Selvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap og fortolke den kritisk i relasjon til den allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger.
Ha kjennskap til allmennmedisinsk forskning, og kjenne til historisk bakgrunn og den faglige forankringen for allmennmedisinen og den personlige legen.
Ha kjennskap til hvordan faktorer i pasientens erfaringsbakgrunn, arbeidslivstilknytning og sosiale miljø og forutsetninger kan virke inn på sykdom og mestringsevne, og selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med hver enkelt pasient.
Kjenne til og selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske kunnskapskilder, retningslinjer og beslutningsstøtteverktøy
Læringsmålet må ses i sammenheng med FKM LM 34 med følgende utdypende tekst: Kjenne til og selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske kunnskapskilder og retningslinjer.
Ha kunnskap om betydningen av individuelle forskjeller i legesøkningsatferd og hvilke implikasjoner det har for fortolkning av symptomer, samt selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med den enkelte pasient.
Selvstendig kunne veilede og motivere pasienter for helsefremmende endringer i forhold til levevaner eller behandling på en måte som fremmer autonomi og mestring.
Ha kunnskap om forhold ved eget yrke og praksis som kan påvirke helse og trivsel for legen og legens medarbeidere; samt kjenne til hvordan yrkesskade kan forebygges.
Ha en godt utviklet samhandlingskompetanse ved å kjenne rammebetingelser, arbeidsmåter og prosedyrer fra en eller flere godkjente utdanningsinstitusjoner innen primær- eller spesialisthelsetjenesten.
Selvstendig kunne effektivt innhente og bearbeide relevant medisinsk informasjon fra pasient gjennom anamneseopptak og andre kilder, inkludert pårørende der pasienten har gitt sitt samtykke.
Kjenne til konsekvensene av at mennesket er fortolkende av natur og kunne ta hensyn til at de opplysninger, fakta og funn som blir omhandlet i et pasientmøte blir fortolket av både lege og pasient, der fortolkningene ofte bærer preg av tidligere erfaringer hos begge parter.
Selvstendig kunne gjenkjenne når verdier, holdninger og perspektiver hos lege, pasient, pårørende og annet helsepersonell kan ha en betydning for tilnærmingen til pasientens helseproblemer og behandlingskvalitet.
Selvstendig kunne kommunisere med en pasientsentrert tilnærming som støtter pasientens tillit og autonomi, og som er karakterisert ved empati, respekt og innlevelse.
Selvstendig kunne søke informasjon og veiledning om utredning og for å tilrettelegge for pasienten i den delen av behandlingen som forgår i primærhelsetjenesten og samhandle med spesialisthelsetjenesten for å sikre et optimalt pasientforløp.
Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold, og spesielle sykdomsuttrykk i forskjellige faser i livet, som hos spedbarn, barn og eldre.
Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold under svangerskap, fødsel og barsel, og være oppmerksom på når det er behov for intervensjon.
Selvstendig kunne oppdage og agere på symptomer som tilsier behov for endret behandlingsplan som medikamentjustering, henvisning videre eller innleggelse.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle kroniske sykdommer i primærhelsetjenesten, og kunne samarbeide med spesialisthelsetjenester om slike pasienter.
Ved samtidighetskonflikt selvstendig kunne prioritere mellom forskjellige pasienter med kritisk sykdom eller alvorlig skade og kunne organisere, kommunisere og delegere videre behandling.
Selvstendig kunne utforske og fortolke objektiv informasjon i lys av subjektiv pasientinformasjon og egen erfaring med liknende kasuistikker og tilpasse dette til den aktuelle pasienten.
Selvstendig kunne fremskaffe nyansert objektiv informasjon om symptomer ved å ta i bruk ulike undersøkelser og praktiske ferdigheter relatert til allmennpraksis, og ved effektivt å selektere hvilke undersøkelser som er mest relevante i forhold til tids- og ressursbruk.
Ha god evidensbasert kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanlige og de mest alvorlige årsakene til ulike symptomer presentert av pasienter i en uselektert befolkning.
Ha kunnskap om ulike organisasjons- og driftsmodeller som er aktuelle for å kunne ivareta en primærmedisinsk pasientpopulasjon på en slik måte at helsehjelpen blir kostnadseffektiv og fordelt slik at de med størst hjelpebehov blir prioritert.
Ha kunnskap om ledelsesteori, arbeidslivsorganisering og økonomi/regnskap på et slikt nivå at man kan være både medisinskfaglig ansvarlig og juridisk leder av et legekontor eller en lignende primærmedisinsk enhet.
Ha kjennskap til lover, regler og avtaleverk som er styrende for å kunne drive et legekontor i Norge og ha særlig kunnskap om innholdet i Fastlegeforskriften og det øvrige regelverket for fastlegeordningen.
Selvstendig kunne ha en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende, og kunne bruke kommunikasjonsferdigheter og -strategier for å hjelpe pasienter og pårørende til å fatte kvalifiserte beslutninger om egen helseatferd.
Sammen med pasienten kunne avdekke forhold ved levevaner, nærmiljø og arbeidsliv av betydning for liv, helse og pasientens tilgang til nødvendige helsetjenester.
Selvstendig kunne formulere henvendelser og henvisninger slik at de inneholder relevant informasjon og bidrar til oppnåelse av nødvendig helsehjelp for pasientene.
Selvstendig kunne organisere egen praksis slik at pasienter som trenger mest, også får mest, og slik at legen er tilgjengelig ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Ha kunnskap om hvordan behandlerrollen skiller seg fra rollen som sakkyndig, og selvstendig kunne benytte teknikker for å tre ut av allmennlegerollen og gå inn i sakkyndighetsrollen.
Selvstendig og i samarbeid med andre bidra til sosialt ansvarlige tiltak på system- og samfunnsnivå for å påvirke faktorer i lokalsamfunnet av betydning for liv og helse.