Status og utvikling på målområdet
I 2023 oppsto det en pasientskade ved 12,0 % av somatiske sykehusopphold i Norge, mot 12,6 % året før. For hele perioden fra 2012 til 2023 har det vært en nedgang i omfanget av pasientskader fra 13,7 % i 2012. Tall for 2024 vil oppsummeres første halvår 2025. Legemiddelrelaterte pasientskader er den hyppigste årsaken til pasientskader i norske sykehus over mange år. Omfanget i kommunene er ikke kjent. Det er fortsatt variasjon i ventetider og fristbrudd mellom RHFene. Ventetiden for ventende ved norske sykehus gikk ned rundt 4 dager fra januar til desember; mest for TSB. Andel frist brudd har variertgjennom året mellom 8-12 % som er uendret fra 2023. Det er flest fristbrudd innen somatikk.
Det er fortsatt positiv utvikling ift. dødelighet av hjerte-karsykdom og kreft. Dødsårsaksregisterets (FHI) årsrapport viser at færre dør av hjerte- karsykdom grunnet tidlig og effektiv behandling. Flere overlever kreft og lever lenger med kreftsykdom, og fem-års overlevelse øker for de fleste kreftformene (Cancer in Norway/KREG). Bedre og nye behandlingsmuligheter i helsetjenesten er en viktig årsak til lavere dødelighet av disse sykdommene. Det er lavere forekomst av tidlige dødsfall/forkortet levealder.
Kvalitetsindikatorer for 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse (hjerteinfarkt, hoftebrudd, hjerneslag, total overlevelse) viser at det leveres gjennomgående gode helsetjenester nasjonalt innen de fagspesifikke områdene og for pasientene generelt (overlevelse uavhengig av diagnose). Det er imidlertid signifikante variasjoner mellom helseforetak og RHF for enkelte av indikatorene jf. Nasjonale kvalitetsindikatorer.
Kvaliteten for helsetjenesten innen kvinnehelse varierer – flere områder bør forbedres som f.eks. tilbudet til endometriosepasienter. Fødselsomsorgen holder fortsatt høy standard. Det er lav keisersnittfrekvens (omkring 16-17 %) og lavt antall operative vaginale forløsninger sammenholdt med lav mødre- og spedbarnsdødelighet og sykelighet i Norge (sammenliknet med sammenlignbare land/internasjonalt).
Levealderen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer har i mange år vært vesentlig kortere enn den øvrige befolkningen. Utkast til en helhetlig plan kom i gang i juni 2024 og har hovedfokus på forebygging og behandling av somatiske sykdommer, inkludert levevaner. Et bredt spekter av innsatser og tiltak er foreslått for å øke levealderen for målgruppen.
Selvmordstaistikken de seneste årene har vist negativ trend, med økt antall selvmord. Forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er et satsningsområde.
Regionale folkeopplysningskampanjer med nasjonal overbygning om forebygging av selvmord som gjennomføres ut fra en flernivåintervensjon, bidrar til økt helsekompetanse i befolkningen om dette temaet.
Det er behov for å styrke helsetjenestetilbudet til barn og unge som er i barnevern og barnehus. Tilbud og tilgjengelighet varierer. Mange/flere av barna/de unge har behov for mer omfattende helsetjenester og tverrfaglige tilbud enn det de får. Det er flere pågående tverrsektorielle oppdrag innen helsesatsingen i barnevernet – nasjonalt forløp for barnevern, ambulante spesialistteam i samarbeid med barnevernsinstitusjoner, tverrfaglig helsekartlegging, helseansvarlig og barnevernsansvarlig, behandling av rusmiddelproblemer.
Barne- og ungdomspsykiatrien er et område med mye oppmerksomhet og manglende informasjon om kvalitet. Det arbeides med nasjonalt kvalitetsregister som er viktig for en kunnskapsbasert utvikling av tjenesten.
I 2024 ble det godkjent flere spesialister enn noe år tidligere. Samtidig får vi tilbakemelding fra helsetjenesten om rekrutteringsutfordringer av helsepersonell i sykehus for flere fagområder.
Kostholdet som tilbys pasienter i spesialisthelsetjenesten bør bedres. Helsedirektoratet fikk i 2024 i oppdrag fra HOD (TB2024-88) å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) innen ernæring i spesialisthelsetjenesten i tråd med Handlingsplan for bedre kosthold, Nasjonal ernæringsstrategi for eldre og Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.
Nasjonal veileder for prioritering i kommunale helse- og omsorgstjenester har til hensikt å bidra til mer systematisk og kunnskapsbasert prioriteringsarbeid i kommunene. Den gir anbefalinger om bruk av prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet, bruk av styringsinformasjon og tilrettelegging for god prioriteringspraksis på politisk, administrativt og klinisk nivå. I utarbeidelsen av veilederen har det kommet frem at kommunens ledelse, helsepersonell og de som fatter vedtak om tjenester trenger støtte til arbeidet med prioriteringer.
Endringer i velferdstjenestelovgivningen, inkludert barnekoordinator, pågår, men brukernes erfaringer er at de enda ikke ser en betydelig effekt av lovendringene i form av opplevd kvalitet.
Helsedirektoratet gjennomfører kontinuerlig tiltak for å støtte implementeringen av Veiviser demens og Verktøykasse demens, som ligger på nettsidene til Aldring og helse. Et stort antall kommuner har tatt verktøyene i bruk, og ulike opplæringstiltak om demens som pågår kontinuerlig, har stor deltakelse.
Styringsindikatorer
Nøkkeltall 1: Varighet på relasjon mellom fastlege og listeinnbygger
Ved utgangen av 2023 var median varighet på fastlege-listeinnbygger-relasjonen på 4,9 år. Halvparten av alle relasjonene hadde en varighet på over 4,9 år. Det er noe variasjoner mellom fylkene. Median varighet på fastlege-listeinnbygger-relasjonen strekker seg fra 4,1 år i Troms og Finnmark til 5,7 år i Rogaland. Gjennomsnittlig varighet på fastlege-listeinnbygger-relasjonen var på 7,3 år for landets innbyggere i 2023. Resultatene viser noe variasjon mellom fylkene. Gjennomsnittlig varighet varierer fra 6,0 år i Troms og Finnmark til 7,8 år i Rogaland.
Både gjennomsnittlig og median varighet er lengst i gruppen med kommuner med flest innbyggere, og blir gradvis kortere når innbyggertallet går ned. Gjennomsnittlig varighet på relasjonene har vært tilnærmet uendret de siste årene. Median varighet har også ligget på omtrent på samme nivå, men det har vært en liten nedgang etter 2019. På kommunenivå viser resultatene at det er store variasjoner i median og gjennomsnittlig varighet på relasjonene.
Nøkkeltall 2: Andel av listeinnbyggere uten lege
I 4. kvartal 2024 var det 2,9 prosent av innbyggerne som ikke hadde fast lege tilknyttet listen de står på. Dette er en forbedring siden 2023 da andelen var oppe i 4 prosent. I flere fylker ser man en positiv utvikling i 2024. Innbyggere som står på liste uten fast lege skal likevel ha tilbud om allmennlegetjenester, gjennom at listen dekkes av vikar eller ved at andre fastleger ivaretar pasientene i en periode.
Nøkkeltall 3: Antall kommuner med frisklivs-, lærings- og mestringstilbud
Ved inngangen til 2024 hadde 66 prosent av kommuner og bydeler etablert frisklivssentral. 87 prosent av befolkningen er bosatt i kommuner med frisklivssentral. Informasjon om organisering av tjenesten, tilbud, kompetanse og antall deltakere er publisert i Rapporten: Kommunale frisklivssentraler 2022-2023 – Helsedirektoratet.
Sentrale aktiviteter
Pasient og brukersikkerhet
Arbeidet med koordinering og oppfølging av nasjonalt rammeverk for bedre pasient og brukersikkerhet er startet i 2024. Nasjonal samordningsarena for pasient og brukersikkerhet er reetablert og i drift, og forberedende arbeid til årsrapporten som skal ferdigstilles i juni 25 er startet.
Helsedirektoratet har gjennomført en rekke kommunikasjons- og formidlingsaktiviteter for å understøtte helse- og omsorgstjenesten i å implementere nasjonalt rammeverk for pasient- og brukersikkerhet, for eksempel pasientsikkerhetskonferansen, nettsiden I trygge hender 24-7, foredragsvirksomhet og dialog- og koordineringsmøter med tjenesten. Revisjon av veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring som særskilt vil tilpasses kommunale helse og omsorgstjenester og allmennlegetjenesten pågår.
I prosjekt for videreutvikling av global trigger tool-metoden (systematisk journalgranskning for å identifisere forekomst av pasientskader) har resultater fra analyser av samsvar i vurdering av pasientskade blitt presentert ved flere konferanser, og artikkel er sendt inn til tidsskrift for vurdering. Helsedirektoratet etablert i 2024 en ekspertgruppe for Global Trigger Tool-metoden for å sikre god kvalitet på praksis med journalgranskingen. Konsept-fasen for ny innrapporterings- og datalagringsløsning er tilnærmet ferdigstilt.
Helsedirektoratet reviderer/oppdaterer Nasjonalt faglig råd for tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. Rådet understøtter en felles tilnærming til observasjonskompetanse og handlingsberedskap ved somatisk forverring i sykehus, kommuner og i samhandlingsfeltet.
Legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsetjenesten. Helsedirektoratet forvalter og gir veiledning knyttet til reguleringen av legemiddelhåndtering. Vi arbeider med revisjon av rundskriv til legemiddelhåndtering. Helsedirektoratet har også startet utvikling av en gjennomføringsplan for nasjonalt innsatsområde "riktig legemiddelbruk" for å redusere legemiddelrelaterte pasientskader. Helsedirektoratet har i 2024 påbegynt revisjonen av veiledningen til tjenesten for bruk av multidose, og har bidratt til samling og felles retning for innføring av e-multidose. Multidose er et viktig verktøy for kvalitet i legemiddelhåndteringen, og bidrar til færre feil ved bruk hos pasienter som kan nyttiggjøre seg denne administrasjonsformen.
Forebygging av helsetjenesteassosierte infeksjoner er et av de nasjonale innsatsområdene i rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet. Helsedirektoratet koordinerer arbeidet med å utvikle ny handlingsplan for smittevern og antimikrobiell resistens, samt løpende arbeid for å følge opp den nye strategien om samme tema.
Helsedirektoratet har utredet hvordan Helsenorge.no kan videreutvikles slik at den inneholder samlet og oppdatert informasjon om frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, selvhjelpsverktøy og pasient- og pårørendetilbud. Rapport ble oversendt HOD desember 2024.
I 2024 fikk 18 kommuner tilskudd til å ha utviklingssentraler som skal bidra til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings- og mestringstilbud. Direktoratet har i 2024 besøkt alle disse kommunene.
Helsedirektoratet har holdt samarbeidsmøter med Arbeids- og velferdsdirektoratet om faglige råd for IPS og HelseIArbeid. Under felles oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, til Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har direktoratene i 2024 ferdigstilt utkast til faglige råd for IPS og HelseIArbeid. Rådene forventes publisert og iverksatt, medio 2025.
Psykisk helse og rus
Helsedirektoratet har gjennomført webinar for kommunene med råd, veiledning og oppfordring om å tydeliggjøre og løfte frem sitt tilbud innen psykisk helse og selvmordsforebygging på egne nettsider. Det er gjennom folkeopplysningskampanjen vist til informasjonsside på helsenorge.no. E- læringsprogrammet for AMK- og legevaktoperatører vurdering av selvmordsrisiko i møte med innringere ble ferdigstilt i 2024. Parallelt med utviklingen av e- læringsprogrammet er oppslagene om vurdering av selvmordsrisiko i både Norsk indeks for medisinsk nødhjelp og Legevakstindeks revidert og oppdatert i 2024.
Nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus ble publisert oktober 2024. Sentrale endringer er bedre og enklere struktur, færre forløp, forenklet monitorering og omfanget av rapportering er tatt ned. De reviderte forløpene er:
- Nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser, barn og unge
- Nasjonalt pasientforløp for psykisk lidelser voksne
- Nasjonalt pasientforløp for rusbehandling (TSB)
Det er også publisert en oppdatert og forenklet kodeveileder og forløpene gjelder i tjenestene fra 01.01.2025.
Flere implementeringsstøttende tiltak for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er gjennomført i 2024. Det er etablert en avtale med Helse Vest RHF som igjen har en avtale med Solli DPS om drift og videreføring av SIMPLE. Dette er en digital treningsplattform for forebygging av selvmord som bygger på anbefalingene i retningslinjen som ble gjort tilgjengelig i alle helseregioner i november 2024.
Det er gjennom 2024 ferdigstilt ulike kompetansetiltak innen forebygging av selvmord og hvordan møte personer med selvmordsatferd rettet mot helsepersonell som jobber på legevakt og AMK og ansatte som jobber med eldre.
Helsedirektoratet har inngått en avtale med Aldring og helse om utvikling av ressurser for tjenester som jobber med eldre om tema forebygging av selvmord. Aldring og helse har etablert en egen nettside med tema forebygging av selvmord.
Helsedirektoratet er i gang med å implementere veilederen psykisk helsearbeid for barn og unge, hvor hovedfokus i 2024 har vært på implementering av anbefalingene som dreier seg om utvikling av psykisk helsetjeneste for barn og unge i kommunen. Det er utviklet en webinarrekke som skal sørge for at en fra nasjonalt hold har en tilgjengelig implementeringsstøtte som bidrar til mer likeverdige tilbud til kommunene.
Utkast til helhetlig plan for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. Planen har hovedfokus på forebygging og behandling av somatiske sykdommer, inkludert levevaner. Et bredt spekter av innsatser og tiltak er foreslått for å øke levealderen for målgruppen.
Pilot for en integrert ungdomshelsetjeneste. Arbeidet er i gang, med utsatt frist til ultimo 2025.
Kunnskapsbaserte anbefalinger for ungdom med rusmiddelproblemer. Innhentet kunnskapsoppsummering og utarbeidet et kort kunnskapsnotat, som danner grunnlaget for vurdering av normering.
Arbeidet med utvikling av nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser er videreført i 2024. Forventet publisering høsten 2025.
Utarbeide nasjonale faglig retningslinje for autisme. Arbeidet med retningslinjen har startet og videreføres i 2025. Forventet publisering 2026.
Barnevern
I 2024 har det vært utført landsomfattende tiltak for å understøtte implementering av nasjonalt forløp for barnevern, utredning på ansvarsoverføring fra barnevern til helse, dialogmøter med RHFene og Bufdir og etablering av ambulante team.
Bioteknologi
Helsedirektoratet leverte i 2024 to utredninger innen strategi for persontilpasset medisin. Den ene var nyfødtscreening og den andre farmakogenetikk.
Helsedirektoratet har ansvar for forvaltning og fortolkning av lov om human medisinsk bruk av bioteknologi (bioteknologiloven). Myndigheten gjelder også godkjenne virksomheter innenfor fagområdene som loven regulerer. Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrev for 2024 oppdrag knyttet til Regjeringens evaluering av bioteknologiloven, med frist 15. mai 2025.
Helsedirektoratet har gjennom 2024 bistått DMP med kompetanseoverføring, opplæring og rådgivning på fagområdene blod, celler og vev. I 2024 har direktoratet arbeidet videre med å utrede hvordan anbefalt endring i karantenereglene for menn som har sex med menn kan innføres i praksis, i samarbeid med relevante fagmiljøer, og levert relevante kostnadsberegninger til departementet. Videre har direktoratet arbeidet med å fastsette krav til hvem som kan være blodgiver.
Kreft og screening
Helsedirektoratet leverte et utkast til oppdatert Nasjonal kreftstrategi til HOD mai 2024. De 25 nasjonale retningslinjene på kreftområdet (handlingsprogrammene) oppdateres jevnlig, inkludert beslutninger tatt i Nye metoder. Det ble igangsatt en prosess for å gjennomgå og revidere alle pakkeforløpene på kreftområdet i 2024. Dette arbeidet ferdigstilles i 2025.
Nasjonale kreftscreeningprogram. Det ble avholdt tre møter i den nasjonale styringsgruppen for kreftscreeningprogrammene i 2024. De viktigste sakene som har blitt besluttet er innføring av HPV genotyping i Livmorhalsprogrammet samt bruk av systematisk re-gransking i Livmorhals- og mammografi-programmet. Tarmscreeningprogrammet ble i 2024 inkludert i den nasjonale styringsgruppen for kreftscreeningsprogrammene.
Aldersgruppen for mammografiprogrammet er under utredning og en helseøkonomisk analyse er under utarbeidelse. Helsedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som utreder om lungekreftscreening bør innføres som et nasjonalt screeningprogram i Norge.
Helsedirektoratet er med i en europeisk Joint Action på screeningfeltet (EUCanSceen) som startet opp i 2024. Målet med EUCanScreen er å innføre screeningprogrammer mot livmorhals-, tarm-, og brystkreft i alle EU-landene, i tillegg til å utrede implementering av lungekreft- og prostatakreftscreening. Det jobbes for at alle EU-landene skal ha samme nivå og screeningtilbud til sin respektive befolkning.
Kvinnehelse
Flere oppdrag og oppgaver er utført og på gang for å bedre kvinnehelse; bl.a. påbegynt arbeidet med å utarbeide retningslinje for pasienter med endometriose og adenomyose.
Samarbeid med Helsenorge.no om systematisering av kvinnehelseinnhold og utarbeidelse av nye tekster om blant annet overgangsalder, mensen og endometriose. Portal for kvinnehelse lanseres etter planen 8.mars 2025.
Fødselsområdet
Helsedirektoratet publisert ny retningslinje for fødselsomsorg i mars 2024. Som en del av implementeringsstøtten gjennomføres en besøksrunde til alle fødeinstitusjoner
Dialogmøter med fag- og brukerorganisasjoner for en bredere forståelse av forbedringsområdene i fødselsomsorgen videreføres i 2025. Det har vært mye kommunikasjonsarbeid i forbindelse med mye medieoppmerksomhet rundt fødselsomsorgen.
I 2024 arrangerte direktoratet den årlige abortnemndkonferansen og oppdaterte tekster om sterilisering på helsenorge.no og helsedirektoratet.no. Rapport om status og utvikling på steriliseringsområdet er ferdigstilt og levert til departementet. Treårig rapport om utvikling innen sterilisering er utarbeidet og publisert i januar 2025.
Helsedirektoratet har utredet endret organisering, finansiering og økt tverrfaglighet i fastlegeordningen. Målene med endringene er blant annet tilgjengelige allmennlegetjenester av god kvalitet for hele befolkningen. Utredningene er innspill til planlagt stortingsmelding om fremtidens allmennhelsetjeneste. Gjennom programmet for allmennlegetjenesten arbeides det videre med tiltak for å styrke rekruttering og kompetanse i allmennlegetjenesten.
Senter for omsorgsforskning har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en kartlegging av erfaringer med, og bruken av tildelingskontor i norske kommuner. Rapporten beskrive hvilke ulike organisatoriske modeller for tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester som kan identifiseres, og hvordan de ulike modellene bidrar til å skape trygge, sammenhengende og likeverdige tjenester. Helsedirektoratet vil i 2025 arbeide videre med å utrede tiltak for gode vedtaksprosesser.
Helsedirektoratet har ved hjelp fra Senter for omsorgsforskning kartlagt kommuners erfaringer med organisering av faste team i hjemmetjenesten. Kartleggingen viser at det er særlig forskjell i organisering av faste fagteam mellom små og store kommuner. Det konkluderes og med at det er behov for å undersøke nærmere hvordan kommuner organiserer seg for å oppnå bestemte kvaliteter fremfor en bestemt modell.
Helsedirektoratet har i 2024 jobbet med flere oppdrag som skal bidra til økt kvalitet på rehabiliteringstjenester. Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og Omsorgstjenestene Dokument 3:12 (2023−2024) som ble offentliggjort i februar 2024 underbygger nødvendigheten av nye tiltak. I 2024 har helsedirektoratet startet arbeidet med å etablere nye tjenestekoder for rehabilitering til kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Dette vil gjøre det mulig å følge med på kvaliteten i tjenestene. Riktig bruk av teknologiske løsninger for samarbeid og tjenesteyting har potensiale til å bidra til likeverdige rehabiliteringstjenester av god kvalitet, men er til nå ikke godt nok utnyttet. Helsedirektoratet har i 2024 kartlagt erfaringer med bruk av teknologi i rehabilitering som vil danne grunnlag for tiltak som kan bidra til bedre utnyttelse. Helsedirektoratets tidligere arbeid med utvikling av et rehabiliteringsregister er avsluttet i 2024, og fagmiljøene som deltok i piloteringen har nå gått sammen om å opprette et nytt nasjonalt medisinsk kvalitetsregister.
E-læring om individuell plan og koordinator oppdateres med ny kunnskap fra evaluering av pilot for tverrfaglig oppfølgingsteam og endringer i velferdslovgivningen om samarbeid, samordning og barnekoordinator. Helsedirektoratet oppdaterer veiledningsmateriell om samarbeid, samordning og koordinering, inkl. barnekoordinator. Funn fra evaluering av tverrfaglig oppfølgingsteam er spredt til kompetansemiljøer og tjenestene og innarbeides i veiledning til tjenestene.
Måloppnåelse
I samarbeid med de nordiske landenes pasientsikkerhetsmyndigheter har Helsedirektoratet bidratt i utviklingen av et rammeverk for pasientsikkerhetskompetanse. Rammeverket inneholder 15 kompetanseområder og bygger på WHOs anbefalinger. Arbeidet ble finansiert av Nordisk råd, og ble lansert på Pasientsikkerhetskonferansen.
Pasientsikkerhetskonferansen er et virkemiddel for å bidra til måloppnåelse i rammeverket for bedre pasient- og brukersikkerhet. Programmet for Pasientsikkerhetskonferansen 2024 var utviklet i tråd med det nasjonale rammeverket der alle virkemidler og nasjonale innsatsområder ble belyst. Konferansen hadde over 1100 deltakere og over 200 bidragsytere. I evalueringene ser vi at ca. 30 % av deltakerne ikke har vært på konferansen tidligere noe som betyr at konferansen når ut til stadig nye grupper. Vi oppnådde målet om gjennomføring av en egen lederkonferanse i forkant, der det deltok 220 ledere.
Det ble i 2024 gjennomført to kull i opplæringsprogrammet “Kulturkompetanse” i en “train-the-trainer" tilnærming. Ca. 60 deltakere fra både kommuner og sykehus har fått kunnskap, ferdigheter og holdninger for å bygge god pasientsikkerhetskultur i sine arbeidsmiljøer.
En faglig guide for ivaretakelse av pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell etter uønskede hendelser er publisert og det ble gjennomført to parallellsesjoner om temaet på Pasientsikkerhetskonferansen. Det ble svært stor oppmerksomhet og interesse rundt guiden, det er mange pågående implementeringsstøttende tiltak i form av spredning som f.eks. foredrag og workshops.
To nasjonale faglige råd innenfor områder med hyppigst pasientskader er publisert: Forebygging av fall og sjekkliste for trygg kirurgi for å bidra til å redusere uønsket variasjon.
Smittevern, infeksjonsforebygging og antibiotikastyring er viktige elementer i god pasientsikkerhet. Helsedirektoratet har en sentral rolle i å koordinere dette arbeidet. I internasjonale sammenlikninger kommer Norge svært godt ut på disse feltene.
Revisjon av nettsider for helsefellesskapene er påbegynt. Nyhetsbrev til helsefellesskapene er satt på pause, i påvente av en funksjonell løsning for gjennomføring.
Nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus: God måloppnåelse for revisjonsarbeidet og Hdir har mottatt positive tilbakemeldinger fra ulike aktører. Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at det gis midlertidig fritak for rapportering av forløpskoder i nasjonale pasientforløp i 2025. Helseforetakene gis tid til å tilrettelegge for forenklet koding i tråd med revidert kodeveileder. FHI har på vegne av prosjektet aktivitet knyttet til å tilrettelegge tekniske løsninger for mottak av data til NPR etter ny løsning, samt utvikling av nye indikatorer.
Mange har tatt i bruk en trengingsplattform (SIMPLE) for kompetansebygging og trening i selvmordsforebygging. Implementeringstiltak videreføres i 2025.
Det gjenstår arbeid for å tilrettelegge for enklere innrapportering og mottak av nasjonale data til NPR i 2025/2026.
Nasjonalt forløp for barnevern: God måloppnåelse på implementering av nasjonalt forløp. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår med overføring av ansvar, behandlingstilbud for rusmiddelproblematikk og ambulante team.
Den årlige rapporteringen innen Kommunalt psykisk helse -og rusarbeid, viser at i 2024 hadde 60 prosent av kommunene gjennomført kompetansehevende tiltak innen selvmordsforebygging, mot 40 % i 2021. Vi ser at det har skjedd en økning i løpet av den perioden regionale folkeopplysningskampanjene er gjennomført.
Tall fra helsenorge.no viser at nettsiden om tema forebygging av selvmord og selvskading har en økning fra normalt 3 000 til 30 000 besøk i kampanjeperiodene.
E- læringsprogram for å bidra til å øke den faglige kompetanse for AMK- og legevakts operatører til å vurdere selvmordsrisiko i møte med innringere er ferdigstilt og implementeringstiltak er iverksatt.
Kreft/screening
Arbeidet på kreftområdet er en kontinuerlig prosess, og direktoratet er i rute med oppgaver/oppdrag. De nasjonale retningslinjene/handlingsprogrammene og pakkeforløpene bidrar til å utjevne eventuelle forskjeller i utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging av kreft
Kvinnehelse
God måloppnåelse for svangerskaps- og fødselsomsorgen som har gitt gode resultater for perinatal og maternelle morbiditet og mortalitet. God mottakelse i klinikken av den nye retningslinjen for fødselsomsorg – oppleves nyttig og fører til forbedrete lokale rutiner. Nyhetsbildet fortsatt preget av kritiske røster. Behov for forbedring innen ivaretakelse/gi trygghet til de fødende, kommunikasjon/informasjon og medvirkning til helsehjelp.
Allmennlegetjenesten
Rekrutteringen til allmennlegetjenesten fortsatte å øke betydelig gjennom året. En ny indikator som viser kontinuitet i relasjonen mellom innbyggere og lege ble publisert i 2024. Andel lister uten fast lege er lavere i store og sentrale kommuner enn i mindre, usentrale kommuner. Både antall og andel av allmennleger som er spesialist i allmennmedisin har økt betydelig i 2024, og også antallet leger under spesialisering i allmennmedisin var rekordhøyt. Fra å godkjenne rundt 300 nye spesialister årlig til og med 2023, ble det i 2024 godkjent godt over 500 nye spesialister i allmennmedisin. Helsedirektoratet utgir årlig rapport fra allmennlegetjenesten med status i tjenesten og vurdering av måloppnåelsen. Oslo Economics leverte i 2024 evalueringsrapport knyttet til tiltakene i Handlingsplan for allmennlegetjenesten.
Vurderingskriterie 1: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til at pasient og brukers lovfestede rettigheter oppfylles
Helsedirektoratet bidrar til at pasient og brukers lovfestede rettigheter oppfylles gjennom arbeidet med normerende produkter, tolkning av lover og forskrifter og finansieringsordninger.
Helsedirektoratet utarbeider retningslinjer og veiledere til helsetjenesten som bidrar til å helsetjenesten kan utføre sin aktivitet slik at pasienters lovfestede rettigheter oppfylles
Et eksempel på et produkt som bidrar til oppfyllelse av lovfestede pasientrettigheter er Nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus som ble publisert oktober 2024.
I 2024 har det vært utført landsomfattende tiltak for å understøtte implementering av nasjonalt forløp for barnevern, utredning på ansvarsoverføring fra barnevern til helse, dialogmøter med RHFene og Bufdir og etablering av ambulante team.
Helsedirektoratet har sekretariat for nasjonal klagenemnd for abortsaker og sekretariat for Steriliseringsrådet. Direktoratet har ansvar for tolking av lov og forskrift ansvar for veiledning i lovforståelse. Direktoratet har ansvar for veiledere til abortloven og steriliseringsloven.
Senter for omsorgs-forskning har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en kartlegging av erfaringer med, og bruken av tildelingskontor i norske kommuner. Helsedirektoratet vil i 2025 arbeide videre med å utrede tiltak for gode vedtaksprosesser.
I 2024 har helsedirektoratet startet arbeidet med å etablere nye tjenestekoder for rehabilitering til kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Dette vil gjøre det mulig å følge med på kvaliteten i tjenestene. Riktig bruk av teknologiske løsninger for samarbeid og tjenesteyting har potensiale til å bidra til likeverdige rehabiliteringstjenester av god kvalitet, men er til nå ikke godt nok utnyttet. Helsedirektoratet har i 2024 kartlagt erfaringer med bruk av teknologi i rehabilitering som vil danne grunnlag for tiltak som kan bidra til bedre utnyttelse. Helsedirektoratets tidligere arbeid med utvikling av et rehabiliteringsregister er avsluttet i 2024, og fagmiljøene som deltok i piloteringen har nå gått sammen om å opprette et nytt nasjonalt medisinsk kvalitetsregister.
Vurderingskriterie 2: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til økt pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene
Helsedirektoratet utvikler normerende produkter, kompetansetiltak og faglige ressurser med tilhørende implementeringsstøttende tiltak innenfor utvalgte risikoområder for pasientsikkerheten, for å bidra til kvalitetsforbedring og reduksjon av uønsket variasjon. Helsedirektoratet utvikler og benytter ulike spredningsarenaer for å gjøre disse kjent og derigjennom understøtte sektorens implementeringsarbeid. Arbeidet med koordinering og oppfølging av nasjonalt rammeverk for bedre pasient og brukersikkerhet er startet opp, og rammeverkets virkemiddelapparat innpasses i Helsedirektoratets oppdrag innenfor de nasjonale innsatsområdene. Det gjennomføres et konkret oppdrag innenfor området riktig legemiddelbruk, som er det området med høyest risiko for pasientskader. Helsedirektoratet koordinerer samarbeidet med den øvrige helseforvaltningen for å styrke og samordne innsatsen på statlig nivå.
Vurderingskriterie 3: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til å redusere uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenestene
Helsedirektoratet bidrar til å redusere uønsket variasjon i tjenestene gjennom våre normerende produkter og videreutvikling av slike. Helsedirektoratet har et pågående prosjektsamarbeid med KS for å sikre at råd og retningslinjer treffer kommunehelsetjenestens behov. Prioritering og utvikling av normerende produkter bygger bl.a. på vurdering av utvalgte områder med uønsket variasjon gjennom resultater og trendutvikling i nasjonale kvalitetsindikatorer, funn fra sammenstilte rapporter og informasjon fra helsetjenesten. Tjenesten har vært involvert i Helsedirektoratets innsiktsarbeid, i utviklingsprosessen og i implementeringsarbeid av både normerende produkter og ulike kompetansetiltak.