Status og utvikling på målområdet
80 prosent av sykdomsbyrden skyldes ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, muskel- og skjelettsykdommer og psykiske plager. Det er estimert at 70 prosent av sykdomstilfellene kan forebygges.
Muskel- og skjelettsykdommer, samt økning i psykiske helseplager holder folk utenfor arbeidsliv og gir økt utenforskap. Samtidig stilles det større krav til befolkningens egenberedskap. Totalberedskapsmeldingen 2024–25 peker på en verden med et stadig mer komplekst trusselbilde, som krever et mer motstandsdyktig sivilt samfunn. Tillit til dokumentert kunnskap er under press. Helsedirektoratets arbeid med å bryte gjennom informasjonsstøyen for å sikre fortsatt høy tillit til våre råd og anbefalinger er vanskeligere og viktigere enn noensinne.
FHIs oppdatering av status på måloppnåelse for strategi for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) frem mot 2030 viser at andelen voksne som dør tidlig (her definert som død i alder 30–69 år) av ikke-smittsomme sykdommer har gått ned i perioden 2015–2023 (fra 212 til 169 dødsfall per 100 000 innbyggere). Hvis trenden fortsetter, kan Norge være på vei til å nå målet om 33 prosent nedgang innen 2030. Norge har positiv utvikling på fire av ni mål (dødsfall før 70 år, alkoholbruk, høyt blodtrykk, hjerte-/karsykdom og tilgang til behandling). Vi har ikke greid å snu utviklingen på tre av dem (stanse økningen i fedme og diabetes, samt nedgang i fysisk inaktivitet og saltinntak).
Styringsindikatorer
Nøkkeltall 1: Andel av befolkningen som har kjennskap og tillit til nasjonale kostråd og Nøkkelhullet
Tilliten til Helsedirektoratets kostråd blir målt i januar/februar hvert år. Tallene for 2024 (Figur 2 Befolkningens tillit til kostråd) gjelder derfor for de gamle kostrådene. Siden 2013 har andelen som oppgir å ha ganske stor eller svært stor tillit til kostrådene økt fra 60 til 72 prosent i 2023, men den gikk ned til 66 prosent i 2024. I 2024 var det nedgang i tillit blant menn og de over 30 år. Tilliten til kostrådene øker med utdanningsnivå.
Kjennskapen til Nøkkelhullet blant forbrukere er stabilt høy. Andelen som svarer at de kjenner godt til merket har holdt seg mellom 95 og 98 prosent i perioden 2012–2024. I 2024 er andelen 96 prosent. Det er ikke forskjell i kjennskap til Nøkkelhullet etter alder og utdanningsnivå. Tilliten til Nøkkelhullet er god. Med unntak av 2014 svarer over halvparten at de har ganske stor eller svært stor tillit til at matvarer merket Nøkkelhullet er sunnere enn matvarer i samme kategori som ikke har merket. Nye tall for tillit og kjennskap til kostrådene måles i februar 2025.
Nøkkeltall 2: Utvikling i norsk kosthold, «mer av»-gruppene
I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) var det satt kvantitative mål for endringer i kostholdet innen 2023. Matforsyningsstatistikken for 2023 (Utviklingen i norsk kosthold 2024 - Helsedirektoratet) viser at vi ikke nådde målene i handlingsplanen om 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær og fisk. For disse matvaregruppene har utviklingen gått i feil retning.
I 2023 gikk forbruket av grønnsaker, frukt og bær ned. Siden 2013 er forbruket av grønnsaker redusert med 5 prosent og forbruket av frukt og bær redusert med 15 prosent.
Forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 17 prosent siden 2013, og det gikk også noe ned i 2023. Det mangler tall for totalt forbruk av grove kornvarer, men andelen sammalt mel fra norske møller kan gi noe indikasjon. Andelen sammalt mel økte fra 17 prosent i 1999 til 27 prosent i 2018, men har siden gått ned til 23 prosent i 2023.
Nøkkeltall 3: Utvikling i bruk av alkohol og andre rusmidler i befolkningen
Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner. Høyt utdanningsnivå og høy inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens, men lavere omfang av risikofylt drikking.
Tall fra SSB viste at 34 prosent (40 prosent blant menn og 28 blant kvinner) drakk alkohol ukentlig i 2024 mens fem prosent (åtte blant menn og tre blant kvinner) hver uke drakk minst seks alkoholenheter ved en og samme anledning. Når det gjelder ungdoms alkoholbruk (8. klasse til vg3) viser siste tall fra NOVA (Ungdata 2022) at utviklingen det siste tiåret har vært stabil. Svært få begynner på 8. trinn, men på 10. trinn har ca. én av fire vært beruset. Blant elevene på vg1 er andelen dobbelt så høy, og tallene øker utover på videregående.
Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet i Norge. En av fire har prøvd cannabis i løpet av livet, mens rundt sju prosent i 2024 oppga å ha brukt cannabis i løpet av siste 12 måneder (Narkotikabruk i Norge - FHI). Tall fra FHI viser at nylig cannabisbruk – siste år eller siste måned – er mest utbredt i de yngste aldersgruppene (16 til 30 år), men økningen i cannabisbruk blant de aller yngste (16 til 20 år) har likevel avtatt de to siste årene. Den observerte økningen i cannabisbruk det siste tiåret er det hovedsakelig aldersgruppen 21 til 25 år som har stått for. Flere menn enn kvinner bruker cannabis.
De sentralstimulerende stoffene kokain, ecstasy/MDMA og amfetaminer er de mest brukte illegale rusmidlene etter cannabis (FHI). Også disse stoffene er mest utbredt blant menn og i de yngste aldersgruppene. Bruken av kokain blant unge voksne siste 12 måneder har økt noe de siste årene, og var på om lag fem prosent i 2024.
Nøkkeltall 4: Utvikling i livstilfredshet i befolkningen, og hvordan den er fordelt
Etter at tilfredsheten med livet sank markant mellom 2020 og 2021 (under pandemien), har de de siste årene vært økende. I 2024 fortsatte den oppadgående trenden, som nå er omtrent på nivå med 2020 (omkring 7 på en skala fra 0-10).
Den gjennomsnittlige tilfredsheten med livet på en skala fra 0-10 var i 2024 på 6,8 for befolkningen totalt, men varierer vesentlig i ulike grupper i befolkningen. Mens gruppen uten noen “utsatt-kjennetegn” har en skår på 8, er den:
- 6,3 i grupper med kort utdanning
- 6,2 i grupper med lav inntekt
- 5,8 i gruppen som står utenfor arbeid (inkludert studenter)
- 5,5 i gruppen med “liten økonomisk romslighet”
- 4,8 i grupper med symptomer på psykiske plager
- 4,6 i gruppen som står “uten fortrolige”.
Nøkkeltall 5: Utvikling i befolkningens aktivitetsnivå og tid i ro
Vi har ikke oppdaterte tall i 2024. Men, tall for objektivt målt fysisk aktivitet blant voksne og eldre i 2023 viser at ca. 3 av 4 av voksne tilfredsstiller rådet om minimum 150 minutter med litt anstrengende fysisk aktivitet eller 75 minutter med anstrengende fysisk aktivitet i uken. Denne andelen er høyere enn tidligere rapportert. Dette forklares av at rådet endret seg i 2022. Subanalyser av Kan3-undersøkelsene [10] som publiseres i 2025 viser at om lag 50 prosent av de voksne oppfyller rådene om minst 150 minutters litt anstrengende fysisk aktivitet eller tilsvarende hver uke. Dette tallet kommer av at 80 prosent av de voksne sitter mer enn 8 timer per dag og denne gruppen bør kompensere med ekstra fysisk aktivitet (over 300 minutter ukentlig litt anstrengende fysisk aktivitet) for å oppnå tilsvarende helsegevinst. Litt anstrengende fysisk aktivitet økt med henholdsvis 4,5 og 2 minutter per dag for menn og kvinner i perioden 2014-2015 til 2020-2022. Voksne bruker i gjennomsnitt 60 prosent av våken tid stillesittende. Kvinner er nå litt mer stillesittende enn for seks år siden. Det er et betydelig potensial for å øke tid brukt til fysisk aktivitet i den norske befolkningen gjennom hele livsløpet og særlig blant de eldste.
Nøkkeltall 6: Utvikling i bruk av tobakks- og nikotinprodukter i befolkningen
Det er små endringer fra de de siste år. Utviklingen i snusbruk og bruk av e-sigaretter går feil vei:
- Rundt åtte prosent av befolkningen (16-74 år) røykte daglig i 2024, mot sju prosent året før. Blant unge 16-24 år røyker rundt to prosent.
- 15 prosent i den voksne befolkningen bruker snus daglig (21 prosent blant menn og 10 prosent blant kvinner), mot 16 prosent året før. Blant 16-24 åringer var det rundt 21 prosent som brukte snus i 2024. Dette har vært stabilt gjennom den siste tiårsperioden. Det er flest som bruker snus daglig blant dem under 45 år, motsatt av mønsteret man ser for røyking.
- De med kort utdanning røyker mer enn dem med lengre utdanning, men tallene tyder på at forskjellene er i ferd med å reduseres noe de siste årene ved at nedgangen i daglig røyking har vært kraftigere blant dem med kortest utdanning sammenliknet med nedgangen blant dem med middels og lang utdanning. Den sosiale forskjellen har lenge vært stor i røyking. Mens det tidligere ikke var noen sosiale forskjeller i bruk av snus, viser tallene at bruk av snus har økt mer blant dem med kort utdanning enn blant dem med lang utdanning det siste tiåret.
- Andelen elever som vapet (brukte e-sigaretter) daglig var om lag tre prosent, og like mange ukentlig. Andelen elever som sier de aldri har prøvd vape har gått ned fra 84 prosent i 2021 til 70 prosent i 2023-24.
Sentrale aktiviteter
Nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 Det er startet opp eller gjennomført tiltak innenfor to tredjedeler av tiltakene i planen som helsemyndighetene har ansvar for. Det vil være behov for flere innsatser knyttet til enkelttiltakene for å oppnå handlingsplanens mål. Rapporten «Vunne kvalitets justerte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet» er oppdatert og det er utarbeidet en kalkulator som viser helsegevinster ved at flere blir mer fysisk aktive i hverdagen. Den kan brukes av kommuner, regioner, statlige myndigheter og andre aktører som vurderer tiltak for å øke befolkningens aktivitetsnivå.
Formidling og videreutvikling av e-læringsprogrammet om fallforebyggende trening er fulgt opp med en ny modul til hjemmetjenesten. Det er gjennomført et webinar om bruk av lokasjonsdata i ulike sektorer. Det kan sees som en start på et arbeid med å gjøre lokasjonsdata og andre digitale datakilder mer tilgjengelig for kommunene til bruk i planlegging.
Fysisk aktivitet i forebygging og behandling
Helsedirektoratet reviderer, forenkler og digitaliserer nasjonale faglige råd for bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling i helse- og omsorgstjenesten (Aktivitetshåndboken). I 2024 ble nye anbefalinger for Artrose publisert og arbeidet med nye anbefalinger for Diabetes 2 og Depresjon sendt på høring. Arbeidet med nye anbefalinger for Rusavhengighet og skadelig bruk, Etter fødsel, arbeidsprosess og samtaler om fysisk aktivitet og tid i ro ble startet og videreføres i 2025. Det er et mål at fysisk aktivitet integreres som del av behandling der det er nødvendig for å sikre forsvarlige tjenester, også innenfor pleie og omsorg, i oppfølgingstilbud og i pasientforløp. Frisklivssentraler er en kommunal helsetjeneste hvor fysisk aktivitet er en del av basistilbudet.
Tobakksforebygging og tobakkslovgivningen
Ikrafttredelsen av EUs tobakksdirektiv er fortsatt forsinket, men vil trolig skje i løpet av 2025. Arbeid i henhold til implementering vil fortsette frem mot ikrafttredelse. Direktoratet har blant annet forberedt en anbudskonkurranse for å kunne utpeke en ID-utsteder i den nye sporingsordningen for tobakksprodukter.
Det er gjennomført et tilsyn i februar 2024 med virksomheter som selger e-sigaretter på Internett (brudd på reklameforbudet og forbudet mot omsetning med rabatt, samt manglende alderskontroll). Tilsyn med alle tobakksgrossister er fullført. Det ble funnet avvik/salg til uregistrerte salgssteder hos noen grossister. Alle avvik er rettet.
Per 31.12.2024 er det utstedt 38 bevillinger; 28 bevillinger med rett til innførsel av tobakksvarer, åtte med rett til utførsel og to med rett til produksjon. Bevillingene er fordelt på 29 bevillingshavere. Direktoratet samarbeider tett med Tolletaten slik at næringsdrivende som forsøker å innføre eller utføre tobakksvarer uten bevilling blir stanset i tollen.
Røykesluttprosjekt i Vestre Viken
Sluttrapport for den treårige røykesluttpiloten i Vestre Viken ble ferdigstilt i 2024. I prosjektet så man på å kombinere offentlig finansiering av legemidler til røykeslutt med veiledning hos kommunale frisklivssentraler. Prosjektet kan vise til svært gode resultater, i underkant av 30 prosent var røykfrie etter ni måneder.
Helsedirektoratet bidrar inn i JA PreventNCD med erfaringer fra piloten. Store deler av sluttrapporten er oversatt til engelsk og vil distribueres til andre deltakende EU-land. Det er ønskelig å etablere en EU Best Practice på piloten.
Alkohol og cannabis
De fleste tiltak i Nasjonal alkoholstrategi på folkehelseområdet er nå gjennomført eller pågående. I 2024 leverte vi forslag til en ordning for helsemerking av alkohol der alkoholholdig drikk merkes med piktogrammer kombinert med korte tekster om ulike helserisiko i et nøytralt og informativt språk. Direktoratet har i år også bygget opp Program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Det er også gjennomført en utredning av bevillingssystemet på alkoholområdet sett opp mot regelverk på andre områder (bl.a. serveringsloven) med tanke på å forenkle rutiner og søknadsprosesser. Utredningen vil være ferdig tidlig i 2025. Cannabiskampanjen er videreført også i 2024.
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2023
Helsedirektoratet har i 2024 utarbeidet og publisert en sluttrapport til HOD med oppsummering av status for alle tiltakene i handlingsplanen, anbefalinger for videre arbeid og prioriterte satsninger.
Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR2023)
Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR) prosjektet lanserte sin endelige rapport i juni 2023, og bakgrunns kapitlene og høringsrapportene ble publisert fortløpende høsten 2023 og gjennom hele 2024. NNR2023utgjør det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for nasjonale kostråd i de nordiske og baltiske landene.
Nye nasjonale kostråd
I august 2024 lanserte Helsedirektoratet nye kostråd. I tillegg til NNR 2023 er rådenes utforming basert på et innsiktsarbeid som utgjør klinisk erfaring og brukererfaring. De nye kostrådene er utelukkende basert på sammenhengen mellom kosthold og helse. Klima- og miljømessig påvirkning av ulike matvaregrupper er ikke vektlagt i utforming av kostrådene, men er omtalt i en egen artikkel på direktoratets nettsider. Kostrådene har til hensikt å bidra til å fremme folkehelsen og forebygge utvikling av kroniske sykdommer.
Det ble gjennomført en kampanje ved lansering av kostrådene, med mål om å øke kjennskap til de nye kostrådene og tillit til direktoratet som avsender av nasjonale råd. Det er utviklet en digital verktøykasse til ulike målgrupper. Relevant innhold vil bli oversatt til flere språk i 2025. Direktoratet har deltatt aktivt i mediedebatten om kostrådene. Arbeidet med å revidere tilgrensende normerende produkter er startet.
Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold
Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom helsemyndighetene og matbransjen har varighet ut 2025. Per 31.12 er 95 aktører tilsluttet avtalen. Hensikten med samarbeidet er å gjøre det lettere for forbrukerne å ta sunnere valg, og å øke andelen av befolkningen som har et kosthold i tråd med myndighetenes kostråd.
Arbeidet med å etablere ny kostholds statistikk på forbruksnivå fortsetter. SSB utvikler ny statistikk på oppdrag fra Helsedirektoratet og publiserte første statistikk i juni 2024 basert på data for 2018. SSB planlegger å publisere statistikk for årene 2019-2023 innen utgangen av første kvartal 2025.
Kostholdsplanleggeren
Etter at Helsedirektoratet overtok drift og utviklingsansvaret for dataverktøyet Kostholdsplanleggeren har verktøyet blitt kontinuerlig utviklet. Innhold er oppdatert i tråd med nye kostråd og nye verdier for energi- og næringsstoffer, og det er laget eksempelmenyer i tråd med nye kostråd. Vi har også utviklet Kostholdsplanleggeren Ung hvor formålet er å benytte den som vedlegg i svartjenesten Ung.no for å gi ungdom mulighet til å utforske trygg informasjon om ernæring og kosthold.
Kosthold for barn og unge
På bakgrunn av nye kostråd er arbeidet med revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen startet opp. Revidert retningslinje forventes ferdigstilt første kvartal 2026.
Helsedirektoratet har levert underlag til arbeidet med å utvikle forslag til forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn og unge.
Helsedirektoratet har, som oppfølging av kunnskapsinnhentingen for skolemåltid fra 2022, igangsatt utvikling av verktøy og veiledere for å støtte skoler og skoleeiere i implementeringen av skolemåltid. Helsedirektoratet har inngått avtale med Nasjonalt Senter for Mat, Helse og Fysisk aktivitet (MHFA) for å styrke implementeringen og praktisk bruk av verktøyet.
Matjungelen er et aktivitetsprogram for barnehage og SFO, og programmet rekrutterer stadig nye deltakere. Helsedirektoratet følger opp programmet med faglig støtte og sikrer at nye oppskrifter og materiell er i tråd med kostrådene.
Amming og spedbarnsernæring
I 2024 ble det startet opp et arbeid for å revidere Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, etter samme prosess som for kostrådene til den generelle befolkningen og basert på samme kunnskapsgrunnlag, NNR 2023. Retningslinjen utvides til å gjelde for barn 0–2 år.
I 2024 fortsatte arbeidet med å videreutvikle og oversette digitale verktøy om amming og spedbarnsernæring, til befolkningen og helsepersonell, i form av tekster og filmer på Helsenorge og et kompetansehevingsprogram for helsepersonell, AmmE-læring.
Ammekyndig helsestasjon (Baby-Friendly Community Health Services) ble i 2022 anerkjent som en EU "Best Practice" og er kjernen i "task” 6.5 i EU Joint Action Prevent NCD, som Norge er med i og koordinerer. Implementering av WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger, som er sentralt i arbeidet for å fremme, støtte og beskytte amming, inngår i dette prosjektet.
Norge deltok i 2024 aktivt i et arbeid i regi av Verdens helseforsamling (WHA) for å regulere digital markedsføring av morsmelkerstatninger og mat for spedbarn og småbarn, i tråd med WHO-koden. Dette arbeidet, som fortsetter i 2025, bør følges opp nasjonalt.
Helsedirektoratet avholdt i 2024 to møter for å fasilitere et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, relevante brukerorganisasjoner og kompetansemiljø om amming, med mål om å gjøre regelverket om ammefri bedre kjent og praktisert. Rapport leveres i 2025.
Kosthold blant voksne og eldre
Norkost 4 er en landsrepresentativ kostholdsundersøkelse blant personer i alderen 18-80 år som er bosatt i Norge. Undersøkelsen ble publisert i november 2024, og er gjennomført av Universitetet i Oslo i samarbeid med FHI og Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet har fulgt opp tiltak i Nasjonal ernæringsstrategi for eldre 2021–2023, og flere av tiltakene følges opp videre i Bo-trygt-hjemme reformen. Direktoratet har utarbeidet tilpassede kostråd til eldre på Helsenorge.no. Det er gjennomført fire nasjonale kartlegginger av mat og måltider og ernæringsoppfølging i helse- og omsorgstjenesten, som danner et grunnlag for revisjon av Kosthåndboken. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) har bidratt til å spre gode eksempler fra kommuner som jobber systematisk med mat og ernæring. Tilskuddsordningen modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten inngår som en del av Kompetanseløft 2025. Evaluering av tilskuddsordningens første tre år (2021-2023) ble påbegynt høsten 2024 av Deloitte.
Overvekt og fedme
Helsedirektoratet jobber med revisjon av både Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme blant barn og unge, og Nasjonal faglig retningslinje for behandling av overvekt og fedme hos voksne.
Brukermedvirkning er sentralt i begge revisjonsprosjektene. Begge prosjektene har etablert eksterne arbeidsgrupper og er godt i gang med arbeidet. Prosjektene forventes ferdigstilte i løpet av 2026.
Miljø og helse
Direktoratet har gjennomført flere tiltak for nasjonal implementering av ny forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, for å gjøre forskriften og veiledningen til den mer kjent for barnehager og skoler, i befolkningen og tilsynsmyndighet. Direktoratet har i forbindelse med arbeid med veiledning og faglig normering for uteområder i barnehager og skoler tatt initiativ til å innhente kunnskap arealnormer og utforming av uteområder i skoler.
Direktoratet har bidratt i tverrsektorielt arbeid blant annet med veiledning om atomhendelser i barnehager og skoler, nasjonal UV- og hudkreftstrategi, radonstrategi, luftsamarbeid, KKD sitt arbeid med utendørsbelysning og konsekvensutredninger Det har også vært jobbet med å styrke samarbeidet mellom direktoratet og Direktoratet for arbeidstilsynet. I tillegg har direktoratet styrket samarbeidet med statsforvalterne innen området miljørettet helsevern ved blant annet å opprette et nettverk med alle embetene. Direktoratet har igangsatt et arbeid med overføring av normerende produkt på legionellaområdet, og vurderer å oppdatere veiledning på vannkvalitet på friluftsbad.
Skadedyrbekjempelse
Fra januar 2024 ble skadedyr et nytt fagfelt i Helsedirektoratet. Det er krav om at skadedyrbekjempere skal være offentlig godkjente, og denne myndighetsfunksjonen ble flyttet fra FHI til Helsedirektoratet sammen med en del andre oppgaver som kurs for skadedyrbekjempere, vurdering av praksis som del av godkjenningsordningen, og hodeluskampanje. I 2024 ble det arrangert kurs for skadedyrbekjempere, fornyingskurs for skadedyrbekjempere og kurs for praksisveiledere for kommende skadedyrbekjempere.
Skader og ulykker
Helsedirektoratet leder referansegruppen i Fyrtårnprosjektet, og det er avholdt referansegruppemøter i 2024. Det er fortsatt utfordringer med mangelfulle data. Sammen med referansegruppen jobber direktoratet systematisk med å bidra til å gjøre prosjektet kjent og å fremme data som en viktig ressurs i forebyggingsarbeidet ute i kommunen.
Direktoratet deltar i flere samarbeid om trafikksikkerhet som Hjertesoneprosjektet, nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei og kontaktutvalget for trafikksikkerhet.
Astma, allergi og annen overfølsomhet
Direktoratet er koordinator for de regionale sentrene for astma, allergi og annen overfølsomhet (RAAO). Direktoratet har sammen med RAAO og Norges astma- og allergiforbund jobbet systematisk med implementering av nasjonale faglige råd for håndtering av matallergi i barnehager og skoler, og andre ressurser for kunnskapsspredning og kompetanseheving i helsetjenesten og befolkningen.
Oppdrag læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten
Helsedirektoratet har fulgt opp forprosjektrapporten om læring og mestring i helse og omsorgstjenesten, herunder arbeid med levevaner. Direktoratet har utredet hvordan Helsenorge.no kan videreutvikles slik at den inneholder samlet og oppdatert informasjon om frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, selvhjelpsverktøy og pasient- og pårørendetilbud. Helsedirektoratet har startet arbeidet med videreutvikling av nasjonale føringer og veiledere herunder tydeliggjøre hva som skal forstås med lærings- og mestringstilbud, formål og målgruppe. Arbeidet videreføres i 2025.
Evaluering av frisklivssentraler
Helsedirektoratet har oppsummert det samlede kunnskapsgrunnlaget ifbm arbeidet i kommunale frisklivssentraler. Endelig rapport oversendes departementet i 2025. Oppdraget inngår i arbeidet med oppfølging av anmodningsvedtak fra stortinget i 2023 om å utrede oppfølgingsmodeller for Grønn resept/takst 101 for livsstils intervensjon.
Kommunikasjon og kampanjer
I 2024 så vi at behovet for nøktern informasjon fra trygge kilder fortsatte å øke, men algoritmene belønner kontroverser og ekstremer. Kampanjestrategien for LEV videreføres som et rammeverk for alle våre kommunikasjonssatsinger med overordnet budskap om Helsedirektoratet som leverandør av kunnskapsbaserte råd på levevaner. På overordnet nivå har 2024-satsningene bidratt til at vi er på topp i årets etatsundersøkelse av Opinion. 74 % oppgir å ha et godt eller svært godt totalinntrykk av Helsedirektoratet. Målinger viser også svært høy tillit til enkeltanbefalinger, og tilstedeværelsen på VG-lista viste at 80 % av unge besøkende blir mer positive til Helsedirektoratet gjennom tilstedeværelsen.
Den nikotinforebyggende kampanjen "Generasjon FRI" ble rettet mot unge med mål om å forebygge bruk av røyk, snus og vape. 48 % sier de blir motivert av kampanjen til å ikke bruke nikotinprodukter, og det er en signifikant økning i kunnskap om helserisiko.
Det ble gjennomført en kampanje for tryggere atferd i sosiale medier, knyttet til selvmord og selvskading. Målet med kampanjen var å redusere spredningen av skadelig innhold, og øke ungdoms evne og vilje til å ta trygge valg og navigere trygt i algoritmestyrte medier. Kampanjen ble støttet av kompetanseheving for helsesykepleiere og andre personellgrupper som treffer ungdom og unge voksne.
Kampanjen "Tenk deg om før du tar", om overforbruk av reseptfrie legemidler og alternative strategier for smertemestring, ble målrettet mot ungdom, unge voksne og foreldre. Det ble samtidig gjennomført tiltak for kompetanseheving i samarbeid med Nettverk for legemidler til barn.
Digitale mestringsverktøy
Helsedirektoratet forvalter 11 av de totalt 38 digitale mestringsverktøyene i Verktøykatalogen på Helsenorge. Fem av disse er tilgjengelig gjennom en lisensavtale med leverandør. Samlet har verktøyene nå flere hundre tusen brukere, og benyttes i økende grad i et samspill med helsetjenesten. Verktøyene har potensial til å avlaste helsetjenesten i betydelig grad ved økt innsats for implementering og kjennskap. Evaluering av appen Tankevirus viser at brukerne opplever redusert symptomtrykk, bedre livskvalitet og færre somatiske helseplager. Appen Slutta har passert 1,5 millioner nedlastinger og brukes både til å slutte med røyk, snus og vape.
Livskvalitet
Direktoratet bidro i HODs arbeid med oppsummering av høringen av utkast til Nasjonal livskvalitetsstrategi tidlig i 2024, men har siden hatt begrenset aktivitet på området, i påvente av endelig strategi. Livskvalitetsundersøkelsen for 2024 (finansiert av direktoratet, utført av SSB) ble lansert 29. oktober og SSB har også i løpet av året levert en artikkel om sosial ulikhet i livskvalitet, på oppdrag fra direktoratet.
Nasjonal diabetesplan
En ny fagprosedyre for behandling og oppfølging av diabetes i hjemmetjeneste og sykehjem ble fulgt opp i 2024 med en rekke implementeringstiltak, blant annet utgivelse av kortversjoner, et temahefte, podcaster, og et e-læringskurs. Det er gjennomført en rekke tiltak for å øke bruken av strukturert årskontroll i allmennpraksis, og antall pasienter i diabetesregisteret fra allmennpraksis har økt de siste to årene. Helsedirektoratet har produsert en kampanjefilm for årskontroll, og en film om hvordan holde seg frisk med diabetes, rettet mot pasienter. Filmene er vist på venteromskjermer på legekontor og på apotek, og delt på sosiale medier. Praktiske verktøy om kosthold ved diabetes type 2 er ferdigstilt og skal implementeres. En brosjyre om svangerskapsdiabetes er tilpasset personer med lav helsekompetanse og er oversatt til 10 språk. Informasjonssiden om diabetes type 2 på Helsenorge er oversatt til 10 ulike språk.
Nye overvåkingsoppgaver på rusmidler og tobakk, kosthold og fysisk aktivitet
I forbindelse med omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen i 2024, ble flere overvåkingsoppgaver på folkehelsefeltet flyttet fra FHI til direktoratet. Dette gjelder bruk av rusmidler og tobakk, kosthold, fysisk aktivitet og andre relaterte faktorer. Ansvar for en rekke undersøkelser er overtatt:
- Rus- og tobakksundersøkelsen
- Forsyningskilder for tobakksprodukter
- Kommunenes forvaltning av alkohol- og tobakksskadeloven
- Norkost 4
- Nasjonale kartleggingsundersøkelser av fysisk aktivitetsnivå og fysisk form i befolkningen
Ansvaret for å rapportere resultatene fra undersøkelsene ble også flyttet fra FHI til Helsedirektoratet. I tillegg ble ansvaret for innhenting av og nasjonal og internasjonal rapportering på indikatorer på omsetning av alkohol og tobakk flyttet.
Måloppnåelse
Det er ikke gjort nye målinger av fysisk aktivitet blant voksne og eldre i 2024 og direktoratet har brukt året på å følge opp tiltak i handlingsplan for fysisk aktivitet, særlig innen området gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø. Det er fortsatt et betydelig potensial for å redusere andelen inaktive i befolkningen.
Gjennom de siste årene har trenden vært nedgang i røyking og oppgang i snusbruk i befolkningen som helhet. De med kort utdanning både røyker og snuser mest. Blant unge er det omtrent ingen som røyker daglig, men det er bekymring knyttet til den høye andelen som snuser og røyker av og til. Det er i tillegg viktig å følge med på tall for bruk av e-sigaretter (vape). En streng lovgivning er sentralt i å holde tobakks- og nikotinbruken nede blant unge, i tillegg til de mer pedagogiske virkemidlene direktoratet gjennomfører. Det er fortsatt behov for å hjelpe etablerte røykere med å slutte.
Alkoholbruken ser ut til å holde seg noenlunde stabil i befolkningen. Vi ser bl.a. at eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster.
Vi har ikke nådd målene om økt forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær, fisk og sjømat. For disse matvaregruppene har utviklingen gått i feil retning. De nye kostrådene fikk mye oppmerksomhet det siste året. Direktoratet fortsetter å jobbe for et sunnere kosthold bl.a. gjennom å videreutvikle kostholdsplanleggeren, følge opp intensjonsavtalen for et sunnere kosthold og andre aktiviteter.
Vurderingskriterie 1: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til å gjøre det enklere for befolkningen å finne, forstå og ta i bruk råd om levevaner
Mange har store utfordringer med å finne, forstå, vurdere og nyttiggjøre seg helseinformasjon. Helsekompetanseperspektivet er gjennomgående integrert i alle Helsedirektoratets kampanjeaktiviteter og tilhørende kommunikasjonsstrategi, både med tanke på klarspråk, brukerinvolvering i budskapsutformingen, kanalinnsikt og målretting av budskap i et stadig mer komplekst medielandskap.
I tillegg til å jobbe for at råd om levevaner er enklere for befolkningen å finne, forstå og ta i bruk, bidrar Helsedirektoratet i arbeidet med å gjøre veien lettere til enkel informasjon om hvordan helsevesenet fungerer (helsenorge.no), hvem du kan ta kontakt med når, samt retten til tolk ved behov. Det er blant annet gjennomført en kampanje oversatt til 14 ulike språk.
Vurderingskriterie 2: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til å forankre og understøtte et tverrsektorielt livskvalitetsarbeid
Direktoratet bidro i departementets arbeid med å oppsummere høringen av utkast til nasjonal livskvalitetsstrategi, og avventer videre innsats til strategien er lansert. Befolkningsundersøkelsen om livskvalitet ble imidlertid gjennomført som tidligere år, og denne ble lansert av Statistisk sentralbyrå i slutten av oktober. SSB har også på oppdrag fra direktoratet i 2024 gjennomført en analyse av sosial ulikhet i livskvalitet.