Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død, både i Norge og i resten av verden. Norge følger opp Verdens helseorganisasjons (WHO) mål om å redusere forekomsten av for tidlig død av kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kols med en tredjedels reduksjon innen 2030.
Sykdomsbyrdeprosjektet (Global burden of disease), gir data om risikofaktorer relatert til helse. Her er det 15 kostholdsrelaterte risikofaktorer som sier noe om sammenhengen mellom hva vi spiser og risikoen for å utvikle ulike sykdommer. Av de 15 kostholdsfaktorene, var et høyt inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt og et lavt inntak av fullkorn de største bidragsyterne til sykdomsbyrden i Norge i 2023. Et lavt inntak av fullkorn var den kostholdsrelaterte risikofaktoren som forklarte mest av sykdomsbyrden grunnet hjerteinfarkt og tykk- og endetarmskreft i 2023.
Helsedirektoratets nye kostråd ble lansert i august 2024. Nye referanseverdier for energi og næringsstoffer kom høsten 2023. De nordiske ernæringsanbefalingene (Nordic Nutrition Recommendations, NNR 2023 (norden.org)) utgjør det vitenskapelige forskningsgrunnlaget for både kostrådene og referanseverdiene. Et kosthold i tråd med kostrådene samsvarer i stor grad med et kosthold som er klima- og miljøvennlig.
Datagrunnlaget
Utviklingen i norsk kosthold bygger hovedsakelig på data fra matforsyningsstatistikk for hele landet i perioden 1953–2024, samt data over omsetning av fisk og sjømat fra grossist til dagligvarehandel og storhusholdning i perioden 2003–2024.
I tillegg er det inkludert data fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) forbruksundersøkelser, SSBs kostholdsstatistikk, de nasjonale kostholdsundersøkelsene (Norkost, Ungkost, Sped- og Småbarnskost), samt årlige undersøkelser om holdninger og kjennskap til Helsedirektoratets kostråd og Nøkkelhullet.
Den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost 4 (2022–23) gir detaljerte tall for inntak av matvarer og næringsstoffer blant voksne (18–80 år) og benyttes bl.a. til å vurdere inntak (faktisk konsum) av matvarer opp mot kostrådene og inntak av næringsstoffer opp mot referanseverdier for energi og næringsstoffer. For utfyllende resultater, se rapporten Norkost 4.
SSBs nye kostholdsstatistikk er basert på informasjon om hva befolkningen kjøper av mat fra dagligvarehandelen. Statistikken presenterer tall for gjennomsnittlig spiselig mengde solgte matvarer fra dagligvarehandelen per person per dag og per år og tall for gjennomsnittlig energi- og næringsinnhold i solgte mengder matvarer per person per dag. Statistikken er foreløpig publisert for 2018 til 2023. I denne rapporten presenteres tall for 5-årsperioden 2019–2023.
Se mer i kapittelet Om datagrunnlaget.