Innhenting av opplysninger om søkerne
Det er bare opplysninger som er nødvendige for å vurdere omsorgsevnen og barnets beste som kan innhentes. Søkerne vil ha rett til innsyn i opplysningene.
Innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt krever samtykke fra den opplysningene gjelder, se bioteknologiloven § 2-6 tredje ledd. Et generelt samtykke til å innhente opplysninger, uten nærmere informasjon om hvilke opplysninger det er snakk om, vil ikke være tilstrekkelig. Søkerne må samtykke konkret til hvilke opplysninger som skal innhentes og hvem/hvor opplysningene skal hentes fra. Samtykket opphever kun taushetsplikten for opplysninger som omfattes av samtykket.
Det er helsepersonellets ansvar å gi tilstrekkelig informasjon slik at søkerne forstår hva samtykket innebærer.
Det bør være i søkernes interesse at legen får et best mulig grunnlag for å treffe beslutningen. Manglende samtykke til innhenting av informasjon kan føre til at legen ikke får et godt nok grunnlag til å treffe en beslutning.
Legen må også i etterkant informere søkerne om hvilke opplysninger som er mottatt og fra hvem.
Bioteknologiloven og forholdet til GDPR (personvernforordningen) er nærmere omtalt i Prop. 34 L (2019-2020).
Taushetsplikt og opplysninger til samarbeidende personell
Hovedregelen om helsepersonells taushetsplikt fremgår av helsepersonelloven § 21. Taushetsplikten gjelder alt helsepersonell som yter helsehjelp.
Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger om en pasient gjøres tilgjengelige for helsepersonell eller annet samarbeidende personell når opplysningene er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp til pasienten, se helsepersonelloven § 25.
Se for øvrig veiledning i Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven med kommentarer.
Rammene for taushetsplikt ved utveksling av informasjon mellom helsepersonell er omtalt i Helsedirektoratets veileder om taushetsplikt og opplysningsplikt. I denne veilederen er det under punkt 1 lenket til konkrete eksempler, se dokumentet Når taushetsplikten utfordres. Her omtales taushetsplikt i dialogen mellom helsepersonell i punkt 4.10.
Samtykke til behandling
Behandlende lege skal også påse at det foreligger gyldig samtykke før behandlingen starter og før hvert behandlingsforsøk, se bioteknologiloven § 2-5 annet ledd og pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 om Samtykke til helsehjelp.
Når behandlingen skjer ved bruk av egg fra kvinnen som er befruktet med donorsæd, og kvinnen har fått ny ektefelle eller samboer, skal samtykke til behandling gis av kvinnen og hennes nåværende ektefelle eller samboer. Det kreves ikke samtykke fra tidligere ektefelle eller samboer, heller ikke dersom kvinnen skal bruke egget til assistert befruktning som enslig, se bioteknologiloven § 2-5 tredje ledd.
Dokumentasjonsplikt
Helsepersonelloven kapittel 8 stiller krav til dokumentasjon av helsehjelpen, inkludert krav til form og innhold i pasientjournalen. Formålet er å sikre at journalen oppfyller sin funksjon som redskap for ytelse av forsvarlig helsehjelp, og som dokumentasjon til bruk i tilsynssaker, erstatningssaker og lignende.
Kravet til form og innhold i journalen er ytterligere presisert i forskrift 1. mars 2019 nr. 168 om pasientjournal (pasientjournalforskriften).
Når den som yter helsehjelp innhenter faglige råd fra annet helsepersonell i en situasjon hvor det ikke etableres noen pasientrelasjon mellom pasienten og det rådgivende helsepersonellet, må den som er ansvarlig for å yte helsehjelpen dokumentere hva de innhentede rådene går ut på, dersom de er relevante og nødvendige for den videre helsehjelpen. Se veiledning i Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven med kommentarer.