5.5. Andre overgripende tiltak
Legen, med sin medisinske bakgrunn, bør være en sentral aktør i skolehelsetjenesten, for at tjenesten skal kunne ivareta et helhetlig og tverrfaglig tilbud.
Skolelegens rolle bør være å:
- gjennomføre somatisk undersøkelse i skolestartundersøkelsen, se anbefalingen Skolestartundersøkelsen
- bidra i det tverrfaglige teamet i skolehelsetjenesten i samarbeid med helsesykepleier, fysioterapeut og øvrige ansatte
- bidra i det systemrettede samarbeidet med skolen, se anbefalingen Systemrettet samarbeid
- bidra til tverrfaglig samarbeid med andre aktuelle kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner.
Skolelegens oppgaver må avgrenses mot fastlegen, som har det overordnede ansvaret for diagnostisering og behandling av det enkelte barn eller ungdom, se anbefalingen Fastlegen.
Skolelegens rolle i det systemrettede samarbeid med skolen
Skolelegens rolle i det systemrettede samarbeidet med skolen bør sees i sammenheng med anbefalingen Systemrettet samarbeid.
Skolelegen bør ha kompetanse på å arbeide helsefremmende og forebyggende på både system-, gruppe- og individnivå.
Skolelegen bør:
- bidra med råd og veiledning om legemiddelhåndtering i skolen,
- bidra til tverrfaglig samarbeid med andre aktuelle kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner
Miljørettet helsevern
Skolelegen bør delta i skolehelsetjenestens samarbeid med skolen for å sikre at kravene til miljørettet helsevern følges.
Skolelegen bør delta i:
- Utarbeidelse av planer, eksempelvis for katastrofe/krisehåndtering, oppfølging av langvarige syke elever og oppfølging av elever med lærevansker
- Møter med skolen og de øvrige ansatte i skolehelsetjenesten ved kartlegging av utfordringsområder i skole- eller barne- og ungdomsmiljøet
- Strategiarbeid med forebygging og oppfølging fravær, tiltak ved fare for frafall, tiltak ved utskriving fra skolen (videregående)
- Utforming av skolemiljøet
- Tverrfaglige team i skolehelsetjenesten
Skolelegens rolle i skolestartundersøkelsen og annen oppfølging av elever
Skolelegen skal utføre spesifikke medisinske oppgaver og vurdere medisinske tilstander når kravet til faglig forsvarlighet tilsier det. I tillegg bør skolelegen:
- Samarbeide med helsesykepleier om å gjennomføre den somatiske undersøkelsen i skolestartundersøkelsen på 1. trinn, se anbefalingen Skolestartundersøkelsen
- Være med på å vurdere barn og ungdom som skolen og skolehelsetjenesten er bekymret for, og ved behov henvise barnet/ungdommen til fastlegen, eventuelt til psykolog, for nødvendig behandling og oppfølging.
Samarbeid mellom skolelegen og fastlege er viktig når det er behov for oppfølging og diagnostisering, se anbefalingen Fastlege.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Det er kommunens ansvar å legge til rette for at de kommunale helse- og omsorgstjenestene kan drives forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, og dette innebærer blant annet å sikre at tjenestene bemannes med riktig kompetanse.[7]Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et tverrfaglig tilbud, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 3 andre ledd.[5]
Den type medisinsk kompetanse som en lege innehar er vesentlig for en rekke av ansvarsområdene i skolehelsetjenesten, både i systemrettede og individrettete oppgaver, og kan i en rekke tilfeller være nødvendig for at skolehelsetjenesten skal drives forsvarlig. For eksempel må skolelegen gjennomføre den somatiske delen i skolestartundersøkelsen for å sikre forsvarlighet. Å ha en skolelege knyttet til skolehelsetjenesten vil sikre en god og forsvarlig tjeneste også ellers i skolehelsetjenesten.
Kommunen kan pålegge fastleger i fulltidspraksis å delta i for eksempel skolehelsetjenesten i inntil 7,5 timer per uke gjennom fastlegeavtalen, jf. forskrift om fastlegeordningen i kommunene § 12.[32]
Helsepersonell har en viktig rolle som bidragsytere og støttespillere i skolens arbeid for å sikre elever et godt fysisk og psykisk lærings- og oppvekstmiljø. For at de skal kunne ivareta denne oppgaven må de ha god kjennskap til og kunnskap om fysiske og psykiske miljøfaktorer på skolen.
Skolelegen har medisinsk kompetanse, og som en del av skolehelsetjenesten bør legen være en samarbeidspartner med skolen i planlegging og gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak på system- og individnivå. Dette vil kunne bidra til å sikre systemer som inkluderer og ivaretar elever med helseproblemer og vansker knyttet til skolesituasjonen.
Skolelegen bør som en del av det tverrfaglige teamet vurdere barn og ungdom som skolehelsetjenesten eller skolen er bekymret for, og medvirke til at de får nødvendig hjelp og oppfølging. Kompetanse om diagnostikk og behandling gjør skolelegen sentral i arbeidet med å utelukke sykdom.
Skolelegens kompetanse om diagnostikk og behandling er viktig for å:
- Bidra med rådgivning og som drøftingspartner for helsesykepleier, fysioterapeut, og andre fagpersoner som møter mange enkeltelever
- Vurdere tiltak på den aktuelle skolen, mht. læring, universell utforming og andre forebyggende tiltak
- Sikre systemer som gjør at de riktige elevene blir henvist til fastlege og evt. andre instanser til rett tid
- Bistå kommunelege og andre som har ansvar for helseovervåking, smittevern og samfunnsmedisinske oppgaver i kommunen
- Gi råd og veiledning om legemiddelhåndtering i skolen
Skolelegens kontakt med enkeltelever for kurativ virksomhet er ikke hensiktsmessig eller ønskelig, men skolelegen er svært relevant i tverrfaglig vurdering av tiltak for og oppfølgning av enkeltelever som opplever at de ikke fungerer på skolen eller har sammensatte utfordringer.
Legemiddelhåndtering
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 8.[5]
Skolelegen bør sammen med helsesykepleier bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i skoler og skolefritidsordninger for barn og ungdom som er avhengige av å ta medisiner i løpet av dagen hvis skolen initierer det. Se anbefalingen Systemrettet samarbeid.
Miljørettet helsevern
Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav f. Som en del av dette arbeidet, bør skolehelsetjenesten samarbeide med skolen for å sikre at kravene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (lovdata.no) følges.
Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, herunder fysisk og sosial miljøfaktorer, smittevern m.v. jf. Folkehelseloven, § 8.[27] Skolelegen bør som en del av skolehelsetjenestens systemrettede arbeid bidra i skolens utarbeidelse av planer eksempelvis for katastrofe/krisehåndtering, oppfølging av langvarige syke elever og oppfølging av elever med lærevansker.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
27. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). LOV-2011-06-24-29. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29.
7. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30.
32. Forskrift om fastlegeordning i kommunene. FOR-2012-08-29-842. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842.
201. Miljø og helse i skolen: veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2073. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/418/Miljo-og-helse-i-skolen-Veileder-til-forskrift-om-milj%C3%B8rettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2073.pdf. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/418/Miljo-og-helse-i-skolen-Veileder-til-forskrift-om-milj%C3%B8rettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2073.pdf.
Skolehelsetjenesten bør bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk for å:
- Bygge en åpen og inkluderende kultur der mangfoldet av kjønn og seksualiteter anerkjennes
- Forebygge diskriminering basert på kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og/eller seksuell orientering
- Skape en trygg ramme for at den enkelte elev selv kan definere hvem hun eller han identifiserer seg som eller tiltrekkes av
Et eksempel på anvendelse av kjønns- og legningsnøytralt språk er å snakke om forelskelse og kjærester uten en forventning om at det er mellom gutt og jente.
I undervisning, veiledning og samtaler bør alle barn og ungdommer kunne finne gjenkjennelse og relatere seg til det som blir sagt, uavhengig av seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
I undervisningssammenheng må skolehelsetjenesten ha et bevisst forhold til:
- At noen av elevene ikke har en heterofil orientering
- At noen har en kjønnsidentitet som er annerledes enn den den kjønnskategorien de fikk tildelt ved fødselen
- At noen lever i andre familiekonstellasjoner enn majoriteten
I enkeltkonsultasjoner kan særlig innledende bruk av personlig pronomen «han» og «hun» føre til misforståelser og manglende tillit mellom personellet i skolehelsetjenesten og barnet/ungdommen. Å ta for gitt at barnet/ungdommen er eller føler på den ene eller andre måten kan bidra til å vanskeliggjøre den gode samtalen i konsultasjonen. Dette kan eksempelvis unngås:
- Ved å bruke nøytrale pronomen, «den du er forelsket i» eller «den du har sex med»
- Ved å bruke substantiv, for eksempel «kjæresten» i stedet for personlige pronomen «han» og «hun»
Hvis det ikke er åpenbart om barnet/ungdommen identifiserer seg som «han» eller «hun», bør skolehelsetjenesten spørre hvordan personen ønsker å bli tiltalt og omtalt og ta hensyn til det i videre kommunikasjonen.
Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om felles praksis på dette området. Se anbefalingen Systemrettet samarbeid og anbefalingen Undervisning om seksuell helse.
Prosjektet Rosa kompetanse
Helsedirektoratet finansierer prosjektet Rosa kompetanse (foreningenfri.no), et tilbud om opplæring og kompetanseheving for ansatte i skole-, helse- og sosialtjenesten og barnehager. Målet er at fagpersoner skal få økt kompetanse til å gi homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (lhbt) likeverdige tjenester.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
En universelt utformet og likeverdig helsetjeneste innebærer at alle brukergrupper skal føle seg trygge og kan være seg selv i møte med helsetjenesten, uavhengig av etnisitet og nasjonal opprinnelse, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. En viktig forutsetning for god helse er at alle innbyggeres seksuelle rettigheter er respektert og oppfylt. Dette innebærer at den enkelte skal få leve ut sin seksuelle orientering, sin kjønnsidentitet og sitt kjønnsuttrykk uten å oppleve skam og uten å bli utsatt for tabuer og stigmatisering. Den enkelte skal vernes fra seksuell trakassering.
Skolehelsetjenestens tilbud til barn og unge skal blant annet omfatte helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid og samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav a og f.[5] I merknadene til forskriften er det utdypet at tjenesten bør rette særlig oppmerksomhet mot barn og ungdom med spesielle behov, for eksempel barn og ungdommer med problemer knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet. En måte å legge til rette for denne gruppen på er å bruke et kjønnsnøytralt språk.
Ifølge brukerorganisasjonen Skeiv Ungdom, er den største utfordringen blant unge som ikke har en heterofil seksuell legning, psykisk stress knyttet til egen identitet og møte med fordommer i samfunnet. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er særlig utsatt for mobbing og trakassering i skolen. Dette kan delvis tilskrives at skolen og samfunnet generelt tar for gitt at alle er heterofile.[172]
I norsk språk benyttes personlig pronomen «han» og «hun». I møte med ungdom som har en annen kjønnsidentitet enn majoriteten eller er forelsket i en av samme kjønn, kan bruken av disse personlige pronomen føre til misforståelser mellom tjenesteyter og bruker. Ved å bytte til nøytrale pronomen, eksempelvis «den du er forelsket i», eller substantiv, som «kjæresten», kan flere oppleve et respektfullt møte med helsetjenestene. Ved bevisst å bruke et kjønnsnøytralt språk kan skolehelsetjenesten bidra til at alle barn og ungdom opplever at undervisning, samtalen eller veiledningen er relevant, og at de føler seg inkludert uten nødvendigvis å måtte identifisere sin seksuelle orientering eller sin kjønnsidentitet.
Samarbeid med skolen om felles praksis på dette området kan bidra til å skape et godt oppvekstmiljø og psykososialt skolemiljø for barn og ungdom uavhengig av kjønnsidentitet og seksuell legning, samt bidra til å skape en helsefremmende skole i tråd med skolehelsetjenestens formål, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1.[5]
162. Ungdomsråd i Storbyer. Møte i Helsedirektoratet 20. april 2015.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
172. Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning; 2015. NOU 2015:2. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf.
Skolehelsetjenesten bør, ved behov, iverksette tiltak for å nå gutter i større grad, og dermed jevne ut forskjeller i bruk av tjenesten.
For å kunne iverksette tiltak bør skolehelsetjenesten:
- samarbeide med elevene
- ha oversikt over elevpopulasjonen
- ha oversikt over hvilke forskjeller det er i bruk av skolehelsetjenesten mellom kjønnene på skolen
For å nå fram til gutter i større grad er det viktig at de opplever god tilgang til skolehelsetjenesten og at barrierer for bruk reduseres.
Før eventuelle tiltak settes i gang for å utjevne kjønnsforskjeller i bruk av tjenesten bør den enkelte skolehelsetjeneste:
- Kartlegge og få oversikt over om det er forskjeller i bruk av tjenesten
- Analysere hvorfor og vurdere om det er behov for å sette i gang tiltak
Ved behov for å sette i gang tiltak bør brukere involveres, se anbefalingen Brukermedvirkning.
Eksempler på tiltak for å få flere gutter til å oppsøke skolehelsetjenesten
- Sørge for at tjenesten er tilgjengelig og godt synlig i skolemiljøet (St. meld. Nr 8 (2008-2009))
- Sikre at gutter kjenner til tilbudet som gis i skolehelsetjenesten
- Gi særskilt informasjon om tilbudet i tjenesten til gutter, særlig om problemstillinger som gjelder for gutter
- Gi informasjon om tjenesten til elevene gjennom undervisning i klasser og grupper, se anbefalingen Undervisning seksuell helse, anbefalingen Besøk på HFU og anbefalingen Tobakk, alkohol og andre rusmidler
- Sørge for at det er mulig å ta kontakt med tjenesten på e-post, SMS og eventuelt via andre digitale kanaler (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016)
- Ha egne guttekøer eller guttedager hos skolehelsetjenesten, «guttekonferanser» eller temakvelder for gutter og menn
Det kan også være andre grupper som av ulike grunner ikke oppsøker tjenesten. Skolehelsetjenesten bør arbeide for å nå all ungdom, uavhengig av kjønn, seksualitet eller etnisk opprinnelse, se anbefalingen Tilpasset tilbud.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov og konsensus i arbeidsgruppa.
Det er et overordnet politisk mål at alle skal ha likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, kjønn, fødeland, etnisitet og livssituasjon. Et av formålene til helse- og omsorgstjenesteloven er å sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tilbud, jf. lovens § 1-1, se anbefalingen Lavterskeltilbud og anbefalingen Tilpasset tilbud.[7]
Bruken av helsetjenestene varierer med kjønn, alder og sosiale bakgrunnsfaktorer, og ulikhetene vedvarer over tid. Særlig menn med lavere sosioøkonomisk status bruker helsetjenester mindre enn de med høy sosioøkonomisk status. Kjønnsforskjellene i bruk av helsetjenester starter tidlig. Noen undersøkelser viser at gutter har mindre kjennskap til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom[309] og det er påvist betydelige kjønnsforskjeller i bruken av helsesykepleier og skolelege. Nær 40 % av jentene har brukt disse tjenestene, mens det tilsvarende tallet for guttene var 25 %.[181]
For at skolehelsetjenesten skal være et reelt tilbud for alle kjønn, bør tjenesten iverksette tiltak, herunder kjønnsspesifikke virkemidler for å utjevne forskjeller og for å sikre at også gutter føler at skolehelsetjenestens tilbud er relevant og tilgjengelig for dem.
Det er påpekt at initiativ for å utjevne forskjeller i helse og helsetjenestebruk kan medvirke til bedre helse i befolkningen og bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene.[173]
Sentrale elementer i arbeidet er:
- Formidling av helseinformasjon som når alle kjønn
- En skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom som er like attraktiv for gutter som jenter
- Et innarbeidet kjønnsperspektiv i helse- og omsorgstjenestene og i forskning om helse
- Økt kunnskap om kjønnsforskjeller i bruken av helsetjenester
- Målrettete tiltak for å redusere forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner
Når eventuelle type tiltak vurderes, bør brukerne involveres gjennom brukermedvirkning. Dette er nærmere beskrevet i anbefalingen Brukermedvirkning.
309. K. Rødje, J. Clench-Aas, B. van Roy, O. Holmboe, A.M. Müller. Helseprofil for barn og ungdom i Akershus: ungdomsrapport. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2004. Rapportnr. 2/2004. .
308. Ungdomshelsestrategien 2016-2021. Oslo: Departementene; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/838b18a31b0e4b31bbfa61336560f269/ungdomshelsestrategi_2016.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/838b18a31b0e4b31bbfa61336560f269/ungdomshelsestrategi_2016.pdf.
7. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30.
173. Barne- og likestillingsdepartementet. Om menn, mannsroller og likestilling. St.meld. nr 8 (2008-2009). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/ed3e28fc824c44118c17b63de7362aae/nn-no/pdfs/stm200820090008000dddpdfs.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/ed3e28fc824c44118c17b63de7362aae/nn-no/pdfs/stm200820090008000dddpdfs.pdf.
181. A. Bakken, L.R. Frøyland, M.AA. Sletten. Sosiale forskjeller i unges liv: hva sier Ungdata-undersøkelsene?. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2016. Rapport nr. 3/16. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf. http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf.
Skolehelsetjenesten skal tilby vaksinering til alle barn bosatt i Norge i tråd med Barnevaksinasjonsprogrammet.
Smittevern og vaksinering er viktige oppgaver i helsestasjon, og høy vaksinedekning bidrar til å forebygge alvorlige infeksjonssykdommer.
Les mer fra Folkehelseinstituttet om Barnevaksinasjonsprogrammet (fhi.no).
Barnevaksinasjonsprogrammet skal tilbys alle barn, og de enkelte vaksinene skal tilbys ved anbefalt alder. Det kan av ulike grunner være behov for tilpasninger i vaksinasjonsprogrammet.
Alle foreldre bør få informasjon om vaksiner i skolestartundersøkelse, se anbefalingen Skolestartundersøkelsen.
Skolehelsetjenesten bør informere elever på 10. trinn som er uvaksinerte eler ufullstendig vaksinerte om at tilbudet i barnevaksinasjonsprogrammet gjelder frem til de er 20 år.
Mer informasjon
- Oversikt over tidspunkt for vaksinene og annen informasjon om programmet, se FHIs informasjon om Barnevaksinasjonsprogrammet (fhi.no)
- Informasjon om rutiner ved vaksinering og reaksjoner etter vaksine, se FHIs Veileder om vaksinasjon (Vaksinasjonsboka)
- Kontaktinformasjon til FHI om Barnevaksinasjonsprogrammet
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift.
Barnevaksinasjonsprogrammet skal tilbys alle barn og ungdommer i førskole- og grunnskolealder og vaksinasjonsprogrammet skal gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 4.[56] Vaksinene skal tilbys gratis. Skolehelsetjenesten skal gi informasjon og tilbud om Barnevaksinasjonsprogrammet, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 7.[5]
Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet.
Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av barnevaksinasjonsprogrammet, herunder målgrupper, hyppighet og den tekniske sammensetningen av vaksinene. Folkehelseinstituttet kjøper inn og distribuerer vaksinene til programmet.
Vaksinene som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet i dag, fører til god beskyttelse for hver enkelt som er vaksinert. Når de aller fleste i befolkningen er vaksinert mot en sykdom, blir det få personer igjen som kan bli smittet og smitte videre. Dette kalles «flokkbeskyttelse» og gjør det mulig å holde sykdommer borte, noe som også beskytter de som ikke er vaksinert.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
56. Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. FOR-2009-10-02-1229. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-10-02-1229. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-10-02-1229.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019