3. Røyking

Alle som røyker bør få tilbud om strukturert hjelp til røykeslutt.

Utredning

Minimal intervensjon bør gjennomføres ved alle egnede konsultasjoner:

1. Røyker du?
2. Hva tenker du om det?
3. Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe deg.

Se anbefaling om å kartlegge røykevaner i Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning.

Hos alle røykere over 40 år med symptomer fra luftveiene anbefales det spirometri for å avdekke eventuell kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

De fleste pasienter med mild til moderat kols kan utredes og følges opp i allmennpraksis. Henvisning til lungespesialist er aktuelt ved usikker diagnose og eventuelt for å optimalisere behandlingen. Se Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av personer med kols.

Tiltak

Alle som ønsker å slutte å røyke bør få tilbud om strukturert hjelp som inneholder både veiledning og legemidler til røykeslutt.

For veiledning i endring av levevaner anbefales samtalemetoden motiverende intervju (MI).

Utover oppfølging ved fastlege eller behandlingsinstitusjon, anbefales informasjon om og eventuelt henvisning til frisklivssentraler og andre lokale tilbud samt slutta.no.

Les mer om røykeslutt:

• for pasienter med psykiske lidelser i Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning
• for pasienter med rusmiddelproblemer i Interventions for tobacco use cessation in people in treatment for or recovery from substance use disorders (Cochrane, wiley.com)

Det er viktig å være oppmerksom på at endring i røykevaner kan påvirke omsetning av legemidler. For pasienter som bruker antipsykotika, er det derfor viktig å vurdere eventuelle behov for justering av dosen dersom pasienten slutter å røyke.

Pasienter som har forsøkt anbefalte metoder for røykeavvenning uten å lykkes, og som ønsker å prøve snus, bør støttes i det. For den enkelte pasient vil bruk av snus som oftest medføre mindre helserisiko enn fortsatt røyking.