Assistert befruktning

Antall barn født etter behandling med assistert befruktning utført i Norge øker i perioden 2014-2017.

Antall barn født etter behandlinger med donorsæd øker. Andel tvillingfødsler etter assistert befruktning reduseres stadig, og utgjorde kun 5.2 % av fødslene etter behandlinger med assistert befruktning utført i 2017.

Utvikling i perioden 2014 - 2017

  • Ifølge våre rapporter har behandlinger med assistert befruktnings utført i 2017 resultert i 2470 barn.  I 2016: 2474 barn, i 2015: 2571 barn og i 2014: 2237 barn.
  • Kvinnens alder: Flest antall påbegynte behandlingssykluser i aldersgruppen 30-34 år. Deretter følger aldersgruppen 35-39 år. Høyest antall fødsler i aldersgruppen 30-34 år.
  • Barn født etter behandling med donorsæd: Antall barn født etter behandling med donorsæd har økt i perioden 2014-2017. Behandlinger med donorsæd utført i 2017 ga opphav til 296 barn.
  • Bruk av lagret befruktet egg: Barn født etter behandling med befruktet egg som har vært lagret øker stadig. Behandlinger med lagrede befruktede egg utført i 2017 ga opphav til 832 barn (barn født etter donorbehandling er inkludert). Det tilsvarer ca. 34 % av barna som ble til ved behandling med assistert befruktning dette året.
  • Lav andel tvillingfødsler: I Norge har vi de siste årene sett en sterk reduksjon i antall tvillingsvangerskap etter assistert befruktning. I 2013 lå andel tvillingfødsler etter assistert befruktning på 10.2 %. Andel tvillingfødsler utgjorde i 2017 kun 5.2 % av fødslene etter assistert befruktning. Den sterke reduksjonen er en ønsket utvikling fordi tvilling- og flerlingsvangerskap er forbundet med høyere risiko for både mor og barn.
  • Vi har registrert til sammen 5 trillingfødsler etter assistert befruktning utført i Norge i perioden 2014 til og med 2017. Det er en sterk reduksjon sammenlignet med tidligere år. For eksempel ble det registrert 6 trillingfødsler etter slik behandling i 2013.
  • I 2017 ble det satt inn ett befruktet egg i ca. 80 % av forsøkene med befruktning utenfor kroppen ("prøverør", IVF, ICSI mv.); i 2014, 2015 og 2016 gjaldt dette godt over halvparten av forsøkene. Praksis med å overføre bare ett befruktet egg når det er mulig  er iverksatt av fagmiljøene selv. Dette er den viktigste årsaken til den sterke reduksjonen i andel tvilling- og trillingsvangerskap.

Utvikling i perioden 2007-2017

Trender – antall barn:

  • Økning i antall barn født etter assistert befruktning i perioden.
  • Jevn økning i antall barn som er født etter tilbakeføring av lagrede embryo (FER).
    FER-tall etter behandling med donorsæd ligger her inne i tallene for behandling med donorsæd, derfor er reelt antall behandlinger med FER noe høyere enn det kurven viser. I 2017 ga alle FER-behandlinger samlet sett opphav til flere barn enn henholdsvis IVF eller ICSI med "ferske" embryo.
  • Markant økning i antall barn født ved hjelp av donorsæd etter lovendringen i 2009.  I 2009 ble bioteknologiloven endret slik at likekjønnede par får mulighet til assistert befruktning.

Trender – antall par som har fått en eller flere behandlinger med assistert befruktning fordelt på metode, 2007-2017

  • Antall par som får behandling med en eller flere former for assistert befruktning øker stadig.

    Helsedirektoratet mottar aktivitetstall og ikke forløpstall. Noen par kan ha fått mer enn en type behandling i løpet av ett år; for eksempel et forsøk med ferske embryo og deretter en behandling med et embryo som har vært lagret.  I slike tilfeller blir paret registrert to ganger, noe som gjør at antall par framstilt i våre oversikter er noe høyere enn det faktiske antallet par som får behandling hvert år. Feilkilden er systematisk gjennom alle årene.
     
  • Spesielt stor økning i antall par som får behandling med donorsæd etter 2009.

Om tallene

I Norge må alle virksomheter som tilbyr behandling med assistert befruktning ha godkjenning etter bioteknologiloven og celleforskriften. Godkjenningen innebærer plikt til å rapportere om aktivitet og resultater til Helsedirektoratet. 

Rapportene som Helsedirektoratet mottar viser aktivitetstall, og gir bl.a. en oversikt over hvor mange par som er behandlet med hver enkelt metode i løpet av ett år. Vi har ikke forløpstall – altså tall som viser forløpet hvert par har før de ev. lykkes med å få et barn. Dette til sammen gjør at vi ikke kan lese ut av våre tall hvor stor andel av parene som faktisk lykkes med å få barn.

Rapportene som Helsedirektoratet mottar kan ikke uten videre brukes til å vurdere om en virksomhet har bedre eller dårligere resultater enn en annen. Om behandlingen lykkes eller ikke avhenger av medisinske faktorer, kvinnens alder etc. Helsedirektoratet tar forbehold om at rapportene kan inneholde feil som påvirker beregningene. 

Rapporter 

Først publisert: 10.08.2020 Sist faglig oppdatert: 10.08.2020