Barn og unge bør få fluorlakk ved hver konsultasjon
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tannhelsepersonell bør ved hver konsultasjon applisere fluorlakk på
- nyerupterte tenner for å styrke umoden emalje
- okklusal- og approksimalflater i sidesegmentene (også de som er fissurforseglet) for å forebygge karies
- andre flater etter individuell vurdering, eksempelvis
- erosjoner, mineraliseringsforstyrrelser, tannmorfologiske avvik
- ved høy kariesrisiko
- flater med initialkaries som behandles ikke-operativ med fluor.
Tannhelsepersonell kan unnlate å applisere fluorlakk på flater uten synlig initialkaries hos barn lav kariesrisiko.
Dosering av fluorlakk:
- Barn under 7 år: inntil 0,25–0,3 ml
- Barn/ungdom 7–12 år: inntil 0,4 ml
- Ungdom/voksne over 12 år: inntil 0,75–1,0 ml
Fremgangsmåte:
- fjern større plakkansamlinger
- tørrlegg tannflaten og appliser et tynt lag fluorlakk
- appliser med
- sprøyte med butt kanyle (nøyaktig og lav dosering med ampulle) som kan bøyes for å komme til approksiamalt. Påfør en liten mengde gjerne fra begge sider.
- engangspensel eller lignende. Bruk gjerne sonde eller tanntråd approksimalt.
- fjern overskudd
Det er godt dokumentert at pensling med fluorlakk to ganger årlig reduserer kariesutvikling hos barn og unge. Den største og nyeste oversikten (Marinho et al. 2013) viste en kariesreduksjon på 37 % i primære og 43 % i permenante tenner. Studiene på effekten av fluorlakk er stort sett utført i populasjoner med høy forekomst av karies, og nytten av fluorlakk vil være avhengig av kariestilvekst i målgruppen.
Det kunne ikke dokumenteres at pensling med fluorlakk fire ganger årlig har en tilleggseffekt, men få av studiene i forskningsgrunnlaget undersøkte dette. I de fleste studiene ble fluorlakk påført to ganger årlig. En tilleggseffekt ved hyppigere påføring kan derfor ikke utelukkes, spesielt ikke for barn med høy kariesaktivitet eller høy kariesrisiko.
Barn med økt kariesrisiko vil ha flere konsultasjoner ved tannklinikken og de vil få fluorlakk hyppigere enn barn med lav risiko. Tiltaket er en god tilvenningsmetode for mindre barn slik at de blir trygge og kjent med tannbehandling.
Fluorlakk har best effekt på dekalsinert emalje, og anbefalingen vil i tillegg til å forebygge karies også behandle karies i tidlige faser. Emaljen kan ha «mikrolesjoner» (sub-surface lesions) uten at de er synlige klinisk eller røntgenologisk. Barn med høy eller moderat kariesrisiko vil ha flere slike lesjoner enn barn med lav kariesrisiko, og kariesprogresjonen er raskere hos barn med høy kariesrisiko.
Bivirkninger
Det var lite informasjon om bivirkninger i forskningsgrunnlaget. Bivirkningsgruppen for odontologiske bivirkninger har i løpet av perioden 1993–2017 mottatt totalt 2456 rapporter. Duraphat eller annen fluorlakk nevnes i 12 av rapportene. Bivirkningsgruppen vurderer at det foreligger en mulig årsakssammenheng i tilfeller med lokale reaksjoner, men at årsakssammenhengen er mindre sannsynlig der symptomene er fra mage/tarm (brekninger) eller hodeverk, se Informasjon og vurderinger av Bivirkningsgruppen.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- kariesforebyggende effekt er godt dokumentert
- fluorlakk er enkelt å påføre og er lite tidkrevende
- tiltaket utføres når barnet allerede er til konsultasjon og ekstra fremmøte unngås
Ulemper:
- allergi mot bestanddelen Kolofonium kan forekomme (Felleskatalogen: 1 av 10 000)
- toksisitet (lav fordi begrenset mengde fluorlakk påføres)
De ønskede effektene veier opp for de uønskede.
Kvalitet på dokumentasjonen
Høy.
Verdi og preferanser
Det antas å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Den relative viktigheten av tre utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:
- Forebygge karies: 9
- Allergi: 1 (svært sjelden)
- Toksisitet (forgiftning): 1 (lite sannsynlig)
Ressurshensyn
Det er utført en kostnadsanalyse av tiltaket. Tallene i den er forbundet med usikkerhet, men analysen sannsynliggjør kostnadseffektivitet og gir indikasjoner på størrelse av kostnader og gevinster. Forskning underbygger at tiltaket er kostnadseffektivt.
Ved oppstart av ny praksis vil det være økte utgifter til innkjøp av fluorlakk. Disse budsjettkostnadene er beregnet til om lag 7,8 (6,3 ̶ 9,4) millioner kroner på landsbasis.
Den forebyggende effekten av fluorlakk vil etter 1–2 år redusere behovet for fyllingsterapi, og kan gi en netto innsparing i materialkostnader opp mot 3,7 (3–4,4) millioner kroner på landsbasis.
I tillegg kan det spares eller frigjøres om lag 14 (11–17) tannlegeårsverk, og det samme antall tannhelsesekretærårsverk. Denne gevinsten kan tjenesten velge å benytte til behandling av barn og unge med store behov eller annet prioritert klientell, eller gevinsten kan realiseres. Hvis tjenesten velger det siste kan total innsparing eller inntjening bli om lag 17,5 (14–21) millioner kroner.
Kostnader og gevinster av tiltaket i det enkelte fylke vil variere, først og fremst etter omfanget og organisering av nåværende praksis med bruk av fluorlakk.
Forskningsgrunnlaget er basert på retningslinjen Dental interventions to prevent caries in children, utarbeidet av SIGN 2014.
Fire systematiske oversikter hadde slått sammen resultater fra 43 forskjellige RCTs (randomiserte kliniske forsøk) og CCTs (kontrollerte kliniske forsøk) angående effekt av fluorlakk i forebygging av karies. Enkeltstudiene var vurdert til å være av lav/moderat kvalitet med stor data spredning, noe som gjør det vanskelig å konkludere om enkelte funn. Fluorlakk ga markant redusert kariestilvekst i populasjonen i de fleste studier, men effektstørrelse i studiene varierte.
Den største og nyeste oversikten inkluderte 22 studier (Marinho et al 2013). Metaanalyse for effekten av fluorlakk på permanente tenner (13 studier) rapporterte samlet forebygget DMFS (decayed, missing and filled surfaces) andel på 43 % (95 % CI 30 % to 57 %). Det var betydelig heterogenitet (I2=75 %). Effekten av fluorlakk på primære tenner (10 studier) var også statistisk signifikant, med samlet dmfs (decayed, missing and filled surfaces) forebygget andel på 37 % (95 % CI 24 % to 51 %). Heterogenitet (I2=59 %). De fleste studier hadde applikasjon av fluorlakk to ganger per år, mens noen få hadde fire ganger per år. De fleste studiene rapporterte D(M)FS data etter 2 års oppfølging. Forskningsgrunnlaget hadde moderat evidensnivå (de inkluderte studiene hadde høy risiko for bias og betydelig heterogenitet). Metaregresjon viste ikke signifikant effekt av applikasjonsfrekvensen verken på permanente eller primære tenner (slope estimate -4.85 %, 95 % CI -24.27 % to 14.57 %; p=0.59), or primary teeth (slope estimate 5.09 %, 95 % CI -19.33 % to 29.51 %; p=0.64), som indikerer at applikasjoner fire ganger per år reduserer ikke kariestilveksten ytterligere sammenliknet med applikasjon to ganger per år. Oversikten konkluderte med at fluorlakk hadde effekt uavhengig av kariesrisiko ved baseline og andre fluorkilder (fluor i drikkevann, tannkrem og andre fluorkilder), men fordi få studier var inkludert hadde analysene begrenset statistisk styrke. Forfatteren skriver at den absolutte nytten av fluorlakk selvsagt vil være avhengig av forventet kariestilvekst i målgruppen. Er forventet tilvekst liten, vil den absolutte nytten av fluorlakk være veldig liten.
Andre systematiske oversikter kunne ikke påvise den mest effektive applikasjonsfrekvensen, selv om den ene anbefalte applikasjon to ganger per år for barn med høy kariesrisiko (Azarpazhooh 2008).
Det var lite informasjon om bivirkninger og pasientaksept av behandlingen.
81. V. C. Marinho, H. V. Worthington, T. Walsh, J. E. Clarkson. Fluoride varnishes for preventing dental caries in children and adolescents. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 7. Cd002279. 10.1002/14651858.CD002279.pub2.
156. A. Azarpazhooh, P. A. Main. Fluoride varnish in the prevention of dental caries in children and adolescents: a systematic review. Journal (Canadian Dental Association). 2008. 74. 1. 73-9.
168. Scottish Intercollegiate Guideliness Network (SIGN) Dental interventions to prevent caries in children. 2014. http://www.sign.ac.uk.
171. E Widström, A Tillberg, L I Byrkjeflot, R Skudutyte-Rysstad. Chair-side preventive interventions in the Public Dental Service in Norway.. British dental journal. 2016. 221. 4. 179-85. 10.1038/sj.bdj.2016.601.
196. I Mejàre, H Stenlund, C Zelezny-Holmlund. Caries incidence and lesion progression from adolescence to young adulthood: a prospective 15-year cohort study in Sweden. Caries research. 2004. 38. 2. 130-41. 10.1159/000075937 .