Betydelig reduksjon i listelengde også i 2024
Antall innbyggere på fastlegelistene påvirker både fastlegenes arbeidssituasjon og kapasiteten i fastlegeordningen. Gjennomsnittlig antall innbyggere per fastlegeliste (listelengden) ble redusert med 27 innbyggere i 2024, til 978 innbyggere (eksklusive ubesatte lister).
Figur 7.30 Utvikling i gjennomsnittlig listelengde og listetak, samt differansen mellom disse, per desember 2019-2024 samt mai 2025
De siste årene har reduksjonen vært større enn tidligere år i fastlegeordningens historie. Listetaket ble i gjennomsnitt 19 plasser lavere i 2024, en noe mindre reduksjon enn de foregående tre årene. Differansen mellom listetak og listelengde definerer hvor mange plasser som er ledige. I 2024 økte differansen mellom listetak og listelengde, og indikerer at det i gjennomsnitt er noe bedre kapasitet til å ta imot nye listeinnbyggere eller bytte liste. Dette kan variere mye, og avhenger også av utviklingen i antall fastlegelister totalt.
Per mai 2025 hadde 59 prosent av fastlegelistene under 1000 innbyggere på listen, og 10 prosent under 500. Bare 6 prosent av listene hadde mer enn 1500 innbyggere på listen (se vedleggstabell V7.4 i vedlegg).
Spesialister i allmennmedisin har lengre lister
En del av variasjonen i listelengde kan knyttes til kjennetegn ved kommunen hvor legen arbeider, og som korrelerer med sentralitet. Kjennetegn ved legen, som alder, i noen grad kjønn, og om legen er under spesialisering spiller også inn [47],
Alle nye leger i Fastlegeordningen må starte et spesialiseringsløp, og som de kan søke økonomiske kompensasjon for gjennom ALIS-tilskuddet. Figurene 7.32 viser at 76 prosent av fastleger uten spesialisering har lister med færre enn 1000 innbyggere, mot 47 prosent av allmennleger som er spesialister. Leger uten spesialitet utgjør stor andel av de med korte lister. Det gjelder 49 prosent av lister under 500 listeinnbyggere, og 42 prosent av lister med 500-999 listeinnbyggere.
Andelen fastlegelister med flere enn 1000 innbyggere øker med sentralitet, og gjelder 80 prosent av listene i sentralitetsklasse 1 (mest sentrale kommuner), mot kun 11 prosent av listene i sentralitetsklasse 6 (minst sentrale kommuner). Dette gjenspeiles i fylkene. I Oslo er innslaget av lister over 1500 definitivt størst med hele 23 prosent (se tabell V7.4 i vedlegg). Kun tre fylker har over 50 prosent lister med mer enn 1000 listeinnbyggere (Oslo, Akershus og Rogaland). I Finnmark har over 30 prosent av listene under 500 på listen, fulgt av Nordland (26 pst.) og Troms (22 prosent).