Første ledd gir kommunen en plikt til å ha en rådgivende enhet for russaker. Den rådgivende enheten for russaker skal ha ansvar for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon og gjennomføre ruskontroll etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d når dette er satt som vilkår. 

Den rådgivende enheten for russaker er en del av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Enheten skal sørge for å gjennomføre møte med personer som oppholder seg i kommunen, jf. hol. § 3-1. Kommunen står fritt til selv å velge hvordan den vil organisere den rådgivende enheten for russaker. 

Formålet med oppmøte i rådgivende enhet for russaker er at personen skal oppfylle en strafferettslig reaksjon. I møtet skal den rådgivende enheten for russaker gi tilpasset informasjon, råd og veiledning om skadelig rusbruk. Møtet ved rådgivende enhet for russaker anses ikke som helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 3 tredje ledd. Det skal derfor ikke nedtegnes opplysninger fra møtene i en pasientjournal, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40. 

Når ruskontroll er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, omfatter kommunens ansvar etter hol. § 3-9 c å sørge for at prøvetakingen gjennomføres på en forsvarlig måte. 

Andre ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om den rådgivende enheten for russaker, blant annet om organisering og tjenestens innhold, inkludert formidling til og samhandling med andre tjenester og om kommunens behandling av opplysninger i slike saker. Hjemmelen gir ikke grunnlag for å gi forskrifter om kompetansekrav. Det er ikke gitt forskrifter etter bestemmelsen. 

Sentrale forarbeider

• Prop.92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m) (regjeringen.no)
• Innst. 612 L (2020–2021) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (stortinget.no)