Status og utvikling på målområdet
Helsedirektoratet har i 2024 gjennomgått samtlige anbefalinger i “Marmot-rapporten” om sosiale ulikheter i helse i Norge, og levert sine anbefalinger om videre oppfølging til departementet. Mange av anbefalingene må følges opp i samarbeid med andre sektorer, men direktoratet har startet arbeidet med å følge opp arbeidet i egen sektor og overfor helse- og omsorgstjenestene.
Arbeidet for å styrke helsekompetansen i befolkningen gjennom bedre tilrettelagte helsetjenester fortsetter også etter at en sluttvurdering av Strategi for økt helsekompetanse i befolkningen ble levert til departementet i juni. For eksempel øker digital hjemme oppfølging helsekompetansen gjennom at pasienten selv kan følge egne parametere og får en egenhandlingsplan med tiltak som skal iverksettes ved tegn til forverring og for å opprettholde helse. En brukerundersøkelse fra desember 2024 viser at pasientene opplever økt trygghet og mestring, og får økt kunnskap om egen helse. Dette kan bidra til å utsette eller redusere forbruk av helsetjenester. Andre områder der det er et særlig behov for og fokus på å styrke helsekompetansen i befolkningen, er persontilpasset medisin, bruk av genetisk testing og bruk av reseptfrie legemidler.
Styringsindikatorer
Nøkkeltall 1: Indikatorer som viser utviklingen i sosial ulikhet i helse
Vi har foreløpig ingen fastsatte standardindikatorer for utviklingen i sosial ulikhet i helse i den norske befolkningen. Et mye brukt mål er forventet levealder etter utdanning, og her er de nyeste tilgjengelige tallene fra 2021. For menn viser disse tallene at forventet levealder ved fødselen øker i alle utdanningsgrupper, men mest for gruppen med universitets- og høgskoleutdanning. For kvinner har det bare vært ubetydelige endringer i forventet levealder de siste årene, i samtlige utdanningsgrupper. Dette betyr at forskjellen mellom kjønnene minker, mens forskjellen mellom utdanningsgruppene øker blant menn.
Nøkkeltall 2: Indikatorer som viser helsekompetansen i befolkningen
En ny datainnsamling av helsekompetansen i befolkningen er under planlegging og vil bli gjennomført senest våren 2026.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Hensynet til sosial ulikhet i helse inngår i de fleste av direktoratets større oppdrag, både i folkehelsearbeidet, i tjenesteutviklingen og på digitaliseringsområdet. Av mer prinsipielle og overordnete aktiviteter må nevnes direktoratets gjennomgang av “Marmot-rapporten” og oppsummeringen av arbeidet med Helsekompetansestrategien.
Måloppnåelse
Vi mangler et veldefinert sett av indikatorer som kan synliggjøre utviklingen på dette målområdet. Et samarbeidsprosjekt mellom direktoratet og Folkehelseinstituttet om et slikt indikatorsett ble satt på vent som følge av endringene i den sentrale helseforvaltningen, men vil tas opp igjen i 2025.
Vurderingskriterie 1: Hvordan Helsedirektoratet tilrettelegger for å ta i bruk anbefalte virkemidler for å redusere sosial ulikhet i helse
Direktoratet har over tid jobbet for å få fordelingsperspektivet inn i alle aktiviteter, både i egen og andre sektorer; bl.a. ved hjelp av temaveileder til utredningsinstruksen om virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser, som ble lansert i mai. Revisjon av veilederverket i lokalt folkehelsearbeid er utsatt i påvente av ny folkehelselov. Direktoratet har i 2024 også gjort en vurdering av hvordan “Marmot-rapporten” om sosial ulikhet i helse i Norge kan følges opp, og har startet en intern prosess for oppfølging innenfor egen virkemiddelportefølje.
Vurderingskriterie 2: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til økt helsekompetanse i befolkningen
Direktoratet leverte en oppsummering av arbeidet med Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen før sommeren 2024, der vi redegjorde for måloppnåelse på strategiens mål og delmål. Det er ikke gjennomført nye målinger av befolkningens helsekompetanse siden 2020 (HLS2019), men det planlegges for en ny måling innenfor EU-prosjektet Joint Action PreventNCD. Helsedirektoratets bidrag til økt helsekompetanse i befolkningen kanaliseres primært gjennom folkehelsearbeid og tjenester som er bedre tilrettelagt for mangfoldet i befolkningen.