Status og utvikling på målområdet
Folkehelsemeldingen som ble lagt fram våren 2023 skisserte en del justeringer i den fireårige systematikken i det nasjonale folkehelsearbeidet, og endringer i den sentrale helseforvaltningen som trådte i kraft 1. januar 2024 innebar endringer i ansvarsfordelingen bl.a. mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet som får ytterligere konsekvenser for det systematiske, tverrsektorielle folkehelsearbeidet på nasjonalt nivå. Direktoratet er i dialog med Folkehelseinstituttet og departementet om hvordan disse endringene skal implementeres i de innspillene til neste folkehelsemelding som skal leveres i løpet av 2025.
En økende andel av direktoratets oppdrag på folkehelseområdet gjennomføres i ulike former for tverrsektorielle samarbeid. Flere oppdrag i 2024 har for eksempel vært koplet til det tverretatlige samarbeidet i Kjernegruppe for barn og unge ("KUBU-samarbeidet"), men også de fleste andre større oppdrag involverer andre etater i større eller mindre grad.
Kunnskapsgrunnlaget for direktoratets folkehelsearbeid innhentes ikke minst gjennom samarbeid med Folkehelseinstituttet, men også andre kunnskapsprodusenter. Direktoratet legger vekt på brukerinvolvering og -innsikt og erfaringsbasert kunnskap, i tillegg til forskningsbasert kunnskap, i planlegging og gjennomføring av oppdrag.
Styringsindikatorer
Nøkkeltall 1: Andel kommuner som har drøftet identifiserte folkehelseutfordringer inn i arbeidet med kommunal planstrategi
Andelen kommuner som svarer positivt på at de har drøftet identifiserte utfordringer i arbeidet med kommunal planstrategi, har økt gjennom de tre årene vi har spurt: 75 prosent i 2022, 69 prosent i 2023 og 83 prosent i 2024.
Mange kommuner (243) oppgir at det er mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel som svarer på identifiserte utfordringer på folkehelseområdet. Blant planverk som oftest adresserer folkehelseutfordringer, kan nevnes planer innen helse/sosial (171 kommuner), plan for oppvekst (169 kommuner) og økonomi/handlingsplan (130 kommuner).
Nøkkeltall 2: Andelen med seksuelle overførte sykdommer
Siste tilgjengelige tall (2023) viser antall som har testet positivt for de mest utbredte seksuelt overførbare infeksjoner, og kan dermed ikke si noe sikkert om forekomst. Tallene viser:
- Det lever om lag 5100 mennesker i Norge med kjent hivdiagnose
- Det ble i 2023 meldt 332 nye tilfeller av hivsmitte mot 245 tilfeller i 2022.
- Det ble i 2023 meldt totalt 2 985 gonorétilfeller, 54 per 100 000 innbyggere. Dette er en økning fra 1 857 tilfeller i 2022.
- I 2023 ble det meldt 28 159 tilfeller av klamydiainfeksjon, en nedgang fra 29 271 i 2022.
- I 2023 ble det meldt totalt 208 tilfeller av syfilis mot 192 tilfeller i 2022
Nøkkeltall 3: Andel kommuner som har et oversiktsdokument for gjeldende kommunestyreperiode
Bortimot halvparten av kommunene (47 prosent) oppgir at de i 2024 hadde utarbeidet eller var i ferd med å utarbeide et oversiktsdokument. Ytterligere 27 prosent hadde utarbeidet et slikt dokument på slutten av forrige periode (i 2023). Bare 5 prosent oppgir at de ikke har laget noe slikt dokument.
Nøkkeltall 4: Andel kommuner som har etablert et systematisk folkehelsearbeid i henhold til folkehelseloven
De fleste kommuner har etablert en eller annen form for systematisk folkehelsearbeid, men tallene fra vår årlige undersøkelse kan tyde på at det varierer hvor langt de har kommet, og hvor de fra år til år befinner seg i systematikkhjulet. Se for øvrig beskrivelse under nøkkeltall 3 og 6.
Nøkkeltall 5: Andelen som bruker langtidsvirkende prevensjon
Siste tilgjengelige data viser at andelen som fikk langtidsvirkende prevensjon som sin første prevensjonsmetode har steget fra 0,2 prosent i kohorten født 1989-1990 til 13,7 prosent i kohorten født 1999-2000.
Nøkkeltall 6: Andel kommuner som har gjennomgått og vurdert sitt arbeid med folkehelse i 4-årsperioden
Omtrent to tredeler (62 prosent) av kommunene oppgir at de har “gjennomgått og vurdert sitt arbeid med folkehelse i 4-års perioden”.
Sentrale aktiviteter i direktoratet
Som følge av endringene i den sentrale helseforvaltningen som trådte i kraft 1. januar 2024, fikk direktoratet en utvidet “følge med-rolle”. På folkehelseområdet har vi bl.a. nå ansvar for folkehelse- og oppvekstprofiler, samt for de nasjonale levevaneundersøkelsene om rus, tobakk, fysisk aktivitet og ernæring. Folkehelseprofilene gir kommuner og fylker oppdatert og relevant statistikk om helse, levekår og oppvekstforhold, og er en viktig kilde for kommunene i deres arbeid med å skaffe oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, jf. lov om folkehelsearbeid. De nasjonale levevaneundersøkelsene gir viktig styringsinformasjon til det nasjonale folkehelsearbeidet. Den nasjonale livskvalitetsundersøkelsen er videreført i 2024, og direktoratet har levert et forslag til Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan vi kan få på plass et kostnadseffektivt system for en samlet oversikt over data om eldrebefolkningen når det gjelder helse og funksjon og andre data om sosiale og økonomiske forhold.
Direktoratet forsøker å involvere andre sektorer i de fleste oppdrag på folkehelseområdet der det er relevant og mulig. Samarbeidet fungerer best der oppdragene er koordinert i de ulike styringslinjene. Eksempler på slike oppdrag er
- Flere pågående samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er sammen med RHFene levert en utredning på hvordan å samordne og styrke kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Et utkast til felles nasjonale faglige råd for IPS og Helse I Arbeid er utarbeidet og er ute på ekstern høring samt at ni tjenestesamhandlingspiloter mellom kommune og Nav er opprettet og under utprøving. Nasjonalt fagråd for arbeid og helse er direktoratets ekspertgruppe på fagfeltet arbeid og helse, og er reoppnevnt for en ny periode for å bistå direktoratene i å utvikle arbeid og helseområdet som et fagfelt. Direktoratet har også et pågående samarbeid med Direktoratet for arbeidstilsynet om arbeid og helse.
- På rusområdet har direktoratet ledet et tverrsektorielt samarbeid med deltakelse fra sju direktorater om rusforebyggende arbeid overfor barn og unge. Samarbeidet er delvis videreført i arbeidet med oppbyggingen av et program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.
- Arbeidet for et mer aldersvennlig Norge involverer en rekke sektorer, kommuner og frivillige og private aktører. På elderområdet er også arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen forankret i et bredt tverrsektorielt samarbeid.
- Norsk institutt for by- og regionforskning og Norges Miljø- og biovitenskapelige Universitet har gjennomført et felles forskningsprosjekt "Samarbeid og samordning for utvikling av aktivitets- og aldersvennlige nærmiljø" på oppdrag for Helsedirektoratet, for å se på tverrsektorielt samarbeid i kommuner, regionalt nivå og samordning av statlige policyer, mål og virkemidler. Det er videre laget et grunnlag for å videreutvikle tilhørende indikatorer om gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer.
Måloppnåelse
Samlet sett vurderes utviklingen på dette målområdet som positiv, men vesentlige endringer i rammebetingelsene for et kunnskapsbasert og tverrsektorielt folkehelsearbeid – Ny folkehelsemelding, endret folkehelselov og justert arbeidsdeling i den sentrale helseforvaltningen – gjør at det nasjonale folkehelsesystemet må revideres i 2025.
Vurderingskriterie 1: Hvordan Helsedirektoratet bidrar til systematisk folkehelsearbeid lokalt og nasjonalt
Folkehelsemeldinga som ble publisert våren 2023 presenterte endringer i det nasjonale systematiske folkehelsearbeidet. Høsten samme år ble det gjort vesentlige endringer i den sentrale helseforvaltningen. I 2024 forberedte Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med bl.a. Helsedirektoratet, endringer i folkehelseloven som nylig har vært på høring. Disse endringene medfører behov for å tenke gjennom systematikken i det statlige folkehelsearbeidet på nytt, og direktoratet er i dialog med departementet og Folkehelseinstituttet om hvordan en ny versjon av den statlige systematikken nå skal implementeres.
Det er foreslått endringer i folkehelseloven som også vil påvirke systematikken i regionalt og lokalt folkehelsearbeid, men inntil videre understøtter direktoratet dette arbeidet som før. På grunn av de varslede endringene, er en planlagt revisjon av direktoratets veiledning i lokalt folkehelsearbeid til kommuner satt på vent. Direktoratet har også en pågående dialog med KS om volum og innretning på normerende produkter med kommunene som målgruppe. Direktoratet deltar i et direktoratssamarbeid som ser på kommunenes forebyggende ansvar overfor barn og unge, i sektorlovgivningen. Dette samarbeidet ledes av Bufdir, og oppdraget er gitt gjennom KUBU-samarbeidet.
Nedlastningstall per november 2024 viser at direktoratets veivisere i lokalt folkehelsearbeid er relativt mye brukt blant kommunene. Mest lastet ned er veiviserne i fysisk aktivitet, ernæring og alkohol; minst lastet ned er veiviserne i økonomi, tobakk og bolig. Det er rimelig å se disse tallene som et uttrykk for kommunenes virkemidler og handlingsrom.