Eldrebarometeret samler nøkkeltall om kvaliteten i tjenestene til eldre i valgt kommune. Målet med nøkkeltallene er å gi kommunen et kunnskapsgrunnlag for utvikling og forbedring av tjenestene. Her er en beskrivelse av nøkkeltallene.
Andel innbyggere som er 67 år og eldre og andel innbyggere som er 80 år og eldre
Om nøkkeltallet
Nøkkeltallene viser hvor stor prosentandel av innbyggerne i norske kommuner som er 67 år og eldre, og hvor stor prosentandel som er 80 år og eldre.
Kilde og metode
Data om folkemengde etter alder publiseres av SSB som befolkningsstatistikk.
Kildetabell: 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2025 (ssb.no)
Forbehold ved tolkning
Data viser folkemengde per 1. januar, og tar ikke hensyn til befolkningsendringer gjennom året. Tallene vises kun for kommuner som eksisterer fra og med 2024.
Andel av årsverk med sosial og helsefaglig utdanning
Informasjon om dette nøkkeltallet finnes lenger ned på siden (kobling?).
Andel av kommunes innbyggere som er 67 år og eldre som mottar tjenester
Om nøkkeltallet
Nøkkeltallet viser hvor stor prosentandel av innbyggerne i norske kommuner som er 67 år og eldre, og som mottar henholdsvis hjemmetjenester og institusjonstjenester
Kilde og metode
Nøkkeltallet er utregnet med "Antall brukere av institusjonstjenester, 67 år og eldre" og "Antall brukere av hjemmetjeneste, 67 år og eldre" som tellere (hentet fra SSB 12003) og "Innbyggere 67 år og eldre" som nevner (hentet fra SSB 07459)
Forbehold ved tolkning
Det er ikke alltid et skarpt skille mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester, noen kommuner kan tilby omfattende hjemmetjenester med digital overvåkning og oppfølging. Hjemmetjenestene varierer også med brukerne behov.
Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenester
Om nøkkeltallet
Nøkkeltallet viser kommunens samlede utgifter til helse- og omsorgstjenester, , og hvor mye dette utgjør per innbygger i kommunen.
Kilde og metode
Statistisk sentralbyrå: 12209: Utvalgte nøkkeltall for helse og omsorg (K) 2015 - 2024 (ssb.no)
Forbehold ved tolkning
Tallene er hentet fra kommuneregnskapet, og viser utgifter til alle typer helse- og omsorgstjenester for alle aldersgrupper i kommunene. Privat omsorg, som enten utføres av pårørende uten omsorgslønn, eller som betales av brukere og pårørende er ikke inkludert.
Fastlegens bidrag til mestring
Om nøkkeltallet
Nøkkeltallet viser om pasienter opplever at kontakten med fastlegen bidrar til at de bedre kan holde seg friske og bedre kan håndtere/mestre sine helseutfordringer.
Kilde og metode
Fastlegeundersøkelsen er gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI) blant et utvalg voksne i alderen18 år og eldre med minst en kontakt med fastlege siste år.
Pasientene ble spurt om kontaktene med fastlegen gjør dem bedre i stand til å forstå og/eller til å mestre sine helseproblemer, samt i stand til å holde seg frisk.
Resultatene vises ved bruk av en skala fra 0-100, hvor 100 er høyest skår.
Resultatene er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år, fordi utforming og tilnærming er endret. Tall fra tidligere undersøkelser er ikke tatt med her.
Dette nøkkeltallet vil oppdateres jevnlig, men ikke årlig.
Undersøkelsen ble gjennomført før siste omorganisering av fylkeskommunene. Det vil si at for kommuner som i dag er en del av Troms, Finnmark, Buskerud, Akershus og Østfold, vises ikke gjennomsnitt for fylkeskommunen for dette nøkkeltallet.
Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer.
Forbehold ved tolkning
Av personvernhensyn vises det ikke tall for kommuner med to eller færre leger.
Tallene sier ikke noe om årsak til variasjonene. Resultatene er justert for frafall, slik at de blir mest mulig representative for hele populasjonen. Resultater på kommune- og fylkesnivå er også justert for ulik pasientsammensetning (case-mix), for å sikre sammenlignbarhet mellom enheter.
Se FHI-rapporten for nærmere beskrivelse
Vurdering av risiko for underernæring
Om nøkkeltallet
Dette nøkkeltallet viser hvor stor andel mottakere av helsetjenester i hjemmet i alderen 67 år og eldre, som er vurdert for risiko for underernæring. I følge Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring skal alle personer over 18 år som mottar helsetjenester i hjemmet (med noen unntak) vurderes for risiko for underernæring.
Personer med underernæring har økt sykdomsbyrde, forkortet forventet levetid, økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg har underernærte personer redusert toleranse for behandling.
Personer i livets sluttfase (terminal fase, tilsvarende forventet levetid på uker eller dager) vurderes ikke systematisk for risiko, men ut fra den enkeltes helsetilstand og behandling, samt ønsker og preferanser. Helsepersonell har ansvar for å vurdere videre oppfølging i samarbeid med personen selv og eventuelt pårørende.
Kilde og metode
Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer
Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig.
Les mer om indikatoren
Forbehold ved tolkning
Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldesmanglende registrering og underrapportering.
Risiko for underernæring
Om indikatoren
Dette nøkkeltallet viser andel blant mottakere av helsetjenester i hjemmet (67 år og eldre) som har blitt vurderte for risiko for underernæring, som har en risiko for underernæring. Hvis det er vurdert at personen har en risiko betyr det ikke at personen på tidspunktet faktisk er underernært, men at personen kan være det. Derfor er det viktig å gjøre en individuell kartlegging for å finne årsaker til risiko som grunnlag for å lage en individuell plan (med tiltak).
Personer med underernæring har økt sykdomsbyrde, forkortet forventet levetid, økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg har underernærte personer redusert toleranse for behandling.
Kilde og metode
Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer
Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig.
Les mer om indikatoren
Forbehold ved tolkning
Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldes manglende registrering og underrapportering.
Ernæringsplan
Om nøkkeltallet
Dette nøkkeltallet viser andel blant de vurderte mottakere av helsetjenester i hjemmet 67 år og eldre som har risiko for underernæring, som har en utarbeidet individuell ernæringsplan. I følge Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring skal det utarbeides en individuell ernæringsplan for å sikre tilpasset tilstrekkelig ernæring. Planen skal inneholde mål, tiltak og tidspunkt for evaluering.
Personer med underernæring har økt sykdomsbyrde, forkortet forventet levetid, økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg har underernærte personer redusert toleranse for behandling.
Kilde og metode
Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer
Dette nøkkeltallet oppdateres årlig.
Forbehold ved tolkning
Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldes manglende registrering og underrapportering.
Tannhelsetjenester for sykehjemsbeboere
Om nøkkeltallet
Dette nøkkeltallet viser fylkeskommuners/ kommuners oppnåelse av lovpålagt oppgave med tannhelsetjenester. Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi regelmessig og oppsøkende tilbud til eldre, langtidssyke, og uføre i institusjon. Beboere på sykehjem i mer enn 3 måneder har rett til vederlagsfri nødvendig tannhelsehjelp på offentlig tannklinikk. Utvalget er sykehjemsbeboere 50 år og eldre.
Oral helse påvirker generell livskvalitet og er viktig for ernæringsinntak, tale og sosialt samvær. Nedsatt oral helse kan medføre sykdom og smerter i munnhulen og påvirke den generelle helsen.
Sykehjemsbeboere har en lovfestet rett til nødvendig tannhelsehjelp. Rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, omfatter også tann- og munnstell, når det er nødvendig.
Ifølge forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene skal kommunen sikre at beboere:
- får tilfredsstilt grunnleggende behov.
- skal sikres nødvendig tannbehandling og ivaretakelse av munnhygiene.
- får ivaretatt retten til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten.
Kilde og metode
Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer
Dette nøkkeltallet oppdateres årlig.
Les mer om indikatoren
Forbehold ved tolkning
Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldes manglende registrering og underrapportering.
Helse- og sosialfaglig utdanning
Om nøkkeltallet
Nøkkeltallet viser andelen årsverk med fagutdanning (både videregående og universitet og høgskole).
Når bemanningen har rett kompetanse, skaper det trygge og sikre tjenester. I den kommunale helse- og omsorgstjenesten er flere med behov for mer omfattende og sammensatte tjenester og dermed behov for avansert og tverrfaglig helsehjelp.
Kilde og metode
Kilde: SSB Tabell 12209: Utvalgte nøkkeltall for helse og omsorg (K) 2015 - 2024. Statistikkbanken.
Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene.
Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig.
Les mer om indikatoren
Forbehold ved tolkning
Lokale variasjoner i arbeidsmarkedet kan være en medvirkende forklaring på geografisk variasjon. For eksempel kan nærhet til sykehus gi større konkurranse om faglært personell. Kommunestørrelse kan også påvirke rekrutteringen av fagutdannet personell.
Vikarer er ikke med i registeret som danner grunnlaget for å beregne andelen med fagutdanning. Bildet av andelen med fagutdanning kan være feil for kommuner som benytter seg av innleid arbeidskraft, for eksempel gjennom vikarbyråer.
Brukerundersøkelser i sykehjem
Om nøkkeltallet
Å kartlegge brukererfaringer er viktig for å forbedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Egenrapporterte erfaringer med helsetjenester handler om individuelle oppfatninger om i hvilken grad helsetjenesten møter individuelle behov, f.eks. kommunikasjon med sykepleiere og leger, personalets lydhørhet, muligheter for involvering, sikkerhet og koordinering.
Gode brukerfaringer har sammenheng med virkningsfulle tjenester, bedre pasient- og brukersikkerhet og god ressursutnyttelse.
Kilde og metode
Kilde: SSB, 12292: Omsorgstjenester - supplerende grunnlagstall (K) 2015 - 2024. Statistikkbanken
Forbehold ved tolkning
Kommunene er spurt om de har et system for brukerundersøkelser som utføres systematisk, og minst én gang i løpet av siste treårsperiode. Enklere brukerundersøkelser kan ha vært gjennomført, selv om kommunen har svart nei på spørsmålet.
Brukerundersøkelser i hjemmetjenesten
Om nøkkeltallet
Å kartlegge brukererfaringer er viktig for å forbedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Egenrapporterte erfaringer med helsetjenester handler om individuelle oppfatninger om i hvilken grad helsetjenesten møter individuelle behov, f.eks. kommunikasjon med sykepleiere og leger, personalets lydhørhet, muligheter for involvering, sikkerhet og koordinering.
Gode brukerfaringer har sammenheng med virkningsfulle tjenester, bedre pasient- og brukersikkerhet og god ressursutnyttelse
Kilde og metode
Kilde: SSB, 12292: Omsorgstjenester - supplerende grunnlagstall (K) 2015 - 2024. Statistikkbanken
Forbehold ved tolkning
Kommunene er spurt om de har et system for brukerundersøkelser som utføres systematisk, og minst én gang i løpet av siste treårsperiode. Enklere brukerundersøkelser kan ha vært gjennomført, selv om kommunen har svart nei på spørsmålet.
Heltidsansatte i sykehjem
Om nøkkeltallet
Dette nøkkeltallet viser hvor stor andel av de ansatte i sykehjem som har 100 prosent stilling.
Omfang av personell i heltidsstillinger er eksempel på strukturer som bidrar til kontinuitet. Økt kontinuitet i bemanningen i helse- og omsorgstjenesten gjennom mer bruk av heltid er blant målene i Kompetanseløft 2025. En betydelig andel av ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester jobber i dag deltid. Dette gjelder spesielt ansatte uten helse- og sosialfaglig utdanning.
Deltidskulturen medfører blant annet at pasienter og brukere må forholde seg til mange personer og gir lite kontinuitet i tjenestene. I tillegg påvirkes kontinuiteten i fagmiljøet negativt. En større andel heltidsansatte vil blant annet kunne gi bedre lærings- og fagmiljøer, bedre utnyttelse av arbeidskraft, bedre muligheter til å rekruttere menn, redusert bruk av vikarer og mer kontinuitet i kontakten med pasienter og brukere.
Kilde og metode
Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer
Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig.
Nøkkeltallet er beregninger av heltid basert på stillinger i sykehjem i den enkelte kommune. Statistikken inkluderer ikke ansatte ved rene rusomsorgsinstitusjoner. Ansatte i private virksomheter som selger tjenester til kommunen, og private virksomheter som selger tjenester på privatmarkedet, er inkludert, men utgjør kun en liten del av datagrunnlaget for de fleste kommunene.
Nøkkeltallet skiller ikke mellom stillinger ved ulike institusjoner i den aktuelle kommune. En person som jobber to 50 prosentstillinger ved to ulike sykehjem i samme kommune, vil følgelig telles med en 100 prosentstilling. At en kommunene har høy andel heltid, trenger derfor ikke å være ensbetydende med god kontinuitet for brukerne av tjenestene og mye bruk av heltid ved de enkelte sykehjemmene.
Les mer om indikatoren
Forbehold ved tolkning
Enkelte kommuner kan mangle data. Av personvernhensyn kan ikke beregninger som er basert på et lite antall personer vises.
Heltidsansatte i hjemmetjenesten
Om nøkkeltallet
Dette nøkkeltallet viser hvor stor andel av de ansatte innen pasient- og brukerrettede yrker i hjemmetjenesten som har 100 prosent stilling.
Omfang av personell i heltidsstillinger er eksempel på strukturer som bidrar til kontinuitet. Økt kontinuitet i bemanningen i helse- og omsorgstjenesten gjennom mer bruk av heltid er blant målene i Kompetanseløft 2025. En betydelig andel av ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester jobber i dag deltid.
Deltidskulturen medfører blant annet at pasienter og brukere må forholde seg til mange personer og gir lite kontinuitet i tjenestene. I tillegg påvirkes kontinuiteten i fagmiljøet negativt. En større andel heltidsansatte vil blant annet kunne gi bedre lærings- og fagmiljøer, bedre utnyttelse av arbeidskraft, bedre muligheter til å rekruttere menn, redusert bruk av vikarer og mer kontinuitet i kontakten med pasienter og brukere.
Kilde og metode
Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer
Dette nøkkeltallet oppdateres årlig.
Nøkkeltallet er beregninger av heltid basert på stillinger innen kommunale helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende i den enkelte kommune. Ansatte i private virksomheter som selger tjenester til kommunen, og private virksomheter som selger tjenester på privatmarkedet, er inkludert, men utgjør kun en liten del av datagrunnlaget for de fleste kommunene.
Nøkkeltallet skiller ikke mellom stillinger ved ulike virksomheter med hjemmetjenester i samme kommune. En person som jobber to 50 prosentstillinger ved to ulike virksomheter innenfor samme tjenesteområde i samme kommune, vil følgelig telles med en 100 prosentstilling. At en kommunene har høy andel heltid, trenger derfor ikke å være ensbetydende med god kontinuitet for brukerne av tjenestene og mye bruk av heltid ved de enkelte virksomhetene.
Les mer om indikatoren
Forbehold ved tolkning
Enkelte kommuner kan mangle data. Av personvernhensyn kan ikke beregninger som er basert på et lite antall personer vises.
Fastlegens bidrag til koordinering og samarbeid
Om nøkkeltallet
Samarbeid og koordinering av helsetjenestene er viktig for å yte gode tjenester til pasientene. Nøkkeltallet belyser hvorvidt pasienter opplever at fastlegen koordinerer helsetjenestene og samarbeider med andre tjenester.
Kilde og metode
Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer
Fastlegeundersøkelsen er gjennomført av Folkehelseinstituttet blant et utvalg voksne i alderen 18 år og eldre med minst en kontakt med fastlege siste år. Pasientene har svart på to spørsmål: om de opplever at fastlegen koordinerer helsetilbudet på en god måte og om de opplever at fastlegen samarbeider bra med andre tjenester de har behov for.
Resultatene vises ved bruke av en skala fra 0-100, hvor 100 er høyest skår.
Dette nøkkeltallet vil jevnlig oppdateres, men ikke årlig.
Undersøkelsen ble gjennomført før siste omorganisering av fylkeskommunene. Det vil si at for kommuner som i dag er en del av Troms, Finnmark, Buskerud, Akershus og Østfold, vises ikke gjennomsnitt for fylkeskommunen for dette nøkkeltallet.
Les mer om indikatoren
Les mer om undersøkelsen på nettsiden til FHI
Forbehold ved tolkning
Av personvernhensyn vises det ikke tall for kommuner med to eller færre leger.
Tallene sier ikke noe om årsak til variasjonene. Resultatene justert for frafall, slik at de blir mest mulig representative for hele populasjonen. Resultater på kommune- og fylkesnivå er også justert for ulik pasientsammensetning (case-mix), for å sikre sammenlignbarhet mellom enheter.
Se FHI-rapporten for nærmere beskrivelse
Møte med egen fastlege (kontinuitet)
Om nøkkeltallet
Dette nøkkeltallet viser i hvilket omfang pasientene har oppgitt at de vanligvis opplever å møte egen fastlege når de har legetime.
Kontinuitet i forholdet mellom lege og pasient gir bedre samarbeid og større tilfredshet for begge parter. Kontinuitet gir bedre forebygging, bedre oppfølgning og bedre behandling, og kan redusere behovet for legevaktbesøk og sykehusinnleggelser.
Av personvernhensyn vises det ikke tall for kommuner med to eller færre leger.
Kilde og metode
Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer
Fastlegeundersøkelsen er gjennomført av Folkehelseinstituttet blant et utvalg voksne18 år og eldre med minst en kontakt med fastlege siste år.
Resultatene vises i en skala fra 0-100, hvor 100 er best.
Dette nøkkeltallet vil jevnlig oppdateres, men ikke årlig.
Undersøkelsen ble gjennomført før siste omorganisering av fylkeskommunene. Det vil si at for kommuner som i dag er en del av Troms, Finnmark, Buskerud, Akershus og Østfold, vises ikke gjennomsnitt for fylkeskommunen for dette nøkkeltallet.
Les mer om indikatoren
Les mer om undersøkelsen på nettsiden til FHI
Forbehold ved tolkning
Av personvernhensyn vises det ikke tall for kommuner med to eller færre leger.
Resultater på kommune- og fylkesnivå er også justert for ulik pasientsammensetning (case-mix), for å sikre sammenlignbarhet mellom enheter.
Se FHI-rapporten for nærmere beskrivelse
Leger i sykehjem
Om nøkkeltallet
Mange beboere i sykehjem har et stort behov for helsehjelp i form av utredning og diagnostikk, sykdomsovervåking, hjelp i akutte sykdomsfaser, behandling, rehabilitering og pleie.
God kvalitet på legetjenester til beboere på sykehjem er en del av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024. Her står det blant annet at kommunene bør utarbeide lokale bemanningsnormer for legetjenesten i sykehjem. Det er opp til den enkelte kommune å fastsette en lokal norm for legedekning.
Kilde og metode
Kilde: SSB Tabell 12209: Utvalgte nøkkeltall for helse og omsorg (K) 2015 - 2024. Statistikkbanken
Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig
Forbehold ved tolkning
Lokal kunnskap er ofte en forutsetning for å kunne tolke tallene. Dersom to kommuner samarbeidet om legetjenester kan det i noen tilfeller medføre at en av kommunene i statistikken kommer ut med 0 timer legetjenester per innbygger, mens den kommunen de samarbeider med får et for høyt tall for legedekning.
Lokaliseringsteknologi (GPS)
Om nøkkeltallet
Nøkkeltallet viser hvor stor andel av hjemmeboende personer med demensdiagnose som har tilgang til lokaliseringsteknologi fra kommunen.
Å kunne bevege seg så fritt som mulig har stor betydning for livskvaliteten til personer med demens. Lokaliseringsteknologi gir økt trygghet både for personer med demens og pårørende.
Kilde og metode
Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer
Dette nøkkeltallet oppdateres årlig.
Forbehold ved tolkning
Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldesmanglende registrering og underrapportering.
Dagaktivitetstilbud
Om nøkkeltallet
Nøkkeltallet viser hvor stor andel av hjemmeboende personer med demensdiagnose som har vedtak om tjenesten dagaktivitetstilbud i kommunen.
Alle kommuner plikter ved behov å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.
Dagaktivitetstilbud for personer med demens bør tilby meningsfulle aktiviteter som deltagerne kan mestre, og ha fokus på deltakernes ressurser og interesser, samt lokale forhold. Åpne kommunale lavterskeltilbud uten at det er gitt som et enkeltvedtak, kan også være et alternativ for personer med demens, men er ikke inkludert i dette nøkkeltallet.
Kilde og metode
Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer
Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig
Les mer om indikatoren
Forbehold ved tolkning
Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldesmanglende registrering og underrapportering.
Ventetid på fastlegetime (tilgjengelighet)
Om nøkkeltallet
Dette nøkkeltallet viser pasientens oppfatning av om ventetiden på legetime var akseptabel (både akuttime og timer som ikke haster) på en skala fra 0-100.
Oppfatning av akseptabel ventetid gir her en indikasjon på opplevelse av tilgjengelighet.
Allmennlegetjenester er fundamentet for likeverdig tilgang til legetjenester og en trygg akuttmedisinsk kjede. Fastlegen er som oftest den første instansen befolkningen møter dersom de har behov for helsehjelp, og det er viktig at de får hjelp innen rimelig tid.
Kilde og metode
Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer
Fastlegeundersøkelsen er gjennomført av Folkehelseinstituttet blant et utvalg voksne 18 år og eldre med minst en kontakt med fastlege siste år.
Resultatene vises i en skala fra 0-100, hvor 100 er best.
Dette nøkkeltallet vil jevnlig oppdateres, men ikke årlig.
Undersøkelsen ble gjennomført før siste omorganisering av fylkeskommunene. Det vil si at for kommuner som i dag er en del av Troms, Finnmark, Buskerud, Akershus og Østfold, vises ikke gjennomsnitt for fylkeskommunen for dette nøkkeltallet.
Les mer om indikatoren
Les mer om undersøkelsen på nettsiden til FHI
Forbehold ved tolkning
Av personvernhensyn vises det ikke tall for kommuner med to eller færre leger.
Resultater på kommune- og fylkesnivå er også justert for ulik pasientsammensetning (case-mix), for å sikre sammenlignbarhet mellom enheter.
Se FHI-rapporten for nærmere beskrivelse
Velferdsteknologi
Om nøkkeltallet
Her vises det om kommunen har kommet i gang med minst en av teknologiene med lokaliseringsutstyr, elektronisk medisineringsstøtte og/eller digitalt tilsyn.
Gjennom forskning og erfaringer har vi etter hvert god kunnskap om at digitale tjenester er god ressursutnyttelse for mange brukergrupper. Dersom deler av tjenestene kan ytes digitalt og med færre ansatte, kan disse personellressursene heller benyttes slik at det kommer flere eller andre pasienter og brukere til gode.
Lokaliseringsteknologi er GPS som blir brukt for å lokalisere pasienter og brukere som er utendørs. Elektronisk medisineringsstøtte er medisindispensere som varsler via lys, lyd og tekst etter forhåndsinnstilte tidspunkt når medisinen skal tas. Digitalt tilsyn er bruk av sensorteknologi som kan gi varsler ved bevegelser eller fall, eller kameratilsyn som kan stilles inn etter behov.
Disse teknologiene gir størst samlet effekt på tidsbesparelse og bedre utnyttelse av personellressurser. For de som bruker teknologien kan det også ha forebyggende effekt.
Trygghetsalarm inngår ikke her, da det er en velferdsteknologisk løsning som de fleste kommuner har tatt i bruk.
Kilde og metode
Kilde: Helsedirektoratet basert på SSB tabell 11642
Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig
Forbehold ved tolkning
Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldesmanglende registrering og underrapportering.