Kapittel 7.5Bytte av fastlege, ventelister og ledige plasser

Over halvparten av fastlegebytter skjer fordi fastlegen slutter i sin praksis

Det er stor sirkulasjon inn og ut av fastlegelistene gjennom et år. Noen kommer helt nye inn i ordningen (nyfødte, tilflyttere fra andre land og bosatte flykninger), og noen går ut av ordningen fordi de flytter til et annet land, dør eller ønsker å reservere seg mot ordningen. Det siste gjelder veldig få (ca. 3000 personer per mai 2025). Bytter mellom listene er selvvalgte eller ikke selvvalgte. De selvvalgte byttene er enten ved å bytte direkte når ønsket fastlege har ledig plass på åpen liste, eller å sette seg på venteliste dersom fastlegen ikke har ledig plass. Innbyggere kan foreta inntil 2 selvvalgte bytter per kalenderår. Mange av de selvvalgte byttene skyldes flytting mellom kommuner. De ikke selvvalgte byttene skjer enten ved at fastlegen ønsker å redusere listetaket sitt og Helfo dermed flytter overtallige listeinnbyggere til andre lister gjennom randomisert uttrekk (listereduksjon), eller at fastlegen slutter og listeinnbyggerne flyttes til en eller flere andre lister av Helfo  

Det ble gjennomført over 800 000 fastlegebytter i 2024 (i tillegg til at over 60 000 helt nye innbyggere i FLO fikk tildelt listeplass). Omtrent 13 prosent av alle listeinnbyggerne fikk ny fastlege minst en gang i 2024 [44], og andelen har vært ganske stabil de siste fem årene. Dette inkluderer både selvvalgte og ikke selvvalgte bytter av fastlege. 

Figur 7.23. Antall bytter inn til liste og andel innbyggere som har byttet fastlege minst en gang (selvvalg og ikke selvvalgt)

40 prosent av fastlegebyttene i 2024 var selvvalgte, det vil si skjedde etter eget ønske om å bytte (ordinært bytte eller tildelt fra venteliste). Omtrent halvparten av de selvvalgte byttene ble gjennomført ved direkte bytte til liste med ledig plass, og omtrent like stor andel av byttene skjedde ved tildeling fra venteliste.

De aller fleste bytter skyldes at fastlegen avslutter sin praksis (går av med pensjon, flytter til annen praksis eller skifter til annen type jobb mv.) Dette gjaldt 56 prosent av fastlegebyttene i 2024. En liten andel (4 prosent) av byttene skjer som følge av listereduksjoner etter avtale med kommunen. 

Andel bytter som skjer gjennom tildeling fra venteliste har ikke endret seg veldig mye de siste fem årene. Gjennomsnittlig og median [45] tid for bytte av fastlege har imidlertid økt mye (se figur 7.26, og figur V7.2 i vedlegg) i samme periode.

Gjennomsnittlig ventetid økte fra 122 dager i 2019 til 274 dager i 2024, mens median dager på venteliste har økt fra 55 til 137 dager. Det er store forskjeller på gjennomsnitt og median ventetid, og det skyldes svært stor variasjon i ventetid på listenivå med en lang hale av innbyggere som har ventet svært lenge og "drar" opp gjennomsnittet. Andelen som ventet over ett og to år før tildeling har i tillegg økt fra 7 prosent i 2019 til 27 prosent i 2024 (se figur 7.27).  Selv om tildelingstid generelt har økt over år fikk 57 prosent av innbyggere på venteliste byttet til ønsket fastlege innen et halvt år, og omtrent 30 prosent innen 2 måneder i perioden januar til april 2025. 

Mens median tid på venteliste stabiliserte seg gjennom 2024 og inn i 2025, har gjennomsnittet fortsatt å øke. Figur 7.26 viser at antall tildelinger fra venteliste økte mye i 2024, men vi ser også at antall innbyggere på venteliste har økt svært mye hvert år fra 2020 til 2023. Vi ser samtidig at antall direkte bytter har gått ned i perioden. Ved tildeling av plass på fastlegelister blir nye innbyggere uten fastlege prioritert fremfor innbyggere på venteliste. Dette har også medvirket til at antall innbyggere på venteliste har økt i perioden med stor tilstrømming av bosatte flyktninger.

Gradvis litt flere ledige plasser og færre på venteliste gjennom 2024 og inn i 2025

For at fastlegeordningen skal fungere godt må det være nok kapasitet til å kunne bytte fastlege, for eksempel når man flytter langt. Endringer i antall innbyggere på venteliste og ledige plasser er indikasjoner på endringer i kapasitet som påvirker mulighetene til å ta inn nye listeinnbyggere i FLO og bytte av fastlege.

Målt per 1000 innbygger var det en økning i antall på venteliste, og samtidig en reduksjon i ledige plasser på fastlegelistene, i hele perioden fra 2019 til og fram til høsten 2023, da netto tilvekst av fastleger skjøt fart. Antall ledige plasser økte deretter noe, og antall på venteliste ble gradvis redusert høsten 2023 og gjennom 2024. Dette har fortsatt inn i 2025. Hva som er tilstrekkelig nivå på andel ledige plasser er ikke definert og kan variere på kommunenivå ut fra flyttemønstre, endringer i befolkning og geografisk plassering.

Åpne, lukkede og låste lister, og ledige plasser

Ledige plasser kan måles på flere måter. Når vi ser på den samlede kapasiteten nasjonalt, eller i en kommune, kan det beregnes som sum avtalt listetak [46] for alle fastlegelister minus sum listelengde (opptatte plasser). En del fastlegelister er "overtallige" ved at faktisk antall innbyggere på listen overstiger det avtalte listetaket. Sum ledige plasser går da i minus. Når en liste når listetaket, lukkes listen automatisk. Ved 10 ledige plasser åpnes den igjen. Helfo kan også i enkelte tilfeller manuelt låse en liste etter beskjed fra kommunen. Praksisen med låsing av lister har fått et større omfang enn hva intensjonene var, blant annet i forbindelse med den store tilstrømmingen av flyktninger. Praksisen er strammet inn, og fra juni 2025 vil det nesten ikke finnes låste lister.

I et innbyggerperspektiv er det viktigste å ha tilgang til åpne lister og antall plasser som er reelt valgbare for de som ønsker å bytte fastlege. Da telles kun antall ledige plasser på åpne lister på et gitt tidspunkt og de lukkede listene holdes utenfor. Per mai 2025 var kun 20 prosent av fastlegelistene åpne. På sitt laveste i første halvår i 2023 var andelen nede i 12-13 prosent (Se figur V7.3 i vedlegg). I figur 7.29 framstilles utvikling i ledige plasser per 1000 listeinnbygger basert på -

a) Ledige plasser alle lister samlet = differanse mellom sum listetak og sum listelengde alle lister og

b) Ledige plasser kun for åpne lister = differanse sum listetak og sum listelengde for åpne lister.

Antall ledige plasser for alle lister samlet gir et lavere tall enn når vi kun teller antall ledige plasser på åpne lister. Differansen utgjorde i desember 2024 2 plasser per 1000 listeinnbygger (lister med fast lege). Utviklingen fra utgangen av 2019 til 2024 er relativt lik uavhengig av hvilket mål vi ser på, men forskjellen mellom målene ble mindre gjennom 2024. Hittil i 2025 har antall ledige plasser på åpne lister gått litt opp målt per 1000 listeinnbygger, mens antallet går litt ned samlet for alle lister.

Lister som for kortere eller lengre tid ikke har fast lege kan også ha ledige plasser og er inkludert i de prikkede linjene i figuren. Det vil variere om listelengde og listetak endres når ny fastlege overtar en ubesatt liste.

Ledige plasser og ventelister etter sentralitet og fylker

Grupperes kommunene samlet etter sentralitet har de mest sentrale og minst sentrale kommunene flest ledige plasser målt per innbygger (se tabell V7.3 i vedlegg).  Fylkene på Vestlandet (Rogaland og Vestland) og i Midt-Norge (Møre og Romsdal og Trøndelag) framstår med relativt sett lav tilgang på ledige plasser, men også Vestfold og Telemark har få plasser totalt, samtidig som de er opp mot gjennomsnittet i tilgang på plasser på åpne fastlegelister. Telemark, Rogaland og Vestland har også høyest antall på venteliste, men variasjonen er mindre mellom fylkene enn for ledige plasser. Bak disse tallene kan det være stor variasjon mellom kommuner og mellom fastlegelister innen den enkelte kommune.  30 prosent av kommunene hadde ingen ledige plasser på åpne lister per mai. S Store byer som Bergen, Stavanger, Trondheim, Sandnes, Arendal og Molde har ingen eller få ledige plasser samlet for alle lister, eller på åpne lister, per 1. mai 2025 (Se tabell V7.7 i vedlegg).