Tiltak for å nå gutter: Skolehelsetjenesten bør vurdere å iverksette tiltak for å nå gutter i større grad
Skolehelsetjenesten bør, ved behov, iverksette tiltak for å nå gutter i større grad, og dermed jevne ut forskjeller i bruk av tjenesten.
For å kunne iverksette tiltak bør skolehelsetjenesten:
- samarbeide med elevene
- ha oversikt over elevpopulasjonen
- ha oversikt over hvilke forskjeller det er i bruk av skolehelsetjenesten mellom kjønnene på skolen
For å nå fram til gutter i større grad er det viktig at de opplever god tilgang til skolehelsetjenesten og at barrierer for bruk reduseres.
Før eventuelle tiltak settes i gang for å utjevne kjønnsforskjeller i bruk av tjenesten bør den enkelte skolehelsetjeneste:
- Kartlegge og få oversikt over om det er forskjeller i bruk av tjenesten
- Analysere hvorfor og vurdere om det er behov for å sette i gang tiltak
Ved behov for å sette i gang tiltak bør brukere involveres, se anbefalingen Brukermedvirkning.
Eksempler på tiltak for å få flere gutter til å oppsøke skolehelsetjenesten
- Sørge for at tjenesten er tilgjengelig og godt synlig i skolemiljøet (St. meld. Nr 8 (2008-2009))
- Sikre at gutter kjenner til tilbudet som gis i skolehelsetjenesten
- Gi særskilt informasjon om tilbudet i tjenesten til gutter, særlig om problemstillinger som gjelder for gutter
- Gi informasjon om tjenesten til elevene gjennom undervisning i klasser og grupper, se anbefalingen Undervisning seksuell helse, anbefalingen Besøk på HFU og anbefalingen Tobakk, alkohol og andre rusmidler
- Sørge for at det er mulig å ta kontakt med tjenesten på e-post, SMS og eventuelt via andre digitale kanaler (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016)
- Ha egne guttekøer eller guttedager hos skolehelsetjenesten, «guttekonferanser» eller temakvelder for gutter og menn
Det kan også være andre grupper som av ulike grunner ikke oppsøker tjenesten. Skolehelsetjenesten bør arbeide for å nå all ungdom, uavhengig av kjønn, seksualitet eller etnisk opprinnelse, se anbefalingen Tilpasset tilbud.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov og konsensus i arbeidsgruppa.
Det er et overordnet politisk mål at alle skal ha likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, kjønn, fødeland, etnisitet og livssituasjon. Et av formålene til helse- og omsorgstjenesteloven er å sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tilbud, jf. lovens § 1-1, se anbefalingen Lavterskeltilbud og anbefalingen Tilpasset tilbud.[7]
Bruken av helsetjenestene varierer med kjønn, alder og sosiale bakgrunnsfaktorer, og ulikhetene vedvarer over tid. Særlig menn med lavere sosioøkonomisk status bruker helsetjenester mindre enn de med høy sosioøkonomisk status. Kjønnsforskjellene i bruk av helsetjenester starter tidlig. Noen undersøkelser viser at gutter har mindre kjennskap til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom[309] og det er påvist betydelige kjønnsforskjeller i bruken av helsesykepleier og skolelege. Nær 40 % av jentene har brukt disse tjenestene, mens det tilsvarende tallet for guttene var 25 %.[181]
For at skolehelsetjenesten skal være et reelt tilbud for alle kjønn, bør tjenesten iverksette tiltak, herunder kjønnsspesifikke virkemidler for å utjevne forskjeller og for å sikre at også gutter føler at skolehelsetjenestens tilbud er relevant og tilgjengelig for dem.
Det er påpekt at initiativ for å utjevne forskjeller i helse og helsetjenestebruk kan medvirke til bedre helse i befolkningen og bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene.[173]
Sentrale elementer i arbeidet er:
- Formidling av helseinformasjon som når alle kjønn
- En skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom som er like attraktiv for gutter som jenter
- Et innarbeidet kjønnsperspektiv i helse- og omsorgstjenestene og i forskning om helse
- Økt kunnskap om kjønnsforskjeller i bruken av helsetjenester
- Målrettete tiltak for å redusere forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner
Når eventuelle type tiltak vurderes, bør brukerne involveres gjennom brukermedvirkning. Dette er nærmere beskrevet i anbefalingen Brukermedvirkning.
309. K. Rødje, J. Clench-Aas, B. van Roy, O. Holmboe, A.M. Müller. Helseprofil for barn og ungdom i Akershus: ungdomsrapport. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2004. Rapportnr. 2/2004. .
308. Ungdomshelsestrategien 2016-2021. Oslo: Departementene; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/838b18a31b0e4b31bbfa61336560f269/ungdomshelsestrategi_2016.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/838b18a31b0e4b31bbfa61336560f269/ungdomshelsestrategi_2016.pdf.
7. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30.
173. Barne- og likestillingsdepartementet. Om menn, mannsroller og likestilling. St.meld. nr 8 (2008-2009). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/ed3e28fc824c44118c17b63de7362aae/nn-no/pdfs/stm200820090008000dddpdfs.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/ed3e28fc824c44118c17b63de7362aae/nn-no/pdfs/stm200820090008000dddpdfs.pdf.
181. A. Bakken, L.R. Frøyland, M.AA. Sletten. Sosiale forskjeller i unges liv: hva sier Ungdata-undersøkelsene?. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2016. Rapport nr. 3/16. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf. http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf.
Sist faglig oppdatert: 03. mars 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Tiltak for å nå gutter: Skolehelsetjenesten bør vurdere å iverksette tiltak for å nå gutter i større grad [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 07. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/skolehelsetjenesten-520-ar/andre-overgripende-tiltak/tiltak-for-a-na-gutter-skolehelsetjenesten-bor-vurdere-a-iverksette-tiltak-for-a-na-gutter-i-storre-grad