1. Bakgrunn, metode og prosess

Om retningslinjen

Nasjonal faglig retningslinje for oppdagelse, utredning og behandling av personer med personlighetsforstyrrelser inneholder syv anbefalinger og gjelder pasienter i kommunal helse- og omsorgstjeneste, psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Retningslinjen er også relevant for somatiske sykehusavdelinger.

Hovedbudskapet i retningslinjen er at det finnes virksom behandling av personlighetsforstyrrelser. Økt kompetanse om dette blant helsepersonell, vil føre til at flere pasienter får behandling tilpasset lidelsen tidligere i forløpet. Det vil bidra til at pasientene får bedre livskvalitet, mindre subjektive plager, bedre mellommenneskelig fungering og generelt bedre fungering i hverdagen (Storebø et al., 2020; Crotty et al., 2023; Setkowski et al., 2023).

Retningslinjen gjelder alle typer personlighetsforstyrrelser, og tar høyde for endringene i diagnostikk av personlighetsforstyrrelser som blir betydelige ved overgang fra ICD-10 til ICD-11. Kategoriene av personlighetsforstyrrelser i diagnosekodeverket ICD-10 erstattes av dimensjonal forståelse og diagnostikk i ICD-11. Omtaler av ICD-11 i retningslinjen er per mai 2026 ikke de endelige oversettelsene.Diagnostikk skal inntil ICD-11 innføres, fortsatt gjøres i henhold til ICD-10. Arbeidet med overgangen fra ICD-10 til ICD-11 i Norge er pågående og fremdriften kan følges på denne nettsiden.

Personlighetsforstyrrelser utvikles vanligvis i ungdomsår. Tidlig oppdagelse og tilpasset behandling kan forbedre livskvalitet, redusere risiko for alvorlige helseproblemer og lidelse, samt forhindre langvarige psykososiale vansker. Hutsebaut et al. (2023) presenterer syv etiske og vitenskapelige argumenter for å diagnostisere og behandle personlighetsforstyrrelser hos ungdommer, som også kan bidra til å endre misoppfattelsen om at personlighetsforstyrrelser ikke kan behandles. For mer informasjon vises til anbefalingen Ved mistanke om personlighetsforstyrrelse, bør pasienter under 18 år få tilbud om utredning i psykisk helsevern for barn og unge. Øvrige anbefalinger gjelder også ungdom. Hvis det er særskilte forhold som gjelder ungdom, er det spesifisert i anbefalingene.

Formål med anbefalingene

Anbefalingene er utarbeidet for å bidra til:

at pasienter med personlighetsforstyrrelse får kunnskapsbasert utredning og behandling slik at de kan få bedre livskvalitet, mindre subjektive plager, bedre fungering i mellommenneskelige relasjoner og generelt bedre fungering i hverdagen
å tilføre helsepersonell kunnskap om oppdagelse, utredning og behandling av personlighetsforstyrrelse.

Målgrupper

Ledere og helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste, i psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne, inkludert avtalespesialister og TSB.

Retningslinjen kan også være nyttig for andre fagområder i helsetjenesten, for eksempel i somatiske sykehusavdelinger.

I tillegg kan bruker- og pårørendeorganisasjoner og pasienter, pårørende og andre som har en nær relasjon til pasienter i denne målgruppen, ha nytte av innholdet.

Omfang og avgrensning

Retningslinjen gjelder for alle typer personlighetsforstyrrelser. Dette er i tråd med anbefalinger gitt av en europeisk ekspertgruppe som gjennomgikk nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelse i europeiske land. (Simonsen et al., 2019). Anbefalingene er avgrenset til oppdagelse, utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser.

Anbefalinger om utredning og behandling retter seg i hovedsak mot psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne, samt spesialiserte fagmiljøer innen TSB med kompetanse til å utrede og behandle pasienter med personlighetsforstyrrelse. TSB og psykisk helsevern voksne kan samarbeide om utredning og behandling av pasienter med samtidige rusmiddellidelser og personlighetsforstyrrelser, der kompetanse og integrert behandlingstilbud ikke er tilstrekkelig etablert.

Retningslinjen tar høyde for de overordnede endringene i diagnostikk av personlighetsforstyrrelser som kommer med ICD-11. Anbefalingene i retningslinjen gis innenfor eksisterende regelverk på området.

Bakgrunn

Nasjonal faglig retningslinje for oppdagelse, utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser er utviklet på bakgrunn av flere kjente utfordringer i fagfeltet.

Forskning, klinisk erfaring og pasienterfaringer tilsier at personlighetsforstyrrelse er et alvorlig helseproblem forbundet med betydelig lidelse. I følge Skodol (2018), er lidelsen og funksjonsnedsettelsen betydelig og uavhengig av samtidige lidelser.

Pasientgruppen har økt risiko for alvorlig selvskading, selvmordsforsøk og selvmord, samt aggressiv atferd og voldsutøvelse. Samtidige sykdommer og lidelser som rusmiddel- og avhengighetslidelser, andre psykiske lidelser og somatiske plager og sykdommer er vanlig. Personer med personlighetsforstyrrelse lever kortere enn befolkningen for øvrig (Høye et al., 2021). Langvarige lidelser medfører negative effekter for den enkelte, familiene og samfunnet. Det medfører også større bruk av ressurser i helsetjenesten, utgifter til uføretrygd, samt tap av produktivitet og inntekter i samfunnet.

Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser tilbys i hovedsak i distriktspsykiatriske sentre (DPS), barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og hos avtalespesialister, men tilgjengeligheten av kunnskapsbasert behandling med strukturerte manualbaserte behandlingstilbud varierer. De mest utbredte metodene i Norge er dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT), men det finnes også tilbud om skjematerapi (ST) og STEPPS og STAIRWAYS.

Det er geografisk variasjon i hvor tilbudet gis og hvor stor andel av pasientene som får et tilbud. Variasjonen omhandler blant annet:

helsepersonells kunnskap om virksom behandling av personlighetsforstyrrelser
om personlighetsforstyrrelser blir oppdaget og utredet
holdninger til og forståelse av pasientgruppen
kvaliteten på utredningen og behandlingstilbudet
ulik tilgang til tilpasset behandling av personlighetsforstyrrelse.

Personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av langvarige vansker med selvbilde, følelsesregulering og relasjonell fungering. Mange av pasientene har komplekse vansker og store hjelpebehov. De blir ofte gjengangere i helsetjenesten, noe som rapporten Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for pasienter med alvorlige psykiske lidelser (2024) viser. Her beskrives forbruk av helsetjenester det påfølgende året etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne. Av totalt 15 587 utskrivelser i 2020, hadde pasienter med personlighetsforstyrrelser kortest tid til ny døgnbehandling og høyest forekomst av mer enn tre innleggelser i løpet av året. Hovedtyngden av pasientene med personlighetsforstyrrelse hadde også høyt forbruk av konsultasjoner hos fastlege, kontakt med legevakt og andre kommunale helse- og omsorgstjenester.

Økonomiske og personellmessige konsekvenser av innføring av retningslinjen

Helsedirektoratet har gjort en vurdering av konsekvenser ved innføring av retningslinjen.

Helsedirektoratet vurderer at anbefalingene ikke er personelldrivende, men at tjenestene kan gjøre tiltak innenfor dagens rammer. Virksomheter som ikke har et tilbud om behandling etter en strukturert manualbasert psykoterapimetode, kan tilby strukturert psykoterapi, som er målrettet og fokusert på personlighetsutfordringene, individuelt eller i gruppe. Langsiktig systematisk kompetanseheving med opplæring i forståelse, utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser anses gjennomførbart innenfor ordinær drift. Opplæringstilbudene er omtalt under anbefalingen om kompetanse. Virksomheten kan planlegge videre opplæring i manualbaserte psykoterapimetoder etter at det er gjort valg om hvilken eller hvilke metoder den vil tilby.

Det er foretatt en økonomisk vurdering som tilsier at innføring av kunnskapsbasert manualbasert psykoterapi for pasienter med moderat til alvorlig personlighetsforstyrrelse, vil gi en reduksjon i bruk av helsetjenester for pasientgruppen som har gjennomført behandling. Reduksjon av døgninnleggelser i psykisk helsevern er økonomisk sett av stor betydning.

Kliniske erfaringer tilsier at manualbaserte psykoterapimetoder i psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge gir økt pasienttilfredshet og reduksjon av selvskading og selvmordsforsøk. Dette medfører, i tillegg til færre døgninnleggelser, nedgang i antall henvendelser til ambulante akutt-team og redusert bruk av øyeblikkelig-hjelp tjenester. Erfaringene viser også at arbeidsmiljøet blir bedre med lavere sykefravær og redusert utskifting av behandlere.

Definisjoner og forklaringer

Anamnese: Familiehistorie, oppvekst med spesielt søkelys på relasjoner både til jevnaldrende og egen familie, omsorgssvikt, både fysisk og emosjonell, eksponering for vold, seksuelle overgrep, mobbing og andre traumatiske hendelser, tidligere selvmordsforsøk/ selvmordsatferd og voldelig atferd, skolegang, utdanning og arbeid, samt sykehistorie.

Mild personlighetsforstyrrelse: Noen områder av personlighetsfungeringen er redusert, men andre ikke. Mange relasjoner og sosiale roller er problematiske eller svekket i noen grad, mens andre relasjoner og sosiale områder kan fungere bra. Realitetstesting er vanligvis intakt. Selvskading og voldsutøvelse forekommer vanligvis ikke.

Moderat personlighetsforstyrrelse: Mange områder av personlighetsfungeringen er svekket, mens enkelte andre områder kan være mindre affisert. De fleste relasjoner og sosiale roller er betydelig problematiske. Psykoselignende oppfatninger og erfaringer kan forekomme under stress, og selvskading og voldsutøvelse kan forekomme.

Alvorlig personlighetsforstyrrelse: De fleste områder av personlighetsfungeringen er alvorlig svekket. Nesten alle relasjoner og sosiale roller vil være fraværende eller alvorlig svekket. Psykoselignende overbevisninger og opplevelser forekommer hyppig under stress. Selvskading og voldsutøvelse er vanlig.

Personlighetsfungering: Allmennmenneskelige ferdigheter som en person kan ha større eller mindre problemer med. Det handler om fungering i forhold til seg selv og til andre, og som kommer til uttrykk i følelser, tanker og adferd.

Vurdering av alvorlighetsgrad ved personlighetsforstyrrelse baseres på personlighetsfungeringen:

Grad og omfang av problemer i forhold til seg selv:
- Stabilitet og sammenheng i opplevelse av egen identitet (f.eks. kan identiteten eller selvfølelsen være variabel og motsetningsfylt, eller alt for rigid og fastlåst)
- Evne til å opprettholde generelt positiv og stabil selvfølelse
- Realistisk syn på egne egenskaper, styrker og svakheter
- Evne til selvstyring (evne til å planlegge, velge og gjennomføre hensiktsmessige mål).
Grad og omfang av mellommenneskelige problemer i ulike situasjoner og relasjoner (f.eks. romantiske forhold, skole/ arbeid, foreldre-barn, familie, venner, jevnaldrende):
- Interesse for å engasjere seg i relasjoner med andre
- Evne til å forstå og sette pris på andres perspektiver
- Evne til å utvikle og opprettholde nære og gjensidig tilfredsstillende relasjoner
- Evne til å håndtere konflikter i relasjoner.
Gjennomgripende, alvorlige og kroniske emosjonelle, kognitive og adferdsmessige uttrykk for personlighetsforstyrrelsen
1. Emosjonelle uttrykk for personlighetsforstyrrelsen:
  - Omfang og passende karakter av emosjonell opplevelse og uttrykk
  - Tendens til å være emosjonelt over- eller underreaktiv
  - Evne til å gjenkjenne og erkjenne vanskelige eller uønskede følelser
2. Kognitive uttrykk for personlighetsforstyrrelsen:
  - Realistiske situasjons- og mellommenneskelige vurderinger, spesielt under stress
  - Evne til å ta passende beslutninger i situasjoner preget av usikkerhet
  - Passende stabilitet og fleksibilitet i grunnleggende leveregler.
3. Adferdsmessige uttrykk for personlighetsforstyrrelsen:
  - Fleksibilitet i impulskontroll og tilpasning av adferd til situasjonen og konsekvensene
  - Passende respons på intense følelser og stress (f.eks. selvskading og vold)
  - Grad av plager eller svekket funksjon i personlige, familiære, sosiale, innenfor utdanning/ yrke eller andre viktige funksjonsområder.

Manualbasert psykoterapi: Betyr at terapien følger en manual for etablering og gjennomføring av psykoterapien. Manualen gir et rammeverk for forståelse av pasientens vansker, terapiens struktur og arbeidsmåter ved blant annet for å fastholde fokus. Inkludert er også ulike verktøy til bruk i terapien.

Strukturert og fokusert psykoterapi: At terapien er strukturert betyr at den har forutsigbare rammer når det gjelder tid, sted, evalueringstidspunkt og arbeidsfordeling mellom pasienten og terapeuten. Fokusert betyr at terapien fastholder oppmerksomhet på pasientens hovedutfordringer i personlighetsfungeringen slik de er nedskrevet i behandlingsplanen. Personlighetsproblemene kartlegges i utredningen og danner grunnlag for utarbeiding av behandlingsplanen.

Grad av normering

Slik brukes begrepene "skal", "bør" og "kan" til å angi grad av normering i teksten:

"skal" brukes der innholdet er regulert i lov eller forskrift, eller når anbefalingen/rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt
"bør" eller "anbefaler" er en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste
"kan" eller "foreslår" er en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig

Rettslig betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no). Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).

Nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at anbefalingene er direkte rettslig bindende. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Dersom tjenestene velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no).

Anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter. Sentrale plikter for helsepersonell er plikten til forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og opplysningsplikt. I tillegg skal pasient- og brukerrettigheter ivaretas, blant annet rett til informasjon og medvirkning og reglene om samtykke til å motta helsetjenester. Kommunikasjon må være tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn m.m.

Tilstøtende normerende publikasjoner

Normerende produkter er nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonale faglig råd og pasientforløp som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale pasientforløp er gjeldende for alle forløp og beskriver organisering av utredning, behandling og oppfølging, kommunikasjon med pasient og pårørende, samhandling mellom aktørene, samt ansvarsplassering.

Pårørendeveilederen gjelder alle pasientgrupper og omhandler involvering og støtte til pårørende, inkludert barn som pårørende. Pårørendes rettigheter, helse- og omsorgstjenestens plikter og anbefalinger om god praksis er beskrevet.

Andre normerende produkter som er særlig relevante for denne retningslinjen:

Nasjonalt pasientforløp Psykiske lidelser – voksne og Nasjonalt pasientforløp Psykiske lidelser – barn og unge beskriver organisering av utredning, behandling og oppfølging, kommunikasjon med pasient og pårørende, samhandling mellom aktørene, samt ansvarsplassering.

Nasjonalt pasientforløp for rusbehandling (TSB) er gjeldende for alle forløp i TSB og beskriver organisering av utredning, behandling og oppfølging, kommunikasjon med pasient og pårørende, samhandling mellom aktørene, samt ansvarsplassering.

Nasjonale faglige råd om Bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet gir råd om hvordan bruker- og pårørendemedvirkning gjennomføres på system-, tjeneste- og individnivå, og bidrar til begreps- og rolleavklaring.

Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge og Nasjonal veileder for psykisk helse- og rusarbeid for voksne omhandler kommunens ansvar og oppgaver innen planlegging, tjenesteyting og samhandling om helhetlige og sammenhengende pasientforløp.

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har en praktisk anbefaling om gjentakende selvmordsatferd som er særlig relevant for pasienter med personlighetsforstyrrelse

Nasjonal faglig retningslinje for Psykoselidelser – legemiddelbehandling

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge har anbefalinger som omhandler kommunens ansvar for at ansatte har kunnskap som sikrer at de vet hva de kan gjøre ved bekymring for barn og unge, hvem de kan samarbeide med og hvordan oppfølgingen kan være.

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Kapittel 6 Helsestasjon for ungdom har en anbefaling om Helsestasjon for ungdom bør bidra til å oppdage psykiske lidelser og plager hos ungdom.

Nasjonalt forløp for Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus skal bidra til at barn i barnevernet blir kartlagt og utredet for psykiske og somatiske helseplager, tann og munnhelseproblemer, samt seksuelle helseproblemer og rusproblemer, slik at de sikres nødvendig helsehjelp når de har behov for det, i kombinasjon med riktig tiltak fra barnevernet. Forløpet skal bidra til en helhetlig ivaretakelse av barnet helsebehov.

Rundskriv om samarbeid mellom Barnevern og helse- og omsorgstjenester – samarbeid til barnets beste avklarer tjenestenes ansvar, oppgaver og plikt til å samarbeide både generelt og i enkeltsaker innenfor rammen av reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - ROP-lidelse har personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse som målgruppe. I tillegg inkluderes personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse når hver av de to typer lidelse er forbundet med betydelig funksjonssvikt.

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet beskriver behovet for en helhetlig tilnærming i rusbehandling. Dette inkluderer utredning av psykisk helse, herunder personlighetsforstyrrelser, med henvisning til ROP-retningslinjen.

Nasjonal faglig retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet

Nasjonal veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming beskriver ansvarsfordeling og organisering ved samtidig psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming, samt kommunens ansvar for å forberede og følge opp medisinsk utredning og behandling.

Nasjonal veileder for Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Nasjonal veileder om Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier

Nasjonal veileder om Oppfølging av personer med store og sammensatte behov

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord framhever betydningen av samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen i arbeidet med forebygging av selvmord, og ses i sammenheng med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Helsedirektoratets roller, finansiering og høring

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.

Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.

Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for oppdagelse, utredning og behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelser har vært på høring i tre måneder, som er normal høringsfrist jf. Utredningsinstruksen. Høringen var åpen for alle via Helsedirektoratets nettside. Informasjon om høringen ble i tillegg sendt til antatte interessenter. Det kom inn 54 høringssvar innen fristen. Alle høringssvarene ble gjennomgått i Helsedirektoratet før publisering. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.

Helsedirektoratet står ansvarlig for innholdet i den nasjonale faglige retningslinjen.

Kunnskapsbasert tilnærming

Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

Den forskningsbaserte kunnskapen i retningslinjen er basert på systematiske oversiktsartikler på tema der det finnes. Disse er identifisert ved hjelp av systematiske litteratursøk utført av Fellesbiblioteket for helseforvaltningen. På bestilling fra Helsedirektoratet har Folkehelseinstituttet (FHI) utarbeidet en paraplyoversikt (fhi.no, PDF) om effekt av enklere, tilpassede psykoterapimodeller sammenliknet med spesialiserte modeller for behandling av personlighetsforstyrrelser (Fernandez et al., 2025). Kunnskapen er supplert med primærstudier identifisert etter systematiske litteratursøk, samt primærstudier og innspill fra deltakere i prosjektgruppen og arbeidsgruppen. Under begrunnelse ved hver anbefaling beskrives hvilken forskningsdokumentasjon den bygger på, og hvilke vurderinger som er gjort. Mesteparten av forskningen på personlighetsforstyrrelser omhandler emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Omfanget av forskning om andre kategorier som for eksempel unnvikende -, dyssosial - og narsissistisk personlighetsforstyrrelse er vesentlig mindre, til tross for at unnvikende personlighetsforstyrrelse er blant de hyppigst forekommende i befolkningen (Torgersen et al., 2001; Winsper et al., 2020).

Der det er gjort systematisk litteratursøk basert på en konkret problemstilling, er resultatene lagt inn under fanen Forskningsgrunnlag med lenker til:

søkestrategi for systematisk litteratursøk
oversikt over inkluderte og ekskluderte publikasjoner.

Arbeidsform og deltakere

Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe.

Prosjektgruppe

Karin Irene Gravbrøt, seniorrådgiver, avdeling fagutvikling i spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet – prosjektleder til november 2025
Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, spesialist i psykiatri, ph.d., leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NRAPP). Fra 1.1.2025 leder av Nasjonalt kompetansesenter for rus- og avhengighetslidelser, samtidige alvorlige psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser (NRAPP), Oslo Universitetssykehus HF – innleid faglig leder
Jørgen Blom, seniorrådgiver, avdeling fagutvikling i spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet – prosjektleder fra november 2025
Johnny Joginder Singh, seniorrådgiver/spesialist i allmennmedisin, avdeling helse- og omsorgstjenester, Helsedirektoratet
Tone Kaldestad, seniorrådgiver/spesialist i psykiatri, avdeling fagutvikling i spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet
Tove Ringerike, seniorrådgiver, avdeling legemidler og biomedisin, Helsedirektoratet
Nils Kristian Davik, seniorrådgiver, avdeling fagutvikling i spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet

Prosjekt har hatt juridisk støtte samt støtte for metode, litteratursøk, kunnskapsoppsummeringer, samt digital utforming:

Bibliotek for helseforvaltningen, FHI, har bidratt med systematiske litteratursøk.
Avdeling normering, Helsedirektoratet, har bidratt med metodestøtte og vurdering av økonomiske konsekvenser.
Avdeling rettssaker og helserett, Helsedirektoratet, har gitt juridisk bistand.
Seksjon innhold og digitale kanaler i Helsedirektoratet har bidratt i digitalisering og publisering av produktet.

Arbeidsgruppe

Eirik Hjermann, psykologspesialist/faglig ansvarlig Seksjon for gruppebehandling Kronstad DPS, Helse Bergen HF, Helse Vest RHF
Elisabeth Mathilde Stura, fastlege Askøy kommune, Norsk forening for allmennmedisin
Gunhild Hofstad, brukerrepresentant, Referansegruppe for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri
Hanne Drøyvollsmo, faglig rådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)
Hanne Regbo, teamleder, FACT Oslo Sør, Østensjø bydel og Søndre Oslo DPS, Oslo universitetssykehus
Hanne Tuvnes, pårørenderepresentant, Landsforening for pårørende innen psykisk helse (LPP) fra august 2024
Ingrid Hjulstad Johansen, Seniorforsker/lege, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin, NORCE Norwegian Research Centre AS og fastlege Andøy kommune
Ingvild Kalsnes Jørstad Aurebekk, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri/overlege Sykehuset Østfold, Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatri
Irene Svendsen, pårørenderepresentant, Landsforening for pårørende innen psykisk helse (LPP) til juni 2024
Kristin Sveaas, helsesykepleier/barnesykepleier, leder Forebyggende helsearbeid Skien kommune, Landsgruppen av helsesykepleiere
Lone Irene Dragland, psykologspesialist, Voksenpsykiatrisk avdeling, Vinderen,
Diakonhjemmet sykehus, Helse Sør-Øst RHF
Sara Germans Selvik, avdelingsoverlege, Helse Midt-Norge, Sykehuset Namsos og førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Thomas Berg Lie, psykologspesialist, Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Tromsø, Universitetssykehuset i Nord-Norge Helse Nord
Tormod Stangeland, spesialist i barne- og ungdomspsykologi, Akershus universitetssykehus, Psykologforeningen
Åse-Line Baltzersen, brukerrepresentant, Personlighetsalliansen

Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identiﬁsert.

Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales her i metode- og prosesskapitlet. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.

Referanser

Crotty, K., Viswanathan, M., Kennedy, S., Edlund, M. J., Ali, R., Siddiqui, M., Wines, R., Ratajczak, P., & Gartlehner, G. (2023). Psychotherapies for the treatment of borderline personality disorder: A systematic review. Journal of Consulting and Clinical Psychology. https://doi.org/10.1037/ccp0000833

Fernandes, S., Lidal, I. B., Fossli, M., Vist, G. E., & Nguyen, H. L. (2025). Effekt av enklere, tilpassede psykoterapimodeller sammenliknet med spesialiserte modeller for behandling av personlighetsforstyrrelser: en paraplyoversikt. https://www.fhi.no/publ/2026/effekt-av-enklere-tilpassede-psykoterapimodeller-sammenliknet-med-spesialiserte-modeller-for-behandling-av-personlighetsforstyrrelser/

Helsedirektoratet. (2012). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/utvikling-av-kunnskapsbaserte-retningslinjer/Veileder%20for%20utvikling%20av%20kunnskapsbaserte%20retningslinjer%20(fullversjon).pdf

Helsedirektoratet. (2024). Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/forlop-etter-dognbehandling-i-psykisk-helsevern-for-pasienter-med-alvorlige-psykiske-lidelser#apiUrl

Hutsebaut, J., Clarke, S. L., & Chanen, A. M. (2023). The diagnosis that should speak its name: why it is ethically right to diagnose and treat personality disorder during adolescence. Front Psychiatry 14:1130417. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2023.1130417

Høye, A., Jacobsen, B. K., Bramness, J. G., Nesvåg, R., Reichborn-Kjennerud, T., & Heiberg, I. (2021). Total and cause-specific mortality in patients with personality disorders: The association between comorbid severe mental illness and substance use disorders. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 56(10), 1809-1819. https://doi.org/10.1007/s00127-021-02055-3

Korsgaard, H. O., Torgersen, S., Wentzel-Larsen, T., & Ulberg, R. (2015). The relationship between personality disorder and quality of life in adolescent outpatients Scandinavian Journal of Child and Adolescent Psychiatry and Psychology, 3(3), 180-189. https://doi.org/10.21307/sjcapp-2015-018

Setkowski, K., Palantza, C., van Ballegooijen, W., Gilissen, R., Oud, M., Cristea, I. A., Noma, H., Furukawa, T. A., Arntz, A., van Balkom, A. J., & Cuijpers, P. (2023). Which psychotherapy is most effective and acceptable in the treatment of adults with a (sub)clinical borderline personality disorder? A systematic review and network meta-analysis. Psychological Medicine, 53(8), 3261-3280. https://doi.org/10.1017/s0033291723000685

Simonsen, S., Bateman, A., Bohus, M., Dalewijk, H. J., Doering, S., Kaera, A., Moran, P., Renneberg, B., Ribaudi, J. S., Taubner, S., Wilberg, T., & Mehlum, L. (2019). European guidelines for personality disorders: past, present and future. Borderline Personal Disord Emot Dysregul, 6, 9. https://doi.org/10.1186/s40479-019-0106-3

Skodol, A. E. (2018). Impact of personality pathology on psychosocial functioning. Current Opinion in Psychology, 21, 33-38. https://doi.org/10.1016/j.copsyc.2017.09.006

Storebø, O. J., Stoffers-Winterling, J. M., Völlm, B. A., Kongerslev, M. T., Mattivi, J. T., Jørgensen, M. S., Faltinsen, E., Todorovac, A., Sales, C. P., Callesen, H. E., Lieb, K., & Simonsen, E. (2020). Psychological therapies for people with borderline personality disorder. Cochrane Database of Systematic Reviews, 5(5), CD012955. https://doi.org/10.1002/14651858.CD012955.pub2

Torgersen, S., Kringlen, E., & Cramer, V. (2001). The prevalence of personality disorders in a community sample. Archives of General Psychiatry, 58(6), 590-596. https://doi.org/10.1001/archpsyc.58.6.590

Winsper, C., Bilgin, A., Thompson, A., Marwaha, S., Chanen, A. M., Singh, S. P., Wang, A., & Furtado, V. (2020). The prevalence of personality disorders in the community: a global systematic review and meta-analysis. British Journal of Psychiatry, 216(2), 69-78. https://doi.org/10.1192/bjp.2019.166

Siste faglige endring: 04. mai 2026