Kapittel 3.5Utviklingstrekk basert på statistikk om assistert befruktning

Det følger av bioteknologiloven § 7-2 at virksomhetene som er godkjent for assistert befruktning, skal rapportere om sine aktiviteter hvert år. Rapportene som Helsedirektoratet mottar, viser aktivitetstall for behandlinger med assistert befruktning utført i Norge, og omfatter både IVF/ICSI (og tilleggsmetoder) og inseminasjonsbehandling (IUI).

I denne delrapporten presenterer vi data om utvikling som er spesielt relevant for å belyse konsekvensene av lovendringene i 2020. Derfor er det fokus på data om bruk av donoregg og donorsæd her. Mer utfyllende data om assistert befruktning og om fødsler og behandlinger til og med 2022 er publisert på direktoratets nettsider [42].

Direktoratet mottar også data om lagring av ubefruktede egg, eggstokkvev, sæd og testikkelvel som fertilitetsbevarende tiltak. Data om dette presenteres i delrapport 2.

Data om behandlinger og fødsler – donoregg og donorsæd

Det har vært en betydelig økning i antall kvinner og par som har fått behandling med donorsæd i perioden, særlig etter 2019, og etter at enslige fikk tilgang til assistert befruktning fra 1. juli 2020. Økningen i antall behandlinger med donorsæd mellom 2020 og 2021 kan i stor grad tilskrives behandling av enslige. Se utvikling etter at assistert befruktning til enslige ble tillatt på Utvikling i Norge etter lovendringer i 2020 hvor det er data om behandling av enslige fra 2020 til og med 2023.

De første virksomhetsgodkjenningene for behandling med eggdonasjon ble gitt på vårparten i 2021, dermed omfattet rapportering om behandlinger med eggdonasjon i 2021 data for maksimalt et halvt år, mens det for 2022 ble rapportert inn data om behandling med eggdonasjon for et helt år. De første data om behandlingene kom i rapporteringene som ble innhentet for 2022 og publisert i 2023.

Forklaring til figuren: Her presenteres aktivitetstall for behandlinger med donoregg eller donorsæd fordelt på metode. Totalt: Antall kvinner eller par som har fått behandling med donorsæd eller donoregg (fra 2021) aktuelle år, fordelt på metode. En kvinne eller et par kan ha fått mer enn en behandlingstype samme år og kan derfor være registrert flere ganger. Figuren kan derfor ikke brukes til å beregne et nøyaktig antall kvinner og par som får behandling hvert år.

IVF/ICSI sæd: kvinner og par som fikk behandling med in vitro fertilisering (IVF/ICSI) med donorsæd i fersk syklus.
IUI sæd: kvinner og par som fikk inseminasjonsbehandling med donorsæd
FET sæd: kvinner og par som fikk behandling med egg befruktet med donorsæd (IVF eller ICSI) som har vært lagret.
Eggdonasjon: omfatter behandlinger med eggdonasjon som er startet som IVF (IVF inkluderer også ICSI) med nedfrysing av embryo/befruktet egg og innsetting av befruktet egg som FET (fordi donoregget befruktet med mannens sæd i de fleste tilfeller lagres/fryses etter befruktningen). Det er derfor en del dobbeltregistrering i disse tallene. Omfatter også noen få tilfeller av IVF med donoregg i fersk syklus.

Hos enslige og likekjønnede par er første behandling oftest inseminasjon når forholdene ligger til rette for det (med eksempelvis åpne eggledere). Vi ser for eksempel at det er relativt små forskjeller i antall behandlinger med inseminasjon IVF/ICSI i perioden 2017 til 2021.

Ved ICSI og IVF er det mulig å lagre befruktede egg til bruk i senere behandlinger (FET). Vi ser at denne behandlingsformen (som forventet) øker i takt med at behandlinger med IVF/ICSI øker.

Som vist over, har behandlinger med donorsæd økt ganske jevnt de siste årene, med en merkbart stor økning mellom 2020 og 2021. Følgelig har det også vært en stor økning i antall barn født etter behandling med donorsæd. Fra juli 2020 fikk enslige kvinner mulighet til å få assistert befruktning med donorsæd, og det ser ut til å ha påvirket økningen. Enslige kvinner inngår i tallmaterialet i Figur 3‑9, i antall barn født etter behandlinger med donorsæd. Vi vet ikke i hvilken grad andre grunner til bruk av donorsæd, for eksempel mannlig infertilitet, påvirker tallene siden rapportene som Helsedirektoratet mottar, ikke skiller mellom enslige kvinner, likekjønnede par og heterofile par.

Forklaring til figurene: Den øverste figuren viser hvor mange barn som ble født etter bruk av donoregg eller donorsæd. Den nederste figuren viser samme data, men fordelt på metoder. Data er oppgitt etter behandlingsår, ikke fødselsår.
Totalt: Antall barn født etter behandling med donorsæd eller donoregg (fra 2021) aktuelle år.
dIVF/ICSI: antall barn født etter bruk av in vitro fertilisering (IVF/ICSI) med donorsæd i fersk syklus. dIUI: antall barn født etter inseminasjonsbehandling med donorsæd.
dFET: antall barn født etter behandling med donorsæd der embryo (IVF eller ICSI) har vært lagret. Eggdonasjon: antall barn født etter behandling med eggdonasjon.

Behandlinger med donorsæd og donoregg utført i 2022 ga opphav til 647 barn, det høyeste antallet vi har observert til nå. Behandling med donorsæd ga opphav til 557 barn. For 24 av barna som ble til ved hjelp av donorsæd i 2022, var det brukt partnerdonasjon av egg (ROPA).

De første virksomhetene fikk godkjenning for behandling med eggdonasjon på vårparten i 2021, og det tok tid å iverksette tilbudet, rekruttere donorer etc. Data for 2022 viser for første gang antall barn født etter behandlinger med eggdonasjon utført gjennom et helt år. Behandlinger dette året ga opphav til 89 barn.

Eggdonasjon og import av donoregg

Behov for behandling og hvordan eggdonasjon foregår i praksis er omtalt under kapittel 3.3.

Rekruttering av eggdonorer

Eggdonorer blir rekruttert av både offentlige og private virksomheter i Norge. Per april 2025 er det to offentlige og fem private virksomheter som har godkjenning for behandling med eggdonasjon. Seks av disse klinikkene rekrutterer også egne donorer.

Offentlige: St. Olavs hospital HF og Oslo universitetssykehus HF. Begge virksomhetene rekrutterer egne donorer.
Godkjente private som også rekrutterer egne donorer: Livio IVF-klinikken, Klinikk Hausken (alle klinikker), Medicus (alle klinikker) og Volvat Spiren Trondheim.
Godkjente private som ikke rekrutterer egne donorer: Aleris Helse Frogner [43].

Helsedirektoratet får hvert år rapporter om hvor mange norske donorer som har donert egg året før. Oversikten nedenfor viser hvor mange personer som donerte egg hvert år i perioden 2021 til og med 2023. 

Forklaring til tabellen: Tabellen viser hvor mange personer (godkjente donorer) som donerte egg ved en privat eller offentlig virksomhet aktuelle år. Ingen donorer donerte før 2021, men donorer som har donert i 2022 og utover, kan være rekruttert samme år, eller i 2021. Raden "nye donorer" viser det totale antallet nye donorer som ble godkjent aktuelle år, både ved offentlig og private virksomheter. Noen donerer samme året som de blir godkjent. Andre starter først året etter.

Import av donoregg

Flere av de norske virksomhetene som tilbyr behandling med donoregg, benytter donoregg fra eggbanker i andre nordiske land. De har avtaler med eggbanker i Finland, Sverige og på Island.

Kravene som gjelder for eggdonasjon i Norge, gjelder også for bruk av importerte donoregg, og skal reguleres i avtaler mellom virksomhetene i Norge og aktuell eggbank i Norden. Eksempelvis må det framgå at det ikke gjøres mer enn tre egguttak fra en donor som skal brukes i Norge.

Helsedirektoratet har fått spørsmål om mulighet for å få innvilget søknad om import av donoregg fra andre EØS-land, forutsatt samme krav til eggdonorer. Det fremgår imidlertid av forarbeidene [44] at

Flertallet viser til at i en situasjon med større behov for donoregg enn det som er tilgjengelig i Norge, vil det være behov for å importere eggceller fra andre land, slik man i dag importerer sædceller fra utlandet. Ved slik import av eggceller må man sikre seg at de utenlandske donorene har donert sine egg under samme forutsetninger som norske donorer, med tanke på informasjon, rettigheter og liknende. Flertallet ønsker derfor at import av egg skal foregå gjennom et nordisk samarbeid, og vil kun tillate import av egg fra de øvrige nordiske landene.

Kravet om at det kun kan tillates import av donoregg fra andre nordiske land, fremgår ikke av loven, og Stortinget har i innstillingen ikke gjort noen vurdering opp mot kravene i EØS-retten. Det kan stilles spørsmål ved om det er grunn til, og også om det er i tråd med kravene i EØS-avtalen, å presisere hvilke land det kan importeres fra, utover å stille krav om at de utenlandske donorene har donert sine egg under samme forutsetninger som norske donorer, med tanke på informasjon, rettigheter og liknende, jf. Stortingets føringer vist til over.

Forklaring til tabellen: Tabellen viser hvor mange donoregg som er importert aktuelle år. Det er en samlet oversikt over ubefruktede egg som er importert og befruktet i Norge, og donoregg som er sendt til og brukt i behandling i Norge etter befruktning (med mannens sæd) i et av de nordiske landene. Det kan være flere egg fra samme donor, og derfor gir ikke tabellen oversikt over antall utenlandske donorer som er brukt hvert år. Mesteparten av donoreggene kommer fra en eggbank i Finland.

Sæddonasjon og import av donorsæd

Behovet for donorsæd øker, særlig etter lovendringen i 2020 som åpnet for assistert befruktning til enslige kvinner. Likekjønnede par vil også ha behov for behandling med donorsæd [45].

Behandling med donorsæd kan også være aktuelt for heterofile par, for eksempel hvis mannen har betydelig redusert sædkvalitet, ved mistanke om at spermiene er årsak til manglende befruktning eller embryoutvikling, eller hvis det ikke finnes sædceller. Videre kan det være aktuelt hvis mannen har eller er disponert for en alvorlig arvelig sykdom som han ikke vil overføre til barna sine. Bruk av donorsæd kan i noen slike tilfeller være et alternativ til behandling med preimplantasjonsdiagnostikk.

Behandling med donorsæd kan også være aktuelt hvis mannen har en alvorlig kronisk infeksjon som kan smitte ved seksuell kontakt, som for eksempel hiv eller hepatitt. I slike tilfeller kan det også være aktuelt å gi tilbud om behandling med sædvask ved Nasjonal behandlingstjeneste for assistert befruktning ved potensiell blodsmitte ved Oslo universitetssykehus [46].

Rekruttering av sæddonorer
Sæddonorer blir rekruttert av både offentlige og private virksomheter i Norge. Før 2020 var det kun offentlige virksomheter som rekrutterte sædgivere. De første private virksomhetene søkte om og fikk godkjenning for rekruttering av sæddonorer i 2020 [47]. Tidligere benyttet de private virksomhetene utelukkende sæd fra sædbanker i Danmark.

Den som ønsker å bli sæddonor må gjennomgå en medisinsk vurdering, og oppfylle nærmere bestemte krav [48]. Sæddonor i Norge må for eksempel være registrert i det norske Folkeregisteret og ha en permanent tilknytning til Norge. Han må samtykke til at opplysningene om hans identitet registreres i det sentrale egg- og sæddonorregisteret [49]. Sæddonor skal som hovedregel ikke donere til mer enn én sædbank i Norge.

Følgende virksomheter har godkjenning for rekruttering av sæddonorer:
Offentlige: Oslo universitetssykehus og St. Olavs hospital (Helse Fonna HF har godkjenning, men rekrutterer per i dag ikke sæddonorer)
Private: Livio IVF-klinikken, Medicus og Volvat Spiren Trondheim.

Helsedirektoratet får hvert år rapporter om hvor mange norske donorer som har donert sæd ved en norsk virksomhet året før. I 2023 var det 150 personer som donerte sæd ved norske virksomheter. 

Forklaring til tabellen: Tabellen viser hvor mange personer (godkjente donorer) som donerte sæd ved en privat eller offentlig virksomhet aktuelle år. Donoren kan være rekruttert samme år, eller tidligere.

Import av donorsæd

Mange klinikker som har godkjenning for behandling med donorsæd, har også godkjenning for import av sæd. De importerer sæd fra sædbanker i andre nordiske land, i hovedsak fra Danmark (Cryos og European Sperm Bank). Noen virksomheter importerer også sæd fra sædbank i Sverige og Finland.

Følgende virksomheter har godkjenning for import av sæd:
Offentlige: Sykehuset Telemark og Universitetssykehuset Nord-Norge
Private: Aleris Frogner, C-Medical, Klinikk Hausken, Livio IVF-klinikken, Medicus, Volvat Spiren Trondheim og Volvat Spiren Oslo.

Import av donorsæd forutsetter at donasjonen til den utenlandske sædbanken foregår under de samme forutsetningene som donasjoner i Norge. Donor må for eksempel samtykke til at hans identitet registreres i det sentrale egg- og sæddonorregisteret (ESDR) i Norge. Dette skal reguleres i avtaler mellom den norske virksomheten og sædbanken i utlandet.

Forklaring til tabellen: Sæd fryses ned i plaststrå og lagres. Et "strå" er altså en lagerenhet med sæd. Antall strå som trengs per behandling, varierer fra ett til tre (eller flere ved inseminasjonsbehandling). Tabellen viser hvor mange strå med sæd som er importert ved privat og offentlig virksomhet aktuelle år, og viser omfang av import av sæd. Det kan være flere strå fra samme donor, og derfor gir ikke tabellen oversikt over antall utenlandske donorer som er brukt hvert år.