Beskrivelse av nøkkeltallene for Eldrebarometeret

Eldrebarometeret samler nøkkeltall om kvaliteten i tjenestene til eldre i valgt kommune. Målet med nøkkeltallene er å gi kommunen et kunnskapsgrunnlag for utvikling og forbedring av tjenestene. Her er en beskrivelse av nøkkeltallene.

Andel innbyggere som er 67 år og eldre og andel innbyggere som er 80 år og eldre

Om nøkkeltallet

Nøkkeltallene viser hvor stor prosentandel av innbyggerne i norske kommuner som er 67 år og eldre, og hvor stor prosentandel som er 80 år og eldre.

Kilde og metode

Data om folkemengde etter alder publiseres av SSB som befolkningsstatistikk.

Kildetabell: 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986-2026

Forbehold ved tolkning

Data viser folkemengde per 1. januar, og tar ikke hensyn til befolkningsendringer gjennom året. Tallene vises kun for kommuner som eksisterer fra og med 2024.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Andel av årsverk med sosial og helsefaglig utdanning

Informasjon om dette nøkkeltallet finnes lenger ned på siden.

Andel av kommunes innbyggere som er 67 år og eldre som mottar tjenester

Om nøkkeltallet

Nøkkeltallet viser hvor stor prosentandel av innbyggerne i norske kommuner som er 67 år og eldre, og som mottar henholdsvis hjemmetjenester og institusjonstjenester

Kilde og metode

Nøkkeltallet er  utregnet med "Antall brukere av institusjonstjenester, 67 år og eldre" og "Antall brukere av hjemmetjeneste, 67 år og eldre" som tellere (hentet fra SSB 12003) og "Innbyggere 67 år og eldre" som nevner (hentet fra SSB 07459)

Forbehold ved tolkning

Det er ikke alltid et skarpt skille mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester, noen kommuner kan tilby omfattende hjemmetjenester med digital overvåkning og oppfølging. Hjemmetjenestene varierer også med brukerne behov.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenester

Om nøkkeltallet

Nøkkeltallet viser kommunens samlede utgifter til helse- og omsorgstjenester, , og hvor mye dette utgjør per innbygger i kommunen.

Kilde og metode

Statistisk sentralbyrå: 12209: Utvalgte nøkkeltall for helse og omsorg (K) 2015 - 2024 (ssb.no)

Forbehold ved tolkning

Tallene er hentet fra kommuneregnskapet, og viser utgifter til alle typer helse- og omsorgstjenester for alle aldersgrupper i kommunene. Privat omsorg, som enten utføres av pårørende uten omsorgslønn, eller som betales av brukere og pårørende er ikke inkludert.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Fastlegens bidrag til mestring (2024)

Om nøkkeltallet

Nøkkeltallet viser om pasienter opplever at kontakten med fastlegen bidrar til at de bedre kan holde seg friske og bedre kan håndtere/mestre sine helseutfordringer.

Kilde og metode

Fastlegeundersøkelsen er gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI) blant et utvalg voksne i alderen18 år og eldre med minst en kontakt med fastlege siste år. 

Pasientene ble spurt om kontaktene med fastlegen gjør dem bedre i stand til å forstå og/eller til å mestre sine helseproblemer, samt i stand til å holde seg frisk. 

Resultatene vises ved bruk av en skala fra 0-100, hvor 100 er høyest skår.

Resultatene er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år, fordi utforming og tilnærming er endret. Tall fra tidligere undersøkelser er ikke tatt med her. 

Dette nøkkeltallet vil jevnlig oppdateres. Neste oppdatering er planlagt i desember 2026.

Undersøkelsen ble gjennomført før siste omorganisering av fylkeskommunene. Det vil si at for kommuner som i dag er en del av Troms, Finnmark, Buskerud, Akershus og Østfold, vises ikke gjennomsnitt for fylkeskommunen for dette nøkkeltallet.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer: Pasienterfaringer med fastlege og fastlegekontor

Forbehold ved tolkning

Av personvernhensyn vises det ikke tall for kommuner med to eller færre leger.

Tallene sier ikke noe om årsak til variasjonene. Resultatene er justert for frafall, slik at de blir mest mulig representative for hele populasjonen. Resultater på kommune- og fylkesnivå er også justert for ulik pasientsammensetning (case-mix), for å sikre sammenlignbarhet mellom enheter. 

Se FHI-rapporten for nærmere beskrivelse

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Vurdering av risiko for underernæring (2025)

Om nøkkeltallet

Dette nøkkeltallet viser hvor stor andel mottakere av helsetjenester i hjemmet i alderen 67 år og eldre, som er vurdert for risiko for underernæring. I følge Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring skal alle personer over 18 år som mottar helsetjenester i hjemmet (med noen unntak) vurderes for risiko for underernæring.

Personer med underernæring har økt sykdomsbyrde, forkortet forventet levetid, økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg har underernærte personer redusert toleranse for behandling. 

Personer i livets sluttfase (terminal fase, tilsvarende forventet levetid på uker eller dager) vurderes ikke systematisk for risiko, men ut fra den enkeltes helsetilstand og behandling, samt ønsker og preferanser. Helsepersonell har ansvar for å vurdere videre oppfølging i samarbeid med personen selv og eventuelt pårørende.

Kilde og metode

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer

Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer: Oppfølging av risiko for underernæring hos hjemmeboende

Hvor kommer tallene fra?

Tallene blir hentet ut fra den elektroniske pasientjournalen (EPJ) i kommunen og sendt til og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) i Folkehelseinstituttet. Det er opprettet en elektronisk pasientjournal for hver tjenestemottaker der det er strukturerte felter der denne opplysningen dokumenteres. Dokumentasjonen skal til enhver tid være riktig og oppdatert i henhold til forskrift pasientjournal (lovdata.no). Les mer om Helsepersonells plikt

Hvorfor stemmer ikke tallene?

Enten kan årsaken være at det ikke er dokumentert riktig i EPJ, eller at oppdaterte tall ikke er sendt til KPR. Tallene som er publisert er fra året før. Registerdata som brukes er en samlet årgang som blir oppdatert i juni året etter i Eldrebarometeret. For å finne helt ferske tall må kommunen selv hente det ut fra sin EPJ. Sjekk her for hva kommunen har rapportert. Denne oppdateres med en gang kommunen har rapportert.

Forbehold ved tolkning

Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldes manglende registrering og underrapportering.

Forbedringsarbeid

Bruk nøkkeltallene som utgangspunkt for refleksjon, systematisk læring og forbedring. Helsedirektoratets veileder "Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten" gir støtte til dette arbeidet.  

Eksempler på hvordan tallene kan brukes i praksis: 

  • Undersøk hva tallene viser og reflekter rundt resultatene 
  • Sammenlign gjerne med egne tall fra egen virksomhet 
  • Vurder mulige årsaker til resultatene, identifiser forbedringsområder og sett inn tiltak 
  • Sett mål for hvilke resultater egen virksomhet ønsker 
  • Følg utviklingen over tid og bruk resultatene aktivt i kommunens planlegging og kvalitetsforbedringsarbeid 

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring anbefaler at alle  pasienter og brukere skal vurderes for risiko for underernæring ved oppstart av helse- og omsorgstjenester, og deretter regelmessig gjennom oppfølgingen. Resultatet i Eldrebarometeret viser hvor stor andel av pasienter og brukere som er registrert som vurdert for risiko for underernæring.  Dersom resultatet er lavere enn forventet, undersøk om alle aktuelle pasienter og brukere blir vurdert, om vurderingene gjennomføres til rett tid, og om de dokumenteres og rapporteres korrekt. Målet er å identifisere risiko for underernæring tidlig, slik at nødvendige tiltak kan forebygge underernæring, funksjonsfall og andre uheldige konsekvenser. 

Eksempler på spørsmål til refleksjon 

Blir alle aktuelle pasienter og brukere vurdert for risiko for underernæring ved oppstart av tjenester? 

Gjennomføres vurderinger av risiko med anbefalt hyppighet? 

Hvordan dokumenteres resultatene i journal? 

Er ansvaret for vurdering av risiko, oppfølging og dokumentasjon tydelig plassert? 

Nyttige lenker 

Neste steg er å vurdere hva som kan forbedres, enten det gjelder registrering, rutiner, samarbeid eller konkrete forbedringstiltak. Målet er ikke bare bedre tall, men å bruke kunnskapen til å styrke kvaliteten og forsvarligheten i tjenestene.  Her finner du relevante ressurser som kan støtte deg i arbeidet med læring og forbedring: 

Risiko for underernæring (2025)

Om indikatoren

Dette nøkkeltallet viser andel blant mottakere av helsetjenester i hjemmet (67 år og eldre) som har blitt vurderte for risiko for underernæring, som har en risiko for underernæring. Hvis det er vurdert at personen har en risiko betyr det ikke at personen på tidspunktet faktisk er underernært, men at personen kan være det. Derfor er det viktig å gjøre en individuell kartlegging for å finne årsaker til risiko som grunnlag for å lage en individuell plan (med tiltak).

Personer med underernæring har økt sykdomsbyrde, forkortet forventet levetid, økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg har underernærte personer redusert toleranse for behandling. 

Kilde og metode

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer

Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer: Oppfølging av risiko for underernæring hos hjemmeboende

Hvor kommer tallene fra?

Tallene blir hentet ut fra den elektroniske pasientjournalen (EPJ) i kommunen og sendt til og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) i Folkehelseinstituttet. Det er opprettet en elektronisk pasientjournal for hver tjenestemottaker der det er strukturerte felter der denne opplysningen dokumenteres. Dokumentasjonen skal til enhver tid være riktig og oppdatert i henhold til forskrift pasientjournal (lovdata.no). Les mer om Helsepersonells plikt

Hvorfor stemmer ikke tallene?

Enten kan årsaken være at det ikke er dokumentert riktig i EPJ, eller at oppdaterte tall ikke er sendt til KPR. Tallene som er publisert er fra året før. Registerdata som brukes er en samlet årgang som blir oppdatert i juni året etter i Eldrebarometeret. For å finne helt ferske tall må kommunen selv hente det ut fra sin EPJ. Sjekk her for hva kommunen har rapportert. Denne oppdateres med en gang kommunen har rapportert.

Forbehold ved tolkning

Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldes manglende registrering og underrapportering.

Forbedringsarbeid 

Bruk nøkkeltallene som utgangspunkt for refleksjon, systematisk læring og forbedring. Helsedirektoratets veileder "Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten" gir støtte til dette arbeidet. 

Eksempler på hvordan tallene kan brukes i praksis: 

  • Undersøk hva tallene viser og reflekter rundt resultatene 
  • Sammenlign gjerne med egne tall fra egen virksomhet 
  • Vurder mulige årsaker til resultatene, identifiser forbedringsområder og sett inn tiltak 
  • Sett mål for hvilke resultater egen virksomhet ønsker 
  • Følg utviklingen over tid og bruk resultatene aktivt i kommunens planlegging og kvalitetsforbedringsarbeid 

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring anbefaler at personer som vurderes for risiko for underernæring, identifiseres tidlig slik at nødvendig oppfølging kan settes inn. Resultatet i Eldrebarometeret viser hvor stor andel av de vurderte pasientene og brukerne som er registrert med risiko for underernæring. Tallet kan gi kommunen økt kunnskap om omfanget av ernæringsutfordringer (evt. underernæring) blant personer som mottar helse- og omsorgstjenester. Resultatet bør vurderes i sammenheng med lokale forhold, brukersammensetning og resultater for vurdering av underernæring. En høy andel kan indikere behov for økt oppmerksomhet på ernæring, videre kartlegging og målrettede tiltak. Målet er at personer i risiko for underernæring identifiseres og følges opp slik at relevante tiltak kan iverksettes tidlig. 

Eksempler på spørsmål til refleksjon 

  • Hvordan kan resultatet forstås i lys av brukergruppen som mottar tjenester? 
  • Har kommunen rutiner som sikrer videre kartlegging av personer som identifiseres med risiko? 
  • Er ansatte kjent med hvordan risiko for underernæring skal følges opp? 
  • Følges utviklingen i andelen personer med risiko over tid? 

Nyttige lenker

Neste steg er å vurdere hva som kan forbedres, enten det gjelder registrering, rutiner, samarbeid eller konkrete forbedringstiltak. Målet er ikke bare bedre tall, men å bruke kunnskapen til å styrke kvaliteten og forsvarligheten i tjenestene.  Her finner du relevante ressurser som kan støtte deg i arbeidet med læring og forbedring: 

Ernæringsplan (2025)

Om nøkkeltallet

Dette nøkkeltallet viser andel blant de vurderte mottakere av helsetjenester i hjemmet 67 år og eldre som har risiko for underernæring, som har en utarbeidet individuell ernæringsplan. I følge Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring skal det utarbeides en individuell ernæringsplan for å sikre tilpasset tilstrekkelig ernæring. Planen skal inneholde mål, tiltak og tidspunkt for evaluering.

Personer med underernæring har økt sykdomsbyrde, forkortet forventet levetid, økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg har underernærte personer redusert toleranse for behandling. 

Kilde og metode

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer

Dette nøkkeltallet oppdateres årlig.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer: Oppfølging av risiko for underernæring hos hjemmeboende

Hvor kommer tallene fra?

Tallene blir hentet ut fra den elektroniske pasientjournalen (EPJ) i kommunen og sendt til og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) i Folkehelseinstituttet. Det er opprettet en elektronisk pasientjournal for hver tjenestemottaker der det er strukturerte felter der denne opplysningen dokumenteres. Dokumentasjonen skal til enhver tid være riktig og oppdatert i henhold til forskrift pasientjournal (lovdata.no). Les mer om Helsepersonells plikt

Hvorfor stemmer ikke tallene?

Enten kan årsaken være at det ikke er dokumentert riktig i EPJ, eller at oppdaterte tall ikke er sendt til KPR. Tallene som er publisert er fra året før. Registerdata som brukes er en samlet årgang som blir oppdatert i juni året etter i Eldrebarometeret. For å finne helt ferske tall må kommunen selv hente det ut fra sin EPJ. Sjekk her for hva kommunen har rapportert. Denne oppdateres med en gang kommunen har rapportert.

Forbehold ved tolkning

Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldes manglende registrering og underrapportering.

Forbedringsarbeid 

Bruk nøkkeltallene som utgangspunkt for refleksjon, systematisk læring og forbedring. Helsedirektoratets veileder "Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten" gir støtte til dette arbeidet. 

Eksempler på hvordan tallene kan brukes i praksis: 

  • Undersøk hva tallene viser og reflekter rundt resultatene 
  • Sammenlign gjerne med egne tall fra egen virksomhet 
  • Vurder mulige årsaker til resultatene, identifiser forbedringsområder og sett inn tiltak 
  • Sett mål for hvilke resultater egen virksomhet ønsker 
  • Følg utviklingen over tid og bruk resultatene aktivt i kommunens planlegging og kvalitetsforbedringsarbeid 

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring anbefaler at personer som er i risiko for underernæring får en individuell ernæringsplan som grunnlag for tilpasset oppfølging og tiltak. Resultatet i eldrebarometeret viser hvor stor andel pasienter og brukere som er registrert med risiko for underernæring og som samtidig har en ernæringsplan. Tallet kan gi en indikasjon på i hvilken grad kommunen følger opp personer i risiko med anbefalte tiltak. Dersom resultatet er lavere enn forventet, kan kommunen undersøke om personer med risiko blir kartlagt videre, om ernæringsplaner utarbeides og dokumenteres som anbefalt, og om planene følges opp i praksis. Målet er at personer med risiko for underernæring mottar individuelt tilpassede tiltak som bidrar til å opprettholde eller forbedre ernæringsstatus og funksjon. 

Eksempler på spørsmål til refleksjon: 

  • Får alle pasienter og brukere med risiko for underernæring utarbeidet en individuell ernæringsplan? 
  • Er det tydelige rutiner for når og hvordan ernæringplaner skal utarbeides? 
  • Hvordan dokumenteres og oppdateres ernæringsplanene i journal? 
  • Er ansvaret for oppfølging av ernæringsplanen tydelig plassert? 

Nyttige lenker

Neste steg er å vurdere hva som kan forbedres, enten det gjelder registrering, rutiner, samarbeid eller konkrete forbedringstiltak. Målet er ikke bare bedre tall, men å bruke kunnskapen til å styrke kvaliteten og forsvarligheten i tjenestene. Her finner du relevante ressurser som kan støtte deg i arbeidet med læring og forbedring:

Tannhelsetjenester for sykehjemsbeboere (2025)

Om nøkkeltallet

Dette nøkkeltallet viser fylkeskommuners/ kommuners oppnåelse av lovpålagt oppgave med tannhelsetjenester. Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi regelmessig og oppsøkende tilbud til eldre, langtidssyke, og uføre i institusjon. Beboere på sykehjem i mer enn 3 måneder har rett til vederlagsfri nødvendig tannhelsehjelp på offentlig tannklinikk. Utvalget er sykehjemsbeboere 50 år og eldre.

Oral helse påvirker generell livskvalitet og er viktig for ernæringsinntak, tale og sosialt samvær. Nedsatt oral helse kan medføre sykdom og smerter i munnhulen og påvirke den generelle helsen.

Sykehjemsbeboere har en lovfestet rett til nødvendig tannhelsehjelp. Rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, omfatter også tann- og munnstell, når det er nødvendig.

Ifølge forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene skal kommunen sikre at beboere:

  • får tilfredsstilt grunnleggende behov. 
  • skal sikres nødvendig tannbehandling og ivaretakelse av munnhygiene. 
  • får ivaretatt retten til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten.

Kilde og metode

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer

Dette nøkkeltallet oppdateres årlig.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer: Sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder

Forbehold ved tolkning

Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldes manglende registrering og underrapportering.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Helse- og sosialfaglig utdanning (2025)

Om nøkkeltallet

Nøkkeltallet viser andelen årsverk med fagutdanning (både videregående og universitet og høgskole). 

Når bemanningen har rett kompetanse, skaper det trygge og sikre tjenester. I den kommunale helse- og omsorgstjenesten er flere med behov for mer omfattende og sammensatte tjenester og dermed behov for avansert og tverrfaglig helsehjelp.

Kilde og metode

Kilde: SSB Tabell 12209: Utvalgte nøkkeltall for helse og omsorg (K) 2015 - 2024. Statistikkbanken. 

Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene.

Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer: Årsverk med fagutdanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Forbehold ved tolkning

Lokale variasjoner i arbeidsmarkedet kan være en medvirkende forklaring på geografisk variasjon. For eksempel kan nærhet til sykehus gi større konkurranse om faglært personell. Kommunestørrelse kan også påvirke rekrutteringen av fagutdannet personell.

Vikarer er ikke med i registeret som danner grunnlaget for å beregne andelen med fagutdanning. Bildet av andelen med fagutdanning kan være feil for kommuner som benytter seg av innleid arbeidskraft, for eksempel gjennom vikarbyråer.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Legemidler med betydelig antikolinerg effekt (2025)

Om nøkkeltallet 

Nøkkeltallet viser andel av den eldre befolkningen (65 år og eldre) som har fått minst én resept fra allmennlege i løpet av et år på legemidler med betydelig antikolinerg effekt. 

Antikolinerge legemidler er legemidler som hemmer den parasympatiske delen av nervesystemet. Legemidlene brukes blant annet til behandling av Parkinson sykdom, inkontinens, kvalme, depresjon, psykose, allergi og kløe. 

Mange legemidler med antikolinerg effekt har bivirkninger som kan være svimmelhet og økt falltendens, tretthet, uro, obstipasjon, urinretensjon, tåkesyn, munntørrhet med karies og periodontitt. Det kan også medføre alvorlige tilstander som svekket kognisjon, forverring av demens, delirium og hjertearytmier. 

Aldersrelaterte fysiologiske forandringer gjør at eldre er særlig utsatt for uheldige bivirkninger av disse legemidlene 

Kilde og metode 

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer 

Helsedirektoratet henter denne indikatoren fra Legemiddelregisteret hos FHI. Data oppdateres årlig i juni. 

Les mer om kvalitetsindikatoren her: Legemidler med betydelig antikolinergeffekt til eldre fra allmennlege - Helsedirektoratet 

Forbehold ved tolkning 

Kun rekvireringer fra allmennlege telles med. Rekvireringer i spesialisthelsetjenesten, eller utdeling i sykehjem vises ikke. 

Allmennlege defineres som en lege som hovedsakelig benytter ICPC-2-diagnosekoder ved rekvirering av legemidler på blå resept. Denne definisjonen er ikke helt presis. 

Kun legemidler som har blitt hentet ut fra apotek inkluderes i indikatoren. 

Selv om legemidler utdelt på sykehjem ikke er med i statistikken, så inngår beboere på sykehjem i befolkningsgrunnlaget som benyttes for å beregne andel. 

I mindre kommuner kan den tilfeldige variasjonen være stor. I tillegg vil flere av de ovennevnte feilkildene kunne slå mer ut i mindre kommuner. Resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet. 

Grunnet personvernhensyn vises det kun data for kommuner med 5000 innbyggere eller flere. I tillegg vises det ikke verdier for måltall hvor antall pasienter eller rekvirenter er lavere enn 5.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

NSAIDs til eldre fra allmennlege (2025)

Om nøkkeltallet 

Indikatoren viser hvor stor andel av den eldre befolkningen (≥ 65 år) som har fått minst én resept på NSAIDs (Ikke-steroide betennelsesdempende og smertestillende legemidler) fra allmennlege i løpet av et år. 

Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs (NSAIDs) er ikke-steroidholdige antiinflammatoriske legemidler. NSAIDs er betennelsesdempende og benyttes ved smertetilstander der symptomer som hevelse, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning er betydelige. NSAIDs har alvorlige bivirkninger som blødningstendens, økt risiko for magesår og gastrointestinale blødninger, og er assosiert med økt forekomst av trombotiske kardiovaskulære hendelser. Bivirkninger av NSAIDs er årsak til en betydelig andel sykehusinnleggelser og dødsfall. Aldersrelaterte endringer i legemiddelmetabolismen, i tillegg til hyppig forekomst av komorbiditet og polyfarmasi, gjør eldre særlig utsatt for uheldige bivirkninger av NSAIDs. 

Kilde og metode 

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer 

Helsedirektoratet henter denne indikatoren fra Legemiddelregisteret hos FHI. Data oppdateres årlig i juni.

Les mer om kvalitetsindikatoren her: NSAIDs til eldre fra allmennlege - Helsedirektoratet 

Forbehold ved tolkning 

Kun rekvireringer fra allmennlege telles med. Rekvireringer i spesialisthelsetjenesten, eller utdeling i sykehjem vises ikke. Egenbehandling med reseptfri NSAIDs, som Ibuprofen og Naproxen, er heller ikke inkludert. 

Allmennlege defineres som en lege som hovedsakelig benytter ICPC-2-diagnosekoder ved rekvirering av legemidler på blå resept. Denne definisjonen er ikke helt presis. 

Kun legemidler som har blitt hentet ut fra apotek inkluderes i indikatoren. 

Selv om legemidler utdelt på sykehjem ikke er med i statistikken, så inngår beboere på sykehjem i befolkningsgrunnlaget som benyttes for å beregne andel. 

I mindre kommuner kan den tilfeldige variasjonen være stor. I tillegg vil flere av de ovennevnte feilkildene kunne slå mer ut i mindre kommuner. Resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet. 

Grunnet personvernhensyn vises det kun data for kommuner med 5000 innbyggere eller flere. I tillegg vises det ikke verdier for måltall hvor antall pasienter eller rekvirenter er lavere enn 5. I tilfeller hvor det ikke oppgis data for en kommune på kommunenivå, vil data for kommunen inngå for hele landet og for fylket. 

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Mye vanedannende legemidler til eldre (2025) 

Om nøkkeltallet 

Nøkkeltallet viser andel av den eldre befolkningen (65 år og eldre) som har fått utlevert mer enn 365 definerte døgndoser (DDD) vanedannende legemidler på apotek etter resept fra allmennlege. Vanedannende legemidler defineres som alle legemidler i gruppe A og B, både med og uten markedsføringstillatelse. Legemidler i reseptgruppe A og B omfatter sovemidler, angstdempende midler, sentralvirkende smertestillende midler (opioider), sentralstimulerende midler (ADHD), midler til behandling av opioidavhengighet, hostestillende midler, samt enkelte legemidler mot epilepsi og migrene, og anestesimidler. Rekvirering av mye vanedannende legemidler defineres som en total rekvirering på minst 365 definerte døgndoser (DDD) i løpet av et kalenderår. 

Bruken av vanedannende legemidler øker med alderen og kan gi opphav til legemiddelrelaterte problemer. Eldre er mer utsatte for bivirkninger av vanedannende midler, som fall og kognitiv svekkelse. Eldre bruker ofte flere legemidler samtidig, noe som også øker risikoen for bivirkninger og uhensiktsmessig behandling. Indikasjon for vanedannende legemidler bør derfor vurderes nøye hos eldre. 

Fastlegen har hovedansvaret for å ordinere og rekvirere vanedannende legemidler til sine listepasienter utenfor institusjon. Rekvireringspraksis av vanedannende legemidler til eldre fra allmennlegen kan benyttes som indikator for å belyse problematikken rundt høyt legemiddelbruk hos eldre. 

Kilde og metode 

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer 

Helsedirektoratet henter denne indikatoren fra Legemiddelregisteret hos FHI. Data oppdateres årlig i juni.

Les mer om kvalitetsindikatoren her: Vanedannende legemidler til eldre fra allmennlege - Helsedirektoratet 

Forbehold ved tolkning 

Kun rekvireringer fra allmennlege telles med. Rekvireringer i spesialisthelsetjenesten, eller utdeling i sykehjem vises ikke. 

Allmennlege defineres som en lege som hovedsakelig benytter ICPC-2-diagnosekoder ved rekvirering av legemidler på blå resept. Denne definisjonen er ikke helt presis. 

Kun legemidler som har blitt hentet ut fra apotek inkluderes i indikatoren. 

Selv om legemidler utdelt på sykehjem ikke er med i statistikken, så inngår beboere på sykehjem i befolkningsgrunnlaget som benyttes for å beregne andel. 

I mindre kommuner kan den tilfeldige variasjonen være stor. I tillegg vil flere av de ovennevnte feilkildene kunne slå mer ut i mindre kommuner. Resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet. 

Grunnet personvernhensyn vises det kun data for kommuner med 5000 innbyggere eller flere. I tillegg vises det ikke verdier for måltall hvor antall pasienter eller rekvirenter er lavere enn 5. 

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Brukerundersøkelser i sykehjem (2025)

Om nøkkeltallet

Å kartlegge brukererfaringer er viktig for å forbedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Egenrapporterte erfaringer med helsetjenester handler om individuelle oppfatninger om i hvilken grad helsetjenesten møter individuelle behov, f.eks. kommunikasjon med sykepleiere og leger, personalets lydhørhet, muligheter for involvering, sikkerhet og koordinering.

Gode brukerfaringer har sammenheng med virkningsfulle tjenester, bedre pasient- og brukersikkerhet og god ressursutnyttelse.

Kilde og metode

Kilde: SSB, 12292: Omsorgstjenester - supplerende grunnlagstall (K) 2015 - 2024. Statistikkbanken

Forbehold ved tolkning

Kommunene er spurt om de har et system for brukerundersøkelser som utføres systematisk, og minst én gang i løpet av siste treårsperiode. Enklere brukerundersøkelser kan ha vært gjennomført, selv om kommunen har svart nei på spørsmålet.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Brukerundersøkelser i hjemmetjenesten (2025)

Om nøkkeltallet

Å kartlegge brukererfaringer er viktig for å forbedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Egenrapporterte erfaringer med helsetjenester handler om individuelle oppfatninger om i hvilken grad helsetjenesten møter individuelle behov, f.eks. kommunikasjon med sykepleiere og leger, personalets lydhørhet, muligheter for involvering, sikkerhet og koordinering.

Gode brukerfaringer har sammenheng med virkningsfulle tjenester, bedre pasient- og brukersikkerhet og god ressursutnyttelse

Kilde og metode

Kilde: SSB, 12292: Omsorgstjenester - supplerende grunnlagstall (K) 2015 - 2024. Statistikkbanken

Forbehold ved tolkning

Kommunene er spurt om de har et system for brukerundersøkelser som utføres systematisk, og minst én gang i løpet av siste treårsperiode. Enklere brukerundersøkelser kan ha vært gjennomført, selv om kommunen har svart nei på spørsmålet.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Erfaring med legene på legevaktlokalet (2025) 

Om nøkkeltallet 

I Norge har kommunene ansvar for å tilby en legevakttjeneste som ivaretar befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp. Stortingsmelding 23 (2024–2025) om akuttmedisinske tjenester løftet frem viktigheten av en tilgjengelig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede. I forbindelse med meldingen ble det fremmet en rekke tiltak. Ett av tiltakene var å gjennomføre en brukererfaringsundersøkelse blant pasienter som hadde vært i kontakt med kommunale legevakter. Formålet med undersøkelsen er å få kunnskap om hvordan tilbudet oppleves ved ulike legevakter, og danne grunnlag for systematisk kvalitetsarbeid i legevakttjenesten. 

Dette nøkkeltallet viser pasientens erfaringer med legene på legevaktlokalet basert på svar på fire spørsmål: 

  • Opplevde du at legen(e) tok deg på alvor? 
  • Opplevde du at legen(e) var interessert i beskrivelse av tilstanden din? 
  • Opplevde du at legen(e) snakket til deg slik at du forsto ham/henne? 
  • Opplevde du at legen(e) var faglig dyktig? 

Svarkategoriene på disse spørsmålene var: "Ikke i det hele tatt", "I liten grad", "I noen grad", "I stor grad" og "I svært stor grad". 

Merk at det er legevakten som er vurdert, ikke kommunene. Det er 166 legevakter i Norge per 2026, hvorav omtrent halvparten er interkommunale. Dette innebærer at mange kommuner har samme legevakt og dermed vil ha like resultater. 

Metode og kilde 

Legevaktundersøkelsen er gjennomført av Helsedirektoratet blant et utvalg voksne 16 år og eldre med minst én kontakt med legevakt i inklusjonsperioden fra 1. september til 31. oktober 2025. I Eldrebarometeret vises resultater utelukkende for pasienter 67 år og eldre. 

Resultatene vises på en skala fra 0-100, hvor 100 er best. Som eksempel, en skår på 75 betyr at deltakerne i gjennomsnitt har svart den nest beste av de fem svarkategoriene.  

I forbindelse med publiseringen til Eldrebarometeret har vi justert for følgende variabler: Alder, antall regninger hos fastlege siste to årene, samt EQ-5D-5L indeks.  

For å ivareta personvern og redusere usikkerhet, viser vi ikke verdier ved færre enn fem svar eller stor variasjon i svarene (standardavvik >6). 

Dette nøkkeltallet vil jevnlig oppdateres. Neste oppdatering vil etter planen komme i 2029.

Les mer om indikatoren her: Pasienters erfaringer med kommunale legevakter i 2025 - Helsedirektoratet 

Kilde: Helsedirektoratet/Brukererfaringsundersøkelser 

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Erfaring med sykepleierne på legevaktlokalet (2025) 

Om nøkkeltallet 

I Norge har kommunene ansvar for å tilby en legevakttjeneste som ivaretar befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp. Stortingsmelding 23 (2024–2025) om akuttmedisinske tjenester løftet frem viktigheten av en tilgjengelig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede. I forbindelse med meldingen ble det fremmet en rekke tiltak. Ett av tiltakene var å gjennomføre en brukererfaringsundersøkelse blant pasienter som hadde vært i kontakt med kommunale legevakter. Formålet med undersøkelsen er å få kunnskap om hvordan tilbudet oppleves ved ulike legevakter, og danne grunnlag for systematisk kvalitetsarbeid i legevakttjenesten. 

Dette nøkkeltallet viser pasientens erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet basert på svar på fire spørsmål: 

  • Opplevde du at sykepleier(ne) hadde omsorg for deg? 
  • Opplevde du at sykepleier(ne) tok deg på alvor? 
  • Opplevde du at sykepleier(ne) snakket til deg slik at du forsto ham/henne? 
  • Opplevde du at sykepleier(ne) var faglig dyktig? 

Svarkategoriene på disse spørsmålene var: Ikke i det hele tatt, I liten grad, I noen grad, I stor grad og I svært stor grad. 

Merk at det er legevakten som er vurdert, ikke kommunene. Det er 166 legevakter i Norge per 2026, hvorav omtrent halvparten er interkommunale. Dette innebærer at mange kommuner har samme legevakt og dermed vil ha like resultater. 

Kilde og metode 

Kilde: Helsedirektoratet/Brukererfaringsundersøkelser 

Legevaktundersøkelsen er gjennomført av Helsedirektoratet blant et utvalg voksne 16 år og eldre med minst én kontakt med legevakt i inklusjonsperioden fra 1. september til 31. oktober 2025. I Eldrebarometeret vises resultater utelukkende for pasienter 67 år og eldre. 

Resultatene vises på en skala fra 0-100, hvor 100 er best. Som eksempel, en skår på 75 betyr at deltakerne i gjennomsnitt har svart den nest beste av de fem svarkategoriene.  

I forbindelse med publiseringen til Eldrebarometeret har vi justert for følgende variabler: Alder, antall regninger hos fastlege siste to årene, samt EQ-5D-5L indeks.  

For å ivareta personvern og redusere usikkerhet, viser vi ikke verdier ved færre enn fem svar eller stor variasjon i svarene (standardavvik >6). 

Dette nøkkeltallet vil jevnlig oppdateres. Neste oppdatering vil etter planen komme i 2029.

Les mer om indikatoren her: Pasienters erfaringer med kommunale legevakter i 2025 - Helsedirektoratet 

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Utskrivningsklare pasienter (2025)

Om nøkkeltallet 

Utskrivningsklare pasienter er pasienter som har behov for helse- og omsorgstjenester av kommunen. 

Når utskrivningsklare pasienter må vente på et kommunalt tilbud, kan helsetilstanden deres bli dårligere dersom de ikke får nødvendig oppfølging. Skrøpelige eldre med kognitiv svikt er særlig utsatt. Overgang mellom sykehus og kommune kan påvirke sikkerhet og kvalitet i et pasientforløp. (Statens helsetilsyn, 2024)1 

Antall døgn de utskrivningsklare pasientene må vente etter et opphold kan variere mellom kommunene. Variasjon kan blant annet skyldes ulik organisering og manglende kapasitet av det kommunale tilbudet.  Målet må være at færrest mulig pasienter må vente i sykehus på et kommunalt tilbud. 

Definisjoner 

Utskrivningsklare opphold (UKP-opphold)2 betyr at pasienten oppholder seg på sykehus minst en natt etter at sykehuset har meldt pasienten utskrivningsklar. Dersom en pasient har flere opphold på samme dag, f.eks. ved overføring fra et helseforetak til et annet, er oppholdene slått sammen (aggregert) til ett opphold.  Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar er definert i forskrift3. 

Utskrivingsklare opphold med overliggerdøgn er opphold hvor pasienten har overnattet på sykehuset etter at pasienten ble meldt utskrivningsklar. 

Overliggerdøgn er døgn pasienter har vært på sykehus etter at pasienten ble vurdert som klar for utskrivning av sykehuset. Antall overliggerdøgn blir her beregnet fra siste tidspunkt pasienten ble meldt utskrivningsklar til endelig utskrivningsdato. 

Metode (beregning av nøkkeltal): 

Andel opphold med overliggerdøgn: 

  • Antall opphold med overliggerdøgn for pasienter 67 år og eldre delt på totalt antall UKP-opphold blant pasienter 67 år og eldre. 

Gjennomsnittlig overliggedøgn for opphold med overliggerdøgn: 

  • Antall overliggerdøgn delt på antall opphold med overliggerdøgn. 

For at andel UKP-opphold med overliggedøgn skal beregnes for en kommune må total antall utskrivningsklare opphold være over 10. Dette for å sikre en viss robusthet i tallmaterialet, da små tall kan gjøre store utslag. For at gjennomsnittlig antall overliggerdøgn skal beregnes må antallet opphold med overliggerdøgn være over 5 (det vil si ikke være mellom 1-4). 

Forbehold i tolkning av tallene 

Det har vært en stor vekst i andel opphold med overliggerdøgn i Trøndelag og Møre og Romsdal fra 2024 til 2025. Det skyldes en markant økning i antall innrapporterte utskrivningsklare opphold uten overliggerdøgn i fra 2024 til 2025. Økningen anses ikke som reel, men som en underrapportering i 20244. 

Publiseringsfrekvens og sammenlignbarhet 

Data vil bli oppdatert årlig og resultatene er sammenlignbare over tid mellom kommuner og fylker. 

Kilde: 

Data er fra Norsk pasientregister (fhi.no). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert.

Les mer om nøkkeltallet her:  Utskrivningsklare pasienter (somatikk), bostedskommune - Helsedirektoratet

§ 9.Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar, Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. (lovdata.no) 

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Heltidsansatte i sykehjem (2025)

Om nøkkeltallet

Dette nøkkeltallet viser hvor stor andel av de ansatte i sykehjem innen pasient- og brukerrettede yrker som har 100 prosent stilling.

Omfang av personell i heltidsstillinger er eksempel på strukturer som bidrar til kontinuitet.  Økt kontinuitet i bemanningen i helse- og omsorgstjenesten gjennom mer bruk av heltid er blant målene i Kompetanseløft 2025. En betydelig andel av ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester jobber i dag deltid. Dette gjelder spesielt ansatte uten helse- og sosialfaglig utdanning.

Deltidskulturen medfører blant annet at pasienter og brukere må forholde seg til mange personer og gir lite kontinuitet i tjenestene. I tillegg påvirkes kontinuiteten i fagmiljøet negativt. En større andel heltidsansatte vil blant annet kunne gi bedre lærings- og fagmiljøer, bedre utnyttelse av arbeidskraft, bedre muligheter til å rekruttere menn, redusert bruk av vikarer og mer kontinuitet i kontakten med pasienter og brukere.

Kilde og metode

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer

Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig.

Nøkkeltallet er beregninger av heltid basert på stillinger i sykehjem i den enkelte kommune. Statistikken inkluderer ikke ansatte ved rene rusomsorgsinstitusjoner. Ansatte i private virksomheter som selger tjenester til kommunen, og private virksomheter som selger tjenester på privatmarkedet, er inkludert, men utgjør kun en liten del av datagrunnlaget for de fleste kommunene. 

Nøkkeltallet skiller ikke mellom stillinger ved ulike institusjoner i den aktuelle kommune. En person som jobber to 50 prosentstillinger ved to ulike sykehjem i samme kommune, vil følgelig telles med en 100 prosentstilling. At en kommunene har høy andel heltid, trenger derfor ikke å være ensbetydende med god kontinuitet for brukerne av tjenestene og mye bruk av heltid ved de enkelte sykehjemmene.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer: Heltidsansatte ved kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon

Forbehold ved tolkning

Enkelte kommuner kan mangle data. Av personvernhensyn kan ikke beregninger som er basert på et lite antall personer vises.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Heltidsansatte i hjemmetjenesten (2025)

Om nøkkeltallet

Dette nøkkeltallet viser hvor stor andel av de ansatte innen pasient- og brukerrettede yrker i hjemmetjenesten som har 100 prosent stilling.

Omfang av personell i heltidsstillinger er eksempel på strukturer som bidrar til kontinuitet.  Økt kontinuitet i bemanningen i helse- og omsorgstjenesten gjennom mer bruk av heltid er blant målene i Kompetanseløft 2025. En betydelig andel av ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester jobber i dag deltid.

Deltidskulturen medfører blant annet at pasienter og brukere må forholde seg til mange personer og gir lite kontinuitet i tjenestene. I tillegg påvirkes kontinuiteten i fagmiljøet negativt. En større andel heltidsansatte vil blant annet kunne gi bedre lærings- og fagmiljøer, bedre utnyttelse av arbeidskraft, bedre muligheter til å rekruttere menn, redusert bruk av vikarer og mer kontinuitet i kontakten med pasienter og brukere.

Kilde og metode

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer

Dette nøkkeltallet oppdateres årlig.

Nøkkeltallet er beregninger av heltid basert på stillinger innen kommunale helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende i den enkelte kommune. Ansatte i private virksomheter som selger tjenester til kommunen, og private virksomheter som selger tjenester på privatmarkedet, er inkludert, men utgjør kun en liten del av datagrunnlaget for de fleste kommunene. 

Nøkkeltallet skiller ikke mellom stillinger ved ulike virksomheter med hjemmetjenester i samme kommune. En person som jobber to 50 prosentstillinger ved to ulike virksomheter innenfor samme tjenesteområde i samme kommune, vil følgelig telles med en 100 prosentstilling. At en kommunene har høy andel heltid, trenger derfor ikke å være ensbetydende med god kontinuitet for brukerne av tjenestene og mye bruk av heltid ved de enkelte virksomhetene.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer:
Heltidsansatte ved kommunale helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende

Forbehold ved tolkning

Enkelte kommuner kan mangle data. Av personvernhensyn kan ikke beregninger som er basert på et lite antall personer vises.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Fastlegens bidrag til koordinering og samarbeid (2024)

Om nøkkeltallet

Samarbeid og koordinering av helsetjenestene er viktig for å yte gode tjenester til pasientene. Nøkkeltallet belyser hvorvidt pasienter opplever at fastlegen koordinerer helsetjenestene og samarbeider med andre tjenester. 

Kilde og metode

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer

Fastlegeundersøkelsen er gjennomført av Folkehelseinstituttet blant et utvalg voksne i alderen 18 år og eldre med minst en kontakt med fastlege siste år. Pasientene har svart på to spørsmål: om de opplever at fastlegen koordinerer helsetilbudet på en god måte og om de opplever at fastlegen samarbeider bra med andre tjenester de har behov for.

Resultatene vises ved bruke av en skala fra 0-100, hvor 100 er høyest skår.

Dette nøkkeltallet vil jevnlig oppdateres. Neste oppdatering er planlagt i desember 2026.

Undersøkelsen ble gjennomført før siste omorganisering av fylkeskommunene. Det vil si at for kommuner som i dag er en del av Troms, Finnmark, Buskerud, Akershus og Østfold, vises ikke gjennomsnitt for fylkeskommunen for dette nøkkeltallet.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer: Pasienterfaringer med fastlege og fastlegekontor

Les mer om undersøkelsen på nettsiden til FHI

Forbehold ved tolkning

Av personvernhensyn vises det ikke tall for kommuner med to eller færre leger.

Tallene sier ikke noe om årsak til variasjonene. Resultatene justert for frafall, slik at de blir mest mulig representative for hele populasjonen. Resultater på kommune- og fylkesnivå er også justert for ulik pasientsammensetning (case-mix), for å sikre sammenlignbarhet mellom enheter. 

Se FHI-rapporten for nærmere beskrivelse

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Møte med egen fastlege - kontinuitet (2024)

Om nøkkeltallet

Dette nøkkeltallet viser i hvilket omfang pasientene har oppgitt at de vanligvis opplever å møte egen fastlege når de har legetime. 

Kontinuitet i forholdet mellom lege og pasient gir bedre samarbeid og større tilfredshet for begge parter. Kontinuitet gir bedre forebygging, bedre oppfølgning og bedre behandling, og kan redusere behovet for legevaktbesøk og sykehusinnleggelser.

Av personvernhensyn vises det ikke tall for kommuner med to eller færre leger.

Kilde og metode

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer

Fastlegeundersøkelsen er gjennomført av Folkehelseinstituttet blant et utvalg voksne18 år og eldre med minst en kontakt med fastlege siste år. 

Resultatene vises i en skala fra 0-100, hvor 100 er best. 

Dette nøkkeltallet vil jevnlig oppdateres. Neste oppdatering er planlagt i desember 2026. 

Undersøkelsen ble gjennomført før siste omorganisering av fylkeskommunene. Det vil si at for kommuner som i dag er en del av Troms, Finnmark, Buskerud, Akershus og Østfold, vises ikke gjennomsnitt for fylkeskommunen for dette nøkkeltallet.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer: Pasienterfaringer med fastlege og fastlegekontor - Helsedirektoratet

Les mer om undersøkelsen på nettsiden til FHI

Forbehold ved tolkning

Av personvernhensyn vises det ikke tall for kommuner med to eller færre leger.

Resultater på kommune- og fylkesnivå er også justert for ulik pasientsammensetning (case-mix), for å sikre sammenlignbarhet mellom enheter.

Se FHI-rapporten for nærmere beskrivelse

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Legetimer i sykehjem (2025)

Om nøkkeltallet

Mange beboere i sykehjem har et stort behov for helsehjelp i form av utredning og diagnostikk, sykdomsovervåking, hjelp i akutte sykdomsfaser, behandling, rehabilitering og pleie. 

God kvalitet på legetjenester til beboere på sykehjem er en del av Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024. Her står det blant annet at kommunene bør utarbeide lokale bemanningsnormer for legetjenesten i sykehjem. Det er opp til den enkelte kommune å fastsette en lokal norm for legedekning. 

Kilde og metode

Kilde: SSB Tabell 12209: Utvalgte nøkkeltall for helse og omsorg (K) 2015 - 2024. Statistikkbanken

Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig

Forbehold ved tolkning

Lokal kunnskap er ofte en forutsetning for å kunne tolke tallene. Dersom to kommuner samarbeidet om legetjenester kan det i noen tilfeller medføre at en av kommunene i statistikken kommer ut med 0 timer legetjenester per innbygger, mens den kommunen de samarbeider med får et for høyt tall for legedekning.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Lokaliseringsteknologi - GPS (2025)

Om nøkkeltallet

Nøkkeltallet viser hvor stor andel av hjemmeboende personer med demensdiagnose som har tilgang til lokaliseringsteknologi fra kommunen. 

Å kunne bevege seg så fritt som mulig har stor betydning for livskvaliteten til personer med demens. Lokaliseringsteknologi gir økt trygghet både for personer med demens og pårørende.

Kilde og metode

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer

Dette nøkkeltallet oppdateres årlig.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer: Lokaliseringsteknologi til hjemmeboende personer med demens

Forbehold ved tolkning

Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldesmanglende registrering og underrapportering.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Dagaktivitetstilbud for personer med demens (2025)

Om nøkkeltallet

Nøkkeltallet viser hvor stor andel av hjemmeboende personer med demensdiagnose som har vedtak om tjenesten dagaktivitetstilbud i kommunen.

Alle kommuner plikter ved behov å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.

Dagaktivitetstilbud for personer med demens bør tilby meningsfulle aktiviteter som deltagerne kan mestre, og ha fokus på deltakernes ressurser og interesser, samt lokale forhold. Åpne kommunale lavterskeltilbud uten at det er gitt som et enkeltvedtak, kan også være et alternativ for personer med demens, men er ikke inkludert i dette nøkkeltallet.

Kilde og metode

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer 

Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer: Dagaktivitetstilbud til personer med demens

Forbehold ved tolkning

Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldesmanglende registrering og underrapportering.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Ventetid på fastlegetime - tilgjengelighet (2024)

Om nøkkeltallet

Dette nøkkeltallet viser pasientens oppfatning av om ventetiden på legetime var akseptabel (både akuttime og timer som ikke haster) på en skala fra 0-100.
 
Oppfatning av akseptabel ventetid gir her en indikasjon på opplevelse av tilgjengelighet.

Allmennlegetjenester er fundamentet for likeverdig tilgang til legetjenester og en trygg akuttmedisinsk kjede. Fastlegen er som oftest den første instansen befolkningen møter dersom de har behov for helsehjelp, og det er viktig at de får hjelp innen rimelig tid.

Kilde og metode

Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonale kvalitetsindikatorer

Fastlegeundersøkelsen er gjennomført av Folkehelseinstituttet blant et utvalg voksne 18 år og eldre med minst en kontakt med fastlege siste år. 

Resultatene vises i en skala fra 0-100, hvor 100 er best. 

Dette nøkkeltallet vil jevnlig oppdateres. Neste oppdatering er planlagt i desember 2026

Undersøkelsen ble gjennomført før siste omorganisering av fylkeskommunene. Det vil si at for kommuner som i dag er en del av Troms, Finnmark, Buskerud, Akershus og Østfold, vises ikke gjennomsnitt for fylkeskommunen for dette nøkkeltallet.

Les mer om indikatoren på nettsiden for nasjonale kvalitetsindikatorer: Pasienterfaringer med fastlege og fastlegekontor

Les mer om undersøkelsen på nettsiden til FHI

Forbehold ved tolkning

Av personvernhensyn vises det ikke tall for kommuner med to eller færre leger.

Resultater på kommune- og fylkesnivå er også justert for ulik pasientsammensetning (case-mix), for å sikre sammenlignbarhet mellom enheter.

Se FHI-rapporten for nærmere beskrivelse

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Velferdsteknologi (2025)

Om nøkkeltallet

Her vises det om kommunen har kommet i gang med minst en av teknologiene med lokaliseringsutstyr, elektronisk medisineringsstøtte og/eller digitalt tilsyn. 

Gjennom forskning og erfaringer har vi etter hvert god kunnskap om at digitale tjenester er god ressursutnyttelse for mange brukergrupper. Dersom deler av tjenestene kan ytes digitalt og med færre ansatte, kan disse personellressursene heller benyttes slik at det kommer flere eller andre pasienter og brukere til gode.

Lokaliseringsteknologi er GPS som blir brukt for å lokalisere pasienter og brukere som er utendørs. Elektronisk medisineringsstøtte er medisindispensere som varsler via lys, lyd og tekst etter forhåndsinnstilte tidspunkt når medisinen skal tas. Digitalt tilsyn er bruk av sensorteknologi som kan gi varsler ved bevegelser eller fall, eller kameratilsyn som kan stilles inn etter behov.

Disse teknologiene gir størst samlet effekt på tidsbesparelse og bedre utnyttelse av personellressurser. For de som bruker teknologien kan det også ha forebyggende effekt.

Trygghetsalarm inngår ikke her, da det er en velferdsteknologisk løsning som de fleste kommuner har tatt i bruk.

Kilde og metode

Kilde: Helsedirektoratet basert på SSB tabell 11642

Dette nøkkeltallet vil oppdateres årlig

Forbehold ved tolkning

Dersom det er fem eller færre personer i statistikken er det fare for at enkeltpersoner kan identifiseres, tallene må derfor skjules av personvernhensyn. I slike tilfeller viser verdiene i nøkkeltallene som "data mangler". En annen årsak til at det kan stå “data mangler” er at kommunen ikke har rapportert disse tallene. Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan blant annet skyldesmanglende registrering og underrapportering.

Forbedringsarbeid 

Under arbeid. 

Først publisert: 16.01.2026 Siste faglige endring: 07.10.2026 Se tidligere versjoner

Til toppen