Besøk på HFU: Skolehelsetjenesten bør tilby alle ungdomsskoleelever å besøke helsestasjon for ungdom
Besøket på helsestasjon for ungdom (HFU) bør være et supplement til skolens og skolehelsetjenestens undervisning om seksuell helse i skolen ved å:
- Gi ungdom konkret kjennskap til helsestasjonens beliggenhet, åpningstider og hvilke tilbud som gis der og i andre deler av helsetjenestene, innenfor fysisk og psykisk helse
- Supplere annen undervisning om seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), tilgjengelige prevensjonsmidler og bruk av prevensjon
- Supplere annen undervisning om hvordan testing, undersøkelser og andre prosedyrer foregår i et konkret miljø
Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (HFU) bør samarbeide om å tilby ungdomsskoleelever besøk på HFU i løpet av ungdomsskolen.
Det vil variere hvor langt ungdommer har kommet i utvikling og utprøving av seksualitet. Besøket på HFU bør skje på et tidspunkt da det er relevant for flertallet av elevene.
Der geografiske avstander gjør det vanskelig å gjennomføre besøk på HFU, bør andre tiltak vurderes, for eksempel at ansatte ved HFU besøker skolen eller at det utarbeides en informasjonsfilm om tilbudet på HFU.
Planlegging av besøket
Skolehelsetjenesten bør sørge for at skoleledelse og aktuelle kontaktlærere får invitasjon til besøket med informasjon om mulig tidspunkt, innhold og varighet.
- Lærer bør inviteres til å delta sammen med elevene
- Tidspunkt for besøk til HFU bør legges inn i elevenes ukeplan, gjerne med kort info om besøket
- Besøket må ta hensyn til elevenes kunnskap til temaene som skal tas opp
- Hensyn til elever med spesielle behov for tilrettelegging, og lærers rolle under besøket bør avklares på forhånd
Besøket bør inkludere omvisning i lokalene og informasjon om:
- Tjenestens tilbud
- At ungdommen kan få veiledning om seksuell helse
- At ungdommene kan få hjelp og veiledning om spørsmål og utfordringer knyttet til psykisk og fysisk helse, eksempelvis kosthold, spiseproblematikk, søvn, tobakk, alkohol, andre rusmidler og medikamentbruk, vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt
- De ansatte og deres fagbakgrunn
- Taushetsplikten og dens begrensninger
- Informasjon om at tilbudet er gratis
- Åpningstider og hvordan ungdommene kan ta kontakt, herunder at tjenesten har drop-in
Besøket bør supplere annen undervisning om seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), tilgjengelige prevensjonsmidler og bruk av prevensjon. Elevene bør informeres om hvordan testing, undersøkelser og andre prosedyrer foregår i et konkret miljø som helsestasjon for ungdom. Se anbefalingen Undervisning seksuell helse.
Skolehelsetjenesten bør be om tilbakemeldinger fra HFU om erfaringer etter besøket
- Det er viktig å få informasjon om særskilte observasjoner og annet som kan ha betydning for videre samarbeid og oppfølging av elevgrupper eller klasser.
- Skolehelsetjenesten eller HFU bør også gi skolen tilbakemelding om erfaringer fra besøket. Helsepersonell må i denne sammenheng ta hensyn til taushetsplikten.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa.
Skolehelsetjenestens tilbud skal blant annet omfatte opplysning, bistand og veiledning individuelt og i grupper, klasse og på foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav c.[5] Det anbefales at en del av disse lovpålagte oppgavene består i å gi elever på ungdomsskolen et tilbud om besøk på helsestasjon for ungdom (HFU).
Besøket på HFU kan gjennomføres tidlig i ungdomsskolen, men bør være relevant for flertallet av elevene. Ved å gjennomføre et besøk på HFU, vil ungdom kunne få informasjon om innholdet i tilbudet, hva de kan ta opp, hvordan konsultasjonene gjennomføres og hva det innebærer å eksempelvis teste seg for kjønnssykdommer.
Det er et mål med besøket at ungdom får konkret kjennskap til:
- helsestasjonens beliggenhet
- at tilbudet er gratis
- hvilke åpningstider de har
- hvilke tilbud som gis på HFU og i andre deler av helsetjenestene
Kjennskap til tilbudet i HFU vil kunne bidra til økt bruk, og være et viktig tiltak for elever som faller fra i videregående skole, ungdom som har høy terskel for å oppsøke helsetjenesten og gutter som i mindre grad oppsøker helsetjenesten, se anbefalingen Gutter. Tilbakemeldinger fra tjenesten er at mange ungdommer oppsøker HFU for å snakke om prevensjon, graviditet, abort, spisevansker, depresjon, sorg, ensomhet, vanskelige familieforhold, rus, vold, overgrep og mobbing.
Det foreligger lite dokumentasjon på om undervisningsbesøk av elever øker bruk av HFU. I Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 1999 – 2003 vises det likevel til en økning i antall besøk der elevene blant annet hadde besøk på helsestasjon for ungdom.[180]
Tilbudet vil også fungere som et supplement til skolens undervisning og skolehelsetjenestens tilbud i veiledning av ungdom om seksualitet, prevensjon og seksuell helse. Erfaringer med undervisning i skolen viser at elevene oppsøker tjenesten i større grad i etterkant.
Seksuell helse
God handlingskompetanse og et positivt forhold til egen kropp er avgjørende for seksuell glede, for å utvikle en trygg seksuell identitet og for sikrere seksuelle handlingsmønstre.
Ungdom som får seksualundervisning før de får behov for kunnskapen, debuterer senere, er flinkere til å bruke kondom og prevensjon, og utvikler et positivt forhold til egen seksualitet og intimitet. Dette er faktorer som forebygger seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og uønskede svangerskap. WHO (Verdens helseorganisasjon) anbefaler at undervisning bør være relevant for ungdommens seksuelle utvikling.[184] Se anbefalingen Undervisning om seksuell helse.
Andelen ungdom som oppgir at de har hatt sex øker for hvert klassetrinn gjennom tenårene. Syv prosent har debutert seksuelt i 8. trinn, 14 prosent i 9. trinn og 24 prosent når de går ut av ungdomsskolen.[181] Ungdom med lav sosioøkonomiske status eller som har andre sårbarhetsfaktorer, debuterer tidligere, har flere partnere og blir oftere foreldre i tenårene sammenlignet med ungdom flest.
Forskningsdokumentasjon om effekt av tiltak for å redusere uønsket svangerskap
Oppsummert internasjonal forskning viser at undervisning basert på en kombinasjon av undervisning, helseopplysning, ferdighetstrening og motivering for bruk av prevensjon:
- Trolig kan redusere antall uønsket svangerskap
- Trolig fører til at flere bruker kondom ved siste samleie og muligens bruker kondom konsistent ved samleie
Se Forskningsgrunnlag.[179]
Effekten for andre utfallsmål viser ingen effekt og/eller kvaliteten på dokumentasjonen (GRADE) er så lav at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om effekten.
Forskningsdokumentasjon om effekt av undervisning om seksuelle overgrep mot barn og ungdommer
Oppsummert internasjonal forskning viser at undervisning til barn om seksuelle overgrep trolig har gunstig effekt på flere utfall (ferdigheter i å beskytte seg selv, andel som vil fortelle at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep og kunnskap om seksuelle overgrep). Slik undervisning ser heller ikke ut til å skape mer angst og frykt for seksuelle overgrep, se Forskningsgrunnlag.[185]
Forskningsdokumentasjon om effekt av tiltak for å redusere relasjons- og datingvold blant ungdom
Oppsummert internasjonal forskning viser at programmer og tiltak i skole og nærmiljø (blanding av primærforebyggende og sekundærforebyggende) for å redusere forekomst av relasjons- og datingvold blant ungdom som inneholder en kombinasjon av undervisning og helseopplysningselementer og ferdighetstrening trolig: a) har effekt på kunnskap, b) på det beste trolig kan føre til færre episoder av relasjonsvold/trakassering og c) bedring av holdninger blant ungdom, se Forskningsgrunnlag.[183] [182]
Oversiktene viste at variasjonen rundt effektestimatet for utfallene atferd (episoder av relasjonsvold/trakassering) og holdninger var så stor at det er usikkert om man unngår uønsket effekt på disse utfallene. Det er behov for ytterligere forskning relatert til utvikling og evaluering av effektive tiltak (både primær- og sekundærforebyggende) for å redusere relasjonsvold/trakassering blant ungdom.
Vurderinger
Selv om kunnskap i seg selv som oftest ikke er tilstrekkelig for å påvirke atferd, kan kunnskap være en faktor som er med å etablere positive sosiale normer relatert til helseatferd innen for en populasjon.[178] Økte kunnskaper på et område kan være et ledd i et langsiktig arbeid for å påvirke atferdsendring.
Beskrivelse av inkluderte studier
Utfall: For nærmere redegjørelse av effektene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se Summary of Findings-tabeller i Kunnskapssenterets omtale av oversiktsstudien.
En systematisk oversikt ble identifisert. Den inkluderte 24 studier med til sammen 5802 skolebarn og ungdom mellom 5-18 år, og har vurdert effekt av å gi skoleelever undervisning om seksuelle overgrep (Walsh m .fl., 2015). Formålet med undervisningen var å øke kunnskap om og ferdigheter relatert til a) beskyttende atferd og b) evne til å si ifra hvis seksuelle overgrep finner sted. Undervisningen ble sammenlignet med å la barna/ungdommene se på tegnefilm eller stå på venteliste for å få undervisning om seksuelle overgrep. Undervisningen er vurdert til å kunne være relevant og gjennomførbar i et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skole i Norge.
Oppfølgingstiden i de inkluderte studiene var i hovedsak korte, utfallene ble målt rett i etterkant av tiltaket, men enkelte studier hadde oppfølgingsmålinger opp til seks måneder. Flertallet av de inkluderte studiene ble utført i USA og Canada, men de resterende var fra Asia og Europa. Ingen norske studier var inkluderte i oversikten.
Resultatene viser at undervisning på skolen for å forebygge seksuelle overgrep:
- Trolig øker barns ferdigheter i å beskytte seg selv
- Trolig fører til at flere vil fortelle at de er blitt, eller blir utsatt for seksuelle overgrep
- Trolig øker barns kunnskap om seksuelle overgrep
- Trolig gir liten eller ingen forskjell i barnas frykt eller angst for å bli utsatt for seksuelle overgrep
Beskrivelse av inkluderte studier
Utfall: For nærmere redegjørelse av effektene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se Summary of Findings-tabeller i Kunnskapssenterets omtale av oversiktsstudien.
En systematisk oversikt ble identifisert. Den inkluderte 24 studier med til sammen 5802 skolebarn og ungdom mellom 5-18 år, og har vurdert effekt av å gi skoleelever undervisning om seksuelle overgrep (Walsh m .fl., 2015). Formålet med undervisningen var å øke kunnskap om og ferdigheter relatert til a) beskyttende atferd og b) evne til å si ifra hvis seksuelle overgrep finner sted. Undervisningen ble sammenlignet med å la barna/ungdommene se på tegnefilm eller stå på venteliste for å få undervisning om seksuelle overgrep. Undervisningen er vurdert til å kunne være relevant og gjennomførbar i et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skole i Norge.
Oppfølgingstiden i de inkluderte studiene var i hovedsak korte, utfallene ble målt rett i etterkant av tiltaket, men enkelte studier hadde oppfølgingsmålinger opp til seks måneder. Flertallet av de inkluderte studiene ble utført i USA og Canada, men de resterende var fra Asia og Europa. Ingen norske studier var inkluderte i oversikten.
Resultatene viser at undervisning på skolen for å forebygge seksuelle overgrep:
- Trolig øker barns ferdigheter i å beskytte seg selv
- Trolig fører til at flere vil fortelle at de er blitt, eller blir utsatt for seksuelle overgrep
- Trolig øker barns kunnskap om seksuelle overgrep
- Trolig gir liten eller ingen forskjell i barnas frykt eller angst for å bli utsatt for seksuelle overgrep
Beskrivelse av inkluderte studier
Utfall: For nærmere oversikt over effektestimatene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se Summary of Findings (SOF) – tabellene på side 3 i oversikten.
Litteratursøk identifiserte 3 systematiske oversikter av høy kvalitet som har vurdert forskning om effekt av tiltak for å redusere relasjonsvold blant ungdom mellom 12 og 25 år (knyttet til dating og bli/være kjærester/etablering av kjæresteforhold osv.) (Fellmeth m. fl., 2013, De Koker m.fl., 2014, Langford m.fl., 2014). Oversiktsartikkelen av Langford m.fl., (2014) baserer seg på så omfattende tiltak at den ble vurdert som uaktuell for PICO. De to andre oppsummerer tiltak (undervisning inkludert helseopplysning og ferdighetstrening) som er vurdert til å kunne være gjennomførbare i et samarbeid mellom skole og skolehelsetjenesten i Norge.
Oversikten av Fellmeth m. fl., (2013) rapporterte på effekt av intervensjon for å redusere relasjons- og dating vold blant ungdom og unge mellom 12 og 25 år. Relasjons- og dating vold var nærmere definert til å inkludere verbale trusler/fornærmelser, fysiske og seksuelle trakassering/tilnærminger, og trusler om voldtekt og død. Intervensjonene inneholdt en kombinasjon av undervisning/helseopplysningselementer og ferdighetstrening og var rettet både mot ungdom som aldri hadde opplevd eller utøvd relasjonsvold/trakassering og ungdom som hadde opplevd eller utøvd dette tidligere (primær- og sekundærforebygging).
Trettitre studier, både randomiserte kontrollerte studier og kvasi-randomiserte studier, er inkludert i metaanalysene. Alle studiene var fra USA. Flertallet av intervensjonen ble implementert i utdanningsinstitusjoner (25 i universiteter og 10 ungdomsskoler) mens tre ble gjennomført i andre settinger i lokalmiljøet («community» setting).
Oversikten rapporterer på 4 utfallsmål: 1) episoder av relasjonsvold– og datingvold, 2) holdninger til relasjons- og dating vold, 3) atferd i relasjons og datingvold, 4) kunnskap og ferdigheter.
For utfallsmålene «episoder»» og «holdninger» var det en nær signifikant effekt, og for «kunnskap» relatert til relasjonsvold var det en signifikant effekt (målt med skaler). Ingen av de andre målene viste effekt eller noen trend for effekt, se detaljer under. Kvaliteten i følge GRADE-metodikken for rapporterte utfallsmål var av moderat kvalitet (se videre om GRADE under fanen Om retningslinjen). Ingen av de inkluderte studiene rapporterte effekt på fysisk eller psykososial helsemål eller uønskede effekter.
Åtte av de inkluderte studiene med til sammen 3405 personer rapporterte på effekt på episoder (hendelser) av relasjonsvold, men resultatene på tvers av studiene viste ingen klar effekt. Den nær-signifikante effekten viste en trend for en relativ stor effekt til en liten eller skadelig effekt [RR 0.81 (95 KI: 0.64 til 1.02)] . Det vil si at på det beste kan det oppnås en 46 % reduksjon i episoder av relasjonsvold med en variasjon til ingen eller en liten skadelig effekt. Videre betyr det at gjennomføringen av tiltak i den populasjonen som ikke fikk tiltak (kontroll) vil kunne føre til, i absolutte tall, 59 færre til ingen eller 3 flere episoder ved implementering av tiltak.
22 av de inkluderte studiene med til sammen 5256 personer rapporterte på effekt på holdninger til relasjonsvold. Resultatet på tvers av studien viste en nær-signifikante effekt men gjennomsnittlig 0.12 høyere skår i favør av intervensjonsgruppen (95% KI: -0.02 til 0.27), som indikerer en noe mindre aksepterende holdning til relasjonsvold enn i kontrollgruppen. Det vil si at på det beste kan det oppnås en positiv utvikling for holdninger relatert til relasjonsvold på 0.27 til ingen forbedring eller en negativ utvikling på -0.02 ved implementering av tiltak.
Ti av de inkluderte studier med til sammen 6206 personer rapporterte på effekt på kunnskap relatert til relasjonsvold (målt med ulike type skalaer). Resultatet på tvers av studiene viste en liten signifikant gjennomsnittlig økning (forbedring) i kunnskap i favør av intervensjonsgruppen på 0.43 (95% KI: 0. 25 til 0.61). Det vil si at på det beste kan det oppnås en positiv utvikling for kunnskaper relatert til relasjonsvold og datingvold fra 0.61 som beste effekt til det lavest på 0.25, ved implementering av tiltak.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
178. R. Langford, C. P. Bonell, H. E. Jones, T. Pouliou, S. M. Murphy, E. Waters, K. A. Komro, L. F. Gibbs, D. Magnus, R. Campbell. The WHO Health Promoting School framework for improving the health and well-being of students and their academic achievement. The Cochrane database of systematic reviews. 2014. 4. CD008958. 10.1002/14651858.CD008958.pub2.
179. Meremikwu MM, Eko H et al Oringanje C. Targeted Update. Interventions for preventing unintended pregnancies among adolescents. 2016. 2. http://community.cochrane.org/sites/default/files/uploads/inline-files/Interventions%20for%20preventing%20unintended%20pregnancies%20among%20adolescents.pdf.
180. Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort (1999-2003). Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/handlingsplan-for-forebygging-av-uonsket-2/id512084/.
181. A. Bakken, L.R. Frøyland, M.AA. Sletten. Sosiale forskjeller i unges liv: hva sier Ungdata-undersøkelsene?. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2016. Rapport nr. 3/16. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf. http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf.
182. P. De Koker, C. Mathews, M. Zuch, S. Bastien, A. J. Mason-Jones. A systematic review of interventions for preventing adolescent intimate partner violence. The Journal of adolescent health : official publication of the Society for Adolescent Medicine. 2014. 54. 1. 3-13. 10.1016/j.jadohealth.2013.08.008.
183. G. L. Fellmeth, C. Heffernan, J. Nurse, S. Habibula, D. Sethi. Educational and skills-based interventions for preventing relationship and dating violence in adolescents and young adults. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 6. CD004534. 10.1002/14651858.CD004534.pub3.
184. A. Hoskins, J. Varney. Taking a life-course approach to sexual and reproductive health. Entre Nous. 2015. 82. 4-7.
185. K. Walsh, K. Zwi, S. Woolfenden, A. Shlonsky. School-based education programmes for the prevention of child sexual abuse. The Cochrane database of systematic reviews. 2015. 4. CD004380. 10.1002/14651858.CD004380.pub3.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Besøk på HFU: Skolehelsetjenesten bør tilby alle ungdomsskoleelever å besøke helsestasjon for ungdom [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 01. april 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/skolehelsetjenesten-520-ar/samhandling-med-skole/besok-pa-hfu-skolehelsetjenesten-bor-tilby-alle-ungdomsskoleelever-a-besoke-helsestasjon-for-ungdom