Barn som har økt risiko for å utvikle hørselstap, bør tilbys audiologisk oppfølging
Det finnes en rekke risikoindikatorer som er assosiert med medfødte, ervervede, progressive og sent oppståtte hørselstap.
Alle barn med risikofaktorer som passerer hørselsscreening for nyfødte, bør få tilbud om retesting av hørsel.
Følgende grupper bør følges med audiologisk utredning:
- Familiære permanente hørselstap < 18 år
- Syndromer assosiert med hørselstap (inklusiv Downs syndrom)
- Kraniofaciale misdannelser (inklusiv leppe-kjeve-ganespalte)
- Medfødte infeksjoner: toxopasmose, syfilis, rubella og spesielt ved cytomegalovirus (CMV)-infeksjon
- Behandling med ekstrakorporal membran oksygenering (ECMO)
- Bakteriell meningitt og/eller meningokokksepsis
- Alvorlig hyperbilirubinemi
- Barn født med føtalt alkoholsyndrom
- Større hodetraumer, spesielt tinningbensfrakturer
- Platinabaserte cytostatikabehanding
- > 5 døgn på nyfødtintensiv sammen med andre risikofaktorer for hørselstap
Det er ansvarlig pediater sitt ansvar at barn med risiko for å utvikle hørselstap blir henvist til audiologisk oppfølging, ved avdeling med barneaudiologisk kompetanse
Generelt bør alle barn med risikofaktorer for å utvikle hørselstap som et minimum få tilbud om retesting av hørsel ved 9 mnd. alder, og deretter minst en hørselstest innen 2 1/2 - 3 års alder. Noen av risikogruppene krever tettere oppfølging med gjentatte hørselstester, ofte over et lengre tidsrom. Se egne anbefalinger for CMV, bakteriell meningitt, ototoksiske medikamenter, større hodetraumer, syndromer, kraniofaciale misdannelser og barn som har vært innlagt ved nyfødtintensivavdelinger (legg lenker til aktuelle anbefalinger).
Ved familiære permanente hørselstap regnes familie som: foreldre, besteforeldre, søsken og søskenbarn (fetter/kusine).
Ved behov for utredning med tanke på CI, bør barnet henvises til CI-teamet på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet snarest.
Testbatteri
De fleste barna i denne kategorien vil være så store at de vil kunne samarbeide ved subjektive hørselstester, noe som er ønskelig. Der man ikke får gjennomført subjektive hørselstester, bør det gjøres elektrofysiologiske tester under generell anestesi.
Impedanseaudiometri
- gjennomføres rutinemessig i forbindelse med hørselstesting av små barn.
- På barn med økt risiko for mellomøreproblemer, for de med kjente sensorinevrale hørselstap og for barn med risiko for auditiv nevropati bør dette gjøres forut for alle hørselstester.
- For impedansaudiometri utført på barn fra 6 måneder bør det brukes probefrekvens på 226 Hz.
- Ved testing av akustiske reflekser anbefales både ipsi- og kontralateral stimulering for frekvensene 0.5, 1 og 2 kHz.
- Tympanometri bør alltid være gjennomført før refleksmåling startes, da refleksmålingen utføres ved et lufttrykk i øregangen som gir maksimal komplians.
Elektrofysiologiske/objektive tester
- Diagnostisk transientframkalte otoakustiske emisjoner (TEOAE) og automatisk hjernestammeaudiometri (AABR) kan gi informasjon om eventuelle hørselstap.
- TEOAE er spesielt egnet metode for å måle den cochleære funksjonen til barn som har fått ototoksiske medikamenter. Det er viktig å sjekke responsen i de høyfrekvente båndene. Man trenger da et diagnostisk måleinstrument.
- Diagnostisk hjernestammeaudiometri (ABR) og frekvensspesifikk hjernestammeaudiometri (ASSR) gjøres i generell anestesi og er påkrevd ved tvil eller mistanke om hørselstap.
Subjektive tester
Belønningsaudiometri (VRA)
- for barn i alderen 5 mnd. opp til 2-2 ½ år, men også for større barn som ikke er i stand til å samarbeide ved annen type testing.
- kan gi en terskel på minimumsnivå hvor et lite barn vil reagere og dermed gi et resultat opp mot høreterskel for barnet.
- ved behov utført med både innstikkstelefoner/hodetelefon og benleder.
- utføres som oftest med barnet sittende på fanget til en voksen.
- minimum frekvensområde som anbefales testet er 0.25, 0.5, 1, 2 og 4 kHz, men også frekvenser ut over dette bør etter hvert forsøkes testet.
- testing ned til 15 dB HL ved de ulike frekvensene.
- ved stor sideforskjell på høreterskler bør maskering vurderes brukt.
- testen, vil sammen med annet testresultat, danne grunnlaget for eventuell tilpassing av høreapparat.
- resultatet fra VRA vil også kunne brukes til finjustering av allerede tilpasset høreapparat.
Lekeaudiometri
- for små barn fra alder 2–2 ½ år og oppover.
- forutsetter samarbeid med barnet.
- ved behov utført med både innstikkstelefoner/hodetelefon og benleder for å få ørespesifikk informasjon om eventuell grad og type hørselstap.
- minimum rentoneaudiometri i frekvensområdet 0.25, 0.5, 1, 2 og 4 kHz, men også frekvenser ut over dette bør etter hvert forsøkes testet.
- testing ned til 10 dB HL ved de ulike frekvensene.
- ved stor sideforskjell på høreterskler bør maskering vurderes brukt.
- fokus på bass ved mellomøreproblematikk og på de høye frekvensene ved ototoksisitet.
- testen vil, sammen med annet testresultat, danne grunnlaget for eventuell tilpassing av høreapparat.
- resultatet fra lekeaudiometrien vil også kunne brukes til finjustering av allerede tilpasset høreapparat.
- Hørselstap kan debutere etter nyfødtperioden. Det er viktig å oppdage disse barna tidligst mulig for å kunne kartlegge hørselstapet og tilby riktig rehabilitering.
- Barn med risikofaktorer som medfødt CMV-infeksjon, vid vestibulær aqueduct (large vestibular aqueduct - LVA) og noen familiære/arvelige hørselstap kan oppleve hurtig progredierende hørselstap.
34. Goderis, J, De Leenheer, E, Smets, K, Van Hoecke, H, Keymeulen, A, Dhooge, I. Hearing loss and congenital CMV infection: a systematic review. The Journal of Pediatrics. 2014. 134. 5. 972-982.
35. Barbi, M, Binda, S, Caroppo, S, Abrosetti, U, Corbetta, C, Sergi, P. A wider role for congenital cytomegalovirus infection in sensorineural hearing loss. Pediatric Infectious Disease Journal. 2003. 22. 1. 39-42.
36. Boo NY et al. Risk factors associated with hearing loss in term neonates with hyperbilirubinaemia. Journal of Tropical Paediatrics. 1994. 40. 4. 194-197.
4. Joint Committee on Infant Hearing. Year 2007 position statement: Principles and guidelines for early hearing detection and intervention programs. The Journal of Pediatrics. 2007. 120. 898-921.
37. Engdahl,B, Eskild, A. Birthweight and the risk of childhood sensorineural hearing loss. Journal of Paediatric Perinatal Epidemiology. 2007. 21. 6. 495-500.
38. Fowler, K, McCollister, F, Dahle, A, Boppana, S, Britt, W, Pass, R. Progressive and fluctuating sensorineural hearing loss in children with asymptomatic congenital cytomegalovirus infection. The Journal of Pediatrics. 1997. 130. 4. 624-630.
39. Torielli HV, Reardon W, Gorlin RJ. Hereditary hearing loss and its syndromes, 2nd ed. NY: Oxford University Press. 2004.
40. Vos, B, Senterre, C, Lagasse, R, Leveque, A. Newborn hearing screening programme in Belgium: a consensus recommendation on risk factors. BMC Pediatrics. 2015. 15. 1. 160.
41. Murray, M, Nield, T, Larson-Tuttle, C, Seri, I, Friedlich. P. Sensorineural hearing loss at 9-13 years of age in children with a history of neonatal extracorporeal membrane oxygenation. Archives of Disease in Childhood. Fetal and Neonatal edition. 2011. 96. 2. 128-132.
42. Fligor, BJ, Neault, MW, Mullen, CH, Feldman, HA, Jones, DT. Factors associated with sensorineural hearing loss among survivors of extracorporeal membrane oxygenation therapy. The Journal of Pediatrics. 2005. 115. 6. 1519-1528.
43. Foulon, I, Naessens, A, Foulon, W, Casteels, A, Gordts, F. A 10-year prospective study of sensorineural hearing loss in children with congenital cytomegalovirus infection. The Journal of Pediatrics. 2008. 153. 1. 84-88.
44. NHSP Clinical Group. Sutton, G (ed). Guidelines for surveillance and audiological referral of infants & children following the newborn hearing screen. Version 5.1. Tohoku Journal of Experimental Medicine. 2009. 219. 3. 177-186.
45. Stich-Hennen, J, Bargen, GA. Risk monitoring for late onset hearing loss. A resource guide for early hearing detection and intervention. 2015. The NCHAM e-Book. http://infanthearing.org/ehdi-ebook/2015_ebook/10-Chapter10Risk Monitoring2015.pdf.
46. www.babyhearing.org.
47. www.ncnewbornhearing.org/childhearingloss.asp.
48. Ramia, M, Musharrafieh, U, Khaddage, W, Sabri, A. Revisiting Down syndrome from the ENT perspective: review of literature and recommendations. European Archives of Oto-Rhino-Laryngology. 2014. 271. 5. 863-869.
49. Wood, SA, Davis, AC, Sutton GJ. Effectiveness of targeted surveillance to identify moderate to profound permanent childhood hearing impairment in babies with risk factors who pass newborn screening. International Journal of Audiology. 2013. 52. 6. 394-399.
50. Driscoll, C, Beswick, R, Doherty, E, D'Silva, R, Cross, A. The validity of family history as a risk factor in pediatric hearing loss. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology. 2015. 79. 5. 654-659.
51. Brown, ED, Chau, JK, Atashband, S, Westerberg, BD, Kozak, FK. A systematic review of neonatal toxoplasmosis exposure and sensorineural hearing loss. international Journal of Pediatric Otorhinolaryngology. 2009. 73. 5. 707-711.
52. Chau, J, Atashband, S, Chang, E, Westernerg, BD, Kozak, FK. A systematic review of pediatric sensorineural hearing loss in congenital syphilis. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology. 2009. 73. 6. 787-792.
53. Simons, EA, Reef, SE, Cooper, LZ, Zimmerman, L, Thompson KM. Systematic review of the manifestations of congenital rubella syndrome in children and characterization of disability adjusted life years (DALYs). Risk Analysis. August 2014.
54. Shapiro SM, Popelka GR. Auditory impairment in infants at risk for bilirubininduced neurologic dysfunction. Seminars in Perinatology. 2011. 35. 3. 162-70.
Sist faglig oppdatert: 24. mars 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Barn som har økt risiko for å utvikle hørselstap, bør tilbys audiologisk oppfølging [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. mars 2017, lest 01. april 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/horsel-hos-sma-barn-0-3-ar/audiologisk-oppfolging-av-barn-som-har-okt-risiko-for-a-utvikle-horselstap/barn-som-har-okt-risiko-for-a-utvikle-horselstap-bor-tilbys-audiologisk-oppfolging