Blefaritt
Indikasjon for antibiotikabehandling
Øyelokkstilstanden blefaritt bør primært behandles uten antibiotika, se «Annen behandling».
Ved tydelig infeksjon og manglende effekt av andre tiltak kan lokalbehandling med kortikosteroider og antibiotika i kombinasjon tilbys.
Anbefalt behandlingsvarighet: til symptomfrihet, opptil 14 dager.
Standardbehandling
Gravid
OksytetrasyklinLokalbehandling: Kan brukes.
Amming
OksytetrasyklinLokalbehandling: Kan brukes.
- God øyelokkshygiene
- Varme kompresser opptil 2-4 ganger daglig
Definisjoner
- Overfladisk betennelse i øyelokkskanten
- ICPC-2: F72
Symptomer og funn
- Rødhet og hevelse, fortykket margo.
- Kan gi konjunktival injeksjon (rødt øye).
- Kronisk blefaritt ses ofte hos pasienter med hudsykdommer som acne, rosacea, sebore eller eksem.
Supplerende undersøkelser
- Dyrkningsundersøkelse er ikke nødvendig
Forsiktighetsregler/videre oppfølging
- Henvis til øyelege og eventuelt hudlege ved kronisk eller residiverende sykdom på grunn av komplikasjonsfare:
- Kronisk eller tilbakevennende betennelse i øyelokket kan gi sekundære, varige forandringer i hornhinnen som keratitt med varig synsreduksjon og tørt øye-syndrom.
- Spesielt hos barn er det risiko for varig svekkelse av synet ved manglende diagnostisering av blefaritt.
Differensialdiagnoser
- Konjunktivitt (se egen anbefaling)
- Herpes zoster
- Dakryocystitt (se egen anbefaling)
- Erysipelas
- Orbital cellulitt/flegmone
Etiologi
Blefaritt er ofte ledd i hudsykdom (eksem, seboré, rosacea) med sekundær infeksjon, oftest stafylokokker (Shtein, 2020).
Nytte av antibiotika
Ubehandlet kan blefaritt gi synskomplikasjoner (Lindsley et al., 2012). Lokalbehandling uten antibiotika er oftest tilstrekkelig (Janusinfo, 2018). Noen studier har vist bedre klinisk effekt av lokal antibiotikabehandling og kombinasjonsbehandling (kortikosteroider og antibiotika) sammenlignet med placebo hos pasienter med blandet stafylokokk-/seboreisk blefaritt, men funnene er ikke konsistente (Lindsley et al., 2012). Vi anbefaler derfor lokal kombinasjonsbehandling med kortikosteroider og antibiotika hos pasienter med tydelig infeksjon og manglende effekt av andre tiltak. Dette er i overensstemmelse med svenske retningslinjer (Janusinfo, 2018).
Valg av antibiotika
Det er ikke funnet betydningsfulle forskjeller i effekt mellom ulike typer antibiotika (Lindsley et al., 2012). Nevnte anbefaling samsvarer med norsk behandlingstradisjon (SeSyn, 2021, fri innlogging forutsatt registrering).
Janusinfo. Region Stockholms läkemedelskommittés expertgrupp för ögonsjukdomar (2018). Riktlinjer för behandling av blefarit. [nettdokument]. Hentet 14. mai 2021 fra https://www.janusinfo.se/behandling/expertradsutlatanden/ogonsjukdomar/ogonsjukdomar/riktlinjerforbehandlingavblefarit.5.6081a39c160e9b38731db55.html
Lindsley, K., Matsumura, S., Hatef, E., & Akpek, E. K. (2012). Interventions for chronic blepharitis. Cochrane Database Syst Rev, 2012(5), CD005556.
Sesyn (2021). Elektronisk versjon av Ullevåls "Metodebok for øyesykdommer". [nettdokument]. Hentet 22. oktober 2021 fra http://sesyn.no/index.php/oyets-eksterna-og-orbita/12-blefaritt-h01-0
Shtein, R. M. (2020). Blepharitis. [database]. UpToDate. Hentet 14. mai 2021 fra https://www.uptodate.com/contents/blepharitis
Sist faglig oppdatert: 07. september 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2012). Blefaritt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 07. september 2022, lest 30. september 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/oyeinfeksjoner/blefaritt