Bakenforliggende årsaker: Helsestasjon for ungdom bør være oppmerksomme på mulige bakenforliggende årsaker ved alle henvendelser fra ungdom
Ungdom kan ha vansker med å sette ord på utfordringer. Fysiske og psykiske plager henger ofte sammen og psykiske plager kan ofte komme til uttrykk som kroppslige plager.
Helsestasjon for ungdom (HFU) bør være spesielt oppmerksom på mulige bakenforliggende årsaker ved henvendelser fra ungdom:
- Når årsaken til kontakten virker uklar
- Når det er indikasjoner på at det er andre årsaker til henvendelsen enn det som formidles
- Ved mistanke om at ungdommen ønsker eller forsøker å formidle noe annet enn det som kommuniseres direkte
Helsestasjon for ungdom bør være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud for ungdom. Se anbefalingen Helsestasjon for ungdom og anbefalingen Lavterskeltilbud. HFU bør gi informasjon til ungdom om hva tjenesten kan hjelpe med.
Ungdom kan ha vanskeligheter med å fortelle om sine problemer eller følelser, spesielt på tabubelagte områder. Oppmuntring og anerkjennelse fra helsesykepleier, lege eller annet personell kan virke bekreftende og støttende, og bidra til å redusere eventuell angst, usikkerhet og uro (Sex og samfunn, 2016). Tabubelagte emner har lett for å bli usynlige hvis ikke personellet i HFU er oppmerksom eller ikke vil åpne opp for problematikken.
HFU bør være spesielt oppmerksomme på ungdommer som gjentatte ganger oppsøker tjenesten med ulike symptomer og kroppslige plager. Det kan være et tegn på at ungdommen tester ut et tillitsforhold før han/hun åpner seg for å ta opp vanskelige spørsmål og forhold.
Ved henvendelser der årsaken til kontakten virker uklar eller det er indikasjoner på at ungdommen har andre underliggende årsaker til henvendelsen enn det som formidles innledningsvis, bør helsepersonell være spesielt oppmerksom på og utforske og spørre ungdommen om et bredt spekter av mulige årsaker, som:
- Trivsel, familie og venneforhold
- Om ungdommen er pårørende
- Mobbing
- Fravær og frafall fra skole
- Stress og press. Se anbefalingen Oppdage psykiske plager og lidelser
- Søvnvaner og vansker
- Spørsmål og utfordringer knyttet til kjønnsidentitet, seksualitet, samliv
- Seksuelle dysfunksjoner, som lystproblematikk, ereksjonssvikt, tørr skjede mv.
- Utfordringer knyttet til kosthold og måltider. Se Nasjonal faglig retningslinje for forebyggelse og behandling av spiseforstyrrelser
- Bruk av tobakk, alkohol og rusmidler
- Vold, overgrep og omsorgssvikt
- Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap, se anbefaling Oppdage psykiske plager og lidelser
- Somatiske symptomer
HFU kan bidra til å forebygge psykiske og fysiske vansker, inkludert rusproblemer og selvmord gjennom å foreta en kartlegging etter indikasjon av ungdommens helse og faktorer som har sammenheng med helsen. En kartlegging kan inkludere hva slags støtte ungdommen har rundt seg og andre beskyttelsesfaktorer, ressurser og utfordringer den enkelte opplever i sitt miljø. Spesielt bør HFU være oppmerksom på ungdom som verken er i skole eller jobb og på enslige mindreårige asylsøkere.
HFU kan vurdere samarbeid med skolehelsetjenesten om oppfølging av ungdommer med stort skolefravær eller ungdommer som har falt fra skolen. Se anbefalingen Bekymringsfullt fravær.
Ved behov, bør ungdommen vurderes av fysioterapeut eller henvises til fastlege, psykolog eller psykisk helsetjeneste i kommunen, tannlege eller andre relevante instanser. Se kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet til ungdom på helsestasjonen skal blant annet omfatte omfatte kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og råd og veiledning i forhold til fysisk, psykisk og seksuell helse tilpasset ungdoms behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav d og k.[5] I dette inngår en tilgjengelig tjeneste som ungdommene kan oppsøke uten å bestille time, såkalt drop in. Muligheter for drop in er et viktig premiss for å kunne hjelpe ungdom med utfordringer og oppdage mulige bakenforliggende årsaker ved henvendelser. Se anbefalingen Tilpasset tilbud og anbefalingen Helsestasjon for ungdom.
Klinisk erfaring tilsier at mange oppsøker HFU på grunn av behov for hjelp og veiledning i forbindelse med prevensjon, men i en del tilfeller er dette kun én av flere grunner til at ungdom tar kontakt.
Det kan ta tid for ungdom å etablere et tillitsforhold til tjenesten, og det kan ta tid før ungdommen åpner seg og tør å ta opp eventuelle «vanskelige» problemstillinger og årsaker til at de oppsøker HFU. Ungdom kan også ha vanskeligheter med å uttrykke grunner til at de tar kontakt.
Ved henvendelser fra den enkelte ungdom bør HFU være særlig oppmerksom på dem som uttrykker diffuse årsaker til henvendelsen (psykiske og/eller fysiske). Undersøkelser tyder blant annet på at enkelte innvandrere i større grad bruker mer konkrete symptomer som for eksempel uro i magen på emosjonelle vansker (Sykepleien, 2011). Særlig psykisk plager/lidelser kan være ulikt forstått i ulike kulturer (Folkehelseinstituttet, Ungdomsundersøkelser 2000-2004, 2008 og 2009).[248]
Årsaker til henvendelser som kan oppleves skambelagte (f. eks. ensomhet, mobbing, en vanskelig familiesituasjon, rusproblemer, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep), kan være vanskelig for ungdom å ta opp og sette ord på og forutsetter ofte at det er etablert et tillitsforhold til tjenesten.
Det kan være grunn til å være spesielt oppmerksom på lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt). De er ofte «usynlige» for tjenesteapparatet med hensyn til sin orientering eller identitet. Ungdom som kommer ut tidlig har større risiko for alvorlig diskriminering, mobbing, trusler og vold. Det er sammenheng mellom manglende aksept for ulike seksuelle orienteringer og kjønnsuttrykk - og forekomsten av psykiske plager og rusmisbruk blant lhbt. Denne gruppa er også særlig utsatt for psykiske plager og selvmordsforsøk. Lhbt-ungdom med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha flere tilleggsutfordringer, som trusler, tvangsekteskap og utstøting fra familiefellesskap. I enkelte religiøse miljøer kan lhbt-ungdommer bli utsatt for sosial utstøting hvis de står fram. Se anbefalingen Kjønns- og legningsnøytralt språk.
Psykisk helse og sosial ulikhet
Psykiske lidelser og plager utvikles i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer. Grovt sett kan en si at psykisk helse er resultatet av samspillet mellom individuelle egenskaper og beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer i miljøet (Helsedirektoratet, 2015, NOU 2011:11).[294][296]
Noen barn og unge lever under så belastende oppvekstkår og knapphet på sosiale og materielle ressurser at man allerede fra før fødselen vet at de har økt sannsynlighet for å utvikle emosjonelle lidelser og atferdsforstyrrelser (NOU 2011:11).[296]
Beskyttelsesfaktorer mot og risikofaktorer for å utvikle psykiske plager og lidelser kan være både miljømessige og individuelle. Blant faktorer som påvirker den psykiske helsen er sosioøkonomisk status, foreldres psykiske helse og rusmisbruk, forhold til foreldre, foreldreferdigheter, om familien utsettes for mange belastninger, negative livshendelser, traumer og grad av sosial støtte, mestringsstrategier, vold i nære relasjoner, flyktningstatus, tap av viktige nære, integrering og tilhørighet i nabolaget og på skolen, deltakelse i arbeidslivet, arbeidsmiljø, ensomhet, bomiljø, overgrep, mishandling, feilernæring, kosthold, fysisk aktivitet, skilsmisse, somatisk sykdom og smertetilstander og søvn.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
248. Ungdomsundersøkelser 2000-2004, 2008 og 2009 [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 4. desember 2015; lest 7. desember 2015]. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/artikler/?id=102938. http://www.fhi.no/artikler/?id=102938.
294. Internasjonalt perspektiv på psykisk helse og helsetjenester til mennesker med psykiske lidelser. Oslo: Helsedirektoratet; 2015, IS-2314. tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/internasjonalt-perspektiv-pa-psykisk-helse-og-helsetjenester-til-mennesker-med-psykiske-lidelser. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/internasjonalt-perspektiv-pa-psykisk-helse-og-helsetjenester-til-mennesker-med-psykiske-lidelser.
296. NOU:2011-11. Innovasjon i omsorg. 2011.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Bakenforliggende årsaker: Helsestasjon for ungdom bør være oppmerksomme på mulige bakenforliggende årsaker ved alle henvendelser fra ungdom [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 30. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom/bakenforliggende-arsaker-helsestasjon-for-ungdom-bor-vaere-oppmerksomme-pa-mulige-bakenforliggende-arsaker-ved-alle-henvendelser-fra-ungdom