Undervisning om seksuell helse: Skolehelsetjenesten skal tilby seg å bidra i skolens undervisning om seksuell helse
Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens samlivs- og seksualitetsundervisning, særlig på området seksuell helse. Skolehelsetjenesten bør også vurdere å tilby undervisning i grupper ved behov.
Undervisning bør sikre at alle barn og unge får nødvendig kunnskap og handlingskompetanse om seksuell helse og bidra til å forebygge seksuelle overgrep.
Undervisningen bør være alderstilpasset og ses i sammenheng med skolens læreplaner.
Skolehelsetjenesten bør særlig tilby sin kompetanse i undervisning om identitet, kjærlighet og forelskelse, grenser, fysiologi og anatomi (blant annet erogene soner), prevensjonsmidler og seksuelt overførbare sykdommer.
Åpenhet, respekt for mangfold og positive holdninger til seksualitet er viktige premisser for undervisningen.
Tjenesten bør i all undervisning:
- Bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk. Se anbefalingen Kjønns- og legningsnøytralt språk.
- Være kultursensitiv. Tiltak bør være sensitive overfor hvilke målgrupper som skal benytte dem. Informasjon, undervisning og tiltak bør utvikles i samspill med elevene. Se anbefalingen Brukermedvirkning og anbefalingen Tilpasset tilbud.
- Ta hensyn til sammenhenger mellom etnisitet, tradisjoner, kjønn, alder, funksjonsnedsettelser og seksuell orientering (interseksjonalitet).
Bidrag i skolens undervisning
Undervisningen må ses i sammenheng med skolens opplæring i livsmestring, hvor temaer som selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner og seksualitet er relevante. Seksualitetsundervisning kan bidra i utvikling av skolefellesskapet, fremme elevenes psykososiale miljø og styrke arbeidet mot mobbing.[176]
Seksualitetsundervisningen må ses i sammenheng med skolens lærerplan. Se Utdanningsdirektoratet (udir.no) for mer informasjon om læreplanene.
Elevene bør få mulighet til å reflektere rundt relasjoner, følelser, verdier, holdninger, identitet, alkohol og grenser for å kunne tilegne seg grunnleggende ferdigheter. Undervisning i grupper i den forbindelse kan gi et utvidet rom for utveksling av tanker, meninger og refleksjon, samt i større grad fokusere på å styrke ferdigheter enn læreplanen gir anledning til.
Undervisningen må tilpasses barnas alder og utvikling, og kan gjerne variere i form og innhold. Pedagogiske hjelpemidler som drama, tegneserie, dukketeater, film og interaksjon gjennom rollespill og scenariospill kan være egnet.
Temaer som skolehelsetjenesten bør bidra i undervisning med, er inndelt som følger:
Barnetrinnet
- Seksuelle rettigheter – selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner, seksualitet og identitet
- Kroppens utvikling – pubertet, fertilitet, reproduksjon
- Sex i samfunnet – holdninger, verdier og mangfold
- Grensesetting med hensyn til egen kropp
- Vold og seksuelle overgrep, se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt
Ungdomstrinnet
- Kroppens utvikling – pubertet, fertilitet, reproduksjon
- Sex i samfunnet – holdninger, verdier og mangfold
- Seksuelle rettigheter og grensesetting med hensyn til egen kropp
- Selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner, seksualitet og identitet
- Vold og seksuelle overgrep, se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt
- Prevensjon, forebygging av uønsket svangerskap og abort
- Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og kondombruk
- Seksualitet, rus og overgrep, se anbefalingen Tobakk, alkohol og andre rusmidler
Videregående skole
- Sex i samfunnet – holdninger, verdier og mangfold
- Seksuelle rettigheter og grensesetting med hensyn til egen kropp
- Selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner, seksualitet og identitet
- Vold og seksuelle overgrep, se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt
- Prevensjon, forebygging av uønsket svangerskap og abort
- Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og kondombruk
- Seksualitet, rus og overgrep, se anbefalingen Tobakk, alkohol og andre rusmidler
Grupper og tilpasset seksualitetsundervisning
Ved behov og i samarbeid med skolen bør skolehelsetjenesten vurdere å tilby undervisning i grupper om seksuell helse. Pubertetsundervisning på barnetrinnet kan egne seg for gruppeundervisning.
For å ivareta barn og unge med spesifikke behovs rett til likeverdige tjenester, kan skolehelsetjenesten vurdere å gi individuelt tilpasset undervisning utenfor klasserommet. Tiltak og tilbud bør være sensitive overfor målgruppene.
Føringer for innhold i undervisning for å forebygge seksuelle overgrep
Barn og ungdommer bør få kunnskap om egne grenser og hva seksuelle overgrep er, samt relevante ferdigheter for å forebygge seksuelle overgrep. Dette inkluderer kunnskap og ferdigheter om:
- Hva som kan være problematisk
- Hvordan man kan holde seg unna situasjoner som gjør deg utsatt, og være bevisst på hva som er greit og ikke greit i kontakt med fremmede
- At barn og ungdom bestemmer over egen kropp
- Grensesetting, inkludert å være i stand til å skille mellom positiv og problematisk berøring
- Kjennskap til hvem barn og ungdom skal varsle hvis de selv eller andre opplever seksuelle overgrep
Barn og ungdom mener
Barn som selv har vært utsatt for vold og overgrep ønsker at helsesykepleier skal[186]:
- Være ute i klasserommene og ellers være mer synlige blant elevene
- Fortelle hva helsesykepleier kan hjelpe til med og hva barn kan snakke med helsesykepleier om
- Informere om taushetsplikten og dens begrensninger
- Følge opp fra første klasse og fremover
- Bruke et barnevennlig språk uten vanskelige ord
Mer informasjon
- Uke 6 (sexogpolitikk.no) er gratis seksualitetsundervisningsmateriell til arbeid med relevante kompetansemål i flere fag.
- Helsedirektoratets temasider om seksuell helse inneholder mer informasjon om temaet seksuell helse.
- Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom, der ungdom kan få svar på det de lurer på.
- Bufdir har laget Seksualitet og kjønn - et ressurshefte for lærere i grunnskolen i forbindelse med temaer som seksuell trakassering og kjønnsrelatert mobbing.
- Nettsiden til Sex og samfunn inneholder mye informasjon om seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer. Sex og samfunn har også utviklet en Metodebok for seksuell helse som helsepersonell kan benytte.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa.
Skolehelsetjenestens tilbud skal blant annet omfatte undervisning i grupper, klasser og på foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det, og styrking av barn og unges autonomi knyttet til deres seksuelle helse, jf. forskrift i helsestasjons og skolehelsetjenesten § 6 bokstav f og j.[5] Bistand i undervisning og grupper om seksuell helse bør tilbys både på barne- og ungdomstrinnet, samt på videregående. Se videre anbefalingen Undervisning og anbefalingen Foreldremøter.
Folkehelse og livsmestring er viktige temaer i skolen. Gode helsevalg er en del av å mestre livet, og kunnskap om fysisk, psykisk og seksuell helse og konsekvenser av livsstil har stor betydning.[176] Skolebasert seksualitetsundervisning kan sikre at barn og unge får nødvendig kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til seksuell helse, forhold som fremmer livsglede, mestring og følelse av egenverd gjennom livet. Seksuell helse er et område der skolehelsetjenesten erfaringsvis kan bidra med viktig kompetanse i tillegg til skolens kompetanse. Den universelle tilnærmingen ved undervisning kan suppleres og forsterkes med skolehelsetjenestens mulighet til individuell veiledning. Når skolehelsetjenesten er synlig for alle i gruppeundervisning, vil det være lettere for enkeltelever å ta kontakt for individuell rådgivning ved behov. Se mer i anbefalingen Helsesamtale på 8.trinn og anbefalingen Besøk på HFU.
Konkret undervisning om fysiologi og anatomi, prevensjonsmidler og seksuelt overførbare infeksjoner er ett område i seksualundervisningen som stiller høye krav til oppdatert og god kunnskap. Skolehelsetjenesten bør i særlig grad tilby sin kompetanse i denne delen av undervisningen.
Bakgrunn og prinsipper for undervisning
- Fremme seksuell helse: Åpenhet, respekt for mangfold og positive holdninger til seksualitet er samfunnsmessige faktorer som fremmer seksuell helse. WHO og andre internasjonale institusjoner vektlegger at man best forebygger utfordringer og vanskeligheter relatert til seksuell helse, overgrep, ulovlig seksuell praksis, uønsket svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner, ved å fremme og fokusere på seksualitetens positive sider.[187]
- Alderstilpasset tilnærming: Grunnlaget for seksuell glede, mestring og trygg identitet legges tidlig i barndommen, og alderstilpasset undervisning om kropp, identitet og mestring er avgjørende for senere utvikling.[184]
- Undervisning før behovet er der: Elever bør få seksualitetsundervisning før de får behov for kunnskapen.[184] Undervisning om kondombruk, prevensjon og utfordringer relatert til seksualitet og rus, bør komme før elevene kommer i situasjoner der kunnskapen skal tas i bruk. Det fører blant annet til at ungdom debuterer senere, er flinkere til å bruke kondom og prevensjon og utvikler et positivt forhold til egen seksualitet og intimitet.
- Informasjon og kunnskap i trygge omgivelser: Internett er en viktig kilde til kunnskap om kropp, grenser og seksualitet (WHO, 2010), men informasjonen på Internett kan være uriktig eller gi et forvrengt bilde av virkeligheten. Seksualitetsundervisning fra trygge voksne med relevant kompetanse er derfor et viktig korrektiv og bidrag.
- Handlingskompetanse: Tilgang til kunnskap, informasjon og undervisning om seksualitet, seksuell helse og mellommenneskelige relasjoner er grunnleggende for å oppnå handlingskompetanse og kontroll over egen helse.
- Universelle og individuelle tiltak og rom for refleksjon: Bidrag i undervisning vil nå alle elevene. Elevene bør få mulighet til å reflektere rundt relasjoner, følelser, verdier, holdninger, og på den måten lære seg grunnleggende kommunikasjonsferdigheter.
- Normkritisk tilnærming handler om å utfordre forståelsen av roller og normer i samfunnet, å vurdere om praksis og verdier hører sammen, samt eventuelt å utfordre en etablert praksis. Verdien av normkritikk i for eksempel seksualitetsundervisning er at det åpner for diskusjon om hva seksuell helse er i lys av eksisterende og akseptert mangfold i samfunnet.
- Avdekke og forebygge overgrep: Det er bred konsensus i fagmiljøene om at et godt begrepsapparat, trygghet på og autonomi over egen kropp er viktige beskyttelsesfaktorer mot seksuelle overgrep ovenfor barn. Et positivt og trygt forholdt til egen kropp setter barn i stand til å skille mellom positiv og problematisk berøring. Muligheten til å melde fra til en voksen er viktig for å motvirke overgrep.
- Grupper med spesifikke behov: Enkelte grupper har spesifikke behov som den generelle seksualundervisning ikke nødvendigvis fanger opp. For å ivareta retten til likeverdige tjenester, bør skolehelsetjenesten vurdere å gi tilpasset undervisning i grupper eller individuelt utenfor klasserommet.
Forskingsdokumentasjon om effekt av tiltak for å redusere uønskede svangerskap
Oppsummert internasjonal forskning viser at en kombinasjon av undervisning, helseopplysning, ferdighetstrening og motivering for bruk av prevensjon:
- Trolig kan redusere antall uønsket svangerskap
- Trolig fører til at en større andel som bruker kondom ved siste samleie og muligens bruker kondom konsistent ved samleie
- Effekten for andre utfallsmål viser ingen effekt eller kvaliteten på dokumentasjonen er så lav at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om effekten.
Se mer under Forskningsgrunnlag.[185]
Forskningsdokumentasjon om effekt av undervisning om seksuelle overgrep mot barn og ungdommer
Oppsummert internasjonal forskning viser at undervisning til barn om seksuelle overgrep trolig har effekt på flere utfall, og tyder på at slik undervisning ikke skaper mer angst og frykt. Se mer under Forskningsgrunnlag.[185]
Hovedformålet med skolebasert undervisning for å forebygge seksuelle overgrep bør være at barn og ungdom får:
- Kunnskap om hva seksuelle overgrep er
- Relevante ferdigheter for å forebygge seksuelle overgrep
- Kjennskap til hvem de skal varsle hvis de eller andre opplever seksuelle overgrep
Forskningsdokumentasjon om effekt av tiltak for å redusere relasjons- og datingvold blant ungdom
Oppsummert internasjonal forskning viser at tiltak i skole og nærmiljø (blanding av primærforebyggende og sekundærforebyggende) for å redusere forekomst av relasjons- og datingvold blant ungdom som inneholder en kombinasjon av undervisning, helseopplysningselementer og ferdighetstrening trolig:
- Har effekt på kunnskap
- På det beste trolig kan føre til færre episoder av relasjonsvold og trakassering
- Gir bedre holdninger blant ungdom.
Vurderinger
Selv om kunnskap i seg selv som oftest ikke er tilstrekkelig for å påvirke atferd, kan kunnskap være en faktor som er med å etablere positive sosiale normer relatert til helseatferd innen for en populasjon.[178] Økte kunnskaper på et område kan være et ledd i et langsiktig arbeid for å påvirke atferdsendring.
Variasjonen rundt effektestimatet for atferd (episoder av relasjonsvold og trakassering) og holdninger var så stor at det er usikkert om man unngår uønsket effekt på disse utfallene. Det er derfor behov for ytterligere forskning på dette området, og for skolehelsetjenestens virkeområde og formål det vil være ønskelig å se på effekt av primærforebyggende og sekundær forebyggende tiltak separat. Se mer under Forskningsgrunnlag.[183] [182]
Det er behov for ytterligere forskning relatert til utvikling og evaluering av effektive tiltak for å redusere relasjonsvold og trakassering blant ungdom før spesifikke programmer kan anbefales.
Om vold og seksuelle overgrep
Barn skal vernes mot alle former for seksuelt misbruk. Et godt begrepsapparat og trygghet på egen kropp er viktige faktorer som beskytter mot seksuelle overgrep.
Skolebaserte tiltak og undervisning for å forebygge seksuelle overgrep er i tråd med tiltaksplanen En god barndom varer livet ut (regjeringen.no) som skal hindre at barn og ungdom utsettes for vold og overgrep, i eller utenfor hjemmet.
Barns tilbakemeldinger skal brukes aktivt for å forbedre tiltak til dem som har opplevd vold eller seksuelle overgrep.
Beskrivelse av inkluderte studier
Utfall: For en nærmere redegjørelse av effektene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se Summary of findings-tabell på side 4 her.
«A Cochrane targeted update» har oppdatert forskning om effekt av sammensatte tiltak (intervensjon) for å forebygge uønsket svangerskap på flere utfall; uønsket svangerskap, seksuell debut/samleie, bruk av kondom, hormonell prevensjon og forekomst av seksuelt overførbare sykdommer.
Intervensjonen/tiltakene inkluderte en kombinasjon av undervisning /helseopplysning, ferdighetstrening og motivering for bruk av prevensjon. Slike type undervisning/tiltak er vurdert til å kunne være relevant og gjennomførbar i et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skole i Norge.
Oppdateringen inkluderte 35 studier med til sammen 67,743 ungdommer mellom 12-21 år. Flertallet av de inkluderte studiene var gjennomført i USA. Ingen av studiene var gjennomført i Norge. Tiltakene/intervensjonen var av varierende lengde og omfang. Kvaliteten på dokumentasjonen ble gradert til fra «svært lav» til «middels» (moderat) tillit for ulike utfallsmål, se videre forklaring til GRADE under fanen Om retningslinjen.
Resultatene viser at tiltak for å forebygge uønsket svangerskap:
- Trolig reduserer antall uønsket svangerskap
- Trolig fører til at flere bruker kondom ved siste samleie og muligens bruker kondom konsistent ved samleie
- Muligens fører til en liten eller ingen forskjell i seksuell debut (samleie)
- Ingen effekt på bruk av hormonell prevensjon (men tilliten til resultatet er svært lav, GRADE)
- Muligens fører til en liten eller ingen forskjell i seksuelt overførbare sykdommer
Beskrivelse av inkluderte studier
Utfall: For nærmere redegjørelse av effektene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se Summary of Findings-tabeller i Kunnskapssenterets omtale av oversiktsstudien.
En systematisk oversikt ble identifisert. Den inkluderte 24 studier med til sammen 5802 skolebarn og ungdom mellom 5-18 år, og har vurdert effekt av å gi skoleelever undervisning om seksuelle overgrep (Walsh m .fl., 2015). Formålet med undervisningen var å øke kunnskap om og ferdigheter relatert til a) beskyttende atferd og b) evne til å si ifra hvis seksuelle overgrep finner sted. Undervisningen ble sammenlignet med å la barna/ungdommene se på tegnefilm eller stå på venteliste for å få undervisning om seksuelle overgrep. Undervisningen er vurdert til å kunne være relevant og gjennomførbar i et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skole i Norge.
Oppfølgingstiden i de inkluderte studiene var i hovedsak korte, utfallene ble målt rett i etterkant av tiltaket, men enkelte studier hadde oppfølgingsmålinger opp til seks måneder. Flertallet av de inkluderte studiene ble utført i USA og Canada, men de resterende var fra Asia og Europa. Ingen norske studier var inkluderte i oversikten.
Resultatene viser at undervisning på skolen for å forebygge seksuelle overgrep:
- Trolig øker barns ferdigheter i å beskytte seg selv
- Trolig fører til at flere vil fortelle at de er blitt, eller blir utsatt for seksuelle overgrep
- Trolig øker barns kunnskap om seksuelle overgrep
- Trolig gir liten eller ingen forskjell i barnas frykt eller angst for å bli utsatt for seksuelle overgrep
Beskrivelse av inkluderte studier
Utfall: For nærmere oversikt over effektestimatene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se Summary of Findings (SOF) – tabellene på side 3 i oversikten.
Litteratursøk identifiserte 3 systematiske oversikter av høy kvalitet som har vurdert forskning om effekt av tiltak for å redusere relasjonsvold blant ungdom mellom 12 og 25 år (knyttet til dating og bli/være kjærester/etablering av kjæresteforhold osv.) (Fellmeth m. fl., 2013, De Koker m.fl., 2014, Langford m.fl., 2014). Oversiktsartikkelen av Langford m.fl., (2014) baserer seg på så omfattende tiltak at den ble vurdert som uaktuell for PICO. De to andre oppsummerer tiltak (undervisning inkludert helseopplysning og ferdighetstrening) som er vurdert til å kunne være gjennomførbare i et samarbeid mellom skole og skolehelsetjenesten i Norge.
Oversikten av Fellmeth m. fl., (2013) rapporterte på effekt av intervensjon for å redusere relasjons- og dating vold blant ungdom og unge mellom 12 og 25 år. Relasjons- og dating vold var nærmere definert til å inkludere verbale trusler/fornærmelser, fysiske og seksuelle trakassering/tilnærminger, og trusler om voldtekt og død. Intervensjonene inneholdt en kombinasjon av undervisning/helseopplysningselementer og ferdighetstrening og var rettet både mot ungdom som aldri hadde opplevd eller utøvd relasjonsvold/trakassering og ungdom som hadde opplevd eller utøvd dette tidligere (primær- og sekundærforebygging).
Trettitre studier, både randomiserte kontrollerte studier og kvasi-randomiserte studier, er inkludert i metaanalysene. Alle studiene var fra USA. Flertallet av intervensjonen ble implementert i utdanningsinstitusjoner (25 i universiteter og 10 ungdomsskoler) mens tre ble gjennomført i andre settinger i lokalmiljøet («community» setting).
Oversikten rapporterer på 4 utfallsmål: 1) episoder av relasjonsvold– og datingvold, 2) holdninger til relasjons- og dating vold, 3) atferd i relasjons og datingvold, 4) kunnskap og ferdigheter.
For utfallsmålene «episoder»» og «holdninger» var det en nær signifikant effekt, og for «kunnskap» relatert til relasjonsvold var det en signifikant effekt (målt med skaler). Ingen av de andre målene viste effekt eller noen trend for effekt, se detaljer under. Kvaliteten i følge GRADE-metodikken for rapporterte utfallsmål var av moderat kvalitet (se videre om GRADE under fanen Om retningslinjen). Ingen av de inkluderte studiene rapporterte effekt på fysisk eller psykososial helsemål eller uønskede effekter.
Åtte av de inkluderte studiene med til sammen 3405 personer rapporterte på effekt på episoder (hendelser) av relasjonsvold, men resultatene på tvers av studiene viste ingen klar effekt. Den nær-signifikante effekten viste en trend for en relativ stor effekt til en liten eller skadelig effekt [RR 0.81 (95 KI: 0.64 til 1.02)] . Det vil si at på det beste kan det oppnås en 46 % reduksjon i episoder av relasjonsvold med en variasjon til ingen eller en liten skadelig effekt. Videre betyr det at gjennomføringen av tiltak i den populasjonen som ikke fikk tiltak (kontroll) vil kunne føre til, i absolutte tall, 59 færre til ingen eller 3 flere episoder ved implementering av tiltak.
22 av de inkluderte studiene med til sammen 5256 personer rapporterte på effekt på holdninger til relasjonsvold. Resultatet på tvers av studien viste en nær-signifikante effekt men gjennomsnittlig 0.12 høyere skår i favør av intervensjonsgruppen (95% KI: -0.02 til 0.27), som indikerer en noe mindre aksepterende holdning til relasjonsvold enn i kontrollgruppen. Det vil si at på det beste kan det oppnås en positiv utvikling for holdninger relatert til relasjonsvold på 0.27 til ingen forbedring eller en negativ utvikling på -0.02 ved implementering av tiltak.
Ti av de inkluderte studier med til sammen 6206 personer rapporterte på effekt på kunnskap relatert til relasjonsvold (målt med ulike type skalaer). Resultatet på tvers av studiene viste en liten signifikant gjennomsnittlig økning (forbedring) i kunnskap i favør av intervensjonsgruppen på 0.43 (95% KI: 0. 25 til 0.61). Det vil si at på det beste kan det oppnås en positiv utvikling for kunnskaper relatert til relasjonsvold og datingvold fra 0.61 som beste effekt til det lavest på 0.25, ved implementering av tiltak.
163. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV-1998-07-17-61. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61.
176. Kunnskapsdepartementet. Fag – Fordypning – Forståelse: en fornyelse av Kunnskapsløftet. Meld. St. 28 (2015–2016). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf.
177. The Ottawa Charter for Health Promotion. Genève: WHO; 1986..
178. R. Langford, C. P. Bonell, H. E. Jones, T. Pouliou, S. M. Murphy, E. Waters, K. A. Komro, L. F. Gibbs, D. Magnus, R. Campbell. The WHO Health Promoting School framework for improving the health and well-being of students and their academic achievement. The Cochrane database of systematic reviews. 2014. 4. CD008958. 10.1002/14651858.CD008958.pub2.
179. Meremikwu MM, Eko H et al Oringanje C. Targeted Update. Interventions for preventing unintended pregnancies among adolescents. 2016. 2. http://community.cochrane.org/sites/default/files/uploads/inline-files/Interventions%20for%20preventing%20unintended%20pregnancies%20among%20adolescents.pdf.
180. Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort (1999-2003). Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/handlingsplan-for-forebygging-av-uonsket-2/id512084/.
182. P. De Koker, C. Mathews, M. Zuch, S. Bastien, A. J. Mason-Jones. A systematic review of interventions for preventing adolescent intimate partner violence. The Journal of adolescent health : official publication of the Society for Adolescent Medicine. 2014. 54. 1. 3-13. 10.1016/j.jadohealth.2013.08.008.
183. G. L. Fellmeth, C. Heffernan, J. Nurse, S. Habibula, D. Sethi. Educational and skills-based interventions for preventing relationship and dating violence in adolescents and young adults. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 6. CD004534. 10.1002/14651858.CD004534.pub3.
184. A. Hoskins, J. Varney. Taking a life-course approach to sexual and reproductive health. Entre Nous. 2015. 82. 4-7.
185. K. Walsh, K. Zwi, S. Woolfenden, A. Shlonsky. School-based education programmes for the prevention of child sexual abuse. The Cochrane database of systematic reviews. 2015. 4. CD004380. 10.1002/14651858.CD004380.pub3.
186. Helse på barns premisser. Oslo: Barneombudet; 2013. Barneombudets fagrapport 2013. Tilgjengelig fra: http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2014/03/Helse_p%C3%A5_barns_premisser.pdf. http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2014/03/Helse_p%C3%A5_barns_premisser.pdf.
187. WHO Regional Strategy on Sexual and Reproductive Health. Copenhagen: WHO Regional Office for Europe; 2001. EUR/01/5022130. Tilgjengelig fra: http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/69529/e74558.pdf. http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/69529/e74558.pdf.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Undervisning om seksuell helse: Skolehelsetjenesten skal tilby seg å bidra i skolens undervisning om seksuell helse [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 26. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/skolehelsetjenesten-520-ar/samhandling-med-skole/undervisning-om-seksuell-helse-skolehelsetjenesten-skal-tilby-seg-a-bidra-i-skolens-undervisning-om-seksuell-helse