Bioteknologiloven kapittel 2 gjelder for assistert befruktning.
Loven angir hvem som kan få behandling med assistert befruktning, og den stiller krav til virksomhetene som utfører behandlingen. Den har også bestemmelser om utvelgelse og bruk av egg eller sæd fra donor, samt om donorunnfangedes rett til informasjon om donor.
Assistert befruktning har vært et organisert tilbud i helsetjenesten gjennom mange år. Som en konsekvens av endringer i samfunnet, har bestemmelsene i bioteknologiloven gjennomgått flere endringer.
Ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020) om endringer i bioteknologiloven mv., vedtok Stortinget flere endringer i bestemmelsene om assistert befruktning som også førte til betydelige utvidelser av tilbudet. Blant annet ble det tillatt med assistert befruktning til enslige, og eggdonasjon ble tillatt, se kapittel 3.3.
I denne delrapporten fokuserer vi på status og utvikling på området assistert befruktning siden forrige evaluering, med særlig vekt på hvilke konsekvenser lovendringene i 2020 har hatt for tjenestene og brukerne. Vi presenterer data som belyser utviklingen, og kommenterer også enkelte av lovbestemmelsene.
Departementet har i tillegg bedt direktoratet om å utrede spørsmålet om personer som er unnfanget med donert sæd/egg, bør få informasjon om andre som er unnfanget med sæd/egg fra samme donor. Dette oppdraget svares også ut i denne delrapporten. Helsedirektoratet er ikke bedt om å drøfte etiske aspekter ved problemstillingen, men vi omtaler mulige løsninger og tydeliggjør noen tekniske og juridiske begrensninger.
Innledningsvis gir vi en oversikt over virksomheter som tilbyr assistert befruktning, og hvilke metoder og behandlingsformer som er i bruk i Norge i dag (kapittel 3.2). Videre beskriver vi utviklingen etter lovendringene som kom i 2020 (kapittel 3.3). I kapittel 3.4 viser vi den demografiske utviklingen ved hjelp av data fra Medisinsk fødselsregister (MFR), og i kapittel 3.5 drøfter utviklingstrekk basert på statistikk om assistert befruktning, bruk av donoregg og donorsæd. Særlige problemstillinger knyttet til donasjon av egg og sæd drøftes i kapittel 3.6.
Kapittel 3.7 beskriver innsynsløsningen som gir donorunnfangede informasjon om donors identitet, og oppdraget om å utrede hvorvidt donorunnfangede bør få informasjon om andre som har samme donor svares ut i kapittel 3.8. Avslutningsvis (kapittel 3.9) har vi noen kommentarer til enkelte andre bestemmelser i bioteknologilovens kapittel om assistert befruktning.
I delrapport 2 vil vi fokusere på status og utvikling innen tema som dobbeltdonasjon, embryodonasjon og surrogati, inkludert utvikling og regelverk på disse områdene i våre nordiske naboland. Videre ser vi på nye metoder og muligheter knyttet til assistert befruktning og begrepsbruk i bioteknologiloven i lys av kjønnsmangfold. Vi omtaler også status for arbeid med å få etablert et kvalitetsregister for assistert befruktning i Medisinsk fødselsregister (MFR).