Konjunktivitt
Indikasjon for antibiotikabehandling
Ved sekresjon fra øyet uten tydelig hyperemi av konjunktiva anbefales ikke antibiotika.
Ved lett til moderat konjunktivitt gis pasienten råd om egenbehandling, se «Annen behandling». Vent-og-se-resept (antibiotikaiallmennpraksis.no) på antibiotika kan tilbys.
Ved rikelig purulent sekresjon og hyperemi av konjunktiva kan pasienten tilbys antibiotika.
Ved konjunktivitt hos nyfødte (under 4 uker) tas prøve av sekret. Antibiotika kan startes i påvente av prøvesvar. Det bør konfereres med barnelege/øyelege. Nyfødte med mistenkt eller påvist gonokokk- eller herpesinfeksjon bør umiddelbart henvises til barneavdeling.
Påvist klamydiakonjunktivitt behandles som genital klamydia. Hos barn bør barnelege konfereres.
Anbefalt behandlingsvarighet: til 2 dager etter symptomfrihet
Standardbehandling
Gravid
KloramfenikolLokalbehandling: Kan brukes.
Amming
KloramfenikolLokalbehandling: Kan brukes.
Gravid
FusidinsyreLokalbehandling: Kan brukes.
Amming
FusidinsyreLokalbehandling: Kan brukes.
Alle
- Tørk/vask bort puss/sekret, også før eventuell drypping med øyedråper.
- Oppretthold god håndhygiene, bruk egne kluter/håndklær, ikke del med andre.
Større barn og voksne
- Tåresubstitutt kan lindre ved virale infeksjoner.
Eldre
- Tørre øyne disponerer for infeksjon. Tåresubstitutt forebygger.
- Behandling av feilstilling i øyelokk som ektropium, entropium og trikiasis, forebygger residiverende konjunktivitt.
Definisjoner
- Betennelse i øyets bindehinne, konjunktiva
- ICPC-2: F70
Symptomer og funn
Symptomer:
- Svie, følelse av fremmedlegeme eller sand i øynene.
- Økt sekresjon fra affisert øye.
Funn:
- Konjunktival injeksjon, dvs. avtagende hyperemi mot kornea.
- Visus er uforandret ved konjunktivitt når pasienten blunker vekk hinnen av sekret for øyet.
- Ingen hudaffeksjon, i motsetning til ved herpes simplex eller herpes zoster oftalmicus (se egen anbefaling).
- Adenovirus kan gi spesielt hissig konjunktivitt med sekundær hevelse av øyelokkshud, spesielt når pasienten gnir seg i øynene. Det andre øyet blir gjerne affisert etter 2–3 dager. Adenovirus kan være smittsomt i flere uker uansett om antibiotika benyttes.
Supplerende undersøkelser
Mikrobiologiske prøver:
- Klassiske konjunktivitter kan oftest behandles uten prøvetaking.
- Nyfødte (<4 uker):
- Ta alltid penselprøver fra purulent øyesekret til dyrkning og til PCR-undersøkelser for C. trachomatis , N. gonorrhoeae og herpes simplex virus.
- Ved klinikk som gir mistanke om seksuelt overførbar infeksjon tas penselprøve fra øyesekret til PCR-undersøkelser for C. trachomatis og N. gonorrhoeae.
Fluoresceinfarging:
- For å utelukke keratitt.
- Spesielt viktig hvis det er hyperemi helt inn til hornhinnen (perikorneal injeksjon), selv om det kun er rødt i en liten sektor.
- Eventuell prøvetaking gjøres før fluoresceinfarging.
Forsiktighetsregler/videre oppfølging
Alle pasienter:
- Gi god informasjon om smittespredning/hygiene, spesielt håndvask.
- Oppfordre pasienten til rekontakt med lege dersom synet blir uklart.
- Konferer/henvis til øyelege ved:
- nyoppstått nedsatt visus/uklart syn
- fargeopptak i kornea.
Nyfødte (<4 uker):
- Ha lav terskel for å konferere med barnelege.
Kontaktlinsebrukere:
- Økt risiko for pseudomonasinfeksjon, bør derfor informeres om å ha lav terskel for rekontakt ved forverring.
- Unngå kontaktlinsebruk så lenge pasienten har symptomer på konjunktivitt.
Barnehagebarn:
- Epidemier av konjunktivitt i barnehager er ofte virale. Infeksjonen smitter lett, men tilstanden er selvbegrensende. Folkehelseinstituttet finner ikke grunnlag for å anbefale at barnehagebarn med mild til moderat øyekatarr holdes hjemme (fhi.no).
Differensialdiagnoser
- Allergisk konjunktivitt
- Blefaritt
- Tørt øye-syndrom
- Skleritt/episkleritt
- Keratitt eller keratokonjunktivitt
- Dakryocystitt
- Herpes zoster ophthalmicus
- Orbital cellulitt
- Iridocyklitt
- Tette tårekanaler
Etiologi
Årsakene til infeksjon varierer i ulike aldersgrupper:
Nyfødte: Smitte kan skje fra fødselskanalen eller ved direkte kontakt fra voksne. Mest vanlig er stafylokokker, streptokokker og gram-negative bakterier. Seksuelt overførbare mikrober; C. trachomatis, gonokokker, og herpes simplex virus (Universitetssykehuset Nord-Norge, 2019).
Barn: pneumokokker, H. influenzae, gule stafylokokker, herpes simplex virus og adenovirus. Epidemier av konjunktivitt i barnehager er ofte virale (Sheikh et al., 2012).
Voksne: pneumokokker, gule stafylokokker, gram-negative bakterier, C. trachomatis, adenovirus, herpes simplex virus og enterovirus (Jacobs, 2020).
Nytte av antibiotika
Mange konjunktivitter er virale. Bakteriell konjunktivitt (med unntak av gonokokk- og klamydiakonjunktivitt) er i stor grad selvbegrensende, og komplikasjoner er svært sjelden. Antibiotika gir en beskjeden klinisk effekt sammenlignet med placebo (Sheikh et al., 2012). I denne retningslinjen anbefales derfor tilbakeholdenhet med antibiotika ved milde og moderate tilfeller. Dette er i tråd med andre skandinaviske retningslinjer (Region Stockholms läkemedelskommittés expertgrupp för ögonsjukdomar, 2020) og internasjonale anbefalinger (Azari et al., 2013). Vent-og-se-resept (antibiotikaiallmennpraksis.no) synes å redusere antibiotikabruken og gi tilsvarende klinisk effekt som umiddelbar antibiotika (Everitt et al., 2006).
Gonokokk- og klamydiakonjunktivitt kan gi alvorlige synskomplikasjoner og bør behandles med antibiotika i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Valg av antibiotika
UpToDate og amerikanske retningslinjer anbefaler mer bredspektrede midler enn denne retningslinjen (Jacobs, 2020; Azari et al., 2013). Kloramfenikol og fusidinsyre er de mest brukte preparatene i skandinavisk og britisk allmennpraksis. Dokumentasjon på at kloramfenikol og fusidinsyre er mindre effektive enn mer bredspektrede midler er ikke identifisert (Rose et al., 2005). Det er derfor grunn til å opprettholde bruken av kloramfenikol og fusidinsyre. Dette er i tråd med svenske retningslinjer og øvrige norske anbefalinger (Region Stockholms läkemedelskommittés expertgrupp för ögonsjukdomar, 2020; Universitetssykehuset Nord-Norge, 2019).
Azari, A. A., & Barney, N. P. (2013). Conjunctivitis: a systematic review of diagnosis and treatment. Jama, 310(16), 1721-9.
Everitt, H. A., Little, P. S., & Smith, P. W. (2006). A randomised controlled trial of management strategies for acute infective conjunctivitis in general practice. Bmj, 333(7563), 321.
Jacobs, D. S. (2020). Conjunctivitis. [database]. UpToDate. Hentet 13. mai 2021 fra https://www.uptodate.com/contents/conjunctivitis
Region Stockholms läkemedelskommittés expertgrupp för ögonsjukdomar (2020). Riktlinjer för behandling av infektionsutlöst konjunktivit. [nettdokument]. Hentet 13. mai 2021 fra https://janusinfo.se/behandling/expertgruppsutlatanden/ogonsjukdomar/ogonsjukdomar/riktlinjerforbehandlingavinfektionsutlostkonjunktivit.5.6081a39c160e9b38731db25.html
Rose, P. W., Harnden, A., Brueggemann, A. B., Perera, R., Sheikh, A., Crook, D., & Mant, D. (2005). Chloramphenicol treatment for acute infective conjunctivitis in children in primary care: a randomised double-blind placebo-controlled trial. Lancet, 366(9479), 37-43.
Sheikh, A., Hurwitz, B., van Schayck, C. P., McLean, S., & Nurmatov, U. (2012). Antibiotics versus placebo for acute bacterial conjunctivitis. Cochrane Database of Systematic Reviews, (9), CD001211.
Universitetssykehuset Nord-Norge (2019). Metodebok i Nyfødtmedisin Hentet fra https://unn.no/Documents/Metodeb%C3%B8ker/Metodebok%20i%20nyf%C3%B8dtmedisin/Metodebok%20nyf%C3%B8dtmedisin.pdf
Sist faglig oppdatert: 07. september 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2012). Konjunktivitt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 07. september 2022, lest 23. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/oyeinfeksjoner/konjunktivitt