Leders beretning

Leders forord

Helsedirektoratet jobber for god helse – gode liv og er en pådriver for bærekraftige, sammenhengende og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Vi skal bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk og til å samordne Helse-Norge om en felles retning for digitalisering.

Gjennom året har Helsedirektoratet jobbet målrettet for å levere på oppdrag i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets prioriteringer for 2024:

• god helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn
• gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet.
• helse- og omsorgstjenesten som et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp.
• bærekraftig og rettferdig ressursbruk.
• forberedt helse- og omsorgssektor i møte med kriser og katastrofer.

Som en del av vårt arbeid med å redusere helseforskjeller og fremme bedre folkehelse, lanserte vi i 2024 nye, nasjonale kostråd. Kostrådene er basert på et betydelig innsiktsarbeid og vårt mest oppdaterte kunnskapsgrunnlag, for å sikre at rådene er forståelige og tydelige.

For å sikre gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester har vi hatt et særlig søkelys på allmennlegetjenesten. Gjennom styrket dialog med kommunene, KS og statsforvalterne har vi bidratt til å finne løsninger for å forbedre helse- og omsorgstjenestene lokalt. Videre har vi økt oppmerksomheten mot ventetidene i spesialisthelsetjenesten, med analyser av ventetidsindikatorer som skal bidra til å redusere køene og forbedre pasientflyten i helsetjenesten.

For å bidra til bærekraftig og rettferdig ressursbruk har vi i 2024 styrket arbeidet med informasjonsforvaltning og analyse av helsedata. Folkehelse- og oppvekstprofiler er et bidrag til kommunenes arbeid med å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker utviklingen. Sammen med nasjonale nøkkelindikatorer og analyser av helse- og omsorgstjenesten gir dette et solid grunnlag som skal sikre bedre kvalitet.

Våre normerende produkter og regelverksfortolkninger bidrar til trygge rammer og god kvalitet i tjenesten. Vi er pådrivere for digitalisering og setter rammer og retning for den digitale utviklingen. Både digitalisering og endringer i oppgavedelingen mellom helsepersonell og annet relevant personell kan bidra til en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet der de ansatte trives. På denne måten bidrar vi til at helsepersonell vil velge et livslangt karriereløp i helse- og omsorg.

Beredskap har vært et viktig område for oss også i 2024. Helsedirektoratet har en samordnende og koordinerende rolle i helseberedskapen, og vi har jobbet for en mer motstandsdyktig, samordnet og effektiv helseberedskap. Vi har blant annet etablert, og leder, utvalgene for sivilt-militært helsesamarbeid, smittevernberedskap og digital sikkerhet og beredskap. Dette arbeidet er i tråd med vår forpliktelse til å styrke helse- og omsorgssektorens evne til å møte kriser og katastrofer.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for både helseberedskap og utvikling av helsetjenestene. I 2024 har vi blant annet jobbet for at Norge kan bli en del av EUs helseunion, og vi koordinerer Norges innsats i EU4Health og andre europeiske initiativer. Vår deltakelse i Joint Action for ikke-smittsomme sykdommer på tvers av 25 land, er et eksempel på hvordan vi arbeider for bedre folkehelse både nasjonalt og internasjonalt. Vårt omfattende samarbeid er omtalt i Internasjonalt arbeid,

Helsedirektoratet fikk i 2024 et mer helhetlig myndighetsansvar etter omorganisering av den sentrale helseforvaltningen. Gjennom året har vi derfor jobbet målrettet med å bygge det nye Helsedirektoratet. Sammenslåingen mellom Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse trådte i kraft 1. januar 2024. Samtidig fikk vi overført medarbeidere og ansvarsområder fra både Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter. Fra 1. april fikk vi ny organisasjonsstruktur, og takket være våre engasjerte og dyktig medarbeidere og tillitsvalgte, må vi kunne si at prosessen har vært vellykket. Deres innsats har ikke bare sikret en smidig overgang, men også opprettholdt høy kvalitet i leveransene våre gjennom året. Vi har jobbet med å knytte digitalisering og tjenesteutvikling tettere samme, og med hvordan vi kan gi bedre støtte til kommunene - et arbeid vi fortsetter i 2025.

Jeg er stolt av Helsedirektoratets arbeid i et år preget av store organisatoriske endringer! Denne årsrapporten oppsummerer våre aktiviteter og resultater, og reflekterer vår forpliktelse til å bidra til god helse – gode liv for hele befolkningen.

Mariann Hornnes

Konstituert helsedirektør

Helsedirektoratet gir råd om kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse og rusmidler

Helsedirektoratet jobber for at råd om levevaner er enklere for befolkningen å finne, forstå og ta i bruk. På helsenorge.no gir vi oppdaterte og kunnskapsbaserte råd om blant annet kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse, rusmidler og tobakk. I 2024 har det vært kampanjer om flere av disse rådene til ulike målgrupper. Klarspråk, brukerinvolvering i budskapsutformingen, kanalinnsikt og målretting av budskap brukes systematisk for å nå ut best mulig innenfor gjeldende rammer.

Helsedirektoratets kommunikasjonssatsing «Lev» favner flere levevaneområder og psykisk helse. Helsedirektoratet måler årlig folks motivasjon til å endre levevaner. På områdene fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og alkohol har det vært en jevn økning de siste fem årene i andelen som oppgir at de ønsker å endre vaner. Drøyt halve befolkningen ønsker å endre aktivitetsvaner, rundt halvparten av de som røyker ønsker å slutte og 43 prosent ønsker å endre kostholdsvaner.

I august lanserte Helsedirektoratet nye kostråd med mål om å fremme folkehelsen og forebygge sykdom. Vi har hatt kampanje for å spre kunnskap om rådene og vært aktivt med i mediedebatten. I tillegg har Kostholdsplanleggeren fått en "Ung" versjon på Ung.no, for å gi ungdom mulighet til å utforske trygg informasjon om ernæring og kosthold.

Direktoratet reviderer og digitaliserer faglige råd for bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling i helse- og omsorgstjenesten. For å hjelpe kommuner og andre som vurderer tiltak for å øke fysisk aktivitet i befolkningen, er det laget en kalkulator som viser helsegevinster ved at flere blir mer fysisk aktive i hverdagen.

I samarbeid med RVTS nord ble det gjennomført en selvmordsforebyggende kampanje i region nord, oversatt til samiske språk. En annen kampanje fokuserte på tryggere atferd for å unngå selvskading blant unge i sosiale medier. Kampanjen "Tenk deg om før du tar" hadde mål om å øke kunnskap om overforbruk av reseptfrie legemidler og alternative strategier for smertemestring blant unge og deres foreldre.

Etter den nikotinforebyggende kampanjen "Generasjon FRI" var det flere unge som sa at de ikke ønsket å bli avhengig av nikotin og at nikotinavhengighet ansees som negativt. Helsedirektoratet har også videreført cannabiskampanjen rettet mot unge, med svært høy oppmerksomhet i målgruppen.

Vi har i 2024 utarbeidet et forslag til hvordan alkohol kan få helsemerking.

Helsedirektoratet bidrar til å redusere helseforskjeller ved å samarbeide med helsesektoren og andre sektorer

Helsedirektoratet følger opp "Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar" (folkehelsemeldingen fra 2023). Sentralt i oppfølgingsarbeidet står en kunnskapsgjennomgang fra University College London om norske myndigheters arbeid med å redusere sosiale helseforskjeller. I 2024 har direktoratet gjennomgått anbefalingene og drøftet hvordan de kan følges opp. Mange av anbefalingene må følges opp i andre sektorer og i tverrsektorielle prosesser, men direktoratet har startet et arbeid med oppfølging i egen sektor og overfor helse- og omsorgstjenestene. Vi har også tatt opp igjen et arbeid med å fastsette stabile indikatorer på sosiale helseforskjeller, slik at det skal blir enklere å følge utviklingen over tid.

Hensynet til sosiale helseforskjeller og fordelingseffekter av ulike tiltak, ligger til grunn for mange arbeidsområder i direktoratet. Eksempler på områder der fordelingshensyn er sentrale, er arbeidet med helsekompetanse og ikke minst digital helsekompetanse, persontilpasset medisin, forebyggende helsetjenester, tannhelsetjenester og finansieringsordninger. Eksempler på dette er f.eks. at digital hjemmeoppfølging øker helsekompetansen gjennom at pasienten selv kan følge egne parametere og får en egenhandlingsplan med tiltak som skal iverksettes ved tegn til forverring og for å opprettholde helse. En brukerundersøkelse fra desember 2024 viser at pasientene opplever økt trygghet og mestring, og får økt kunnskap om egen helse. Dette kan bidra til å utsette eller redusere forbruk av helsetjenester

Helsedirektoratet forvalter lover og forskrifter innenfor sitt ansvarsområde

Helsedirektoratet forvalter og fortolker de fleste helselovene med forskrifter. Vi svarer på en rekke henvendelser om fortolkning av regelverk fra helsepersonell, kommuner, helseforetak, statsforvalter mfl., og utarbeider rundskriv, veiledere og temasider. I 2024 har vi blant annet utgitt rundskriv om "Bilder, film- og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten". I tillegg er det etablert en tverretatlig veiledningstjeneste sammen med andre etater for å gi regulatorisk veiledning på tvers av etater om bruk av Kunstig intelligens og Persontilpasset medisin i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet gir innspill til departementet ved behov for regelverksutvikling, og har ansvar for å klargjøre helserettslige rammer, handlingsrom, vurderinger i ulike oppdrag, prosjekter mv.

Helsedirektoratet har ansvar for å behandle søknader om dispensasjon fra taushetsplikt slik at opplysninger fra pasientjournaler kan brukes til statistikk, helseanalyser, utvikling og bruk av klinisk beslutningsverktøy, kvalitetsforbedring, planlegging, styring eller beredskap. Prosjektene varierer i omfang og kompleksitet. Spesielt sakene som har utvikling og bruk av klinisk beslutningsstøtteverktøy som formål, har økt i omfang og krever tettere samarbeid med søker. Helsedirektoratet har fra 2024 fått ansvar for å behandle søknader om dispensasjon fra taushetsplikt der FHI er både søker og dataansvarlig for registrene det søkes om opplysninger fra.

Helsedirektoratet forbereder og prosederer søksmål om overprøving av vedtak om tvungent psykisk helsevern på oppdrag fra Regjeringsadvokaten. I 2024 mottok staten 567 slike søksmål. Helsedirektoratet prosederte 2/3 av disse.

Vi har gjennomført ulike tiltak for å bidra til lik praksis, som blant annet:

• Normkonferansen og  webinarer som Normen arrangerer innen informasjonssikkerhet og personvern
• Kontrollkommisjonskonferansen (årlig konferanse for kontrollkommisjonsmedlemmer, statsforvaltere og andre med tilknytning til psykisk helsevernfeltet)
• Helsedirektoratet og Politidirektoratet avholdt i juni 2024 en felles konferanse om rundskrivet om samarbeid mellom etatene om psykisk syke.

Det er i tillegg utarbeidet en temaside om regelverket om digital deling av helseopplysninger ved helsehjelp på Helsedirektoratets hjemmesider. Denne vil bli utvidet med mer informasjon om nye regelendringer i 2025. Helsedirektoratet arbeider løpende med veiledning og vurderer tiltak som kan være egnet til å øke forståelsen av handlingsrommet i eksisterende regelverk, og samtidig avdekke behov for regelverksendringer på et tidlig tidspunkt.

Helsedirektoratet forvalter og fortolker folkehelseloven, tobakksskadeloven, alkoholloven og flere forskrifter som har som mål å bedre helsen i befolkningen, blant annet forskriftene om miljørettet helsevern.

Etter alkoholloven og tobakksskadeloven forvalter direktoratet to bevillingsordninger og med begge regelverkene følger det med utstrakte tilsynsoppgaver. I 2024 har Helsedirektoratet levert fem utredningsoppdrag med forslag til regelverksendringer som ledd i oppfølgingen av regjeringens nasjonale tobakksstrategi som ble lansert i Folkehelsemeldingen i 2023. Direktoratet startet også opp med å fatte enkeltvedtak etter ny destruksjonsordning i tobakksskaderegelverket. Vi hadde ett nytt produkt til vurdering etter godkjenningsordningen for nye tobakks- og nikotinprodukter. På alkoholfeltet ble det utredet forslag til regelverksendringer for å innføre nye krav til merking av helseinformasjon på alkoholholdig drikk. Et utredningsarbeid på alkoholområdet hvor det skal vurderes alternative tiltak for å forenkle, forbedre og effektivisere forvaltningen av søknader og registreringer etter alkoholloven, serveringsloven og særavgiftforskriften ble igangsatt. Oppdraget leveres i mars 2025. Det ble innført et nytt sanksjonsmiddel med Forskrift 13. september 2024 nr. 2149 om ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr etter alkoholloven.

Helsedirektoratet gir råd i faglige spørsmål innenfor direktoratets ansvarsområde til departementet, helse- og omsorgstjenesten

I 2024 har Helsedirektoratet fortsatt å spille en sentral rolle i å gi faglige råd innenfor direktoratets ansvarsområder. Direktoratet har bidratt med omfattende faglige vurderinger i utformingen av nye stortingsmeldinger. Dette inkluder blant annet “Fremtidens allmennlegetjeneste”, “Innspill til stortingsmeldingen om akuttmedisinske tjenester” og “Bærekraftsarbeidet i Norge”. I tillegg har Helsedirektoratet satt søkelys på flere nøkkelområder, som ventetidsløftet, 10-årsplan for psykisk helse og rus, arbeidet med digital samhandling, Norges rolle inn i EHDS-arbeidet og lansering av nye kostråd bare for å nevne noen.

Et viktig aspekt av vårt arbeid er å sikre at rådene er tilpasset behovene hos befolkningen og de utfordringene som helse- og omsorgstjenesten står overfor. Det inkluderer å håndtere konsekvensene av en aldrende befolkning og personer med et mer sammensatt sykdomsbilde og behovet for en mer sammenhengende og effektiv helse- og omsorgstjeneste som tar i bruk ny teknologi og behandlingsmetoder. Helsedirektoratet har som målsetting å vurdere rådene ut ifra nytten for pasienten, alvorlighetsgraden, konsekvenser for helsepersonell og utfra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Helsedirektoratet bidrar til en samordnet utvikling av digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren

Nasjonal e-helsestrategi er helse- og omsorgssektorens felles strategi for digitalisering, og er retningsgivende for aktørenes egne strategier og planer på digitaliseringsområdet.  Strategien peker ut en langsiktig retning og skal bidra til felles overordnede prioriteringer. E-helsestrategien er i 2024 oppdatert i tråd med ny digitaliseringsstrategi for helsesektoren i Nasjonal helse og samhandlingsplan og andre relevante meldinger.

Helsedirektoratet har bidratt i realisering av de prioriterte nasjonale samhandlingstjenestene; pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar, pasientens journaldokumenter, pasientens kritiske informasjon og pasientens måledata. Helsedirektoratets viktigste oppgaver har vært å avklare rammer og konsept, veilede og sikre erfaringsoverføring mellom regioner, helsefaglige- og juridiske avklaringer og å oppdatere nytte- og kostnadsvurderinger. I 2024 er det gjennomført en evaluering av utprøving av pasientens legemiddelliste i Bergen, samt startet utvidet innføring og forberedt for oppstart i Helse Nord i 2025. I 2024 er det også gjort en rekke avklaringer og forberedelse for helsefaglig utprøving av pasientens prøvesvar og videre utbredelse av kritisk info.

Kunstig intelligens vil kunne utgjøre et betydelig bidrag til en bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenesten. En viktig oppgave for Helsedirektoratet er å veilede og gi aktørene råd i helse- og omsorgssektoren om trygg og effektiv bruk av kunstig intelligens. I samarbeid med sentrale aktører i både helseforvaltningen og ute i tjenestene, har Helsedirektoratet utarbeidet en felles plan for trygg og sikker innføring av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet har etablert et KI-råd, som skal gi råd om strategiske veivalg, prinsipielle spørsmål og anbefale prioritering og bidrar i gjennomføring av tiltak for trygg og effektiv innføring i helse- og omsorgssektoren.

Gjennom helseteknologiordningen har Helsedirektoratet etablert målrettede tilskudd som har bidratt til å styrke kommuner og fylkeskommuners evne til å ta i bruk helseteknologi og gi bedre samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Tilskuddsordningene var nye fra 2024, og er blitt svært godt mottatt av aktørene i sektoren og av helsenæringen. Tilbakemeldingene fra kommunene er at de får større gjennomføringsevne som konsekvens av helseteknologiordningen. Det er stor etterspørsel etter tilskudd. Over 300 kommuner og fylkeskommuner er nå i gang med tiltak som følge av helseteknologiordningen. Ordningen er videreutviklet med flere typer tilskudd i 2024.

Helsedirektoratet koordinerer og analyserer konsekvenser av forordningen på European Health Data Space og vil integrere dette i den strategiske retningen for helsesektorens arbeid innen digitalisering.

Helsedirektoratet skal understøtte at pasienter og brukere møter en samordnet tjeneste

Bo trygt hjemme-reformen sikter mot at flere sektorer tilrettelegger for at eldre kan leve selvstendige og gode liv hjemme lengst mulig. Det er derfor etablert en tverrsektoriell styringsgruppe som ledes av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har ansvaret for å koordinere arbeidet på tvers av etater og direktorater.  Gjennomføringsplan for oppfølging av oppdrag er utarbeidet og programorganisering er etablert. Målet er å sikre reformens intensjoner om et mer aldersvennlige samfunn, samt å gi bedre helse- og omsorgstjenester til eldre i Norge.

Samordning av tjenester ligger til grunn for "tjenestesamhandlingsoppdraget" der vi sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet har tatt i bruk tjenestedesign for å forme en ny og mer systematisk tjenestesamhandling mellom arbeid og helse, basert på brukerinnsikt og innovative metoder. De systematiske tjenestesamhandlingsmodellene ble i løpet av 2024 klare for utprøving og piloteringen følgeforskes.

Livshendelsen “alvorlig sykt barn” er et annet stort, tverrsektorielt arbeid der to aktive prosjekter understøtter målet om at pasienter og brukere skal møte en samordnet tjeneste: Enklere tilgang til informasjon (ETI) og systemdemonstrator.

I ETI bygger vi en KI-løsning hvor man henter, sammenstiller og kvalitetssikrer informasjon fra relevante deler av offentlig sektor. På den måten finner familier som har barn eller unge med sammensatte behov og tjenesteytere, enklere og raskere frem til riktig og pålitelig informasjon. I Systemdemonstrator har vi gjort eksperimenter knyttet til tilbakemeldings-sløyfen mellom stat, kommune og statsforvalter for å sikre læring fra bruker til kommune og statsforvalter og frem til ansvarlige etat og departement.

I DigiUng har Helsedirektoratet fulgt opp innovasjonsporteføljen med ni tverrsektorielle, digitale prosjekter innen helse, utdanning, digitalisering og konfliktrådet. Visjonen er: “sammen gjør vi det litt lettere å være ung". Den realiseres gjennom å bygge et digitalt økosystem på ung.no og et landsdekkende ungdomspanel medvirker for å finne de gode løsningene.

I 2024 har vi, gjennom DigiUng, gjennomført en konseptutredning for en KI-assistent, HelseSvar, som kan bli hjelpemiddel for fagsvarere i ung.no og som har potensial for utvidelse til bruk i Helsedirektoratet og utenfor. For å nå målet i DigiUng-samarbeidet om at de ulike sektorene skal ivareta sitt fagansvar på ung.no, har Helsedirektoratet signerte en samarbeidsavtale med Bufdir, som innebærer at Helsedirektoratet fremover vil ha ansvar for helsefaglig innhold på ung.no.

Helsedirektoratet bidrar til at pasientene får oppfylt sine rettigheter og påvirket behandling og tjenestetilbud 

Helsedirektoratet arbeider på flere områder for å sikre at brukernes rettigheter blir oppfylt. I 2024 ble direktoratets senter for brukermedvirkning etablert som egen avdeling. Avdelingen skal sikre at pasient-, bruker og pårørendemedvirkning ivaretas både internt og i tjenestene. Systematisk bruk av brukerrepresentanter samt drøfting i brukerrådet øker kvaliteten i direktoratets arbeid.

Gjennom helserefusjonsordningen sikres både pasienter og helsetjenesteleverandører økonomisk oppgjør i samsvar med deres rettigheter. Helfo spiller en viktig rolle i å administrere refusjonsordningen i tråd med gjeldende regelverk. God informasjon og veiledning ut til innbyggerne er en viktig forutsetning for kunnskap om og oppfyllelse av rettighetene. Helfo har en omfattende grenseflate med brukerne som ansvarlig for veiledningstjenesten for Helsenorge på telefon. Videre benytter Helfo en rekke kanaler for å nå frem med informasjon om brukernes rettigheter. De siste årene er chatbot og manuell chat tatt i bruk på stadig nye områder, en foretrukket kanal for mange brukere. Helfo har i 2024 også jobbet med utvikling av metodikk for brukermedvirkning.

Pasienters rettigheter ved fristbrudd forvaltes av Helfo. Økningen i fristbrudd har vært omfattende etter pandemien og ressurskrevende. Det har nødvendiggjort oppfølging og involvering fra direktoratet i form av utredninger og vurderinger av sentrale elementer i ordningen.

Helsedirektoratet forvalter og videreutvikler finansieringsordningene for helsetjenestene

I 2024 har Helsedirektoratet, i samarbeid med sektoren, vurdert tiltak for forenklet rapportering innen psykisk helsevern/TSB knyttet til ISF-ordningen. Regelverket er forenklet i samarbeid med Folkehelseinstituttet (Norsk pasientregister). Dette forenklingsarbeidet vil fortsette i 2025, også med betydning for somatikk.

Helsedirektoratets ansvar for helserefusjoner innebærer forvaltning og videreutvikling av en lang rekke finansierings- og refusjonsordninger i helsetjenesten, tilsvarende om lag 50 milliarder kroner over statsbudsjettet. Helsedirektoratet har i 2024 prioritert oppdrag gitt av departementet for å følge opp anbefalinger gitt av ekspertutvalget for allmennlegetjenesten. Innen blåreseptordningen, har hovedinnsatsen vært knyttet til tiltak som bidrar til statens kostnadskontroll og forenkling av regelverket. På tannhelseområdet har Helsedirektoratet blant annet forberedt nødvendige regelverksendringer for å overføre finansieringsansvaret for tannbehandling ved leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale tilstander fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Direktoratet har også prioritert arbeid med justeringer i refusjonsordningene for laboratorietjenester og for fysioterapitjenester.

I 2024 forvaltet Helsedirektoratet 157 tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd med et samlet budsjett på 20,2 mrd. kroner. Av disse betalte Helsedirektoratet ut ca. 19,5 milliarder kroner. Statsforvalteren og de andre delegerte forvalterne sto for resten av utbetalingene. 

De langt fleste ordningene er vurdert til høy måloppnåelse over tid. I perioden 2021 til 2023, har andelen ordninger vurdert til høy måloppnåelse i gjennomsnitt vært 71 prosent.  Samlet vurdering av måloppnåelse og effekt for 2024 er først klar 1. juni 2025.   

Fra 2020 til 2024 har i snitt over 96 prosent av landets kommuner mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet eller delegerte forvaltere. Helsedirektoratet utbetalte i 2024 ca. 16,7 milliarder kroner til kommunesektoren. Ideell og frivillig sektor mottok i 2024 1,5 milliarder kroner, mens det ble søkt om nesten 2,2 milliarder kroner. I alt mottok Helsedirektoratet 4322 søknader fra 1670 unike søkere i alle mottakergrupper i 2024. 

De siste årene har det vært mer oppmerksomhet rundt koblingen mellom strategier og handlingsplaner og tilskudd som virkemiddel. I 2024 gjennomførte vi en gjennomgang av den delen av tilskuddsporteføljen som ble mest påvirket av avviklingene av øremerkinger og regelverksendringene for frivillig og ideell sektor i 2023. Gjennomgangen resulterte i flere nye ordninger og reviderte regelverk for denne målgruppen.

Helsedirektoratet jobber kontinuerlig med revidering av regelverk og fastsetting av tydelige mål, kriterier for måloppnåelse, vurderingskriterier og rapporteringskrav med tanke på at tilskuddene på sikt skal gi bedre måloppnåelse og effekt. Dette er et langsiktig arbeid. Helsedirektoratet gjør også jevnlige risikovurderinger av tilskuddsporteføljen, og videreutvikler prosedyrer og veiledning for å ta ned risiko og styrke korrekt og enhetlig praksis. 2024 har ellers vært preget av innføring av nytt system for tilskuddsforvaltning og mer veiledning og dialog med søkere og tilskuddsmottakere.

Helsedirektoratet utfører viktige oppgaver på helsepersonellområdet

Fire innsatsområder er identifisert for å oppnå målet om tilstrekkelig og kompetent personell:

• legge til rette for tjenesteutvikling for bedre samlet bruk av personell og kompetanse
• bidra til tilstrekkelige og riktige helsefaglig grunn-, videre- og spesialistutdanninger
• bidra til tjenestens evne til å planlegge, anskaffe og drive utdanning og kompetanseutvikling av god kvalitet.

Tjenesteutvikling

For å få flere heltidsansatte har vi i 2024 lansert en nasjonal kvalitetsindikator (NKI) for heltid innen hjemmetjenester og sykehjem. Det er også utviklet et nettbasert lederutviklingsprogram som tilbys mellomledere i kommunal helse- og omsorgstjeneste. For å styrke pårørendes rolle i helsetjenesten, er det publisert en mal for pårørendeavtaler. Direktoratet er partner i det europeiske myndighetssamarbeidet Joint Action on HEalth woRkfOrce to meet health challEngeS  (JA HEROES). Et særskilt formål for den norske deltakelsen er å se på, og formidle bruk av modeller for framskrivninger av personellbehov, spesielt SSB sine Helsemod-beregninger, og hvordan modellene kan gjøres mer tilgjengelige for tjenesten, særlig kommunale tjenester. Med knapphet på personell blir planlegging særlig viktig fremover.

Helsefaglig grunn-, videre- og spesialistutdanninger

Antallet søknader om autorisasjon har økt jevnt de siste årene, og stadig flere regulerte helseprofesjoner har blitt innlemmet i autorisasjonsordningen. Økende regulering av helseprofesjonene har de siste årene vært politisk initiert. En stor andel av dem som søker om autorisasjon får det, noe som bidrar til å styrke en presset helsetjeneste. Målet for Helsedirektoratet som godkjenningsmyndighet, er at vi bidrar med mer helsepersonell raskere ut i tjenesten.

De fleste søkere med utdanning fra norske læresteder får autorisasjon umiddelbart etter innsending av søknad, takket være automatisert saksbehandling. Dette gjør personellet raskt tilgjengelige for tjenesten, uten behov for manuell behandling og saksbehandlingstid. I 2024 mottok vi omtrent 23 000 søknader om autorisasjon og lisens, hvorav rundt 13 300 av disse søknadene ble behandlet automatisert.

Helsepersonell med spesialisert kompetanse bidrar til å sikre bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Offentlig spesialistgodkjenning gis til leger (46 spesialiteter), tannleger (7 spesialiteter) og sykepleiere (1 spesialitet). I 2024 ble det innvilget flere spesialistgodkjenninger (1850) enn noe år tidligere. Allmennmedisin er den legespesialiteten som har flest spesialistgodkjenninger (527).  Dette er positivt for allmennlegetjenesten i kommunene, og viser at saksbehandlingen er blitt mer effektiv og at flere leger nå søker spesialistgodkjenning etter ny ordning. For å sikre god spesialistutdanning, skal virksomhetene godkjennes eller registreres som utdanningsvirksomheter. Godkjenning og oppfølging av virksomheter foregår i samarbeid med legeforeningens spesialitetskomiteer. Ordningen er viktig for å beholde god kvalitet i utdanningen.

Oppdrag om å vurdere nye spesialiteter for leger har vært bredt og grundig utredet i løpet av 2024 og anbefalingene er basert på vurdering av i de seks kriteriene som skal legges til grunn ved utredning av offentlige spesialistutdanninger. Både palliativ medisin, alders- og sykehjemsmedisin og rettsmedisin har vært vurdert. Det har vært økt fokus på å sikre og styrke breddekompetansen i legetjenestene, ikke minst for å unngå unødvendig økning i behov for helsepersonell. Tiltak for å promotere AKS er gjennomført.

Helsedirektoratet har videre bidratt til å bedre tilgangen til spesialist-tannhelsetjenester til barn og unge gjennom tiltak innen videreutdanning av tannpleiere og spesialistutdanning av tannleger.

Tilrettelegging for utdanning i tjenesten

Søkingen til det nye tilskuddet for veiledningsmodeller i kommunal helse- og omsorgstjeneste har vært god. Videre har allmennlege i spesialisering-kontorene og rådgivningskontor for samfunnsmedisinsk lege i spesialisering også i 2024 vært til stor nytte for de kommunene som er utdanningsvirksomheter i spesialistutdanningen for allmennmedisin og samfunnsmedisin. Det er utarbeidet et rammeverk for pasientsikkerhetskompetanse og jobbet med tiltak for å styrke læring og den digitale kompetansen.

Helsedirektoratet bidrar til god gjennomføring av spesialistutdanningen for leger ved å følge med på kvaliteten. Arbeidet med en helhetlig modell for å fremskaffe og formidle data om kvaliteten har skutt fart i 2024.

Helsedirektoratet bidrar i arbeidet med å tilrettelegge for økt samfunnssikkerhet og beredskap

En hovedoppgave i 2024 var å understøtte Helse- og omsorgsdepartementets etablering av en ny modell for nasjonal helseberedskap. Gjennom vårsesjonen ble det jobbet med bidrag til ny nasjonal helseberedskapsplan og planen gir en fyldig beskrivelse av hvordan modellen for helseberedskap er ment å fungere. I den nye modellen beskrives  seks beredskapsutvalg for utvalgte risikoområder. Helsedirektoratet har etablert og ledet tre av disse seks: utvalg for smittevernberedskap, utvalg for digital sikkerhet og beredskap og utvalg for sivil-militært helsesamarbeid. I tillegg bidrar Helsedirektoratet inn i kriseutvalg for atomsikkerhet, utvalg for vannforsyningsberedskap og utvalg for forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter.

Utvalget for sivilmilitært helsesamarbeid har Forsvarets sanitet som nestleder, slik det tidligere helseberedskapsrådet også hadde. Høsten 2024 har utvalget jobbet særlig med gapanalyser basert på analyser fra de fire RHF-ene samt landets statsforvaltere og kommuner basert på mangler (gap) relatert til 3 oppgitte trussel-scenarioer. Arbeidet fortsetter i 2025.

Utvalg for smittevernberedskap er også tverrsektorielt og samler i alt 17 ulike etater og organisasjoner, inkludert to kommuner og statsforvaltere.  Folkehelseinstituttet er nestleder i dette utvalget. Arbeidet etter etableringen har særlig vært konsentrert rundt utvikling av ny pandemiplan. Dette arbeidet fortsetter i 2025.

Utvalg for digital sikkerhet og beredskap har, i tillegg til Helsedirektoratet, medlemmer fra den sentrale helseforvaltningen, statsforvalterembetene, KS og kommunene. Utvalget arbeider scenariobasert og bruker dette som utgangspunkt for å gå opp ansvar, roller og grenseflater mellom de ulike aktørene for å være best mulig forberedt til en cyberhendelse. Bortfall av kritisk infrastruktur vil kunne sette helse- og omsorgstjenesten under sterkt press og redusere sektorens evne til å yte adekvate og forsvarlige tjenester.

Helsedirektoratet har bidratt med tilrettelegging for neste generasjons nødnett i forprosjektet ledet av DSB, avsluttet i desember. Helsedirektoratet har startet et arbeid med å knytte næringslivet tettere på beredskapsarbeidet, slik at kritiske virksomheter blir beskrevet i planverk. For å sikre kontinuerlig læring og kompetanseheving, må kritiske funksjoner testes og øves regelmessig. Direktoratet er engasjert i en rekke sivile og sivil-militære øvelser, og har jobbet med en strategisk øvelsesplan som vil avstemmes mot nasjonale tverrsektorielle øvelsesplaner. Videre har Helsedirektoratet startet arbeidet med oppdraget fra HOD med å kartlegge og vurdere eksisterende kompetansetiltak og øvelser i sektoren. Oppdragets formål er at kartleggingen og vurderingene skal danne grunnlag for en kompetanse- og øvelsesplan for sikkerhet og beredskap, og legge til rette for målrettet trening og øvelsesaktivitet, samt at øvelser og virkemidler som fungerer godt kan deles og gjenbrukes i hele sektoren.

Helsedirektoratet har oversikt over folkehelsen og forhold som påvirker folkehelsen

Som del av omorganiseringen i den sentrale helseforvaltningen, ble ansvar for utarbeiding og publisering av folkehelse- og oppvekstprofiler overført fra Folkehelseinstituttet (FHI) til Helsedirektoratet. I tillegg ble ansvaret for kartleggingsundersøkelser knyttet til rusmidler, tobakk, kosthold og fysisk aktivitet overført. Statistikk til kommunene og fylkeskommunenes arbeid med oversikt over folkehelsen og faktorer som påvirker denne publiseres årlig gjennom folkehelse- og oppvekstprofiler (og en tilhørende statistikkbank) til alle landets kommuner, fylkeskommuner og bydeler i de fire største byene.

Undersøkelsene på alkohol, tobakk og illegale rusmidler gjennomføres årlig, mens undersøkelsene på kosthold og fysisk aktivitet gjennomføres som prosjekt over flere år.

I 2024 ble følgende undersøkelser gjennomført eller ferdigstilt:

• Rus- og tobakksundersøkelsen – befolkningsbasert undersøkelse
• Forsyningskilder for tobakksprodukter  – panelundersøkelse blant brukere
• Kommunenes forvaltning av alkohol- og tobakksskadeloven – undersøkelse blant alle landets kommuner
• Landsomfattende kostholdsundersøkelser i befolkningen – resultater fra kostholdsundersøkelsen blant voksne og eldre (Norkost 4) – Samarbeid med Universitetet i Oslo og FHI.
• Landsomfattende undersøkelser av fysisk aktivitetsnivå og fysisk form i befolkningen – resultater blant voksne og eldre (KAN 3) publisert i samarbeid med Norges idrettshøyskole (NIH) og FHI.

Resultater fra undersøkelsene knyttet til alkohol, tobakk og illegale rusmidler inngår også i internasjonale rapporteringer som European Union Drugs Agency (EUDA)

Helsedirektoratet skal også følge utviklingen til en aldrende befolkning i et helse- og funksjonsperspektiv, og en oversikt over data og indikatorer om helse og funksjon blant eldre ble oversendt HOD høsten 2024.

Trender i legemiddelforbruket

Legemiddelbruk fortsetter å øke i befolkningen både i mengder og i kroner. I 2024 har reseptfrie smertestillende legemidler blant foreldre og barn og unge fått særlig oppmerksomhet ettersom det er identifisert lav terskel for bruk og svak kompetanse om riktig bruk. Videre er det registrert en økning i bruk av amfetaminlignende legemidler, som følge av økning i antall personer med ADHD. Det er rapporter om økning i antall private tilbydere av utredning, diagnostikk og behandling av ADHD. Helsedirektoratet mangler imidlertid tall på dette. Videre har vi registrert økt tilbud innen det private for ketaminbehandling av depresjon (utprøvende behandling).

Helsedirektoratet støtter satsningsforslag fra FHI om å etablere fast kobling av legemiddelregisteret og de øvrige sentrale helseregistrene for å skaffe til veie bedre styringsinformasjon. Behovet er uttalt for bruk av avhengighetsskapende legemidler. Helsedirektoratet har fått oppdrag om handlingsplan mot overdosedødsfall, herunder overdosedødsfall som skyldes reseptbelagte legemidler. Her er det initiativ til å styrke samarbeid med FHI for bedre styringsinformasjon og utarbeide rekvirenttilbakemeldinger som det er gjort for antibiotika.

Helsedirektoratet analyserer utviklingstrekk, vurderer og gir råd om tiltak for hvordan tjenestene og forvaltningen kan nå målene i helsepolitikken

Helsedirektoratet har i 2024 utarbeidet relevant statistikk og analyser innen helse- og omsorgstjenester, digitalisering av tjenestene, samt det brede folkehelsefeltet. Leveransene har vært gjennom nasjonale kvalitetsindikatorer, brukerundersøkelser, indikatorer til OECD, statistikk og rapporter om fastlegeordningen, legevakt og andre allmennlegetjenester, statistikk og analyser av spesialisthelsetjenesten, samt statistikk og rapporter om kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg har Nasjonal digitaliseringsmonitor blitt oppdatert.

Tilrerettelegging av statistikk for ventetidsløftet har vært et av de prioriterte områdene innen spesialisthelsetjenesteområdet.

Utvikling av statistikk og analyser om kommunale helse- og omsorgstjenester er også et prioritert utviklingsområde og i tråd med oppdrag og brukerbehov er det utviklet nye kvalitetsindikatorer som viser andel heltidsansatte i pasient- og brukerrettede yrker i kommunale helse- og omsorgstjenester, tilgjengelighet til egen fastlege, og fire reviderte indikatorer for hjemmeboende med demens. Det er også laget en pilot med en ny visningsmodul for kommunene.

I 2024 er det også laget et dashboard med løpende månedlig statistikk om fastlegeordningen og tilrettelagt løpende statistikk om nye spesialister i allmennmedisin. I tillegg er det utviklet et dashboard med informasjon om bruk av fastlege og fysioterapi for personer som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i perioden 2019–2023, samt utviklet en pilot med informasjon om hvor mange personer i kommunene og helsefelleskapene som har oppsøkt helse- og omsorgstjenesten med et problem knyttet til psykisk helse eller rus.

Det er også laget en ny brukererfaringsundersøkelse for kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid som gjennomføres i begynnelsen av 2025 og Helsedirektoratet har gjennom dette etablert nødvendig infrastruktur og kompetanse til gjennomføring av brukererfaringsundersøkelsene.

I tråd med helsepolitiske prioriteringer er det levert omfattende månedlig statistikk og analyser til Ventetidsløftet og utviklet tre nye kvalitetsindikatorer på kreftområdet.

I forbindelse med at Direktoratet for e-helse ble slått sammen med Helsedirektoratet, er det igangsatt et arbeid med å flytte indikatorene fra Nasjonal digitaliseringsmonitor inn i Helsedirektoratets datavarehusløsning. Digitaliseringsmonitoren skal bidra til å dokumentere i hvilken grad målene innen helsepolitikken realiseres.

En samlet vurdering av arbeidet med styringsinformasjon og analyser i 2024 er at Helsedirektoratet har håndtert de nye oppgavene på en god måte, og har samtidig videreutviklet og bedret publiseringsløsninger og leveranser av statistikk og analyser i tråd med oppdrag og brukernes behov. Det arbeides kontinuerlig med forbedring og videreutvikling av statistikk og visningsmoduler.

Helsedirektoratet er et samordnet, innovativt og effektivt direktorat

Direktoratet har jobbet frem og besluttet en ny utviklingsstrategi i året som gikk. Vi har gjennomført en risikokartlegging for å se på hvilke risikoer og konsekvenser omstillingen kunne få, og da spesielt for arbeidsmiljøet i virksomheten. I tillegg gjennomførte vi et arbeid for å kartlegge samarbeid på tvers i organisasjonen for å avdekke hvilke sentrale deler av direktoratet som vil ha størst behov for og nytte av tiltak for å etablere eller øke samhandlingen på tvers etter sammenslåingen For å øke samhandlingen, bli mer effektive og søke nye og forbedrede løsninger har vi i 2024, i samarbeid mellom ansatte/ledere, vernetjenesten og tillitsvalgte, igangsatt 9 satsningsområder med ulike tiltak for å oppnå økt samordning og samhandling.

Satsningsområdene strekker seg fra å ha tatt i bruk et nytt digitalt samhandlingsverktøy for alle i organisasjonen, et intranett med sosiale egenskaper som bedrer internkommunikasjonen, felles kunnskapslæring mv. og å utnytte potensialet med verktøyet for å effektivisere og forbedre organisasjonens arbeidsmåter og virksomhetsprosesser. I løpet av 2024 har vi jobbet med å få operasjonalisert det nye organisasjonskartet, etablere nye strukturer digitalt og videreutvikle disse for å oppnå økt samhandling på tvers. Det satses på lederutvikling både for den nye toppledergruppen og øvrige ledere, kollegagrupper er etablert og lederopplæring igangsatt. Samlokalisering og god bruk av lokalene, inkludert sosiale soner og god samhandling, er et annet område som det har vært jobbet mye med og hvor ny plan ble vedtatt på slutten av året. Arbeid med kultur- og identitetsbygging er igangsatt med ulike tiltak for fellesskapet i sin helhet og i den enkelte avdeling og divisjon.