Når behandler vi personopplysninger?

Helsedirektoratet er behandlingsansvarlig for flere sentrale helseregistre, herunder:

• Norsk pasientregister (NPR)
• Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
• Pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk (IPLOS)
• Rehabiliteringsregisteret

Norsk pasientregister (NPR)

Norsk pasientregister inneholder helseopplysninger om alle personer som har fått behandling, eller som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Personvern i NPR

Hvordan registeret behandler personopplysninger, samler inn opplysninger, lagrer opplysninger og utleverer opplysninger er nærmere beskrevet i lovverket og forskriftene. Her finner du viktig informasjon om hvordan personvernet ditt er ivaretatt i NPR. Reglene for bruken av personopplysningene er nærmere beskrevet i forskrift om Norsk pasientregister.

Behandling av personopplysninger i NPR

Formålet med behandlingen av dine personopplysninger i NPR

Formålene med behandling av personopplysninger i NPR er spesifisert i forskriften § 1-2:

• innsamling av personopplysninger for å danne grunnlag for administrasjon, finansiering, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenesten
• bruk av personopplysninger til kvalitetsforbedring, forebyggende arbeid, beredskap, analyser, forskning og Nasjonal kjernejournal

Rettslig grunnlag for Helsedirektoratets behandling av opplysninger om deg i NPR

All behandling av personopplysninger må ha et rettslig grunnlag for å være lov. I personvernforordningen kalles dette et behandlingsgrunnlag. En oversikt over behandlingsgrunnlag finnes i personvernforordningen (GDPR) artikkel 6. For behandling av helseopplysninger, må det i tillegg finnes et grunnlag etter GDPR artikkel 9 nr. 2. Du finner lenke til personvernforordningen under "lovgivning" helt til slutt i personvernerklæringen.

Vårt behandlingsgrunnlag for behandling av opplysninger i NPR er:

• GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav e) - behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som Helsedirektoratet er pålagt.
• GDPR artikkel 9 nr. 2 bokstav g) – behandlingen er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser.
• Helseregisterloven § 11 og Norsk pasientregister forskriften § 1-4. 

Kildene til opplysningene dine i NPR

Datagrunnlaget i registeret er innhentet fra følgende kilder:

• Helseforetak og offentlige og private helseinstitusjoner: Når du mottar behandling i spesialisthelsetjenesten blir det registrert opplysninger om deg og ditt behov for hjelp. Disse opplysningene er en del av din journal og er konfidensielle. Bare de som trenger det i sitt arbeid skal ha tilgang til opplysningene, og de har taushetsplikt. Noen av disse opplysningene blir sendt til Norsk pasientregister.
• Akuttmottak ved sykehus, legevakter knyttet til sykehus og enkelte kommunale legevakter: Dersom du har vært utsatt for skade og/eller ulykke kan opplysninger om dette og håndteringen av den akutte hendelsen bli registrert i Norsk pasientregister.

Hvilke opplysninger om deg finnes i NPR?

Helsedirektoratet kan behandle direkte identifiserbare opplysninger om deg (det vil si ditt fødselsnummer), og indirekte identifiserbare opplysninger om deg, slik som:

• Administrative opplysninger (om henvisning, om behandlende institusjon/tjenesteyteren, om konsultasjon/innleggelse, om pasientrettigheter, om dødstidspunkt, samtykkeadministrative opplysninger for sykdoms- og kvalitetsregistre)
• Medisinske opplysninger (fagområde, diagnose, behandling, tidspunkt for oppstart og avslutning av behandling, takst, opplysninger om bruk av tvang, rusbruk).
• Sosiale opplysninger (bosted, boligforhold, omsorgssituasjon)
• Opplysninger om ulykker og skader (kontaktårsak/skademekanisme/alvorlighetsgrad, aktivitet på skadetidspunktet, skadested/skadetidspunkt, arbeidsgivers bransje, opplysninger fra AMK-sentralene)

Hva brukes opplysningene i NPR til?

• Opplysningene i NPR kan brukes til å lage statistikk og analyser slik at sentrale og regionale myndigheter får bedre oversikt over helsetilstanden til innbyggerne. Dette kan bidra til bedre helsetjenester, bedre forståelse for befolkningens behov og effektivisering av forebyggingsarbeid.  
• Helsedirektoratet kan også utlevere personopplysninger i registeret til andre, samt tilrettelegge og sammenstille disse med opplysninger fra andre registre, når dette er tillatt etter gjeldende regelverk. Sammenstilling av opplysninger i registre vil være aktuelt for kvalitetskontroll av registrene, men også som ledd i utlevering av opplysninger eller statistikk.

Hvem kan få utlevert opplysninger om deg fra NPR?

• Sentrale og regionale helsemyndigheter etter søknad, herunder også de regionale helseforetakene (RHF) og Folkehelseinstituttet (FHI).
• Helsedirektoratet etter søknad. Avdeling helseregistre i Helsedirektoratet, som forvalter NPR, kan også utlevere dine personopplysninger til andre avdelinger i Helsedirektoratet, når dette er nødvendig for oppgaveløsningen. Utlevering av dine personopplysninger fra NPR skal kun skje etter at konkrete lovpålagte vilkår er oppfylt.
• Forskere etter søknad: Helsedirektoratet kan gi tilgang til opplysninger som er nødvendige og relevante for gjennomføring av forskningsprosjekter.

Helseopplysningene dine kan ikke gjøres tilgjengelige for påtalemyndigheten eller til bruk for arbeidsgivere eller til forsikringsselskaper selv om du samtykker.

Lagring av personopplysningene dine i NPR

Opplysninger i NPR-registeret oppbevares i utgangspunktet til evig tid. 

Når Helsedirektoratet mottar direkte identifiserbare opplysninger om deg i NPR (fødselsnummer), vil slike opplysninger umiddelbart erstattes med en kode (NPR-ID).

Opplysningene er lagret på et sikkert område, med tilgangsstyring og logging av aktivitet. Det er kun noen få medarbeidere i registeret som har tilgang til fødselsnummer (lagret separat fra de øvrige opplysningene).

Når personopplysningene dine blir utlevert, er NPR-ID erstattet med et løpenummer, som er prosjektspesifikt og gjelder utelukkende for den aktuelle utleveringen. På denne måten er det ikke mulig for mottakeren av dataene å direkte identifisere deg. Helsedirektoratet kan i noen tilfeller utlevere fødselsnummeret ditt for å sammenstille datasett. Dette skjer kun etter søknad og når vilkårene er oppfylt. Opplysningene blir slettet når formålet med sammenstillingen er oppfylt.

Dine rettigheter

Rett til innsyn

Du har rett til innsyn i egne personopplysninger. Det betyr at du kan be om å få se hvilke personopplysninger som er registrert om deg i NPR.

Du har også rett til innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til ditt navn eller fødselsnummer.

Innsynsrapporten viser de mest sentrale helseopplysningene dine. Rapporten inneholder ikke:

• Administrative opplysninger om henvisninger og ventetider
• Enkelte administrative opplysninger om kontakten din med spesialisthelsetjenesten
• Opplysninger relevante for finansiering av helsetjenesten
• Opplysninger om bo- og omsorgssituasjon

Du finner informasjon om hvordan du kan be om innsyn her.

Rett til retting

Du har rett til å be om retting av uriktige personopplysninger. Opplysningene som er registrert i NPR kommer fra pasientjournalen din. Dersom opplysninger er feilregistrert i pasientjournalen, blir opplysningene også feil i helseregistrene.

Dersom du mener at vi har registrert uriktige opplysninger om deg, må du ta kontakt med behandlende lege eller institusjonen du var hos når du fikk behandlingen for å få dette rettet. Opplysninger som rettes i pasientjournalen din, blir automatisk riktig i helseregistrene.

Rett til sletting

Dersom det er opplysninger som føles sterkt belastende for deg, og det ikke finnes sterke allmenne hensyn som tilsier at opplysningene behandles, kan opplysningene slettes. Dersom du mener vi har registrert opplysninger om deg som er sterkt belastende, kan du kontakte oss og forklare hvilke opplysninger det gjelder og hvorfor dette oppleves som sterkt belastende. Vi vil deretter vurdere om opplysningen kan slettes.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

KPR inneholder opplysninger om de som har søkt om, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester fra kommunen.

Personvern i KPR

Hvordan registeret behandler personopplysninger, samler inn opplysninger, lagrer opplysninger, utleverer opplysninger og sletter opplysninger er nærmere beskrevet i lovverket og forskriftene. Her finner du viktig informasjon om hvordan personvernet ditt er ivaretatt i KPR. Reglene for bruken av personopplysningene er nærmere beskrevet nærmere i forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister.

Behandling av personopplysninger i KPR

Formålet med behandling av dine personopplysninger i KPR

Formålene med behandling av dine personopplysninger i KPR er spesifisert i forskriften § 1-1:

• innsamling av personopplysninger for å gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester
• bruk av personopplysninger til kvalitetsforbedring, forebyggende arbeid, beredskap, analyser, forskning og Nasjonal kjernejournal

Rettslig grunnlag for Helsedirektoratets behandling av dine personopplysninger i KPR

All behandling av personopplysninger må ha et rettslig grunnlag for å være lov. I personvernforordningen kalles dette et behandlingsgrunnlag. En oversikt over behandlingsgrunnlag finnes i personvernforordningen (GDPR) artikkel 6. For behandling av helseopplysninger, må det i tillegg finnes et grunnlag etter GDPR artikkel 9 nr. 2. Du finner lenke til personvernforordningen under "lovgivning" helt til slutt i personvernerklæringen.

Vårt behandlingsgrunnlag for behandling av opplysninger i KPR er:

• GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav e) - behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som Helsedirektoratet er pålagt.
• GDPR artikkel 9 nr. 2 bokstav g) – behandlingen er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser
• Helseregisterloven § 11 og forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister § 1-1. 

Kildene til opplysningene dine i KPR

Datagrunnlaget i KPR-registeret er innhentet fra følgende kilder:

• Helse- og omsorgstjenestene i kommunene: Søker du om, eller mottar helse- og omsorgstjenester i din kommune, blir det registrert opplysninger om deg og ditt behov for hjelp. Disse opplysningene er en del av journalen din og er konfidensielle. Bare de som trenger det i sitt arbeid skal ha tilgang til opplysningene, og de har taushetsplikt. Noen av disse opplysningene blir sendt til KPR. 
• KUHR (Kontroll og Utbetaling av Helserefusjoner) som er et system som håndterer refusjonskrav fra behandlere og helseinstitusjoner til staten (HELFO). En rekke helsepersonell, slik som fastleger, legevakten, fysioterapeuter, tannleger, jordmor på helsestasjoner, rehabiliteringsinstitusjoner, mv. sender dine personopplysninger til KUHR. Fra KUHR sendes utvalgte personopplysninger videre til KPR. Du kan lese mer om hvem som sender informasjon til KUHR og hvilken informasjon det gjelder.
• FLO (Fastlegeordningen) er et administrasjonssystem HELFO benytter for å administrere fastlegeordningen. Ordningen omfatter fastleger, vikarer, primærhelseteam, kontorer, fastlegelister mv. Fra FLO sendes utvalgte personopplysninger om tilknytning til fastlegelister for listeinnbyggere, og om ansettelsesform og fagspesialisering mv. for leger ved fastlegekontor, videre til KPR. Les mer om fastlegeordningen.

Hvilke opplysninger om deg finnes i KPR?

Helsedirektoratet kan behandle direkte identifiserbare opplysninger om deg (det vil si ditt fødselsnummer eller annen personidentifikator), og indirekte identifiserbare opplysninger om deg, slik som:

• Demografiske og sosioøkonomiske opplysninger (fødselsdato, kjønn, bosted, bo- og omsorgssituasjon, inntekt og dødsdato)
• Administrative opplysninger om tjenestene (tjenesteyter/organisasjon, tidsangivelse for varighet av og form for kontakt med tjenesten, om det er utarbeidet individuell plan, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse (BPA), samhandling innad i tjenesten)
• Helse- og omsorgsfaglige opplysninger (helsetilstand, diagnose, funksjonsevne, risikofaktorer for sykdom og funksjonssvikt, kategorisering av/type tjenestebehov, type helsehjelp eller tjeneste)
• Opplysninger om finansiering av tjenesten
• Opplysninger om den registrerte har motsatt seg behandling av helseopplysninger

Hva brukes opplysningene i KPR til?

• Opplysningene i KPR kan brukes til å lage statistikk og analyser slik at nasjonale myndigheter og kommunen der du bor får bedre oversikt over helsetilstanden til innbyggerne. Dette kan bidra til bedre helsetjenester, bedre forståelse for befolkningens behov og effektivisering av forebyggingsarbeid.  
• Helsedirektoratet kan også utlevere personopplysninger i registeret til andre, samt tilrettelegge og sammenstille disse med opplysninger fra helseregistre og andre offentlige registre, når dette er tillatt etter gjeldende regelverk. Sammenstilling av opplysninger i registre vil være aktuelt for kvalitetskontroll av registrene, men også som ledd i utlevering av opplysninger eller statistikk.

Hvem kan få utlevert opplysninger om deg fra KPR?

• Nasjonale og kommunale myndigheter etter søknad, herunder også de regionale helseforetakene (RHF) og Folkehelseinstituttet (FHI).
• Din fastlege via en påloggingsløsning til bruk i kvalitetsforbedring av egen praksis. Fastlegen får ingen direkte personidentifiserbare opplysninger om pasientene, men kan likevel gjenkjenne sine egne pasienter ved små pasientgrunnlag, all den tid fastlegen har kjennskap til egen praksis/aktivitet. Det samme gjelder også for kommuneoverlegene til bruk i kvalitetsforbedring av kommunehelsetjenesten.
• Helsedirektoratet etter søknad. Avdeling helseregistre i Helsedirektoratet, som forvalter KPR, kan også utlevere dine personopplysninger til andre avdelinger i Helsedirektoratet, når dette er nødvendig for oppgaveløsningen.
• Forskere etter søknad: Helsedirektoratet kun gir tilgang til opplysninger som er nødvendige og relevante for gjennomføring av forskningsprosjekter

Utlevering av dine personopplysninger fra KPR skal kun skje etter at konkrete lovpålagte vilkår er oppfylt.

Helseopplysningene dine kan ikke gjøres tilgjengelige for påtalemyndigheten eller til bruk for arbeidsgivere eller til forsikringsselskaper selv om du samtykker.

Lagring av personopplysningene dine i KPR

Opplysninger i KPR-registeret oppbevares i utgangspunktet til evig tid. 

Når Helsedirektoratet mottar direkte identifiserbare opplysninger om deg i KPR (fødselsnummer), vil slike opplysninger umiddelbart erstattes med en kode (KPR-ID).

Opplysningene er lagret på et sikkert område, med tilgangsstyring og logging av aktivitet. Det er kun noen få medarbeidere i registeret som har tilgang til fødselsnummer (lagret separat fra de øvrige opplysningene).

Når personopplysningene dine blir utlevert, er KPR-ID erstattet med et løpenummer, som er prosjektspesifikt og gjelder utelukkende for den aktuelle utleveringen. På denne måten er det ikke lett for mottakeren av dataene å direkte identifisere deg. Helsedirektoratet kan i noen sjeldne tilfeller utlevere ditt fødselsnummer etter søknad for å sammenstille datasett, men opplysningene blir slettet når formålet er oppfylt.  

Dine rettigheter

Rett til innsyn

Du har rett til innsyn i egne personopplysninger. Det betyr at du kan be om å få se hvilke personopplysninger som er registrert om deg i KPR.

Du har også rett til innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til ditt navn eller fødselsnummer.

Innsynsrapporten viser de mest sentrale helseopplysningene dine. Rapporten inneholder ikke:

• Administrative opplysninger om behandlende institusjon og tjenesten
• Opplysninger om dine eventuelle bistandsbehov
• Opplysninger om egenandel

Du finner informasjon om hvordan du kan be om innsyn her.

Rett til retting

Du har rett til å be om retting av uriktige personopplysninger. Opplysningene som er registrert i KPR er hentet fra pasientjournalen din. Dersom opplysninger er feilregistrert i pasientjournalen, blir opplysningene også feil i helseregistrene.

Dersom du mener at vi har registrert uriktige opplysninger om deg, må du derfor ta kontakt med behandlende lege eller institusjonen du var hos når du fikk behandlingen for å få dette rettet. Opplysninger som rettes i pasientjournalen din, blir automatisk riktig i helseregistrene.

Rett til sletting

Dersom det er opplysninger som føles sterkt belastende for deg, og det ikke finnes sterke allmenne hensyn som tilsier at opplysningene behandles, kan opplysningene slettes. Dersom du mener vi har registrert opplysninger om deg som er sterkt belastende, kan du kontakte oss og forklare hvilke opplysninger det gjelder og hvorfor dette oppleves som sterkt belastende. Vi vil deretter vurdere om opplysningen kan slettes.

I tillegg har KPR en egen regel om at du kan be om sletting av opplysninger som er 30 år gamle (eller 10 år gamle etter ens død). Denne rettigheten kan du krysse av for via helsenorge.no, eller du kan ta kontakt på e-post: innsyn@helsedir.no

Rett til reservasjon

Du finner mer informasjon om hva reservasjonsrett er og hva du kan reservere deg mot her.

Det finnes noen lovbestemmelser som går foran reservasjonsretten mot enkelte typer bruk. Dette betyr at dine helseopplysninger kan utleveres sammen med fødselsnummer i noen tilfeller, selv om du har reservert deg. Eksempler på slike lovbestemmelser er statistikkloven § 10 og lov om Riksrevisjonen § 12. Helseberedskapsloven § 2-4 vil også innebære at dine opplysninger kan bli brukt til beredskapsformål, selv om du har reservert deg mot dette. Reservasjonsretten gjelder heller ikke ved sammenstilling av opplysninger mellom helseregistre. Grunnen til dette er at formålet med særbestemmelsene ikke vil kunne oppnås uten at reservasjonsretten settes til side. 

Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS)

IPLOS-registeret er et sentralt helseregister som inneholder informasjon om personer som har søkt om eller har mottatt helse- og omsorgstjenester fra sin kommune i perioden 2007 – 2017. Nå er IPLOS et historisk register. Fra og med 2017 inngår IPLOS opplysningene i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

Det er Helsedirektoratet som er databehandlingsansvarlig og Statistisk sentralbyrå som er databehandler for registeret.

Personvern i IPLOS

Hvordan registeret behandler personopplysninger, samler inn opplysninger, lagrer opplysninger, utleverer opplysninger og sletter opplysninger er nærmere beskrevet i lovverket og forskriftene, men vi har her samlet inn viktig informasjon om hvordan personvernet ditt er ivaretatt i IPLOS. Reglene for bruken av personopplysningene er nærmere beskrevet i Forskrift om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk.

Behandling av personopplysninger i IPLOS

Formålet med behandlingen av dine personopplysninger i IPLOS

Formålene med behandling av personopplysninger i IPLOS er spesifisert i forskriften § 1-3:

• gi grunnlag for overvåking, kvalitetssikring, planlegging, utvikling og overordnet styring av helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen,
• gi grunnlag for forskning.
• utarbeidelse av nasjonal, regional og lokal pleie- og omsorgsstatistikk

Rettslig grunnlag for Helsedirektoratets behandling av opplysninger om deg i IPLOS

All behandling av personopplysninger må ha et rettslig grunnlag for å være lov. I personvernforordningen kalles dette et behandlingsgrunnlag. En oversikt over behandlingsgrunnlag finnes i personvernforordningen (GDPR) artikkel 6. For behandling av helseopplysninger, må det i tillegg finnes et grunnlag etter GDPR artikkel 9 nr. 2. Du finner lenke til personvernforordningen under "lovgivning" helt til slutt i personvernerklæringen.

Vårt behandlingsgrunnlag for behandling av opplysninger i IPLOS er:

• GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav e) - behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som Helsedirektoratet er pålagt.
• GDPR artikkel 9 nr. 2 bokstav g) – behandlingen er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser.
• Helseregisterloven § 9 bokstav b og IPLOS-forskriften § 1-1, jf. § 1-5. 

Kildene til opplysningene dine i IPLOS

Datagrunnlaget i IPLOS-registeret er innhentet fra følgende kilder:

• Helse- og omsorgstjenestene i kommunene: Søker du om, eller mottar du helse- og omsorgstjenester i din kommune, blir det registeret opplysninger om deg og ditt behov for hjelp. Disse opplysningene er en del av din journal og er konfidensielle. Bare de som trenger det i sitt arbeid skal ha tilgang til opplysningene, og de har taushetsplikt. Noen av disse opplysningene blir sendt til IPLOS-registeret.

Hvilke opplysninger om deg finnes i IPLOS?

Helsedirektoratet kan behandle pseudonymiserte opplysninger om deg, slik som:

• Bakgrunnsopplysninger (bostedskommune, tjenesteytende kommune, bydel, distrikt, kjønn, fødselsår, sivilstand, dødsdato, behov for assistert kommunikasjon)
• Opplysninger av betydning for vurdering av tjenestebehov (opplysninger om bolig og hushold og om personen får privat ikke betalt hjelp, funksjonsevne i dagliglivets aktiviteter, og andre opplysninger om helsetilstand og sykdom som er relevante og nødvendige for å vurdere tjenestebehovet, om og når personen er vurdert av lege eller tannhelsepersonell de siste 12 måneder).
• Opplysninger om tjenester (vedtak eller beslutning om helse- og omsorgstjenester, melding om skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner og vedtak om bruk av tvang og makt, døgnopphold i institusjoner under spesialisthelsetjenesten, opplysning om individuell plan).

At opplysningene er pseudonymiserte innebærer at identiteten din (fødselsnummer) er erstattet med et tilfeldig løpenummer (pseudonym). Dette betyr at det er mulig å følge deg som person uten at identiteten din røpes.

Hva brukes opplysningene i IPLOS til?

• Opplysningene i IPLOS kan brukes til å lage statistikk og analyser slik at nasjonale myndigheter og kommunen der du bor kan få bedre oversikt over helsetilstanden til innbyggerne. Dette kan bidra til bedre helsetjenester, bedre forståelse for befolkningens behov og effektivisering av forebyggingsarbeid.
• Helsedirektoratet kan også tilgjengeliggjøre personopplysninger i IPLOS-registeret til andre, samt tilrettelegge og sammenstille disse med opplysninger fra andre registre, når dette er tillat etter gjeldende regelverk.

Hvem kan få utlevert opplysninger om deg fra IPLOS?

• Forskere etter søknad: Helsedirektoratet kan gi tilgang til opplysninger som er nødvendige og relevante for gjennomføring av forskningsprosjekter.
• Nasjonale og kommunale myndigheter etter søknad, herunder også de regionale helseforetakene (RHF) og Folkeinstituttet (FHI).
• Internt i Helsedirektoratet etter søknad. Statistisk sentralbyrå, som forvalter IPLOS, kan utlevere dine personopplysninger til andre avdeling i Helsedirektoratet, når dette er nødvendig for oppgaveløsningen.

Utlevering av dine personopplysninger fra IPLOS skal kun skje etter at konkrete lovpålagte vilkår er oppfylt.

Helseopplysningene dine kan ikke gjøres tilgjengelige for påtalemyndigheten eller til bruk for arbeidsgivere eller til forsikringsselskaper selv om du samtykker.

Lagring av personopplysningene dine i IPLOS

Opplysninger i IPLOS-registeret oppbevares til evig tid.

Før Helsedirektoratet mottar opplysninger om deg i IPLOS, pseudonymiseres opplysningene slik de ikke kan spores direkte tilbake til deg.

Opplysningene er lagret på et sikkert område, med tilgangsstyring. Det er ingen medarbeidere i IPLOS som har tilgang til ditt fødselsnummer.

Når personopplysningene dine blir utlevert, er pseudonymet ditt erstattet med et løpenummer, som er prosjektspesifikt og gjelder utelukkende for den aktuelle utleveringen. På denne måten er det ikke mulig for mottakeren av dataene å identifisere deg.

Rehabiliteringsregisteret

Rehabiliteringsregisteret er et kvalitetsregister som er under pilotering. Registeret henter inn og samler opplysninger om rehabiliteringspasienter i spesialisthelsetjenesten ved hjelp av spørreskjemaer pasientene svarer på. Registerets formål er å bedre kvaliteten på rehabiliteringstjenestene. Pasienter som skal inngå i registeret må gi sitt samtykke til dette. Behandlingsgrunnlaget er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a og artikkel 9(2) nr. 1 bokstav a, jf. helseregisterloven § 9 og forskrift om medisinske kvalitetsregistre.

Behandlingen av personopplysningene er begrenset til det formål pasienten har gitt sitt samtykke til. Personopplysninger som behandles i registeret er pasientens navn, fødselsnummer, adresse og pasientens svar på spørreskjemaer om egen helse og livssituasjon. I tillegg hentes relevante opplysninger fra pasientens journal som f.eks. diagnose, bakgrunnsinformasjon som bosted, yrkesstatus o.l., administrative opplysninger som når du ble innlagt/utskrevet mm., informasjon om behandling du har fått og resultater fra undersøkelser. Alle publiserte opplysninger fra registeret vil være i anonymisert form, slik at den enkelte pasient ikke kan identifiseres. Opplysningene i registeret oppbevares inntil registerets formål er oppnådd. Data eldre enn 40 år slettes.

Rehabiliteringsregisteret består av lokale registre der hvert foretak eller institusjon henter inn opplysninger om sine pasienter, og et sentralt register som samler opplysningene fra alle de lokale registrene. Helsedirektoratet er dataansvarlig for det sentrale registeret, og de lokale foretakene eller institusjon er dataansvarlig for sitt lokale register.

Pasienter i registeret kan få innsyn i registrerte opplysninger om seg og trekke sitt samtykke på Helsenorge.no eller ved å ta kontakt med registeret.

Ved spørsmål om hvordan registeret behandler opplysninger eller ved henvendelse om trekk av samtykke, kan Helsedirektoratet kontaktes på e-post: rehabiliteringsregister@helsedir.no. Husk å ikke sende sensitive opplysninger på e-post. Forespørsel kan også sendes til: Rehabiliteringsregisteret, avd. KFVR, Helsedirektoratet, Postboks 220, Skøyen, 0213 Oslo

Les mer om Rehabiliteringsregisteret