Bittskader kan føre til svært alvorlige infeksjoner. Dype punksjonssår og bittskader på hånd gir økt risiko for infeksjon (Tabaka et al., 2015). Indirekte bittskader etter knyttneveslag mot tenner i motstanders munn kan være spesielt alvorlige hvis sårskaden går ned til sener, ledd eller bein – såkalt clenched fist injury (Rothe et al, 2015).
Etiologi
Tall fra Oslo legevakt viser at hundebitt var vanligste kontaktårsak for bittskade med 76 % mens kattebitt utgjorde 17 %. Menneskebitt utgjorde en mindre andel (Dahl, 1998). Bittskader utgjør 1-2 % av henvendelser til legevakt i USA (Looke et al., 2015). Mens 30-50% av alle kattebitt og katteklor fører til infeksjon, vil 2-25% av hundebitt og 20-25 % av menneskebitt føre til infeksjon (Rothe et al 2015).
Blandingsinfeksjoner med aerobe og anaerobe bakterier er vanlig ved alle bittskader, mens rent anaerobe infeksjoner forekommer sjelden. De vanligste mikrobene som årsak til infeksjon etter hundebitt er Pasteurella canis, streptokokker og gule stafylokokker. Ved kattebitt er de vanligste mikrobene Pasteurella multocida, streptokokker og stafylokker (spesielt S. epidermidis, sjeldnere gule stafylokokker). Capnocytophaga canimorsus kan forekomme, særlig etter hundebitt. De vanligste mikrobene som årsak til infeksjon etter menneskebitt er streptokokker, gule stafylokker og Eikenella corrodens (Talan et al., 1999; Abrahamian et al., 2011).
Nytte av antibiotika
Evidens på effekt av antibiotikaprofylakse er usikker og av lav kvalitet (Cui et al, 2025). Anbefalinger om profylakse er derfor basert på effekt i små randomiserte kontrollerte studier (Medeiros et al., 2001; Quinn et al., 2010; Zubowicz et al., 1991), men også mikrobiologiske studier (Thomas et al., 2011; Abrahamian et al., 2011). Bruk av antibiotikaprofylakse ved bittskader på hånd antas å redusere infeksjonsraten (Medeiros et al., 2001). I en observasjonsstudie av personer med hundebitt, ble infeksjonsraten funnet å være den samme uavhengig av antibiotikaprofylakse, men økt ved punktsår og sår som ble lukket primært (Tabaka et al., 2015).
Valg av antibiotika
Med unntak av ulike stammer av gule stafylokokker og enkelte anaerober er de vanligste bakteriene som forårsaker infeksjon etter bittskade følsomme for fenoksymetylpenicillin. Ved infeksjoner etter menneskebitt ses hyppigere gule stafylokokker enn etter hunde- og kattebitt (Merriam et al., 2003; Yaqub et al., 2004; Talan et al., 2003), og det anbefales derfor tillegg av et penicillinasestabilt middel.
For å unngå to miksturer hos små barn, anbefales amoksicillin-klavulansyre ved infeksjon etter menneskebitt hos barn under 20 kg (Stevens et al., 2014). Ved penicillinallergi vil trimetoprim og sulfametoksazol dekke for de vanligste mikrobene, inkludert Pasteurella multocida som er aktuelt ved kattebitt.