Om overgangen til ICD-11
Hvorfor går Norge over til ICD-11?
ICD-10 har vært i bruk siden slutten av 1990-tallet og gjenspeiler ikke alltid dagens medisinske kunnskap og praksis. ICD-10 er heller ikke godt nok tilpasset moderne digitale systemer. WHO har anbefalt alle medlemsland å ta i bruk ICD-11, og i likhet med de fleste andre medlemsland, er Norge forpliktet til å rapportere helsedata basert på den nyeste versjonen av ICD internasjonalt.
ICD-11 kan blant annet kunne gi mer presise diagnosekoder, støtter bedre digital samhandling og kan bidra til forbedret helseovervåkning (f.eks. sykdomsutbrudd og antibiotikaresistens), forskning, statistikk og styring. Overgangen fra ICD-10 til ICD-11 er nødvendig for å sikre et moderne og oppdatert kodeverk som fungerer i dagens helsetjeneste. Det er likevel viktig å være klar over at det er pasientenes behov, og ikke en presis diagnosekode, som avgjør hvilken helsehjelp som skal gis.
Helsedirektoratets arbeid med ICD-11
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppgave å koordinere overgangen til ICD-11 i Norge. Forarbeid og utredning har allerede pågått i flere år. Arbeidet er nå prosjektorganisert og vil pågå fram til ICD-11 er tatt i bruk. Overgangen til ICD-11 vil kreve både tekniske, faglige og organisatoriske endringer i helsetjenesten og hos andre aktører som benytter ICD. Helsedirektoratets oppgaver omfatter blant annet oversettelse til norsk, teknisk tilgjengeliggjøring, løpende forvaltning, utvikling av støttemateriell og samhandling med aktuelle virksomheter.
Prosjektet skal koordinere arbeidet med overgang fra ICD-10 til ICD-11 på nasjonalt nivå. Aktørene har selv ansvar for overgangen fra ICD-10 til ICD-11 i egen virksomhet. Det innebærer å tilpasse egne systemer og prosesser, sørge for opplæring og sikre at ICD-11 blir integrert i klinisk praksis og administrasjon. Foreløpig er målet at ICD-11 kan tas i bruk i løpet av 2028–2029, basert på tett samarbeid mellom helseforetak og andre virksomheter, og sentrale myndighetsaktører.
Organisering av arbeidet i Helsedirektoratet
Arbeidet er organisert i fem arbeidspakker:
- Kommunikasjon og endringsledelse
Denne arbeidspakken skal sikre åpen og målrettet kommunikasjon om ICD-11 til alle som har behov for det, samt utvikle strategi for opplæring for aktuelle aktører. - Oversettelse av ICD-11
Oversettelsen gjøres trinnvis med støtte fra språkmodeller og tett faglig kvalitetssikring. Arbeidet er omfattende. - Tilgjengeliggjøring av ICD-11
Prosjektet tester WHO sine digitale verktøy og vurderer hvordan kodeverket best kan gjøres teknisk tilgjengelig i Norge. - Oppgraderingsstrategi og overordnet nasjonal tidsplan for ICD-11
Det foreligger en oppgraderingsstrategi fra Helsedirektoratet. Den danner grunnlag for aktørenes igangsatte kartlegging av konsekvenser, som oppgraderingen gir. Det skal bidra til å fastsette en nasjonal tidsplan for oppgradering. - ICD-11-SNOMED CT – oppgraderingssammenheng
Helsedirektoratet utreder nå alternative løsninger for rapportering for virksomheter som i dag benytter koblingen mellom SNOMED CT og ICD-10 i Norge. Virksomhetenes plikt til rapportering ligger til grunn for utredningen. Problemstillingen er internasjonal. Helsedirektoratet støtter internasjonale initiativ på området.
Status og fremdrift i arbeidet med ICD-11
Under finner du løpende oppdateringer og nyhetssaker om status og fremdrift i arbeidet med ICD-11. Her publiserer vi informasjon om viktige milepæler, aktiviteter og leveranser. For å lese eldre oppdateringer, gå nederst på siden og velg «Se tidligere versjoner».
Oppdatering publisert 11.11.2026: ICD-11-utprøving gir nyttig innsikt
En begrenset utprøving av ICD-11 innen personlighetsforstyrrelser viser at den oppdaterte klassifikasjonen er i tråd med klinisk praksis og dagens medisinske forståelse. Samtidig viser erfaringene at overgangen vil kreve opplæring, veiledning og tilpasninger i arbeidsprosesser og systemløsninger. Nå er evalueringsrapporten fra utprøvingen klar.
Som en del av arbeidet med å legge til rette for overgangen fra ICD-10 til ICD-11 har Helsedirektoratet gjennomført en Proof of Concept (PoC), eller konseptutprøving, innen fagområdet personlighetsforstyrrelser i psykisk helsevern for voksne. Utprøvingen ble gjennomført i samarbeid med Østre Agder DPS og Nidaros DPS, i tråd med WHOs anbefaling om småskalautprøving før overgang til ICD-11.
Formålet var å få kunnskap om praktisk bruk av ICD-11 i klinisk praksis, og å undersøke forhold knyttet til oversettelse, teknisk tilgjengeliggjøring, organisatoriske konsekvenser og behov, samt implikasjoner for forvaltning av kodeverket.
Hoveddiagnoser oppleves som enkle å bruke
Erfaringene fra utprøvingen viser at hoveddiagnosene for personlighetsforstyrrelser i ICD-11, kombinert med vurdering av alvorlighetsgrad, var relativt enkle for klinikerne å forholde seg til. Klinikerne opplevde at ICD-11 samsvarer med dagens medisinske forståelse av personlighetsforstyrrelser og klinisk praksis.
Utprøvingen tyder også på at ICD-11 kan bidra til mer presise beskrivelser av pasientenes utfordringer og gi et bedre grunnlag for kliniske vurderinger og behandlingsplanlegging.
Nye muligheter gir behov for opplæring
Samtaler med klinikerne avdekket at bruk av tilleggskoder for utvidet dokumentasjon for å beskrive fremtredende personlighetstrekk, opplevdes som mer ukjent, og derfor også tok mer tid å kode. Dette henger trolig sammen med at muligheten for videre utredning av de mest fremtredende personlighetstrekkene i ICD-11 er en ny arbeidsmåte for klinikerne.
Utprøvingen peker derfor på behov for opplæring og veiledning ved overgang til ICD-11, særlig når det gjelder bruk av tilleggskoder og utredning av relevante personlighetstrekk. Klinikerne var likevel i stand til å registrere ICD-11-koder ved hjelp av WHOs søkeverktøy etter noen få timers opplæring.
Verdifulle erfaringer med oversettelse og tekniske løsninger
Utprøvingen ga også verdifulle erfaringer med oversettelse og kvalitetssikring av ICD-11 til norsk. Basert på erfaringer fra tidligere oversettelsesprosjekter ble en arbeidsflyt for oversettelsesarbeidet testet, inkludert bruk av WHOs oversettelsesverktøy og deretter klinisk kvalitetssikring. Erfaringene viser at arbeidsflyt og verktøyene fungerer godt.
På den tekniske siden var det ikke mulig å teste integrasjon av WHOs verktøy direkte i elektronisk pasientjournal innenfor utprøvingens tidsrammer. Det ble derfor utviklet en egen webapplikasjon som gjorde det mulig å prøve ut ICD-11 i klinisk arbeid. Erfaringene fra arbeidet er at integrasjon av WHOs verktøy i eksisterende systemer kan være rimelig enkelt.
Utprøvingen viser også at overgangen fra ICD-10 til ICD-11 ikke kan baseres på automatisk konvertering av koder alene, men forutsetter faglige vurderinger ved valg av diagnosekode.
Gir grunnlag for videre arbeid
Erfaringene fra utprøvingen vil inngå i det videre arbeidet med å forberede overgangen til ICD-11 i Norge. Helsedirektoratet understreker samtidig at resultatene bygger på en begrenset utprøving og ikke nødvendigvis er representative for hele fagområdet eller direkte overførbare til andre medisinske områder. Utprøvingen har likevel gitt verdifull innsikt i hvilke tilpasninger og forberedelser som kan være nødvendige ved overgang fra ICD-10 til ICD-11. Helsedirektoratet vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt og deltatt i utprøvingen.
Les hele evalueringsrapporten på helsedirektoratet.no: Evaluering Proof of Concept: ICD-11 Personlighetsforstyrrelser.