Kapittel 3.7Sentrale registre med opplysninger om bruk av donor og løsning for utlevering av informasjon om donors identitet

Det følger av bioteknologiloven § 2-7 at den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd, har rett til å få opplysninger om donors identitet. For personer født etter behandlinger som er foretatt i perioden 2005 til og med 2020 inntreffer retten ved fylte 18 år. Fra 2021 har donorunnfangede rett til informasjonen når de har fylt 15 år. Både de som vet med sikkerhet at de er unnfanget ved bruk av donor, og de som tror dette kan være tilfelle, har rett til informasjon.

Det sentrale egg- og sæddonoregisteret (ESDR) og det sentrale mor-donorkoderegisteret er etablert for å ivareta rettigheter til personer som er unnfanget ved hjelp av donorsæd eller donoregg etter behandling med assistert befruktning i Norge.

ESDR og mor-donorkoderegisteret inneholder ikke informasjon om donorunnfangede personer, men inneholder de opplysningene som er nødvendig for å kunne gi en donorunnfanget rett informasjon om donors identitet.

Det sentrale egg- og sæddonorregisteret

For å sikre donorunnfangedes rettighet til opplysninger om donors identitet ble det i 2004 opprettet et sentralt register for informasjon om sæddonorers identitet. Registeret ble forvaltet av Helse Fonna HF frem til Helsedirektoratet overtok oppgaven i 2019. Det ble da etablert en ny, elektronisk løsning for effektiv og sikker informasjonsflyt fra virksomhetene til det sentrale registeret. Da assistert befruktning med eggdonasjon ble tillatt i 2021, ble registeret utvidet med informasjon om eggdonorer og navnet endret til det sentrale egg- og sæddonorregisteret (ESDR).

Som følge av omorganisering av den sentrale helseforvaltningen ble ansvaret for ESDR og innsynsløsningen (se 3.7.3) flyttet til Folkehelseinstituttet fra 2024.  

Det er krav om at unik informasjon om donor skal registreres i ESDR, det vil si navn og personnummer eller tilsvarende unik identifikator, og det skal være mulig å få unik informasjon om donors identitet minst 100 år frem i tid. Registreringene av opplysninger om donors identitet (navn og personnummer eller annen unik personidentifikator) skal bidra til å ivareta donorunnfangedes rett til å få informasjon om donorens identitet.

Det er i tillegg krav om å registrere navn på sædbank og internasjonal donorkode (DIS) dersom donorsæd er importert fra en sædbank i utlandet.
Informasjonen som registreres skal gi en entydig identifikasjon av donoren, slik at det er sikkert at barnet/den donorunnfangede får korrekt informasjon [85]. Norsk personnummer og dansk CPR-nummer er i samsvar med kravet som følger av bioteknologiloven § 2-7.

Dersom klinikken ønsker å bruke en donor som mangler noen nødvendige opplysninger for registrering av identitet (som et personnummer eller tilsvarende unik identifikator som skal sikre unik informasjon om donors identitet i minst 100 år frem i tid), er det virksomhetens plikt å be om og få tilstrekkelig informasjon om donors identitet fra sædbanken før donor brukes.

Det sentrale mor-donorkoderegisteret

Alle virksomheter som tilbyr assistert befruktning med donoregg og/eller donorsæd, skal registrere mors personopplysninger, dato for hver behandling og donorkode brukt i behandlingen i et mor-donorkoderegister [86].  

Formålet med registreringen av opplysningene i et mor-donorkoderegister er:

• At barn født etter assistert befruktning med donoregg eller donorsæd skal kunne få avklart om dette er tilfelle
• Sikre riktig kobling mellom barnet og donoren, slik at barnet får riktige opplysninger om sin donors identitet fra det sentrale egg- og sæddonorregisteret

Krav om registrering av disse opplysningene i et eget register kom som følge av lovendringen 1. januar 2005, som sikret barn født etter bruk av donor rett til informasjon om donorens identitet.

Tidligere registrerte den enkelte IVF-klinikken opplysningene i sine egne lokale mor-donorkoderegistre. I arbeidet med å etablere en prosedyre for utlevering av opplysninger om donors identitet til barn født etter assistert befruktning med donoregg eller -sæd, så direktoratet en del utfordringer med at nøkkelopplysninger som knytter mors identitet til rett donorkode, kun finnes i de lokale mor-donorkoderegistrene ved IVF-klinikkene. Helsedirektoratet henvendte seg til departementet med anbefaling om at det ble etablert et sentralt mor-donorkoderegister, og fikk i 2021 oppdrag om å etablere et slikt register [87].

Direktoratet vurderte at et sentralt mor-donorkoderegister best ville sikre donorunnfangedes rett til informasjon om donors identitet etter bioteknologiloven § 2-7. Ved sentral behandling av opplysninger om mor og donorkode, blir prosessen for donorunnfangede som ønsker å informasjon om donors identitet enklere og sikrere, og det styrker deres rettighet.

Direktoratet pekte også på at det en fordel at det blir samlet kompetanse og erfaring knyttet til informasjonssikkerhet på ett sted, i stedet for at hver enkelt virksomhet må sørge for sikkerheten. Et nasjonalt mor-donorkoderegister skal sikre at de donorunnfangedes rettssikkerhet og personvern ivaretas.

Helsedirektoratet etablerte et sentralt, elektronisk register for løpende registrering av opplysninger om mor og donorkode, og registrering av opplysninger i dette registeret ble et krav [88] fra 1. februar 2023. 

I prosessen med etablering av registeret har Helsedirektoratet innhentet opplysninger fra de lokale mor-donorkoderegistrene. Når opplysningene nå blir lagret sentralt, er det ikke lenger behov for lokal lagring i virksomhetene for å ivareta formålet i bioteknologiloven § 2-7. Det er imidlertid fremdeles behov for et lokalt donasjonsregister etter forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev.

Utlevering av opplysninger om donors identitet

Den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd, har rett til å få opplysninger om donors identitet. Et donorregister skal bistå barnet med dette, jf. bioteknologiloven § 2-7. Alle donorer som brukes ved norske virksomheter i Norge, skal derfor registreres i det sentrale egg- og sæddonorregisteret (ESDR [89]), jf. bioteknologiloven § 2-8. Virksomheten som benytter donorsæden eller donoreggene i Norge, har ansvaret for å registrere donors identitet i registeret, jf. bioteknologiloven § 2-10.

I 2021 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å etablere en løsning for utlevering av opplysninger om donors identitet til barn født etter assistert befruktning med donoregg og donorsæd, og på bakgrunn av dette ble løsningen utvidet med et sentralt mor-donorkoderegister og en innsynskomponent. Innsynskomponenten gir innbyggere mulighet til å be om informasjon fra ESDR gjennom innsynsløsningen i Helsenorge.no.

Løsningen ble tilgjengelig fra desember 2023 siden det var forventet at de første personene født etter bruk av identifiserbar donor fylte 18 år tidlig i 2024. Det sentrale egg- og sæddonorregisteret inneholder informasjon om identiteten til alle donorer som er brukt ved en norsk klinikk etter 1. januar 2005. Personer som er blitt til ved hjelp av behandling med donorsæd i Norge etter 1. januar 2005 og som har fylt 18 år, kan finne sin donors identitet ved å logge seg inn i registerløsningen på Helsenorge.no [90].

Løsningen for innsyn består av en innsynskomponent i ESDR som bruker informasjon fra Helsenorge (søkers fødselsnummer) og Folkeregisteret (mors fødselsnummer) til å gjøre oppslag i mor-donorkoderegisteret og ESDR. Resultatet fra forespørselen sendes fra innsynskomponenten i ESDR til Helsenorge, hvor den presenteres for brukeren. Resultatet lagres ikke i Helsenorge, og det gjennomføres derfor et nytt oppslag hver gang brukeren foretar en innsynsforespørsel.  

ESDR og mor-donorkoderegisteret inneholder ikke informasjon om donorunnfangede personer. Brukerens fødselsnummer må derfor benyttes til å 1) estimere en behandlingsdato for assistert befruktning med bruk av donor og 2) identifisere brukerens mor.

Behandlingsdato estimeres som 283 dager før brukerens fødselsdato, tilsvarende et standardisert svangerskap. Mors fødselsnummer benyttes til å søke etter aktuelle behandlinger i mor-donorkoderegisteret. Dersom estimert behandlingsdato korresponderer med en behandling i registeret (+32/-122 dager [91]), betraktes brukeren som donorunnfanget. Donorkoden som er tilknyttet den aktuelle behandlingen, blir slått opp i ESDR, og relevante opplysninger blir synlige for brukeren i Helsenorges innsynsløsning.

Forklaring til figuren: FKR er Folkeregisteret,  ESDR er det sentrale egg- og sæddonoregisteret og HINT er Helsedirektoratets integrasjonsplattform.
Fra Helsenorge sender søkeren en innsynsforespørsel til innsynskomponenten i ESDR. Forespørselen inneholder søkerens fødselsnummer. Innsynskomponenten vurderer om søkeren er kvalifisert og avviser for gamle og for unge søkere. Deretter vil den be FKR (Folkeregisteret) om fødselsnummeret til søkerens mor via HINT (Helsedirektoratets integrasjonsplattform). Innsynskomponenten vil videre be mor-donorkoderegisteret om donorkoder tilknyttet mor ved hjelp av mors fødselsnummer. Den ekskluderer eventuelle behandlinger som ikke er forenlig med søkers fødselsdato. Deretter vil den spørre ESDR om donors opplysninger ved hjelp av donorkoden. Til slutt sender Innsynskomponenten svar tilbake til Helsenorge. 

Alle som kan logge seg på Helsenorge, er autorisert til å bruke tjenesten, men kun utvalgte grupper vil kunne utnytte funksjonaliteten i innsynskomponenten. Regler for tilgang er basert på fødselsdato og aktuell alder. Følgende regler gjelder: 

• Personer født før 01.01.2005 får svar om at de er blitt til før retten til informasjon om donors identitet ble innført i 2005. Egg- og sæddonorregisteret har derfor ikke opplysninger knyttet til personen i registeret.  
• Personer født mellom 01.01.2005 og 31.12.2020 og som ikke ennå er fylt 18 år på tidspunktet ESDR mottar forespørselen, får svar om at de er under 18 år og derfor ikke kan motta informasjon fra egg- og sæddonorregisteret.  
• Personer født fra 01.01.2021 og senere som ikke ennå er fylt 15 år på tidspunktet ESDR mottar forespørselen, får svar om at de er under 15 år og derfor ikke kan motta informasjon fra egg- og sæddonorregisteret.  
• For personer som er født etter 01.01.2005 og oppfyller alderskravet på tidspunktet ESDR mottar forespørselen, vil det bli gjennomført et oppslag i ESDR ved bruk av innsynskomponenten.  

Personer som oppfyller kravene, kan få følgende svar:

Enten "Det er ikke registrert informasjon om en donor som kan knyttes til deg i registeret", eller "Registeret har svar om din donors identitet." I det siste tilfellet vil informasjonen komme i to trinn, se visning i Figur 3‑11 og Figur 3‑12 nedenfor.

Helsedirektoratet har utarbeidet informasjon til donorunnfangede på Helsenorge.no [92], og det er i tillegg informasjon og veiledning i registerløsningen[93] .

Forklaring til figurene 3-11 og 3-12: Ved treff gis informasjonen i to trinn. Først få den innloggede beskjed om at det finnes informasjon i registeret. Så må den innloggede aktivt trykke på feltet "Vis opplysninger" for å kunne se informasjonen om donors identitet. Det som vises, er donors navn, personnummer og nasjonalitet. Informasjonen som vises i figuren, er fiktiv.