Brannskader og infeksjon

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Indikasjon for antibiotikabehandling

Brannskader bør ikke behandles profylaktisk med antibiotika utenfor sykehus.

Ved infeksjon i brannskade og upåvirket allmenntilstand, tilbys lokalbehandling, se «Annen behandling».

Pasienter med alvorlig brannskade (se «Praktisk») og pasienter med infeksjon i brannskade og feber eller påvirket allmenntilstand innlegges sykehus.

Akuttbehandling av brannskade:

Nedkjøling av skaden direkte etter uhellet: Bruk lunkent rennende vann (12-18 °C) i minst 20 minutter.
Smertebehandling etter behov.

Lokalbehandling av brannskade:

Løs hud og tynnhudete blemmer fjernes og såret vaskes med sterilt saltvann.
1. grads og overflatisk 2. grads forbrenning behandles med salvekompresser eller annen ikke-heftende bandasje.
Dyp 2. grads forbrenning bør vanligvis vurderes av kirurg. Ved ubetydelig utbredelse kan skaden dekkes med sølvholdige bandasjer eller antimikrobiell lokalbehandling etter at forbrenningsgraden er avklart.
Ved sekresjon dekkes eksempelvis med polyuretanplate og senere eventuelt kolloidplate i tillegg.

Lokalbehandling av infeksjon i brannskade:

Ved påvist infeksjon i brannskader dypere enn 1. grad, benyttes lokal sølvsulfadiazinkrem eller sølvholdige bandasjer sammen med hyppige sårskift.

Boosterdose av tetanus- og difterivaksine gis ved 2. og 3. grads forbrenning hvis det er mer enn fem år siden siste vaksine.

Se Legevakthåndbokenfor utfyllende råd.

Definisjoner

En brannskade er en termisk, kjemisk og/eller elektrisk skade av hud og/eller annet vev.
Infeksjon i brannskade: Sekundærinfeksjon som oppstår ved brannskade med ødelagt hudoverflate.
ICPC-2: S14 og S11

Symptomer og funn

Grad av forbrenning:

1. grads forbrenning: Omfatter kun epidermis. Huden blir rød og smertefull.
2. grads forbrenning – overflatisk: Det oppstår blemmer i tillegg til rødhet og smerte. Rask kapillærfylning.
2. grads forbrenning – dyp: Blemmer, blek/voksaktig hud, evt. rødhet, +/- smerte. Langsom kapillærfylning.
3. grads forbrenning: Hele hudtykkelsen er skadet. Tørt, uten blemmer, hvit, grå eller brun læraktig hud, ingen smerte.
4. grads forbrenning: Subkutant fettvev, muskulatur og/eller benvev er affisert.

Mange forbrenninger er blandingsskader med varierende grad av skade. Ved mer enn 1. grads forbrenning er det alltid fare for infeksjon.

Alvorlige brannskader:

Barn under to år med overfladisk 2. grads forbrenning og brannskadeareal over 5 %, under 10 år over 10 %, under 15 år over 15 % og voksne over 20 % brannskadeareal. Fare for hypovolemi, særlig hos de minste.
Dype 2. grads eller 3. grads skader som dekker mer enn 1 % av kroppsoverflaten, eventuelt enkeltlesjoner større enn 2-3 cm.
Alle skader på ansikt, hals, genitalia, sirkulært rundt hånd/fot eller over ledd.
Inhalasjonsskader, kjemiske skader og høyvoltskader.
Pasienter med skader som defineres som alvorlige etter kriteriene over, innlegges kirurgisk avdeling for behandling.

Supplerende undersøkelser

Ved alle alvorlige skader tas det bakteriologisk prøve av skadeområdet til dyrkning og resistensbestemmelse.

Forsiktighetsregler/videre oppfølging

I tidlig fase kan det være vanskelig å bestemme grad av forbrenning, skadedybde kan tilta første 24-72 timer og dette revurderes derfor dag 2-3.
Sølvsulfadiazinkrem benyttes ikke de første en til to dagene dersom man er usikker på dybdegraden av skaden på grunn av misfarging av huden og derfor vanskelig diagnostikk.

Profylaktisk antibiotikabehandling

Dypere skade hvor det kan finnes nekrotisk vev etter sårvask medfører økt infeksjonsfare. Peroral antibiotikaprofylakse er ikke funnet å redusere risiko for infeksjon i brannskader (Ramos et al., 2017). Lokal antibiotikaprofylakse i form av sølvsulfadiazinkrem (SSD) er ikke vist mer effektiv enn bruk av nyere bandasjemateriell, både med og uten sølv, når det gjelder forekomst av sårinfeksjoner og tid til tilheling ved andregrads brannskader, men behovet for sårskift blir færre og reduserer derfor plager for pasienten (Nímia et al., 2019; Wasiak et al., 2013; Barajas-Nava et al., 2013; Storm-Versloot et al., 2010). Sammenliknet med bruk av sølvholdige bandasjer og honning, ble SSD funnet å kunne øke tilhelingstiden, evidensen var av hhv. svært lav til lav og moderat kvalitet (Norman et al., 2017).

Barajas‐Nava, L. A., López‐Alcalde, J., Roqué i Figuls, M., Solà, I., & Bonfill Cosp, X. (2013). Antibiotic prophylaxis for preventing burn wound infection. Cochrane Database of Systematic Reviews, (6)

Nímia, H. H., Carvalho, V. F., Isaac, C., Souza, F., Gemperli, R., & Paggiaro, A. O. (2019). Comparative study of Silver Sulfadiazine with other materials for healing and infection prevention in burns: A systematic review and meta-analysis. Burns, 45(2), 282-292.

Norman, G., Christie, J., Liu, Z., Westby, M. J., Jefferies, J. M., Hudson, T., Edwards, J., Mohapatra, D. P., ... Dumville, J. C. (2017). Antiseptics for burns. Cochrane Database Syst Rev, 7(7), Cd011821.

Ramos, G., Cornistein, W., Cerino, G. T., & Nacif, G. (2017). Systemic antimicrobial prophylaxis in burn patients: systematic review. J Hosp Infect, 97(2), 105-114.

Storm-Versloot, M. N., Vos, C. G., Ubbink, D. T., & Vermeulen, H. (2010). Topical silver for preventing wound infection. Cochrane Database Syst Rev, (3), Cd006478.

Wasiak, J., Cleland, H., Campbell, F., & Spinks, A. (2013). Dressings for superficial and partial thickness burns. Cochrane Database Syst Rev, 2013(3), Cd002106.

Siste faglige endring: 30. juni 2026 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2012). Brannskader og infeksjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. juni 2026, lest 09. juli 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/hud-og-blotdelsinfeksjoner/brannskader-og-infeksjon

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Brannskader og infeksjon

Indikasjon for antibiotikabehandling

Annen behandling

Praktisk informasjon

Definisjoner

Symptomer og funn

Supplerende undersøkelser

Forsiktighetsregler/videre oppfølging

Begrunnelse

Profylaktisk antibiotikabehandling

Referanser