Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Omtale av virksomhet og samfunnsoppdrag

Helsedirektoratets samfunnsoppdrag er å bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk og til god og sikker behandling i helse- og omsorgstjenestene. Direktoratet skal også understøtte at pasienter og brukere møter en samordnet og sammenhengende tjeneste. Videre skal direktoratet bidra i arbeidet med å tilrettelegge for økt samfunnssikkerhet og nasjonal helseberedskap.

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet utfører oppgaver innen sine ulike roller:

• Faglig rådgiver: Helsedirektoratet er fagorgan innen folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet.
• Pådriverrollen: Direktoratet skal være en pådriver for kunnskapsbasert arbeid, og sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål, opptre nasjonalt faglig normerende og utarbeide krav for e-helseutviklingen. Helsedirektoratet skal være en pådriver for effektive og sammenhengende helse- og omsorgstjenester der digitalisering av sektoren utgjør et vesentlig virkemiddel.
• Forvaltningsrollen: Helsedirektoratet har en rekke forvaltningsoppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor folkehelse og helse- og omsorgssektoren.
• Iverksetter av vedtatt politikk: Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk innen helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir.

Helsedirektoratets målgrupper er mange og ulike. De viktigste er befolkningen (de som trenger informasjon om helse, rettigheter og helse- og omsorgstjenester) og de som jobber med helse og omsorg (f.eks: Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene, Statsforvalter, kommuneledelse og ansatte i helse- og omsorgstjenesten).

Helsedirektoratet samarbeider også godt med andre sektorer som påvirker helse, for eksempel samferdselssektoren, utdanningssektoren og miljøsektoren. Samarbeid med andre statlige myndigheter som Folkehelseinstituttet (FHI), Direktoratet for sivilt beredskap, Mattilsynet og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) samt Norsk helsenett er viktig, slik at råd og tiltak vi foreslår er kunnskapsbasert og godt koordinert med andre aktører.

Omtale av organisasjonen

I 2024 ble Helsedirektoratet ledet av helsedirektør Bjørn Guldvog, med assisterende direktører Olav Valen Slåttebrekk og Mariann Hornnes.

Fra 1. januar 2024 ble Helsedirektoratet omorganisert som følge av endringer i den sentrale helseforvaltningen. Disse endringene medførte at oppgaver og ansatte ble overført mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI) og Direktoratet for medisinske produkter. Videre ble Direktoratet for e-Helse og Helsedirektoratet slått sammen til et nytt Helsedirektorat. Omorganiseringen ble gjennomført i tråd med regjeringsbeslutningen i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 11. mai 2023, som hadde som mål å oppnå mer effektiv ressursbruk samt å avklare roller og ansvar mellom etatene. Ny organisasjon trådte formelt på plass 1. april 2024

Per 31. desember 2024 var Helsedirektoratet organisert i ni divisjoner, ledet av divisjonsdirektører som rapporterer til ledelsen. Se Figur 1 Helsedirektoratets organisasjonskart.

Ved utgangen av året besto Helsedirektoratet av totalt 842 medarbeidere, fordelt på 785 faste, 56 midlertidige ansatte, og ett åremål. Fordelt på avtalte årsverk tilsvarer dette 771,8 faste årsverk og 54,45 midlertidige årsverk, og 1 åremålårsverk. I tillegg hadde Helsedirektoratet 13 timelønnede, åtte på pensjonistavlønning og syv lærlinger. 

Pasient- og brukerombudet (POBO) besto ved årsslutt av 63 faste og seks midlertidige ansatte. Fordelt på avtalte årsverk tilsvarer dette 61,5 faste årsverk og 5,1 midlertidige årsverk. Pasient- og brukerombudet er selvstendig og uavhengig, men ordningen er administrativt knyttet til Helsedirektoratet og er en del av direktoratets juridiske organisasjon.

Helsedirektoratet inklusiv POBO utgjorde pr 31.12.24 911 ordinære faste og midlertidige ansatte fordelt på 893,85 avtalte årsverk og 804,7 utførte årsverk.

Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) er en del av Helsedirektoratet, men defineres som en ytre etat, og vi henviser derfor til deres egen årsrapport.

Helsedirektoratet har som HMS-mål å være en trygg, åpen og involverende arbeidsplass preget av arbeidsglede, mestring og utvikling for medarbeidere og ledere. Målet er en rettesnor for hvordan vi samarbeider, organiserer arbeidet, og hvordan vi ønsker det skal være å jobbe i Helsedirektoratet. Vi ser at de viktigste forutsetningene for å nå målet er at ansatte opplever at de har riktig kompetanse, at de opplever å få benyttet kompetansen, og at arbeidsbelastningen ikke er for høy for enkeltansatte over tid

For Helsedirektoratet var det totale sykefraværet i 2024 på 4,64 %, som er det laveste nivået siden 2021. Helsedirektoratet har en målsetting om at sykefraværet ikke skal overstige 4,2 %. Med bakgrunn i organisatoriske endringer gjennomført i 2024, er ikke sykefraværstallene for 2024 direkte sammenlignbare med tidligere år. 

POBO endte på et sykefravær på 8,73 % som gir en økning på 0,20 % fra 2023. Sykefraværet i POBO varierte en del gjennom året. Det var et høyt fravær gjennom juli og august, mens fraværet fra september og ut året gikk ned.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har i 2024 hatt noe høyere møteaktivitet som følge av omstillingen av den sentrale helseforvaltningen. AMU har lagt vekt på hvordan omstillingen har påvirket arbeidsmiljøet og vært en pådriver for tiltak for å forebygge og redusere risikoen en slik omstilling kan påføre arbeidsmiljø og ansatte. I første kvartal ble det nedsatt en partssammensatt gruppe som gjennomførte en risikovurdering av omstillingen. Gjennom 2024 har AMU regelmessig gjennomgått risikovurderingen, iverksatt tiltak og rapportert om håndteringen av ulike risikoer.

Etter sammenslåingen hadde Helsedirektoratet lokaler på to lokasjoner både i Oslo og Trondheim. Miljøet i Trondheim ble samlokalisert i Sorgenfriveien 11 den 01.01.2024. I Oslo ble virksomheten samlokalisert i Vitaminveien 4 på Storo pr. 01.01.2025. AMU har vært jevnlig involvert i planleggingen.

I 2024 har Helsedirektoratet videreført og utviklet introduksjonsprogrammet for nye medarbeidere. Hensikten med programmet er at nyansatte skal få god innsikt i direktoratet samt sikre at nyansatte har de ressursene de trenger for å lykkes i sin nye rolle. Programmet består av ulike informasjons- og kompetansetiltak som vi ser er nyttig for våre nye medarbeidere I tillegg har direktoratet et internt opplæringstilbud som blant annet inkluderer kurs i brukermedvirkning og ulike kurs innen prosjekt- og prosessarbeid. Det er også muligheter for å søke om støtte til etter- og videreutdanning fra et sentralt kompetansefond i direktoratet. Det har vært tilrettelagt for et tilpasset onboardingsprogram for medarbeidere som har blitt overført fra Direktoratet for medisinske produkter og Folkehelseinstituttet og i forbindelse med sammenslåingen med Direktoratet for e-helse.

Helsedirektoratet har avtale med Falck Helse om bedriftshelsetjenester (BHT). De har vært en aktiv bidragsyter til virksomheten i 2024 sammen med vernetjenesten. Avdeling HR og BHT bidrar inn der det er hensiktsmessig for å forebygge sykefravær. Dette gjøres gjennom blant annet råd og veiledning, opplæring, deltakelse i dialogmøter og andre hensiktsmessige tiltak til ledere og ansatte knyttet til arbeidsmiljøet. Sammen med vernetjenesten og tillitsvalgte har vi fortsatt oppmerksomhet på arbeidstid og bruken av overtid. I 2024 ser vi at tallene er tilbake på samme nivå som i årene før pandemien.

Samarbeidet med de tillitsvalgte har vært godt og resulterte blant annet i ny lønnspolitikk og nytt personalreglement. De tillitsvalgte har medvirket aktivt i omstillingsarbeidet.

Helsedirektoratet er opptatt av å gjennomføre jevnlige medarbeiderundersøkelser og vernerunder. Høsten 2024 gjennomførte direktoratet en medarbeiderundersøkelse, og resultatene er fulgt opp i alle avdelinger i tett samarbeid med vernetjenesten. Alle divisjoner og avdelinger har bearbeidet resultatene og utviklet tiltak som det skal jobbes med frem mot neste undersøkelse.

Redegjørelse om likestilling og ivaretakelse av aktivitetsplikt

Helsedirektoratet har en aktivitets- og redegjørelsesplikt både som arbeidsgiver og som offentlig myndighet.

Helsedirektoratet besto ved utgangen av 2024 av 842 ordinære faste og midlertidige ansatte. Kjønnsfordelingen var 70 % kvinner, og 30 % menn. I ledende stillinger var kjønnsbalansen 60 % kvinner og 40 % menn. Pasient- og brukerombudet hadde totalt 69 faste og midlertidige ansatte. Kjønnsfordelingen i POBO var på 88 % kvinner og 12 % menn.

Kjønnsfordelingen i Helsedirektoratet inkl. POBO var 72 % kvinner og 28 % menn. Tabell 2‑1Kjønnsfordeling for faste og midlertidige stillinger viser kjønnsfordeling mellom faste og midlertidige stillinger hhv. i Helsedirektoratet og i POBO.

Medarbeidere som har hatt hel eller delvis foreldrepermisjon i løpet av 2024:

• Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon for menn i 2024 er 15 uker.
• Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon for kvinner i 2024 er 26 uker.

Gjennomsnittlig årslønn ved utgangen av året var kr 866 032. For kvinner utgjorde gjennomsnittlig årslønn kr. 846 573, og for menn kr. 915 917. Topplederlønningene (9160 Direktør, 1061 Assisterende direktør og 1062 Direktør) er holdt utenfor beregningen av gjennomsnittlig årslønn. Kjønnsfordeling og lønn på ulike stillingsnivåer/-grupper er gjengitt i Tabell 2‑2 Lønnsoversikt Helsedirektoratet og Tabell 2‑3 Lønnsoversikt POBO

Helsedirektoratets lønnspolitikk skal bidra til at alle medarbeidere har likeverdige muligheter for lønnsutvikling, og at lønnsdannelsen oppleves som rettferdig, saklig og forutsigbar. Den har også til hensikt å bidra til å utjevne utilsiktede lønnsmessige skjevheter, og lønnsmessig likestilling mellom kjønnene skal ha en særlig prioritet

Det har vært viktig for de lokale partene å sørge for at alle ansatte har en god lønnsutvikling, gitt relativt høyt rentenivå og den stigende prisutviklingen i 2024. På grunn av streik ble gjennomføringen av lokale lønnsforhandlinger (HTA 2.5.1) flyttet fra 2024 til begynnelsen av 2025. Virkningstidspunktet og etterbetalinger av ev. lønnsjusteringer vil likevel gjelde fra de nye tariffavtalenes inngåelse i 2024. Ettersom vi på nåværende tidspunkt ikke kjenner til utfallet av lokale 2024-lønnsforhandlinger, kan vi ikke rapportere på dette i årsrapporten for 2024.

Pr. 31.12.24 var det 42 ansatte Helsedirektoratet som jobbet deltid. Av disse var 71 % kvinner og 29 % menn. I POBO er det seks som jobbet deltid, og alle var kvinner. Deltidsbruken er knyttet til ansatte som har behov for redusert stilling pga. helse- og/eller velferdsmessige behov, studenter med bijobb/sommerjobb og pensjonister som jobber på pensjonistvilkår. Vi har også noen ansatte som har sin hovedstilling hos en annen arbeidsgiver. Helsedirektoratets vurdering er at ufrivillig deltid, uavhengig av kjønn, ikke er å anse som en vesentlig utfordring hos oss.

Aktivitetsplikt

Helsedirektoratet anser inkludering og mangfold som en styrke for organisasjonen. Medarbeidere i direktoratet skal representere hele Norges befolkning, og vi vil ha ansatte med forskjellig alder, kjønn og bakgrunn. Helsedirektoratet ønsker å knytte til seg ansatte med forskjellig alder, kjønn og bakgrunn. Helsedirektoratet har utviklet interne retningslinjer, veiledere og maler som benyttes i rekrutteringsprosessene våre og som skal bidra til økt mangfold og inkludering.

I 2024 hadde Helsedirektoratet inkl. POBO totalt 88 utlysninger for til sammen 101 ordinære stillinger. På bakgrunn av disse ble det foretatt 72 ansettelser, fordelt på 52 (72 %) kvinner og 20 (28 %) menn. Det var totalt 3844 søkere til stillingene, hvorav 2681 (70 %) var kvinner, 1162 (30 %) var menn og én var av ukjent kjønn. Det ble ansatt 2 av totalt 386 søkere som oppga at de hadde innvandrerbakgrunn. Det ble ansatt 0 av totalt 48 søkere som oppga at de hadde nedsatt funksjonsevne. Det ble ansatt 0 av totalt 39 søkere som oppga at de hadde “hull i CV". I 2024 engasjerte Helsedirektoratet imidlertid åtte personer med nedsatt funksjonsevne og/eller med hull i CV. Disse engasjementene ble foretatt utenom vanlige ansettelser, og ble arrangert i samarbeid med NAV og/eller foretatt som administrative ansettelse.

Helsedirektoratets brukerråd

Helsedirektoratet har to brukerråd, Brukerrådet og BrukerRop, som gir oss et bruker- og pårørendeperspektiv på overordnet, strategisk nivå.

Brukerrådet er et rådgivende organ for Helsedirektoratets ledelse, og en drøftingsarena for strategisk viktige saker og prosesser knyttet til direktoratets roller og samfunnsoppdrag. Brukerrådet er oppnevnt for 2023-2025. Ledelsen av Brukerrådet består av Tone P. Torgersen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen og Jon Kirknes fra Kreftforeningen. Brukerrådet har i begynnelsen av året en workshop med direktoratets ledelse for å drøfte saksområder og temaer hvor det er viktig med et overordnet, strategisk bruker- og pårørendeperspektiv. Det har vært 4 ordinære møter med i alt 17 saker i 2024, og det har vært to ad hoc digitale møter om Bo-trygt-hjemme-reformen, Opptrappingsplan for psykisk helse og Veileder for foreldres digitale tilgang til barns helseopplysninger. Sekretariatet er forankret i Senter for brukermedvirkning i divisjon kommunale tjenester og beredskap.

BrukerRop er direktoratets brukerråd på rus- og psykisk helsefeltet, oppnevnt for 2023-2025, og består av 22 ulike bruker- og pårørendeorganisasjoner. Leder for BrukerRop er Haakon Steen fra Mental helse Norge, og Tonje Jevari fra Foreningen for human ruspolitikk er nestleder. BrukerRop behandler saker på overordnet og strategisk nivå, og oppnevner også bruker- og pårørenderepresentanter til å jobbe i arbeidsgrupper og prosjektgrupper i direktoratet. I 2024 hadde BrukerRop 8 møter med i alt 20 saker og har deltatt med representanter i 10 ulike oppdrag.

Internasjonalt arbeid

Helsedirektoratet har bidratt med innspill til Norges arbeid i Verdens helseorganisasjon (WHO). Direktoratet deltok som del av den norske delegasjonen til WHOs styremøte i januar, Verdens helseforsamling i mai og møte i Regionalkomiteen i WHO Europa i oktober. Helsedirektoratet bidro med utvikling av ny norsk WHO-strategi for styrevervet for perioden 2024-2027. Direktoratet deltar i en rekke nettverk og var del av norsk delegasjonen i Codex Committee on Nutrition and Foods for Special Dietary Uses (CCNFSDU). På ernæringsområdet har Helsedirektoratet deltatt i resolusjonsforhandlinger frem mot 78. helseforsamlingen.

Sammen med FHI leder Helsedirektoratet "Joint Action on Cancer and other non-communicable diseases prevention" (JA PreventNCD), som er EUs største helsefremmende og sykdomsforebyggende prosjekt noensinne, Samarbeidsprosjektet, med 25 deltakerland, strekker seg over en periode på fire år (2024–2027) og har en samlet budsjettramme på mer enn én milliard norske kroner. Gjennom 2024 er de formelle styringsmekanismer blitt   operative, Prosjektet har god framdrift og det har vært god dialog med det europeiske generaldirektoratet for helse og mattrygghet (DG Sante), og øvrige samarbeidsorgan.

Direktoratet har flere internasjonale leveranser av helseregisterdata til WHO, OECD, Eurostat, NOMESCO (under Nordisk Ministerråd) og SSB, som har rollen som Norges kontaktpunkt mot internasjonale aktører. Fra 2024 deltar Helsedirektoratet i både utvikling og rapportering av kvalitet og utfallsmål i OECD.

Fra 2024 er direktoratet det nasjonale kontaktpunktet for samarbeid med European Observatory on Health Systems and Policies. OECD publiserer nasjonale rapporter som beskriver europeiske helsesystemer og i samarbeid med OECD og EU publiserer rapportserien State of Health in the EU. Helsedirektoratet bidrar med beskrivelse av endringer av det norske helsesystemet og nasjonal helsepolitisk fagkompetanse.

Helsedirektoratet representer Norge som Chief Medical Officer (CMO), Chief Nursing Officer (CNO), Chief Midwifery Officer (CMiO) og Chief Dental Officer (CDO). I løpet av 2024 har det vært gjennomført flere aktiviteter tilknyttet disse rollene.

Både CNO og CMiO har deltatt i WHO Europa sitt nettverk for GCNMiOs (Government Chief Nursing and Midwifery Officers) som har faste digitale møter hver annen måned. CMiO er Editorial Committee Member, Pocket Book on Maternal and Newborn Health for healthcare providers v/WHO Europa. CNO er utnevnt som Vice president i Key Alliance of Smart Nursing (KASN), som er et verdensomspennende nettverk med utspring i Sør-Korea. Formålet med alliansen er arbeidet med nye sykepleierroller i en digital fremtid.

Både CNO og CMiO bidrar regelmessig med innlegg/foredrag både nasjonalt og internasjonalt.  CNO og CMiO har i tillegg deltatt på fysiske møter i regi av WHO Europa i Belgia april og Sveits ifbm Triademøtet i forkant av WHO sin generalforsamling. CNO var også invitert inn til et WHO møte i Helsinki for å delta i en paneldebatt om helsepersonells mentale helse. I september var det møte i det “nordiske” CNO nettverket i Irland. CMiO er student i Global Nursing Leadership programmet til ICN, som CNO har deltatt på tidligere.

Chief Dental Officer deltok på CDO møte i Brussel med fokus på personell og oppgavedeling, representerte Norge på WHO Global oral Health, meeting, Bangkok og deltok i forberedelser til the 4th High-level Meeting of the UN General Assembly on the prevention and control of NCDs (4th UNHLM on NCDs) in 2025.

Helsedirektoratet har det operative ansvaret for norsk deltakelse i EUs fjerde helseprogram, EU4Health. Helsedirektoratet fungerer som faglig sekretariat for Helse- og omsorgsdepartements styringsgruppe for EU4Health, og avgir blant annet anbefalinger på norsk deltakelse i myndighetssamarbeid på helse. I 2024 saksbehandlet Helsedirektoratet 12 nye myndighetssamarbeid innen EUs satsinger på helseberedskap, folkehelse og forebygging, helsesystem og personell, digitalisering, og kreft. Til sammen deltar Helsedirektoratet fra 1.01.2025 i 26 myndighetssamarbeid. Den nasjonale porteføljen består av 42 samarbeider. Dette inkluderer myndighetssamarbeidet Joint Action Prevent NCD, som Helsedirektoratet er koordinator for. 

Helsedirektoratet er med i en europeisk Joint Action på screeningfeltet (EUCanSceen) som startet opp i 2024.

Internasjonal utvikling er vektlagt i nasjonal e-helsestrategi. Helsedirektoratet koordinerer sektorens internasjonale samarbeid innen digitalisering, og deltar med fagekspertise på sentrale arenaer og samarbeidsprosjekt i regi av Nordisk Ministerråd, EU, Snomed International og WHO. Gjennom forordningen European Health Data Space (EHDS) ønsker EU å legge til rette for at innbyggere kan ta større kontroll over egne helsedata og fremme et indre marked for digitale tjenester og produkter. Man er også opptatt av å skape en sikker og effektiv ramme for bruk av helsedata til forbedring av helse- og omsorgstjenestene, forskning og innovasjon. Helsedirektoratet har startet arbeidet med en konsekvensutredning av det europeiske helsedataområdet, EHDS, for norsk helse- og omsorgssektor, inkludert en gap-analyse mellom kravene i EU og dagens situasjon i Norge. Norge er også i ferd med å implementere MyHealth@EU, en digital infrastruktur som gjør det mulig å utveksle helsedata mellom landene, med tjenester for e-resept og pasientoppsummeringer.

Direktoratet deltar aktivt i internasjonalt samarbeid om helsesektorens bidrag til håndtering av klimaendringene. Her vektlegges erfaringsutveksling om virksomme tilnærminger og tiltak.

I EØS-midlenes programperiode 2014–2021 ble implementering gjennomført i 2024. Helsedirektoratet donorprogrampartner i Estland, Litauen, Polen, Romania, Slovakia og Tsjekkia. Helsedirektoratet har i 2024 gjennomført en rekke kommunikasjonsaktiviteter, blant annet produsert flere nyhetssaker, både internt og eksternt og deltatt på Arendalsuka 2024. Helsedirektoratet støttet også planleggingen og gjennomføringen møter i EØS-midlenes nettverk for barne- og ungdomshelse som ble avholdt i Litauen og i Polen. Som donorprogrampartner, har vi deltatt på og bidratt under avslutningskonferanser for helseprogrammene i alle seks mottakerland. Vi har i samarbeid med HOD fulgt opp den videre prosessen for å få helsesamarbeid i den neste planperiode for EØS-midlene (2021-2028).

Helsesamarbeidet i Nordområdene er sterkt påvirket av krigen i Ukraina og helseberedskap er høyt prioritert. Helsedirektoratet har i 2024 hatt lederskapet av Arctic Human Health Expert Group (AHHEG) i forbindelse med at Norge leder Arktisk Råd. Det har vært to nettbaserte møter i AHHEG med bred deltakelse fra de arktiske landene og urfolksgruppene. Direktoratet planlegger et sidearrangement om psykisk helse i arktiske samfunn under Arctic Frontiers 2025 i samarbeid med WHO og Universitet i Tromsø.

Utenfor Norge har Helsedirektoratet bidratt i en rekke innsatser, bl.a. i Joint Action TERROR, NOR EMT (Emergency Medical Teams) og i det nordiske samarbeidet “Svalbardgruppen”og gjennom Joint Health Group i NATO. Gjennom beredskapsprogrammet RescEU og Norges Medevac ordning har Helsedirektoratet brukt betydelig med ressurser for pasientevakuering fra Ukraina, samt benyttet flykapasiteten NOJAHIP til transport av brannskadde innenfor EU. I tillegg har Norge bidratt aktivt til utvikling av WHO sin strategi for Emergency Medical Teams, både i EURO-regionen og globalt. I regi av Svalbardgruppen og Nordisk Ministerråd leder Helsedirektoratet et prosjekt for sømløse helsetjenester på tvers av landegrensene, samt bidrar inn i et nordisk prosjekt for masseskadehåndtering.  Godt samarbeide innen Norden, EU, NATO og WHO vil gi en ytterligere styrket nasjonal helseberedskap.

Norge har ratifisert WHOs tobakkkonvensjon - FCTC. Direktoratet deltar som følge av dette i WHOs konvensjonsforhandlinger hvert annet år, herunder i 2024; Conference of the Parties (COP) og Meeting of the Parties (MOP). Sistnevnte gjelder konvensjonens protokoll for å motarbeide ulovlig handel med tobakksvarer. Direktoratet deltar i EU-kommisjonens Expert Group on Tobacco Policy som har 2-3 årlige møter.  I tillegg deltar vi i Subgroup on Traceability and Security Features. En Joint Action on Tobacco Control (JATCII) ble avsluttet høsten 2024. Direktoratet har deltatt i arbeidet gjennom deltakelse i to av arbeidspakkene.

Internasjonalt arbeider direktoratet gjennom Nordisk ministerråd (iHac) - integrated healthcare and care through distance spanning solutions) og EU (eCAN - telemedisin og telemonitoring for kreftpasienter). I samarbeid med analysemiljøene og finansiering arbeides det med definisjoner og statistikk innen velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging på tvers av tjenestenivåer.

Nøkkeltall om virksomheten

Fellesføringer

Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk

Helsedirektoratet holder til i moderne bygg som har implementert energieffektive løsninger, som sensorstyrt LED-belysning, god isolasjon, lysstyrte solskjerminger og energieffektive HVAC-systemer som regulerer når det er nødvendig med oppvarming av byggene.

Sammenslåingen av Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har en pågående positiv effekt for å redusere klimagassutslipp, gjennom en reduksjon av Helsedirektoratets bygningsmasse. I Trondheim flyttet man inn et mindre lokale i 2024, noe som reduserte den totale bygningsmassen med 52 %. I Oslo vil man ikke videreføre lokalene på Skøyen, noe som vil medføre en reduksjon på 19 %, når avtalen ikke forlenges i 2026. Totalt utgjør dette tilnærmet 4000 kvadratmeter.

Alle kunngjorte offentlige anskaffelser på Doffin, som Helsedirektoratet forholder seg til, er i tråd med de skjerpede krav for å vektlegge klima- og miljøhensyn som trådte i kraft januar 2024, hvor hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. Ved andre inngåtte innkjøpsavtaler prioriteres klimavennlige løsninger.

Innkjøpsavtalene inneholder også returordninger for elektroniske produkter som går til gjenbruk, samt returordninger av overskuddsmøbler. I direktoratets husleieavtaler er det krav fra huseier om avfallssortering, herunder restavfall, metall, plast, papp og papir, matavfall, batterier og elektronisk avfall.

Det arbeides kontinuerlig med nye innovative digitale løsninger og infrastruktur for ulike møterom og samarbeid som bidrar til å redusere behovet for reiser, som også bidrar til tilrettelegging for fjernarbeid og mindre pendling.

 Direktoratet oppmuntrer ansatte til bruk av offentlig transport, sykling og gange for ansatte, hvor det er tilrettelagt for å kunne sykle til alle lokalene. De øvrige tiltakene bidrar til mindre reise mellom Helsedirektoratets lokasjoner i landet.

Ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse

I 2024 ble det engasjert åtte personer som hadde “hull i CV” eller funksjonsnedsettelse. Dette tilsvarer 7,3 % av alle ansettelser i Helsedirektoratet. Tilsvarende snitt for årene 2020 og 2021 var 5,25 %, og trenden er dermed positiv. Helsedirektoratet tilstreber å være en inkluderende arbeidsplass, og tilbyr f.eks. praksisplasser og kan legge til rette for medarbeidere som f.eks. har midlertidig lønnstilskudd. Dette bidrar til at det likevel er mulig å oppnå en positiv utvikling på dette området til tross for at vi ser at denne gruppen i liten grad har nådd opp i de ordinære søknadsprosessene.

Bruk av konsulenter

Tabell 2‑5 Kjøp av konsulenttjenester viser regnskapsførte utgifter i fire kategorier i 2024. Regnskapsførte utgifter til kommunikasjonsrådgivning utgjorde i 2024 4,9 mill. kroner, en nedgang på 1,8 mill. kroner fra 2023. Direktoratet benytter kommunikasjonsrådgivnings-tjenester til informasjons- og holdningskampanjer, der konsulentene samarbeider med ansatte i direktoratet.

Helse- og omsorgsdepartementets føringer

Kontinuitetsplan for bortfall av strøm, IKT, e-kom og vann

I 2024 har Helsedirektoratet arbeidet med å styrke kontinuiteten ved bortfall av strøm, IKT, e-kom og vannforsyning. Det er implementert tiltak på disse områdene, og et prosjekt som adresserer kontinuitet på beredskap ble igangsatt. Prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av første kvartal 2025. Som en del av dette arbeidet gjennomføres årlige øvelser og evaluering.

Oppfølging av krav i språkloven

I 2024 er det jobbet systematisk med å øke andelen nynorsk i direktoratets kommunikasjonskanaler, med vekt på Helsedirektoratets innhold på helsenorge.no og i sosiale medier. Arbeidet gir resultater. På helsenorge.no er mer enn 25 % av det innholdet vi eier på nynorsk, det vil si at vi har 90 av 284 nettsider på helsenorge.no på nynorsk.

I samarbeid med redaksjonen for helsenorge.no i Norsk helsenett er det i 2024 jobbet med å tilpasse innhold til samiske språk og kultur. I sosiale medier har alt innhold vært på nynorsk hver tredje måned. Det innebærer at 88 av 304 poster har vært på nynorsk..  Andelen nynorsk på helsedirektoratet.no oppfyller ikke lovkravet, da vi har prioritert å øke nynorskandelen i kanaler rettet mot befolkningen. Vi planlegges å jobbe for å øke andelen nynorsk på helsedirektoratet.no i 2025. Gjennom året er det blitt jobbet systematisk med å tilby skjemaer på både bokmål og nynorsk ved implementering av nye IT-systemer. Mange skjemaer foreligger allerede på begge målformer, og flere vil komme i løpet av 2025 som følge av arbeidet som gjøres med å fornye skjemaløsningene.

Det pågår arbeid med en språkpolicy, som skal bidra til etterlevelse av kravene i Språklova i direktoratet. Etter planen skal språkpolicyen ferdigstilles første halvår 2025.