Hørsel: Helsesykepleier og lege bør vurdere hørselen til barn mellom 0 og 5 år
Alle barn i alderen 0–5 år bør følges opp av helsestasjonen for å avdekke risiko for å ha eller utvikle hørselstap. Hørsel bør vurderes ved alle konsultasjoner frem til 18 måneders alder, og ved 2- og 4-årskonsultasjonen. Se også anbefaling lekeaudiometri på 4-årskonsultasjonen.
Barn med behov for hørselsutredning henvises til spesialisthelsetjenesten, jf. helsepersonelloven § 4. Kopi av henvisning og epikrise sendes til fastlege, se anbefalingen Fastlege.
Dersom nyfødtscreening av hørsel ikke er gjennomført, skal helsestasjonen henvise til spesialisthelsetjenesten for screening snarest mulig.
Vær spesielt oppmerksom på barn som ikke er født i Norge.
Uformelle tester (for eksempel BOEL-testen) har mange feilkilder og brukes ikke [155].
Opplysningene om barnets hørselsstatus skal dokumenteres i elektronisk pasientjournal (EPJ), jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40 (lovdata.no).
Hørsel og språk må ses i en sammenheng. Ved konsultasjonene frem til 18 måneders alder og ved 2-årskontrollen vurderes hørsel på bakgrunn av samtale med barnet og foresatte. Talespråk og hørsel henger nært sammen og vurderes i sammenheng. Bruk derfor tid i samtalen med foreldrene for å bevisstgjøre dem om tegn til nedsatt hørsel. Gi foreldrene informasjon om barns språkutvikling. For mer informasjon se Tale – og språkutvikling, milepæler (nhi.no).
Samspill mellom foreldre og barn og betydningen av å prate med barnet er sentralt i denne sammenheng, se anbefalingen Samspill.
Det kan være vanskelig å tolke om barnet oppfatter lyd under normale betingelser da barn med nedsatt hørsel ofte kompenserer ved å være visuelt orientert.
Barn med normal hørsel vil som regel bable, produsere lyd og være i stand til å forstå mer av hva som blir sagt enn det er i stand til å gi uttrykk for selv. De viktigste momentene for aldersadekvat vurdering av hørsel går frem av oversikten under. Se lenker til de andre aktuelle anbefalingene for utdyping.
Relevante spørsmål for vurdering av barnets hørsel:
- Familiehistorie om arvelig hørselshemming?
- Responderer barnet på kjente lyder bakfra?
- Snur barnet seg mot lyden?
- Oppfatter barnet svake lyder?
- Snakker barnet med høy stemme?
- Oppfatter barnet enkle verbale instrukser (uten visuelle tegn)?
- Hvilke lyder/ord produserer barnet selv?
- Virker barnet å være mer visuelt orientert enn normalt?
- Har barnet forsinket talespråkutvikling?
- Har barnet hatt hyppige øvre luftveisinfeksjoner inkludert mellomørebetennelse?
- Har barnet urolig søvn med pustestopp?
Ved all mistanke om hørselstap hos barn
Gjennomfør legeundersøkelse før henvisning til spesialisthelsetjenesten når det er mistanke om hørselsnedsettelse.
- misdannelser i ytre øre og øregang (atresi)
- fremmedlegeme eller betennelse i øregangen
- kronisk ørebetennelse og hull på trommehinnen
- kjente syndromer med hørselsnedsettelse
- barnet ikke har aldersadekvat talespråkutvikling
Henvis til spesialisthelsetjenesten for nærmere undersøkelser dersom en samlet vurdering av faktorene og undersøkelse viser funn som listet opp over. De aktuelle punktene over inngår i henvisningen.
Vær oppmerksom på at barnet kan ha hørselstap selv om det har passert nyfødtscreeningen. Hørselstapet kan da være følge av progredierende hørselstap eller problemer som har oppstått i mellomøret. Det er ikke forsvarlig å bruke en «vente og se»-tilnærming. Dette gjelder barn som:
- ikke klarer å gjennomføre lekeaudiometrien
- er vanskelig å vurdere også etter andre gangs konsultasjon
- har hatt nedsatt hørsel lengre enn 3 måneder
- har hørselsvansker til tross for normale funn ved hørselstester (risiko for auditive prosesseringsvansker (APD))
Ved mistanke om nedsatt hørsel utelukkes av lege at det er voks og/eller betennelsestilstander som er årsaken.
For barn som har hatt mellomørekatarr/betennelse gjøres hørselskontroll når forholdene i mellomørene er normalisert.
Henvisning til hørselsutredning i spesialisthelsetjenesten dersom:
- barnet ikke har fått godkjent hørselsscreening etter fødsel
- barnet er født i eller utenfor Norge og ikke har gjennomgått undersøkelse av hørsel
- barnet ikke klarer å gjennomføre hørselsundersøkelsen ved 4 års- konsultasjonen, se anbefaling lekeaudiometri
- det er vanskelig å vurdere barnets hørsel også etter andre gangs konsultasjon
Kopi av henvisning og epikrise sendes til fastlege, se anbefaling Fastlege.
Vurdering av barnets hørsel i helsestasjonsprogrammet
Ved hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel
Helsesykepleier
Spør foreldre og sjekk i epikrise fra spesialisthelsetjenesten om barnet har gjennomført hørselsscreening på begge ører etter fødselen og om eventuell oppfølging i spesialisthelsetjenesten er ivaretatt? Resultatet dokumenteres i barnets journal.
- Nyfødte barn som ikke passerer screeningen på begge ører, bør gjennomgå medisinsk og audiologisk utredning innen 4 ukers alder, se nasjonal faglig retningslinje for screening av hørsel hos nyfødte
- Premature barn, se nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn
Vurder barnets hørselsfunksjon gjennom observasjon av barnet og samtaler med foreldre, spør blant annet om barnet:
- reagerer på lyd?
- skvetter ved uventede og sterke lyder?
Ved 6 ukers-konsultasjonen
Lege
Avklaringer i den somatiske undersøkelsen:
- dokumentasjon fra hørselsscreeningen for nyfødte er mottatt
- om barnet har kjente risikofaktorer som kan føre til hørselstap (f. eks. arvelighet). Barnet følges da særskilt opp ettersom det kan utvikle hørselstap på senere tidspunkt. Se Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos små barn (0–3 år)
- om barnet som har syndromer med kjent økt risiko for å utvikle hørselstap etter nyfødtperioden
Spør foreldre om barnet:
- blir stille når det blir snakket til?
- skvetter ved uventede og sterke lyder?
Det gjøres en samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelse og foreldrenes eventuelle bekymringer.
Ved 3 måneders-konsultasjonen
Helsesykepleier
Spør foreldre om barnet:
- reagerer på stemmer eller musikk?
- snur seg etter kjente lyder?
- reagerer på tale ved selv å lage lyder?
- Gurgle og trivselslyder, ler eller leker med stemmen?
- har hatt øvre luftveisinfeksjoner?
- hvis ja, informer foreldrene om konsekvenser av hyppige øvre luftveisinfeksjoner og at lengre perioder med hørselsnedsettelse kan medføre forsinket språkutvikling
Ved 4 måneders-konsultasjonen
Helsesykepleier
Formidle til foreldrene:
- betydningen av å snakke med barnet og beskrive det de opplever sammen, se anbefaling samspill
- hvordan foreldrene kan merke at barnet hører bra?
Ved 6 måneders-konsultasjonen
Helsesykepleier
Observer barnet og spør foreldrene om barnet:
- snur seg etter lyd i det daglige?
- reagerer på tale ved selv å lage lyder?
- pludrer med seg selv, ler eller leker med stemmen?
Ved 8 måneders-konsultasjonen
Helsesykepleier
Observer og spør foreldrene om barnet:
- snur seg mot deg når du kaller på det uten at barnet ser deg?
- har begynt å bable (sier barnet for eksempel da-da eller ma-ma)?
Ved 10 måneders-konsultasjonen
Helsesykepleier
Spør foreldrene om:
- barnet har hatt ørebetennelse eller gjentatte øvre luftveisinfeksjoner? Eventuelt hvor ofte?
- Hvis ja, informer foreldrene om mellomøreproblematikk og mulige hørselstap
- det er kjente hørselstap i nær familie som har startet i barnealder (søsken, foreldre, besteforeldre)?
Ved kjente risikofaktorer, spør foreldre:
- er det utført hørselstest i spesialisthelsetjenesten? Hvis nei, sørg for at barnet blir henvist. Se
Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos små barn 0–3 år, anbefaling om audiologisk oppfølging av risikobarn
Ved 1 års-konsultasjonen
Helsesykepleier
Observer og spør foreldrene om:
- barnet forstår enkle instruksjoner, sier mamma og pappa og reagerer på sitt eget navn?
- de tror barnet hører bra?
Gi foreldrene informasjon om barns språkutvikling, se Tale – og språkutvikling, milepæler (nhi.no).
Ved 15 måneders-konsultasjonen
Helsesykepleier
Spør foreldre om barnet:
- reagerer ved normal stemmebruk på avstand?
- bruker 2–6 gjenkjennbare ord?
Ved 17-18 måneders-konsultasjonen
Helsesykepleier
Spør foreldre om barnet:
- reagerer ved normal stemmebruk på avstand?
- bruker 8–10 gjenkjennbare ord?
Ved 2 års-konsultasjonen
Helsesykepleier
Spør foreldre om deres vurdering av barnets hørsel.
Still relevante spørsmål om hørsel, se innledningsvis under Praktisk. Spør i tillegg:
- har barnet hatt øreinfeksjoner? eventuelt hvor mange?
Ved 4 års-konsultasjonen
Helsesykepleier
Spør foreldre om barnet har hatt øreinfeksjoner? Eventuelt hvor mange?
Lekeaudiometri ved 500-1000-2000-4000Hz gjennomføres: se anbefalingen Lekeaudiometri.
Retningslinjens anbefalinger om tidlige vurderinger av hørsel hos barn 0-5 år er systematiske tiltak som vil bidra til å identifisere barn med risiko eller kjent hørselstap, i tråd med kommunens plikt til helsefremmende og forebyggende arbeid (Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (lovdata.no)).
I følge Nasjonal faglig retningslinje for screening av hørsel hos nyfødte og Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos små barn (0–3 år) bør nyfødte barn som ikke passerer screeningen på begge ører, gjennomgå medisinsk og audiologisk utredning innen 4 ukers alder. For å sikre at alle barn får gjennomført både screening og oppfølging henvises barn til spesialisthelsetjenesten hvis undersøkelsen/ oppfølgingen ikke er gjennomført.
Det har stor betydning for barnets utvikling av talespråk, psykososiale utvikling og trivsel at medfødte og tidlig utviklede hørselsproblemer avdekkes i spedbarnsalder. Helsestasjonen bør undersøke om barnet har kjente risikofaktorer (Audiologisk oppfølging av barn som har økt risiko for å utvikle hørselstap) for å ha eller for å utvikle hørseltap.
Mellomørekatarr (ikke bakteriell) er en tilstand der det dannes væske i mellomørene som hindrer trommehinnen og ørebenskjeden å bevege seg optimalt. Det er som regel ingen smerter ved denne tilstanden, men den gir redusert hørsel med "dott-fornemmelse". Væske i mellomørene er ikke uvanlig og forekommer hyppigst hos de minste barna (før 3 års alder), noe sjeldnere hos barn i førskolealder. Dette er en tilstand det kan være vanskelig å oppdage da hørselen kan være god i perioder.
Mellomørebetennelse (bakteriell) har infeksjonstegn med feber, smerte og redusert hørsel på grunn av betennelsesvæske i mellomørene som presser på trommehinnen og reduserer bevegelsen i ørebenskjeden.
I sjeldne tilfeller kan kronisk ørebetennelse føre til dårlig utligning av trykket i mellomøret, brudd i ørebenskjeden og kolesteatom. Dette kan gi varig nedsatt hørsel.
I tillegg til å gi redusert hørsel, vil hyppige øvre luftveisinfeksjoner ofte føre til forstørrede halsmandler og nesemandler (adenoider) som kan gi urolig søvn og redusert livskvalitet.
Hos barn som har hatt mellomørekatarr/betennelse gjøres hørselskontroll når forholdene i mellomørene er normalisert for å utelukke at det foreligger et kombinert hørselstap (både mekaniske og små sensorinevrale tap).
Forskning på effekt av tidlig intervensjon eller ekspektanse ved hørselstap hos barn har vist ulike resultater, som kan forklares ut fra ulike populasjonsgrupper, ulik observasjonstid og at ulike parametere er registrert. Det er forskjellig oppfatning i ulike fagmiljøer. Man kan likevel ikke utelukke at selv små hørselstap eller tidsbegrensede perioder med nedsatt hørsel, kan føre til forsinket språkutvikling og forsinket kognitiv, sosial og/eller emosjonell utvikling [156]; [154]; [158]. For optimal talespråkutvikling, må barnet ha kontinuerlig tilgang til alle språklyder fra det er spedbarn. Man kan ikke bruke en «vente og se»-tilnærming hvor indikasjon på hørselstap er til stede.
Barn med hørselsvansker til tross for normale funn ved hørselstester – risiko for auditive prosesseringsvansker (APD)
Noen barn har problemer med å forstå informasjon i situasjoner med bakgrunnsstøy og fremstår med hørselsvansker til tross for normale funn ved standard hørselstester. Disse barna kan enten ha auditiv nevropati (AN) eller auditive prosesseringsvansker (Auditory Processing Disorders - APD) og bør henvises til utredning ved hørselssentral [159]; [160].
Årsaken til Auditive prosesseringsvansker (APD) er ikke er kjent fullt ut. Langvarige mekaniske hørselstap har vært diskutert å være en mulig årsak til denne tilstanden. Barn med tegn på APD bør henvises til spesialisthelsetjenesten for videre utredning.
Ensidige hørselstap
Med redusert hørsel på én side vil evnen til å lokalisere hvor lyden kommer fra svekkes. Dette fører til større vansker med å oppfatte tale i bakgrunnsstøy og vil kunne få konsekvenser for læring og utvikling. Barnet kan få utfordringer i barnehage, skole og sosialt liv. Det er derfor viktig med en bevisstgjøring om konsekvenser av ensidig hørselstap i miljøene barnet ferdes i. Henvisning skal skje til spesialisthelsetjenesten for å vurdere om det er aktuelt med adekvate hørselstekniske hjelpemidler, fysisk- og sosial tilrettelegging [152], [157].
Milde hørselstap (<40dBHL)
Barn med milde hørselstap kan passere hørselsscreeningen for nyfødte uten at hørselstapet blir oppdaget. Hørselstap kan også forverres på senere tidspunkt. Ved å sjekke mot kjente risikofaktorer kan slike hørselstap fanges opp i tidlig alder, se kapittel Audiologisk oppfølging av barn som har økt risiko for å utvikle hørselstap i Nasjonal faglig retningslinje for hørsel hos små barn 0-3 år.
Risikogrupper
Barn som har hatt kronisk mellomørebetennelse, komplikasjoner under svangerskap/fødsel (premature, barn med lav fødselsvekt, gulsott, surstofftilførsel (ECO)) og hodeskade er risikogrupper. For mer informasjon, se Bielecki et al., 2011[153]; Nasjonal faglig retningslinje for hørsel hos små barn 0-3 år, kapittel Audiologisk oppfølging av barn som har økt risiko for å utvikle hørselstap; Nasjonale faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419; NICE guideline preterm, 2017 (nice.org).
Normalt syn er en viktig støtte for taleoppfattelsen og er særlig viktig ved hørselshemning. Det finnes flere kjente arvelig tilstander som kan gi både redusert syn og hørsel (for eksempel Usher syndrom) og det er derfor viktig at syns- og balansefunksjonen vurderes.
152. F H Bess, A M Tharpe. Performance and management of children with unilateral sensorineural hearing loss. Scandinavian audiology. Supplementum. 1988. 30. 75-79.
153. Ireneusz Bielecki, Anna Horbulewicz, Teresa Wolan. Risk factors associated with hearing loss in infants: an analysis of 5282 referred neonates. International journal of pediatric otorhinolaryngology. 2011. 75. 7. 925-930. 10.1016/j.ijporl.2011.04.007.
154. Kelsey A Dumanch, Lenore Holte, Tammy O'Hollearn, Elizabeth Walker, Jacob Clark, Jacob Oleson. High Risk Factors Associated With Early Childhood Hearing Loss: A 3-Year Review. American journal of audiology. 2017. 26. 2. 129-142. 10.1044/2017_AJA-16-0116.
155. Konrád S Konrádsson. The BOEL test should be excluded as a hearing screening test!. Ugeskrift for laeger. 2004. 166. 36. 3071.
156. S A Simpson, C L Thomas, M K van der Linden, H Macmillan, J C van der Wouden, C Butler. Identification of children in the first four years of life for early treatment for otitis media with effusion. The Cochrane database of systematic reviews. 2007. 1. CD004163.
157. Louis W Welsh, John J Welsh, Laurie F Rosen, Joseph E Dragonette. Functional impairments due to unilateral deafness. The Annals of otology, rhinology, and laryngology. 2004. 113. 12. 987-993.
158. A J Hall, A R Maw, C D Steer. Developmental outcomes in early compared with delayed surgery for glue ear up to age 7 years: a randomised controlled trial. Clinical otolaryngology : official journal of ENT-UK ; official journal of Netherlands Society for Oto-Rhino-Laryngology & Cervico-Facial Surgery. 2009. 34. 1. 12-20. 10.1111/j.1749-4486.2008.01838.x.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Hørsel: Helsesykepleier og lege bør vurdere hørselen til barn mellom 0 og 5 år [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 30. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar/horsel-syn-og-sprak/helsesykepleier-og-lege-bor-vurdere-horselen-til-barn-mellom-0-og-5-ar