Engrosforbruket av kjøtt totalt økte fra 38 til 74 kilo per person per år i perioden 1959–2008 (Figur 13). Forbruket holdt seg siden mellom 71 og 74 kilo fram til 2022, med unntak for pandemiårene 2020 og 2021 da det var høyere. Kjøttforbruket minket med drøyt 3 kilo per person per år fra 2022 til 2023, og endret seg lite fra 2023 til 2024 (ned 0,4 prosent). Totalt kjøttforbruk var på ca. 71 kilo per person i 2023 og 2024.
Grensehandelen av kjøtt har siden 1999 ligget mellom 2 til 4 kilo per person per år, med unntak for pandemiårene da den var meget liten. Betydningen av grensehandelen på kjøttforbruket er vist i figur 13. Dersom grensehandel legges til engrosforbruket, vil det ikke bli noen endring i kjøttforbruket fra 2023 til 2024. Merk at grensehandelen gjelder kjøtt totalt og ikke er fordelt på rødt og hvitt kjøtt.
I perioden 1999 til 2019 har forbruket av rødt kjøtt (svin, storfe/kalv, sau/lam og geit/kje) stort sett holdt seg mellom 49 og 51 kilo per person per år. Men det gikk ned til 45,8 kilo per person i 2023, og ytterligere ned til 45,5 kilo i 2024.
Forbruket av hvitt kjøtt (fjørfe) er omtrent doblet de siste tjue årene. De siste ti årene har forbruket økt fra 20 til 22 kilo per person per år. Fra 2023 til 2024 gikk forbruket opp fra 21,5 til 22,0 kilo per person per år.
Figur 13
NIBIO har gjort anslag på hvordan mengden kjøtt på engrosnivå påvirkes når man trekker fra anslag for uspiselige deler og svinn gjennom verdikjeden. Ifølge NIBIOs anslag for 2024 vil mengden kjøtt totalt på engrosnivå (uten grensehandel) gå fra 71 til 53 kilo per person.
Kjøtt fra svin, fjørfe og storfe utgjør mesteparten av engrosforbruket av kjøtt, mens sau og andre husdyr bidrar med mindre andeler av kjøttforbruket (Figur 14).
Figur 14
Fordeling av kjøttforbruket etter dyreslag viser at det har vært høyest forbruk av kjøtt fra svin over lang tid (Figur 15). Forbruket av kjøtt fra fjørfe har siden 2017 vært høyere enn forbruket av kjøtt fra storfe. I 2023 gikk alle slagene av rødt kjøtt ned, mens i 2024 har det vært mindre endringer. Forbruket av svin har gått noe opp og storfe og sau noe ned. Forbruket av fjørfe har gått opp i 2024.
Figur 15
Ifølge SSBs kostholdsstatistikk gikk mengden kjøtt og kjøttprodukter solgt fra dagligvarehandelen ned med gjennomsnittlig 2 kilo (spiselig mengde) per person fra 2019 til 2023, og utgjorde 45 kilo per person i 2023. Merk at ferdigretter basert på kjøtt kommer i tillegg, se figur 17.
For varegruppen pølser, kjøttkaker og postei gikk mengden noe opp fra 2019 til 2023, mens den gikk ned for varegruppene helt og kvernet kjøtt og saltet, røkt, tørket kjøtt (inkludert kjøttpålegg) (Figur 16). Helt og kvernet kjøtt utgjorde halvparten av mengden kjøtt solgt i dagligvarehandelen i 2023, mens kjøttprodukter som pølser, kjøttkaker og postei, utgjorde en tredjedel, og saltet, røkt, tørket kjøtt utgjorde 15 prosent.
Figur 16
KostrådVelg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøttAnbefalt mengdeInntil 350 gram rødt kjøtt per ukeI Helsedirektoratets kostråd anbefales det å begrense rødt kjøtt og å spise minst mulig bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt. Rødt kjøtt bør begrenses til 350 gram per uke eller lavere. Mengden gjelder spiseklart produkt.
I Norkost 4 (2022–23) var gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt 623 gram (tilberedt vekt) per uke (448 gram blant kvinner og 805 gram blant menn). Førti prosent (51 prosent av kvinner og 28 prosent av menn) spiste inntil 350 gram rødt kjøtt i uken. Dette var fordelt på ca. halvparten helt/malt kjøtt og halvparten bearbeidet kjøtt.
I kostrådene anbefales det å ha et minimalt inntak av bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt. I Norkost 4 var gjennomsnittlig inntak av bearbeidet rødt og hvitt kjøtt 49 gram (tilberedt vekt) per dag (35 gram blant kvinner og 64 gram blant menn). Ca. 90 prosent av det bearbeidede kjøttet var rødt bearbeidet kjøtt. Det var 22 prosent som ikke hadde spist bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt.
Kostrådene anbefaler å gjerne velge hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. I Norkost 4 utgjorde hvitt kjøtt rundt 1/4 av samlet kjøttinntak. Mesteparten var som helt/malt hvitt kjøtt.
Mer kjøtt enn fisk
I den nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne var gjennomsnittlig inntak av kjøtt og kjøttprodukter mer enn tre ganger så høyt som inntaket av fisk og fiskeprodukter (Norkost 4). Blant barn og unge var inntaket av kjøtt og kjøttprodukter mer enn dobbelt så høyt som inntaket av fisk og fiskeprodukter (Ungkost 3). Gjennomsnittlig daglig inntak av kjøtt og kjøttprodukter var ca. 150 gram blant voksne, rundt 60 gram blant 4-åringer og 100-120 gram blant 9- og 13-åringer. Gjennomsnittlig daglig inntak av fisk og fiskeprodukter var ca. 50 gram blant voksne og rundt 25–30 gram blant 4-, 9- og 13-åringer.
I SSBs kostholdsstatistikk over matvarer solgt fra dagligvarehandelen økte mengde ferdigretter fra ca. 24 til 26 kilo per person per år i perioden 2019 til 2023.
Ferdigretter basert på kjøtt var den største varegruppen av ferdigretter, og den økte med gjennomsnittlig 1,9 kilo per person fra 2019 til 2023, til om lag 12 kilo per person i 2023 (Figur 17). Ferdigretter basert på fisk utgjorde under 2 kilo per person per år i hele perioden. Brødvarer med pålegg/fyll (som smurte baguetter), pizza og pai var den nest største varegruppen av ferdigretter, og utgjorde 5,1 kilo per person i 2023. I denne gruppen bidro pizza og pai med mer enn 90 prosent. Kornbaserte ferdigretter (som bl.a. spiseklar grøt og kokte pastaretter) utgjorde 3,9 kilo per person i 2023.
Figur 17