Oppdage psykiske plager og lidelser: Helsestasjon for ungdom bør bidra til å oppdage psykiske plager og lidelser hos ungdom
Helsestasjon for ungdom (HFU) bør være spesielt oppmerksomme på ungdommer med risikofaktorer for å utvikle psykiske plager og lidelser, inkludert faktorer som kan gi økt selvmordsrisiko og rusproblemer.
Ungdom som har psykiske plager bør få oppfølgende samtaler ved behov.
For at helsestasjon for ungdom skal kunne oppdage psykiske plager og lidelser, må tjenesten være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud. Se anbefalingen Lavterskeltilbud. De ansatte på helsestasjon for ungdom bør ha kunnskap om symptomer på psykiske plager og lidelser.
Fysiske og psykiske plager henger ofte sammen (NOVA, 2015)[194]. Det ene kan være uttrykk for det andre og omvendt. Samtidig kan ungdom ofte ha vanskeligheter med å sette ord på vanskelige tanker og følelser. Å oppdage skjevutvikling forutsetter at HFU har kunnskap om disse sammenhengene og gode kommunikasjonsferdigheter.
Personell ved HFU bør være særlig oppmerksomme på ungdommer som:
- viser tegn på ensomhet eller har lite sosialt nettverk
- har en vanskelig familiesituasjon, herunder familier med dårlig økonomi
- har svake relasjoner til foreldre, skole og vener (NOVA, 2017)[315]
- har vansker relatert til mat og kropp
- har dårlig tannhelse
- har søvnvansker
- opplever eller har opplevd mobbing, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep
- kan være utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap
- bruker medikamenter/rusmidler
- har opplevd belastende livshendelser (for eksempel ulykker, vold, sykdom/død i familie)
- lever under vanskelige betingelser (for eksempel usikkerhet, trusler om vold, mobbing, rus eller sykdom i hjemmet)
- viser endringer i atferd
- bor på hybel
- er enslige mindreårige asylsøkere
- har bekymringsfullt skolefravær eller har falt fra videregående opplæring
Ungdommer med slike utfordringer kan ha psykiske plager eller lidelser, som for eksempel angst, depresjon eller atferdsproblemer.
Se mer om risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer i Helsedirektoratets veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord.
Ungdomstiden gir økt ansvar og for noen kan denne tiden være preget av vanskelige valg, stress, krav og forventninger. Helsesykepleier, lege eller annet personell ved HFU bør søke å normalisere vanlige utfordringer og gi ungdom kunnskap og handlingskompetanse. I tillegg bør de hjelpe ungdommen til å sortere hva som er normalt og hva som kan kreve oppfølging og henvisning videre.
Ved psykiske plager eller belastninger er det viktig å kartlegge hvordan plagene arter seg, hvor lenge de har vart og hva ungdommen tenker eller forstår kan være årsakene til problemene. Helsesykepleier, lege eller andre ansatte i HFU bør støtte, vurdere alvorlighetsgrad og motivere ungdommen til å motta videre hjelp.
HFU bør være oppmerksom på at det kan ta tid før ungdom åpner seg og snakker om alle ting de kan ha behov for å ta opp, se anbefalingen Bakenforliggende årsaker. HFU bør tilby ungdom å ta kontakt igjen dersom det virker som det er noe annet de kan ha behov for å ta opp enn det som uttrykkes innledningsvis.
Det er spesielt viktig at HFU er oppmerksomme på at psykiske helseplager hos ungdom kan:
- Ha sammenheng med et større, mer problematisk forhold til rusmidler. Dette gjelder både gutter og jenter (NOVA, 2014)[250]. Ungdom som sliter med psykiske helseplager har oftere vært beruset enn de som ikke har slike plager. Dette gjelder både gutter og jenter (NOVA, 2014)[250].
- Være et symptom på lese- og skrivevansker, lærevansker, nedsatt konsentrasjon eller andre medisinske tilstander.
Ungdom uttrykker selv at følgende er viktig for at de skal ta kontakt med tjenesten (Forandringsfabrikken, 2016)):
- God kjennskap til tilbudet i tjenesten
- At de som jobber der gjør seg synlige og «byr på seg selv»
- Åpenhet, ærlighet og tillit
- Ydmykhet og omsorg fra de ansatte
- Medbestemmelse
Vold og overgrep
Helsestasjon for ungdom bør vurdere å spørre ungdommene om de har vært utsatt for vold eller overgrep. Det kan være aktuelt å spørre om:
- Har du erfaring med vold på noen måte, har du selv har vært utsatt for vold eller overgrep?
- Har du selv noen gang utøvd vold?
- Har du noen gang blitt utsatt for noe ubehagelig som har med sex å gjøre?
Se mer i anbefalingen Vold, overgrep og omsorgssvikt 8. trinn i retningslinjen for skolehelsetjenesten.
Oppfølging
Ungdom som har psykiske plager bør tilbys oppfølgende samtaler ved behov. Sentralt i slike samtaler bør være ungdommens egne ressurser og mestring. På indikasjon kan aktuelle, valide kartleggingsverktøy benyttes i oppfølgende samtaler, forutsatt at tjenesten har kompetanse i bruk av dem.
Fysioterapeuter kan bidra til å undersøke og vurdere sammenheng mellom kroppslige og psykiske plager. Både fysioterapeuter og ergoterapeuter kan være relevante ressurser i oppfølging av ungdom med psykiske plager.
Tjenesten bør ha kjennskap til aktuelle tilbud og tjenester for ungdom, se anbefalingen Oversikt over tilbud.
Ved behov bør ungdommen henvises til videre oppfølging hos fastlege, psykiske helsetjenester i kommunen eller andre lavterskeltilbud. Se kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid.
Aktuelle selvhjelpsverktøy
- Tankevirus er en videoapp med daglige tips for alle som ønsker å bruke mindre tid på grubling og bekymring. Metoden er basert på normalpsykologi og kognitiv atferdsterapi. Les om tankevirus,.
- Ungspotlight er et 6 ukers treningsprogram mot presentasjonsangst og til forebygging av sosial angst. Metoden er basert på kognitiv atferdsterapi. Les mer hos digiung.no.
- Hjelpehånda er et spill som trener ungdom i emosjonell problemløsning og dekker mange ulike temaer innenfor psykisk helse. Mestringsteknikkene fra spillet er basert på psykologisk førstehjelp. Les om Hjelpehånda hos ung.no.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbud til ungdom i helsestasjonstjenesten skal blant annet omfatte kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp, og råd og veiledning i forhold til fysisk, psykisk og seksuell helse tilpasset ungdoms behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav d og k[5]. I dette arbeidet bør tjenesten ha et særlig fokus på å oppdage psykiske plager.
Psykiske plager viser her til tilstander som er plagsomme og som i noen grad går utover normal fungering og læring.
Psykiske lidelser viser her til tilstander som er så intense, varige eller funksjonsnedsettende at de krever tiltak i spesialisthelsetjenesten.
Psykiske plager er som oftest forbigående, men til enhver tid har 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager. Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner, rusmisbruk og dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet (Folkehelseinstituttet, 2014).[41]
Ungdom med psykiske plager og lidelser bør fanges opp tidlig for å forebygge og hindre utvikling av langvarige plager eller lidelser, samt sikre at ungdom får nødvendig oppfølging (Sosial- og helsedirektoratet, 2007[36], Folkehelserapporten 2014[41]). Om tiltak settes inn tidlig, vil det ha betydning for omfang av hjelpebehov og prognose.
Undersøkelser viser at ungdom oppsøker hjelp for psykiske plager og lidelser sjeldnere enn andre (NOVA, 2014)[250]. Likevel er «psykisk helse» den tredje mest vanlige grunnen til at ungdom tar kontakt med skolehelsetjenesten, etter «fysisk helse» og «seksuell helse» (NOVA, 2016)[181]. Det er viktig at skoleelevene også er kjent med tilbudet i HFU og er kjent med hvilken type hjelp de kan få der.
Det er imidlertid en betydelig sammenheng mellom fysiske og psykiske helseplager. Blant ungdom som sliter mest psykisk er det nær fire av ti som har daglige fysiske helseplager (NOVA, 2014)[250]. Det er derfor viktig at helsepersonell i HFU har kunnskap om disse sammenhengene.
Utsatte barn og ungdommer
Ungdom utvikler nødvendigvis ikke psykiske plager og lidelser selv om de er utsatt for risikofaktorer, men HFU bør være særlig oppmerksom på ungdommer som for eksempel viser tegn på ensomhet eller har lite sosialt nettverk, har svake relasjoner til foreldre, skole og venner, har en vanskelig familiesituasjon, har vansker relatert til mat og kropp, bruker rusmidler eller er utsatt for eller har opplevd mobbing, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.
Både akutte og vedvarende negative livshendelser gir økt risiko for utvikling av psykiske plager og lidelser. Akutte livshendelser som traumer og katastrofer, vold og seksuelle overgrep vil ofte være lettere å oppdage ettersom ungdommen eller andre selv kan fortelle om det. Vedvarende negative livshendelser som mobbing, seksuell trakassering eller vanskelige familieforhold er vanskeligere å oppdage blant annet fordi de kan være forbundet med redsel og/eller skam.
Objektive tilstander/funn som dårlig tannhelse, kan også være tegn på psykiske utfordringer og skyldes eksempelvis omsorgssvikt.
Ettersom psykiske vansker og lidelser kan ha forskjellige uttrykk og årsaker fra person til person, mellom de ulike aldere og mellom kjønnene er det vanskelig å oppdage skjevutvikling på bakgrunn av symptombeskrivelser alene.
Ofte er det like mye kunnskapen om den enkelte ungdommen som gjør at man bør være ekstra oppmerksom på om han eller hun har risiko for eller allerede har utviklet psykiske vansker og lidelser, for eksempel at ungdommen:
- Har opplevd belastende livshendelser (for eksempel ulykker, vold/voldtekt, sykdom/død i familie)
- Lever under vanskelige betingelser (for eksempel usikkerhet, trusler om vold, mobbing, rus eller sykdom i hjemmet)
- Kan være utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap
I følge handlingsplanen "Retten til å bestemme over eget liv",er det i Norge gjennom flere år jobbet for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Denne innsatsen har ført til resultater: Stadig flere er i kontakt med og får hjelp gjennom de særskilte tilbudene rettet mot personer som blir utsatt for denne volden.
Definisjoner av æresrelatert vold, negativ sosial kontroll og tvangsekteskap
Negativ sosial kontroll er ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.
Æresrelatert vold er vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette kan forekomme i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Jenter er særlig utsatt fordi deres seksuelle adferd er uløselig knyttet til familiens ære, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien skam.
Tvangsekteskap er ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner, og kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å velge seg ut av en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier.
Mer informasjon finnes i Handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv (regjeringen.no).
Et annet forhold er ungdommens atferd i samspill med andre, for eksempel at han/hun trekker seg unna sosial kontakt eller er ukritisk i sin atferd ovenfor jevnaldrende, voksne eller ukjente personer.
Videre vil dramatiske endringer i ungdommens atferd ofte være et tegn på begynnende eller allerede etablerte psykiske plager eller lidelser. Det vil si at det er viktig å se ungdommens atferd i lys av kontekst. Dette krever både kunnskap om ungdommens historie og livssituasjon og kunnskap om psykisk helse.
Samarbeid med andre
Utvikling av lokale samarbeidsrutiner mellom helsetjenestene og andre aktører for å dele kompetanse, forebygge, oppdage og følge opp ungdom med psykiske plager anbefales i retningslinjer og veiledere fra andre land (NICE, 2008[191], NICE, 2009[192], Socialstyrelsen og Skolverket 2014[161]).
Se også anbefalingen Oversikt over tilbud og kapittelet Fellesdel: Samarbeid og samhandling.
Bakgrunn og forekomst
Det kan være glidende overganger mellom psykiske plager og psykiske lidelser, og samme lidelse kan gi forskjellige symptomer på forskjellig alderstrinn.
For de fleste er psykiske plager forbigående, men hos noen vedvarer de. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Folkehelseinstituttet, 2014)[41]. Omfanget av psykiske plager øker gjennom ungdomsårene, og særlig i løpet av ungdomstrinnet, men langt flere jenter enn gutter har angst og depresjonsplager (Folkehelseinstituttet, 2014)[41].
Ungdom som sliter med psykiske helseplager har oftere vært beruset enn de som ikke har slike plager. Dette gjelder både gutter og jenter (NOVA, 2014)[250].
Nyere forskning viser en sammenheng mellom psykisk helse og læring, og psykiske plager er en viktig årsak til frafall i videregående opplæring (Holen og Waagene, 2014)[293]. I tillegg til at psykiske plager kan føre til problemer med læring, kan også lærevansker føre til psykiske plager (Gustafsson m.fl., 2010)[189]. Psykiske plager kan være symptom på lese- og lærevansker, nedsatt konsentrasjon og medisinske diagnoser.
161. Vägledning för elevhälsan. Stockholm: Socialstyrelsen og Skolverket; 2014. 2014-10-2.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
250. S. Hartberg, K. Hegna. Hør på meg: ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring; 2014. NOVA Rapport 2/2014. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/51468/733801/file/Hør-på-meg-Ungdomsundersøkelsen-i-Stavanger-Rapp2-14.pdf. http://www.hioa.no/content/download/51468/733801/file/Hør-på-meg-Ungdomsundersøkelsen-i-Stavanger-Rapp2-14.pdf.
315. M. Dæhlen, P. L. Andersen. Sosiale relasjoner i ungdomstida, NOVA. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Rapport nr. 8/17 Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/Om.
36. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2007. IS-1405. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/237/Psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene-IS-1405.pdf. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/237/Psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene-IS-1405.pdf.
41. Folkehelserapporten 2014: helsetilstanden i Norge. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2014. Rapport 2014:4. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/dokumenter/4313e1cf39.pdf. http://www.fhi.no/dokumenter/4313e1cf39.pdf.
181. A. Bakken, L.R. Frøyland, M.AA. Sletten. Sosiale forskjeller i unges liv: hva sier Ungdata-undersøkelsene?. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2016. Rapport nr. 3/16. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf. http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf.
189. J-E Gustafsson, A.M. Westling, A.B. Åkerman, C. Eriksson, L. Eriksson, S. Fischbein, M. Granlund, P. Gustafsson, S. Ljungdahl, T. Ogden, R.S. Persson. School, learning and mental health: a systematic review. Stockholm: Kungl. Vetenskapsakademien; 2010. Tilgjengelig fra: https://www.kva.se/globalassets/vetenskap_samhallet/halsa/utskottet/kunskapsoversikt2_halsa_eng_2010.pdf. https://www.kva.se/globalassets/vetenskap_samhallet/halsa/utskottet/kunskapsoversikt2_halsa_eng_2010.pdf.
191. National Institute for Health and Care Excellence. Social and emotional wellbeing in primary education. London: NICE; 2008. PH12. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ph12/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-primary-education-1996173182149. https://www.nice.org.uk/guidance/ph12/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-primary-education-1996173182149.
192. National Institute for Health and Care Excellence. Social and emotional wellbeing in secondary education. London: NICE; 2009. PH20. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ph20/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-secondary-education-1996230289093. https://www.nice.org.uk/guidance/ph20/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-secondary-education-1996230289093.
194. Bakken A, red. Ungdata: nasjonale resultater. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2015. NOVA Rapport 7/15. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/103606/2417443/file/NOVA-rapport%207-15_Ungdata2014.pdf. http://www.hioa.no/content/download/103606/2417443/file/NOVA-rapport%207-15_Ungdata2014.pdf.
293. S. Holen, E. Waagene. Psykisk helse i skolen: utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning; 2014. Rapport 9/2014. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/globalassets/upload/forskning/2014/psykisk-helse.pdf. http://www.udir.no/globalassets/upload/forskning/2014/psykisk-helse.pdf.
Sist faglig oppdatert: 15. mars 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Oppdage psykiske plager og lidelser: Helsestasjon for ungdom bør bidra til å oppdage psykiske plager og lidelser hos ungdom [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 03. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom/oppdage-psykiske-plager-og-lidelser-helsestasjon-for-ungdom-bor-bidra-til-a-oppdage-psykiske-plager-og-lidelser-hos-ungdom