Kapittel 5.2 Fett, protein og karbohydrat

Fordelingen av kostens innhold av energigivende næringsstoffer (fett, protein og karbohydrat) har forandret seg betydelig over tid, ifølge matforsyningsstatistikken (Figur 31).

Fra midten av 1970-årene til 2010 gikk kostens fettinnhold ned fra 40 til 35 prosent av energiinnholdet (energiprosent), men har siden økt. Fra 2015 har fettinnholdet ligget rundt 37 og 38 energiprosent, og utgjorde ca. 37 energiprosent i 2023 og 2024. Det anbefales at kostens fettinnhold ligger mellom 25–40 energiprosent.   

Proteininnholdet i kosten har økt siden 1970-årene. De siste ti årene har det økt fra om lag 15 til ca. 16 energiprosent, og proteininnholdet har utgjort 16 energiprosent siden 2021. Det anbefales at kostens proteininnhold ligger mellom 10–20 energiprosent.  

Karbohydratinnholdet i kosten utgjorde rundt 50 til 52 energiprosent i 1980- og 1990-årene. I perioden 2010–2024 har karbohydratinnholdet gått ned fra 48 til ca. 45 energiprosent. I tillegg har kostfiber bidratt med ca. 2 energiprosent i denne perioden. Det anbefales at det totale karbohydratinnholdet inkludert kostfiber ligger mellom 45–60 energiprosent.  

Figur 31

I SSBs kostholdsstatistikk over matvarer solgt fra dagligvarehandelen, utgjorde fett i underkant av 40 energiprosent i 2023, protein ca. 14 energiprosent og karbohydrat ca. 44 energiprosent. I tillegg bidro kostfiber med om lag 2 energiprosent. 

I de nasjonale kostholdsundersøkelsene utgjorde fett i gjennomsnitt 32–33 energiprosent blant 4-, 9- og 13-åringer (Ungkost 3, 2015–16) og 38 energiprosent blant voksne (Norkost 4, 2022–23). Protein bidro i gjennomsnitt med 16 energiprosent blant barn og unge og 18 energiprosent blant voksne. Karbohydrat bidro med 49–51 energiprosent blant 4-, 9- og 13-åringer og 40 energiprosent blant voksne. I tillegg bidro kostfiber i gjennomsnitt med ca. 2 energiprosent blant barn, unge og voksne.  

Kilder til protein

De største kildene til protein ifølge matforsyningsstatistikken er kjøtt (28 prosent), korn og kornprodukter (25 prosent) og melk og meieriprodukter (24 prosent) (Figur 32).  

Figur 32

I SSBs kostholdsstatistikk over matvarer solgt fra dagligvarehandelen var melk og melkeprodukter, kjøtt og kjøttprodukter og kornvarer de største proteinkildene i 2023. 

I Norkost 4 var de største proteinkildene kjøtt/kjøttprodukter, melk og meieriprodukter og brød og andre kornvarer.   

Kilder til fett

De største kildene til fett ifølge matforsyningsstatistikken er melk og meieriprodukter, kjøtt, margarin og annet spisefett (Tabell 8). I perioden 1975 til 1995 gikk andelen fett fra melk og meieriprodukter og margarin ned, mens den økte for kjøtt. Innen meierivarene var det en vridning i fettkildene fra melk og smør til ost og fløte. I perioden 1995–2010 minket andelen fett fra margarin ytterligere og andelen fett fra ost økte, mens det var mindre endringer for de andre varegruppene. Fra 2015 til 2024 har andelen fett fra melk, ost, smør og kjøtt økt noe, mens den var uforandret for fløte, og gikk ned for margarin.  

I SSBs kostholdsstatistikk over matvarer solgt fra dagligvarehandelen var de største fettkildene i 2023 melk og melkeprodukter og margarin, smør og olje og kjøtt og kjøttprodukter. 

I Norkost 4 var de største fettkildene melk og meieriprodukter, kjøtt/kjøttprodukter og smør/margarin/olje/dressing.