Kapittel 4.1 Pasientgruppen med flest konsultasjoner

Fylkesvise forskjeller i tilgang til egen fastlege

Det er til dels store geografiske forskjeller i tilgang på egen fastlege (tabell 2). Andelen konsultasjoner hos egen fastlege er lavest i det tre nordligste fylkene for begge gruppene, og høyest i Østfold og Vestfold (ref. 21).

Andelen konsultasjoner hos egen fastlege er gjennomgående høyest for gruppen med flest konsultasjoner i alle fylker. Pasientgruppen som bruker fastlegetjenesten mest, møter med andre ord litt oftere enn andre egen fastlege uavhengig av fylkestilhørighet.

Tilgang på mest brukte lege er ikke bedre for de som bruker tjenesten mest

For mest brukte lege finner vi motsatt tendens enn for egen fastlege, hvor de som bruker tjenesten mest har en litt lavere andel enn alle innbyggere samlet (figur 2). På landsbasis ble 82,0 prosent av alle fastlegekonsultasjoner i 2024, gjennomført hos pasientenes mest brukte lege. Til sammenligning var andelen 81,0 prosent for pasientgruppen med flest konsultasjoner i 2024. Både andelene, og forskjellen mellom gruppene, har vært mer eller mindre stabile i perioden 2017 til 2024.  

Tallgrunnlaget i denne rapporten gir ingen forklaring på hvorfor pasientene som bruker fastlegetjenesten mest har en lavere andel hos mest brukte lege enn alle innbyggere samlet, samtidig som andelen hos egen fastlege er høyere for denne gruppen.

En mulig forklaring er at de som bruker tjenesten mest har et sammensatt behov for legehjelp. For det første kan pasientene i denne gruppen tenkes å ha en atferd som gjør at de oftere havner hos sin fastlege enn hos vikar. Både fordi de følges opp regelmessig av sin fastlege, og fordi et omfattende sykdomsbilde gjør at denne gruppen nedprioriterer legebesøk når det er vikar til stede. Dette kan forklare hvorfor andelen til denne gruppen er høyere hos egen fastlege. Samtidig vil denne gruppen oftere være akutt syke og dermed måtte behandles av den legen som er til stede. Dette kan føre til at de møter mange ulike leger, og forklarer hvorfor andelen til denne gruppen er lavere hos mest brukte lege.

Fylkesvise forskjeller i tilgang på mest brukte lege

Også på fylkesnivå er andelen konsultasjoner hos mest brukte lege gjennomgående litt høyere for gruppen med alle innbyggere samlet (tabell 3).  

Som for egen fastlege er andelen konsultasjoner hos mest brukte lege lavest i de tre nordligste fylkene for begge pasientgruppene. Østfold, Akershus og Vestfold har høyest andel konsultasjoner hos mest brukte lege i 2024. Det er mindre variasjon mellom fylkene i bruk av mest brukte lege sammenlignet med egen fastlege. Resultatene tyder likevel på at personkontinuiteten i fastlegetjenesten varierer etter hvor i landet pasientene bor, uavhengig av hvilket mål på kontinuitet som benyttes.

Flest konsultasjoner i store kommuner

Gjennomsnittlig antall fastlegekonsultasjoner er høyest i de største kommunene (≥50 000 innbyggere) og synker så gradvis når innbyggertallet går ned (tabell 4). Det er samme mønster for både pasientgruppen som bruker fastlegetjenesten mest og for alle innbyggere med minst én fastlegekonsultasjon samlet.

Best kontinuitet i store kommuner 

Andelen konsultasjoner hos egen fastlege har i perioden 2017 til 2024 vært høyest i kommunegruppen med de største kommunene (≥50 000 innb.), og lavest i gruppen med de minste kommunene (<2 000 innb.) (tabell 5). Denne trenden er lik for begge pasientgruppene.

Kommunegruppen med minste kommunene (<2 000 innb.) har imidlertid hatt størst økning i andel hos begge pasientgruppene, etterfulgt av den nest minste kommunegruppen (2 000-4 999 innb.). Fra 2017 til 2024 har forskjellen mellom kommunegruppene blitt noe mindre for begge grupper.

Også andelen konsultasjoner hos mest brukte lege har over tid vært høyest i kommunegruppen med de største kommune (≥50 000 innb.) og lavest i gruppen med de minste kommunene (<2 000 innb.) for begge pasientgruppene. Det er noe mindre variasjon i resultatene enn for andel konsultasjoner hos egen fastlege. Resultatene har jevnt over vært nokså stabile i perioden 2017 til 2024.

Funnene i denne rapporten tyder på at kontinuiteten i pasient-fastlegeforholdet er bedre i store enn små kommuner. Det kan imidlertid være flere grunner til variasjon mellom små og store kommuner. For det første kan den tilfeldige variasjonen være stor i små kommuner med få fastlegelister. Hvis en fastlege for eksempel slutter, eller har fravær som følge av utdanning eller svangerskap, vil det ofte gi store utslag på resultatene. Også forhold som kollegial fraværsdekning, og bruk av ordninger med rotasjonsturnus og felleslister, vil kunne bidra til at kontinuiteten blir lavere i små kommuner.

Videre er det vanskeligere å rekruttere og beholde fastleger i mindre og usentrale kommuner, noe som kan resultere i hyppigere vikarbruk og skifte av lege. Fastleger i små kommuner har i tillegg oftere andre kommunale allmennlegeoppgaver som sykehjemslege, helsestasjonslege og legevakt, enn fastleger i større kommuner. Andel konsultasjoner hos egen og mest brukte lege i kommunene reflekterer derfor ikke kvaliteten på arbeidet til fastlegene i kommunene, men er heller er et uttrykk for kontinuitet og tilgjengelighet i fastlegetjenesten lokalt. Forskjeller på fylkesnivå vil blant annet gjenspeile omfang av små distriktskommuner (ref. 15).