utprøving av digital hjemmeoppfølging (2022)
- Evaluering av utprøving av digital hjemmeoppfølging (2021)
- Evaluering av utprøving av medisinsk avstandsoppfølging (2020)
Tiltak 2: Spredning av velferdsteknologi til barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser
Barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser har behov for sammenhengende tjenester hele livet og på alle arenaer. Ved å komme tidlig inn, tenke nye helhetlige digitale løsninger og velferdsteknologi, kan gevinsten vi kun ser konturer av hentes ut både for bruker og kommunen i form av spart tid og ressurser.
- Webinar velferdsteknologi og lovverk (12. mai 2022)
- Velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne
- Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving
- Hele døgnet, hele uka, hele livsløpet (2020)
- Kunnskapsoppsummering: Internasjonal litteraturstudie om velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser (2020)
Tiltak 3: Etablering av varig struktur for kommunenettverk for innføring av velferdsteknologi
Det er etablert en struktur for varig kompetansenettverk på velferdsteknologiområdet. Hvert fylke har en eller flere nettverkskoordinatorer som arrangerer relevante aktiviteter og gir støtte til kommunene både i egen region og på tvers av regionene. Nettsiden Kommunenettverk for velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging (ks.no) gir oversikt over nettverket og koordinatorer.
Nettverkskoordinatorene samarbeider også med de pågående spredningsprosjektene i nasjonalt velferdsteknologiprogram.
Tiltak 4: Prosessveiledning for kommuner
En viktig suksessfaktor for å sikre fremdrift i prosjektene er å tilby prosessveiledning til prosjektene/kommunene. Dette er for å bygge varig kompetanse i eller nær de kommunale helse- og omsorgstjenestene i prosessveiledning. Slik skal kommunene beholde kompetansen og bruke den til å gjennomføre nødvendige omstillingsprosesser i tjenestene.
Tiltak 5: Arkitektur og infrastruktur
Formålet med tiltaket er å sørge for at normerende produkter og nasjonale samhandlingsløsninger videreutvikles slik at de ivaretar behov relatert til velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging.
Normerende produkter og definerte nasjonale samhandlingsløsninger gir aktørene i helse- og omsorgssektoren og leverandørmarkedet mulighet til å tilrettelegge utvikling og anskaffelser. På den måten er systemene i stand til å dele informasjon i en digital samhandlingsinfrastruktur på tvers av aktører i hele sektoren.
Tiltak 6: Sosial kontakt og økt digital helsekompetanse for eldre
Formålet med tilskuddsordningen er å gi IKT-opplæring og veiledning som kan heve den digitale kompetansen i målgruppen for å
- motvirke ensomhet og redusere digitalt utenforskap ved å tilrettelegge for møteplasser og samhandling som kan bidra til å vedlikeholde og styrke eldres muligheter for å opprettholde sosiale nettverk.
- bedre den digitale helsekompetansen slik at eldre kan tilegne seg helseinformasjon på nett via bl.a. pc, nettbrett, smart-telefon og annet.
- gjøre eldre bedre i stand til å motta digitale helsetjenester, (f.eks. via videokonsultasjon og e-konsultasjon) gjennom økt mestring og brukeropplevelse.
Tiltak 7: Sentrale tiltak, rådgivning, kunnskapsutvikling, utvikling av retningslinjer, opplæringsverktøy
Formålet med dette tiltaket er at det etableres varige strukturer på tvers av Nasjonalt velferdsteknologiprogram og Digi-hjem der det er nasjonale sammenfallende behovsområder. Digital hjemmeoppfølging er et område i utvikling og det er viktig å fange opp behov for å kunne utvikle virkemidler og strukturer som bidrar til å sikre god kvalitet i tjenesten og hindre uønsket variasjon.
Den kommende helseteknologiordningen
Regjerningen har i Hurdalsplattformen meldt det det vil komme en helseteknologiordning for innføring av journalsystemer og velferdsteknologi i kommunene. Direktoratet for e-helse har, i samarbeid med Helsedirektoratet og KS, publisert første løypemelding om hvordan ordningen kan innrettes.