Beskrivelsen av norsk kosthold bygger på tre prinsipielt forskjellige typer datasett:
1. Matforsyningsstatistikk for hele landet (forbruk på engrosnivå).
2. Forbruksundersøkelser over anskaffelse av matvarer i privathusholdninger, samt SSBs nye kostholdsstatistikk som viser hva befolkningen kjøper av mat fra dagligvarehandelen.
3. Nasjonale kostholdsundersøkelser over inntaket av matvarer.
I tillegg inkluderes resultater fra intervjuundersøkelser.
Beskrivelsen av utviklingen i norsk kosthold bygger hovedsakelig på data fra matforsyningsstatistikk for hele landet i perioden 1953–2024, samt data over omsetning av fisk og sjømat fra grossist til dagligvarehandel og storhusholdning i perioden 2003–2024.
Matforsyningsstatistikken brukes i første rekke til å beskrive utviklingen i matvareforbruket i hele befolkningen over tid, mens de nasjonale kostholdsundersøkelsene beskriver inntaket i grupper av befolkningen.
Matforsyningsstatistikk
Matforsyningstallene er basert på statistikk over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer. Disse tallene gir informasjon om tilgang og forbruk på engrosnivå av matvarer. De viser matmengden som står til rådighet for hele befolkningen. Tallene for de ulike matvaregruppene er ikke like sikre. Tallene for engrosforbruk i 2024 er foreløpige, og det kan forekomme justeringer i neste års rapport.
Matmengden (per person) som registreres i matforsyningsstatistikken er høyere enn tilsvarende tall i forbruksundersøkelsene, SSBs kostholdsstatistikk og i kostholdsundersøkelsene, bl.a. på grunn av svinn i matvarekjeden og fjerning av uspiselige deler (Figur 51).
Figur 51
Matvarenes vei fra produksjon til konsum
Tallene for matvareforbruk på engrosnivå og fiskeforbruk er sammenstilt og bearbeidet av NIBIO for Helsedirektoratet. Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO bearbeider tallene og beregner bl.a. spiselig mengde og innhold av energi og energigivende næringsstoffer.
For mer informasjon, se detaljert utgave av rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2025 - Matforsyningsstatistikk (helsedirektoratet.no).
Forbruk av fisk og sjømat
Data om forbruk av fisk og sjømat er basert på tall for mengden fisk og sjømat omsatt fra grossist til dagligvarehandel og storhusholdning i perioden 2003–2024. Fra og med rapporten i 2020 er dette en ny datakilde sammenlignet med tidligere år. Flesland Markedsinformasjoner registrerer salg fra grossist til norske aktører (butikker, fiskebutikker, storhusholdning m.m.). Omsetningen er målt i produktvekt, dvs. i den form varen er anskaffet. Flesland Markedsinformasjoner regner om produktvekt til filet og hel urenset fisk (rund vekt) med bruk av omregningsfaktorer. Tallene inkluderer ikke direktesalg fra produsent til forbruker eller øvrig hjemmeforbruk (f.eks. fisket selv). NIBIO sammenstiller dataene og beregner mengde fisk og sjømat per innbygger per år.
For mer informasjon om metodene, se detaljert utgave av Utviklingen i norsk kosthold 2025 - Matforsyningsstatistikk (helsedirektoratet.no).
Anslag grensehandel
Tidligere har NIBIO gjort anslag av omfanget av grensehandel av kjøtt. Fra og med rapporten i 2020 er beregningen av grensehandel utvidet til også å gjelde meierivarer, korn/mel, sukkervarer, sjokolade og sukker i brus.
SSBs pilotundersøkelse på grensehandel i 2019, en tilsvarende undersøkelse i 2010 og deres årlige grensehandelsundersøkelser danner hovedgrunnlaget for NIBIOs beregninger av grensehandel. I pilotundersøkelsen i 2019 (Nordmenns grensehandel, notat 2020/1) utgjorde mat- og dagligvarer 33,7 prosent av utgiftene til all grensehandel (mat og dagligvarer er ekskl. brus, mineralvann, sjokolade, sukkervarer, vin, øl, tobakk m.m.). Varegruppen brus og mineralvann utgjorde 10,6 prosent og gruppen sjokolade og sukkervarer 6,7 prosent. Mat og dagligvarehandel utgjorde 42,7 prosent av utgiftene til grensehandelen i 2024. Merk at grensehandelundersøkelsene og pilotundersøkelsene omfatter beløp og ikke vekt på produkter.
NIBIO har ut fra tallene fra SSB anslått at kjøtt utgjør 30 prosent, meierivarer 15 prosent og korn og melvarer 10 prosent av beløpet som er brukt på grensehandel av mat- og dagligvarer. De resterende 45 prosentene er holdt utenfor anslaget, men kan omfatte kaffe, te, krydder, fisk, frukt, grønnsaker etc. Videre anslår NIBIO at 50 prosent av varegruppen brus og mineralvann er sukkerholdig brus, og at sukkeret utgjør 10 vektprosent av innholdet. Det antas at beløpet som er brukt på varegruppen sjokolade og sukkervarer fordeler seg likt på sukkervarer (50 prosent) og sjokolade (50 prosent).
NIBIO har så beregnet mengder av de nevnte varegruppene basert på grensehandel målt i verdi, og anslag for gjennomsnittlig kilopris fra SSB og Statistiska Centralbyrån. Anslagene for grensehandel er usikre og bør tolkes som grove anslag. De vil også kunne bli gjenstand for korreksjoner i fremtidige rapporter. For mer informasjon om metode og resultater, se detaljert utgave av Utviklingen i norsk kosthold 2025 - Matforsyningsstatistikk (helsedirektoratet.no).
Forbruksundersøkelser
Statistisk sentralbyrås (SSBs) forbruksundersøkelser i privathusholdninger ble gjennomført årlig i perioden 1975–2009 og i 2012. Forbruksundersøkelsene viser hvor mye mat som blir anskaffet (dvs. kjøpt, tatt av egen produksjon, fått som gave o.l.) av et representativt utvalg av privathusholdninger i en 14-dagers periode. Maten som blir kjøpt og spist utenfor husholdningen, f.eks. på kafé o.l., er ikke med i registreringen av matmengder.
SSBs kostholdsstatistikk
SSB har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet en ny kostholdsstatistikk basert på informasjon om hva befolkningen kjøper av mat i dagligvarehandelen. SSBs kostholdsstatistikk inkluderer aggregerte data over solgte matvarer i løpet av et kalenderår, fra et utvalg på om lag 170 dagligvarebutikker fra de fire største aktørene i dagligvarebransjen (Bunnpris, COOP, Norgesgruppen og Rema 1000). Utvalget av butikker er det samme som blir brukt til å beregne Konsumprisindeksen. Statistikken er foreløpig publisert for 2018 til 2023. I Utviklingen i norsk kosthold presenteres tall for 5-årsperioden 2019–2023.
Dette tallmaterialet danner mengdegrunnlaget for statistikken ved å summeres og skaleres til å representere mengde vare per år på nasjonalt nivå. Skaleringen baseres på omsetningen til dagligvarebutikkene i utvalget i forhold til kjedenes totale omsetning. Dette tar hensyn til at kjedekonseptenes utvalg og salg kan variere. I statistikken benyttes SSBs Bedrifts- og foretaksregisteret for total butikkpopulasjon/omsetning i det aktuelle året i næring 47.111 Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelesemidler.
Statistikken presenterer tall for gjennomsnittlig spiselig mengde solgte mat- og drikkevarer per person i befolkningen per dag og per år. I tillegg presenteres tall for gjennomsnittlig energi- og næringsinnhold i solgte mengder mat- og drikkevarer per person per dag.
Mengde solgte matvarer blir videre koblet til varedeklarasjoner fra EPD-basen til Tradesolution, kassal.app og matvaretabellen.no. Disse inneholder blant annet opplysninger om næringsinnhold, spiselig del og opplysninger for vekt og volum for de solgte matvarene. Metoden omfatter også maskinlæring for å predikere næringsinnhold for matvarer som mangler dette, samt tekstuthenting av vekt og volum fra varenavn der dette mangler.
Statistikken inkluderer ikke matvarer kjøpt fra kiosker, bensinstasjoner, kafeer, restauranter og kantiner, grensehandel eller mat servert på institusjoner. Den inkluderer heller ikke alkoholholdig drikke kjøpt på Vinmonopolet eller grensehandel/taxfree-handel. Den tar heller ikke hensyn til matsvinn etter at maten er solgt.
Mer om statistikken: Kosthald – SSB, Næringsinnhald per dag frå selde mat- og drikkevarer 2018 - 2023. Statistikkbanken, Kostholdsstatistikk – SSB
Omsetning av brus, mineralvann, sjokolade og sukkervarer
Statistikken for brus- og mineralvannomsetning er hentet fra nettsiden til Bryggeri- og drikkevareforeningen (Bryggeriforeningen.no), og salgsomsetningen er delt på middelfolkemengden for det enkelte år. Bransjeorganisasjonen som sammenstiller omsetningsstatistikken for brus og mineralvann ble omorganisert, og omsetningsstatistikken før 2005 og fra 2007 er ikke helt sammenlignbar. Statistikk er ikke sammenstilt for perioden 2005–06.
Omsetningstallene for brus omfatter alle norske brusprodusenter. Omsetning av energidrikker omfatter alle leverandører av energidrikker i Norge. Omsetning av vann omfatter alle norske vannprodusenter unntatt én. Fra 2014 er det også informasjon om omsetningen av henholdsvis energidrikker og brus tilsatt fruktjuice.
Tidligere rapporter har hatt med data fra årsstatistikken fra Norske Sjokoladefabrikkers forening. Fra 2019 er foreningen lagt ned og årsstatistikken blir ikke lenger sammenstilt. Tall fra tidligere årsstatistikker er presentert i rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2019.
Nasjonale kostholdsundersøkelser
Ungkost 3 (2015–16) er den tredje nasjonale kostholdsundersøkelsen blant barn og unge i Norge. Datainnsamlingen blant elever i 4. og 8. klasse ble gjennomført i 2015 og blant 4-åringer i 2016. Kostholdet ble kartlagt i fire sammenhengende dager ved hjelp av en internettbasert matdagbok i et utvalg av 636 4.-klassinger (9-åringer), 687 8.-klassinger (13-åringer) og 399 4-åringer. Svarprosentene var henholdsvis 55, 53 og 20. Undersøkelsen ble gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Mattilsynet. Ungkost er tidligere gjennomført i 1993 og 2000–01.
Norkost 4 (2022–23) er en nasjonal kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18–80 år. Kostholdet ble kartlagt i et utvalg av 915 menn og 1049 kvinner i perioden fra august 2022 til oktober 2023. Deltakerne gjennomførte to 24 timers kostintervjuer per telefon med minst to ukers mellomrom. Svarprosenten var 40. Gjennomsnittlig inntak av matvarer og næringsstoffer i totalutvalget og blant kvinner og menn er vektet i henhold til hvilken ukedag det ble intervjuet om og deltakernes utdanningsnivå. Merk at det er usikkerhet knyttet til andelene som spiser i forhold til de enkelte kostrådene siden beregningene er basert på to dagers registrering per person. Siden inntaket for hver person er et gjennomsnitt av to 24 timers kostintervjuer, er det ikke tilstrekkelig til å si noe om enkeltpersonenes vanlige inntak, men dataene kan brukes til å si noe om kostholdet på gruppenivå. Undersøkelsen ble gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Norkost er tidligere gjennomført i 1993/94, 1997 og 2010–11 (18-70 år).
Spedkost 3 (2018–19) og Småbarnskost 3 (2019) er nasjonale kostholdsundersøkelser i utvalg av henholdsvis 6 og 12 og 24 måneder gamle barn. Kostholdet ble undersøkt ved hjelp av spørreskjema til barnets foreldre/foresatte. Ved 6 måneders alder ble 2182 barn inkludert i analysene, ved 12 måneders alder 1966 barn og ved 24 måneder 1413 barn. Svarprosenten var henholdsvis 73, 66 og 47. Spedkost 3 og Småbarnskost 3 ble gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Spedkost og Småbarnskost er tidligere gjennomført i 1998–99 og 2006–07.
For mer informasjon om de nasjonale kostholdsundersøkelsene, se helsedirektoratet.no og fhi.no
Intervjuundersøkelser
På oppdrag for Helsedirektoratet har det blitt gjennomført årlige webbaserte intervjuundersøkelser basert på Norstats panel i perioden 2011–2025 om kjennskap, kunnskap, tillit og holdninger til kostrådene og Nøkkelhullet i landsrepresentative utvalg. Siste undersøkelse ble gjennomført i februar 2025 i et utvalg på rundt 2000 personer. Utvalget er vektet på kjønn, alder og landsdel.
Data om energidrikker er hentet fra Norske Spisefakta fra Ipsos. Norske Spisefakta er en spesialanalyse basert på undersøkelsen Norsk Monitor fra Ipsos. Den omfatter ca. 500 kostholdsrelaterte spørsmål. Det er et landsrepresentativt utvalg av befolkningen, 15 år eller eldre. Man bruker innledende telefonintervju etterfulgt av postalt selvutfyllingsskjema. Siste datainnsamling var i september 2023 til januar 2024 og omfattet 3471 intervjuer. Tidligere er undersøkelsen gjennomført annet hvert år siden 1985. Materialet er veiet på kjønn, alder og geografi i henhold til offisiell statistikk. Flere resultater fra Norske Spisefakta, se fjorårets rapport – Utviklingen i norsk kosthold 2024.
Beregning av energi og næringsinnhold
Beregning av energi og næringsinnhold gjøres ved bruk av NFC (NutriFoodCalc) som er kostberegningssystemet ved Universitetet i Oslo (UiO). NFC er en nettbasert utgave av forløperen KBS og ble tatt i bruk for beregninger fra 2025. NFC baserer seg på ulike versjoner av den offisielle norske Matvaretabellen (MVT). Fram til 1992 ble beregningene basert på MVT fra 1984. I tidsrommene 1993–94 og 1995–2006 ble MVT fra henholdsvis 1991 og 1995 brukt. Fra 2007 ble MVT 2006 brukt, etterfulgt av MVT 2014 fra 2014. Beregningene for 2019 bygger på MVT 2018, mens beregningene for 2020–2024 bygger på MVT 2021. Revidering og oppdatering av den norske matvaretabellen kan føre til brudd i serien for næringsberegningene. Revidering av matvaretabellen har blant annet ført til at energimengden fra ett gram fett er endret fra 38 kJ til 37 kJ fra og med 1995. I perioden 1996–2001 var kostfiber ikke lenger inkludert i karbohydrat. Energi fra kostfiber ble igjen inkludert i beregningen av innhold av energi fra 2002, og man regner med at 1 g kostfiber gir 8 kJ.
For matvaregrupper som korn, sukker, meieriprodukter og ulike typer fett, regner man hele matvaremengden for spiselig. For fisk brukes matvaremengden for fiskefilet, der alt regnes som spiselig mengde.
Matmengdene for varegruppene potet, grønnsaker, frukt, egg og kjøtt blir omregnet til spiselig mengde før næringsberegningen. For hver type frukt, grønnsak og kjøtt bruker UiO unike faktorer for spiselig andel. Gjennomsnittlig spiselig andel for frukt er om lag 75–80 prosent, men variasjonen er stor pga. ulik tykkelse på skall og eventuell stein.
For de mest spiste kjøttslagene okse og svin, ligger spiselig andel på hhv. 78 og 88 prosent. Animalia leverte høsten 2018 nye tall for spiselig andel av storfe og svin, som er henholdsvis 77,5 og 88,4 prosent. De nye tallene for spiselig andel er brukt i næringsberegningene fra og med 2016. De gamle prosentandelene var 75,0 for storfe og 85,0 for svin. Fra 2022 ble fettandelen i svinekjøttet oppjustert fra 21,50 til 24,25 prosent. Endringen tilsvarer 1,7 gram mer fett fra svin per person per dag i 2022. Det kan bli behov for flere justeringer hvis nye tall fremkommer. Fra 2023 ble spiselig andel kylling økt fra 65 til 80 prosent basert på nye tall. Endringen tilsvarer 9 gram mer kylling per person per dag i 2023.
Nye tall for kostfiber i korn og kornprodukter, basert på ny analysemetode for kostfiber, er tatt med i næringsberegningen fra 2020. De nye kostfibertallene er høyere enn tidligere tall. Alt mel er beregnet med norsk fordeling da det er lite informasjon om detaljer for importert korn. Andelen hvete er ganske lik, men det er uvisst om det er like mye sammalt hvete i den importerte som i den norske. Hvis ikke det er det, så vil fiberinnholdet være noe overestimert.
Næringsberegningene gjennomføres for de nyeste foreløpige tallene i matforsyningsstatistikken og for endelige tall for året før. Det forekommer at NIBIO reviderer mengdene for enkelte matvarer i matforsyningsstatistikken bakover i tid, noe som fører til at UiOs næringsberegning for tidligere år er basert på et litt annet datagrunnlag.