Tobakk, alkohol og andre rusmidler: Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens arbeid med universelle tiltak for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler
Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om planer og tiltak for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler blant elevene.
Skolehelsetjenesten bør:
- Ha oversikt over støttemateriell om rusmiddelforebyggende arbeid i skolen
- Samarbeide med skolen om gjennomføring av læringsaktiviteter knyttet til kompetansemål om rusmidler i læreplanene
- Samarbeide med skolen om tiltak for å forebygge bruk av tobakk blant elevene
Skolehelsetjenestens arbeid for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler bør ta utgangspunkt i lokale forhold og utfordringer, se anbefalingen Oversikt.
Forebyggende arbeid knyttet til tobakk
FRI er et tobakksforebyggende program for ungdomsskoleelever tilpasset ungdomsskolens læreplaner. Skolehelsetjenesten bør ha kjennskap til FRI, les mer på FRIstedet.no.
Skolehelsetjenesten bør:
- informere skolen/lærere om programmet og være pådriver til at lærere (skolen) melder på trinnet
- informere om FRI på foreldremøter
- informere om FRI i klassene og i elevrådet
Forebyggende arbeid knyttet til alkohol og andre rusmidler
Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har utviklet støttemateriell til rusforebyggende arbeid i skolen. Støttemateriellet er først og fremst en støtte til undervisningen om rusmidler, tilpasset relevante kompetansemål i de ulike læreplanene. Skolehelsetjenesten bør ha kjennskap til innholdet i støttematerialet.
Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om det rusmiddelforebyggende arbeidet i skolen, blant annet gjennom:
- planlegging og gjennomføring av undervisning i klasser eller grupper, se anbefalingen Undervisning
- deltakelse med informasjon i foreldremøter, se anbefalingen Foreldremøter
- deltakelse i tverrfaglige planleggingsmøter, se anbefalingen Systemrettet samarbeid
- arbeid med det psykososiale miljøet på skolen, se anbefalingen Psykososialt miljø
Det foreligger flere norske programmer til bruk i det forebyggende arbeidet knyttet til alkohol og andre rusmidler. Det er imidlertid opp til den enkelte skole/skoleeier å ta disse programmene i bruk.
Skolehelsetjenesten bør i tillegg til samarbeide med skolens lærere, vurdere å samarbeide med skolens miljøarbeidere, barnevernet, politiet, samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), utekontakt og ruskonsulent i kommunen og evt. ruspoliklinikker i spesialisthelsetjenesten, der dette finnes, i det forebyggende arbeidet knyttet til alkohol og andre rusmidler.
Russetiden er en periode hvor ungdom har et økt bruk av rusmidler. For å kunne jobbe helsefremmende og for å forebygge uønsket hendelser knyttet skader, ulykker, uønsket seksuell adferd, smittsomme sykdommer (eks. SOI og meningokokkinfeksjon) mv., bør skolehelsetjenesten sørge for å:
- gi ungdom nødvendig kunnskap og informasjon
- tilrettelegge for refleksjon over bruk av rusmidler og uønskede hendelser
- etablere et samarbeid med skolen, russestyret, elevråd, politi og eventuell andre aktuelle samarbeidspartnere i forkant av russefeiringen
Tidlig alkoholbruk er blant annet assosiert med tidlig seksuell debut. Skolehelsetjenestens undervisning om rus bør derfor sees i sammenheng med undervisningen om seksualitet, se anbefalingen Undervisning om seksuell helse.
Oppfølging av elever ved behov
Se anbefalingen Tema i helsesamtalene vedrørende bruk av minimal intervensjon for bruk av tobakk i helsesamtalen på 8. trinn.
Ved behov bør skolehelsetjenesten tilby oppfølgingssamtaler til elever. Skolehelsetjenesten bør henvise elever videre til andre aktuelle instanser ved behov. Slike instanser kan for eksempel være
- ruskonsulent i kommunen
- fastlegen
- psykolog eller lavterskeltilbud psykisk helse i kommunen
Se også Helsedirektoratets veileder Fra bekymring til handling (IS-1742) om tidlig intervensjon på rusfeltet.
Mer informasjon
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal omfatte helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid og opplysning, bistand og undervisning i gruppe, klasse og på foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det, og styrking av barn og unges autonomi og ferdigheter til å mestre sin hverdag og forhold knyttet til deres fysiske, psykiske og seksuelle helse jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav a, c og i.[5] I disse oppgavene bør skolehelsetjenesten blant annet arbeide med universelle tiltak for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og rusmidler, og dette arbeidet bør gjøres i samarbeid med skolen.
Tobakks- og alkoholforebyggende tiltak i skolehelsetjenesten understøtter NCD-strategien 2013-2017 for forebygging av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. [57]Felles underliggende risikofaktorer for de ikke-smittsomme sykdommene er usunt kosthold, fysisk inaktivitet, tobakksbruk og skadelig bruk av alkohol.
To av de sentrale målene i NCD-strategien er å:
- Forebygge at unge begynner å snuse og røyke
- Bremse økningen i alkoholforbruket, øke kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og helse og redusere forekomsten av alkoholrelatert sykdom.
Forskningsbasert kunnskap om effekt av skolebaserte tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler
Kunnskapssenteret rapport (2012) «Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge» (fhi.no) oppsummerer ti systematiske oversiktsstudier av høy metodisk kvalitet basert på internasjonal forskning, der dokumentasjonen er gradet. Rapporten konkluderer blant annet med at:
- Omfattende skolebaserte tiltak mot bruk av alkohol og marihuana er effektive for å forebygge bruk av både alkohol og marihuana hos 10-15-åringer.
- Skolebaserte tiltak mot illegale rusmidler som vektlegger ferdigheter, er trolig effektive for å forebygge bruk av harde rusmidler hos barn og unge.
- Skolebaserte forebyggende tiltak mot røyking som vektlegger sosiale ferdigheter hos barn og unge er muligens effektive
- Skolebaserte tiltak mot illegale rusmidler (vekt på kunnskap) og flerkomponent tiltak for å forebygge bruk av alkohol hos barn og unge er muligens effektive
- Skolebaserte tiltak mot bruk av alkohol og marihuana, som kun vektlegger kunnskaper, er trolig ikke effektive for å forebygge bruk av alkohol hos 10-15 åringer
Rapporten fremhever det at det finnes for lite dokumentasjon av god kvalitet, men at forebyggende skolebaserte tiltak er viktig for å nå alle unge, og at tiltakene bør være teoribaserte og vare over tid.
Norske rusforebyggende programmer er blitt vurdert i rapporten «Forebyggende innsatser i skolen».[196] Det er påpekt at det er grunn til å styrke det rusforebyggende arbeidet i grunn- og videregående skoler.[197]
Vurderinger om bruk av skolebaserte tobakksforebyggende programmer:
Den synkende og lave andelen av norske unge røykere og utviklingen som viser at røyking blant unge er en marginalisert atferd[194] , kan tilsi at behovet for forbyggende programmer er tilsvarende redusert.
Tobakk er imidlertid svært avhengighetsskapende, og er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer, lunge og luftveissykdommer og ulike former for kreft, og den markert sosiale gradient for dagligrøyking bidrar til sosiale helseforskjeller.[199] Bruken av snus blant ungdom gir også grunn til bekymring og tilsier at fortsatt innsats i det forebyggende arbeidet overfor barn og ungdom er viktig.
Effekter av skolebaserte programmer for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler er generelt små, men når skolebaserte programmer inngår som et av flere tiltak i et bredere folkehelsearbeid, kan de bidra til å oppnå større, vedvarende effekt på befolkningsnivå.[198]
Det tobakksforebyggende programmet FRI
Programmet «Vær røykfri» som blant annet bygger på prinsippene om å gjenkjenne sosial påvirkning for å starte med tobakk og styrke sosiale ferdigheter for å forbli tobakksfri, har vist effekt på forebygging av røyking og bruk av snus, og enda sterkere effekt på eksperimentering med hasj.
Programmet ble revitalisert i 2006 og skiftet navn til FRI. Endringer ble gjort for at programmet skal være enklere å ta i bruk. Det teoretiske grunnlag og innhold i programmet er ivaretatt, men kursing av lærere ble erstattet med dvd og guide på nett. Endringer ble også gjort for å gjøre programmet mer oppdatert for å være mer i tråd med dagens samfunn og for å være tilpasset endringer i læreplaner. Hovedendringen var relatert til rammer rundt programmet, ikke av faglige elementer som er viktige for effekten.
FRI bygger på VÆR røykFRI som er evaluert to ganger. Les mer om FRI på FRIstedet.no
Russefeiring
Russefeiringen har lange tradisjoner i Norge, og mange bekymrer seg for hvilke følger rusmiddelbruken under feiringen kan ha. Det er hittil gjort lite forskning på dette. Negative konsekvenser av russefeiringen er bare belyst direkte i noen få studier, og ingen av disse studiene gir godt grunnlag for å vurdere russefeiring som årsak til dårligere skoleprestasjoner og dårligere helse. To studier peker imidlertid i retning av at det kan være slike sammenhenger. For mer informasjon se Folkehelseinstituttets nettsider.
Rus og seksualitet
Skolehelsetjenesten bør se undervisningen om seksualitet og undervisning om tobakk, alkohol og andre rusmidler i sammenheng.
For jenter som hadde opplevd en eller flere uønskede seksuelle hendelser, rapporterte 44 % i en undersøkelse at alkohol hadde vært med i bildet første gang de opplevde en uønsket seksuell hendelse. For guttene rapporterte 53 % at alkohol var med i bilde ved første uønskede seksuelle hendelse. Dersom alkohol var inne i bildet da overgrepet skjedde, var det vanligste at begge parter var beruset. En undersøkelse fra NOVA viser at effekten på forebyggende arbeidet knyttet til uønskede seksuelle hendelser har vært begrenset og at det er behov for mer forskning på området. Undersøkelsen understreker imidlertid betydningen av målrettede forebyggende tiltak, og at langvarige og planlagte tiltak er viktig for å få endring. Slike tiltak kan blant annet bestå i å snakke om holdninger i skolen over flere år.[181]
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
57. NCD-strategi 2013 – 2017: for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf.
194. Bakken A, red. Ungdata: nasjonale resultater. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2015. NOVA Rapport 7/15. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/103606/2417443/file/NOVA-rapport%207-15_Ungdata2014.pdf. http://www.hioa.no/content/download/103606/2417443/file/NOVA-rapport%207-15_Ungdata2014.pdf.
195. Mossige S, Stefansen K, red. Vold og overgrep mot barn og unge: en selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Oslo: NOVA; 2007. NOVA Rapport 20/2007. Tilgjengelig fra: http://www.nova.no/asset/3059/1/3059_1.pdf. http://www.nova.no/asset/3059/1/3059_1.pdf.
196. Nordahl T, Gravrok Ø, Kundsmonen H, Larsen TMB, Rørnes K, red. Forebyggende innsatser i skolen: rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier. Oslo: Utdanningsdirektoratet; 2006. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/forebyggende_innsatser/5/Forebyggende_innsatser_forord_innledning_avslutning.pdf?epslanguage=no. http://www.udir.no/Upload/Rapporter/forebyggende_innsatser/5/Forebyggende_innsatser_forord_innledning_avslutning.pdf?epslanguage=no.
197. R. Berg, V. Underland. Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge. Oslo: Kunnskapssenteret; 2012. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 7–2012. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2012/effekten-av-primarforebyggende-tiltak-mot-bruk-av-tobakk-alkohol-og-andre-r/. https://www.fhi.no/publ/2012/effekten-av-primarforebyggende-tiltak-mot-bruk-av-tobakk-alkohol-og-andre-r/.
198. F. Faggiano, S. Minozzi, E. Versino, D. Buscemi. Universal school-based prevention for illicit drug use. The Cochrane database of systematic reviews. 2014. 12. CD003020. 10.1002/14651858.CD003020.pub3.
199. K.E. Lund, M. Lund. Røyking og sosial ulikhet i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen. 2005. 125. 5. 560-563.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Tobakk, alkohol og andre rusmidler: Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens arbeid med universelle tiltak for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 21. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/skolehelsetjenesten-520-ar/samhandling-med-skole/tobakk-alkohol-og-andre-rusmidler-skolehelsetjenesten-bor-bidra-i-skolens-arbeid-med-universelle-tiltak-for-a-forebygge-bruk-av-tobakk-alkohol-og-andre-rusmidler