Høyere nikotinavhengighet
Sammenliknet med personer som røyker i den generelle befolkningen, har voksne med depresjon oftere høyere grad av nikotinavhengighet, større risiko for humørforandringer ved nikotinabstinens og høyere risiko for tilbakefall (56).
Røykeprevalens og daglig sigarettforbruk er vesentlig høyere hos pasienter med psykiske lidelser enn i gjennomsnittsbefolkningen. Hos pasienter med psykiske lidelser er røykeraten omtrent det dobbelte av i populasjonen uten psykiske lidelser. Røykeandelen er enda høyere hos pasienter med schizofreni og andre alvorlige psykiske lidelser (60). Internasjonale studier viser røykeprevalens på 50-80 prosent (61). Britiske tall tyder på at motivasjonen for å slutte å røyke er omtrent lik blant pasienter med psykiske lidelser som i den generelle befolkningen (110).
Røykeslutt forebygger og bedrer psykisk så vel som fysisk sykdom
Røykeslutt er vist å bedre depresjon, angst og stress samt gi bedret livskvalitet. Abstinenssymptomer som uro, nedstemthet og irritabilitet oppstår imidlertid ofte ved røykeslutt og kan feiltolkes som endring av sykdommen. Mange pasienter kan derfor trekke slutningen at nikotin bedrer deres psykiske tilstand, mens nikotinet i realiteten kun demper abstinenssymptomene. Abstinensplager er sterkest i perioden like etter røykeslutt. Etterhvert (innen et par måneder) oppstår en nevroadaptasjon til varig nikotinmangel og abstinenssymptomene gir seg (62-64).
Behov for sammensatte tiltak og lengre behandlingstid
Å legge til atferdsterapi i tillegg til et standardisert røykeavvenningsprogram som inkluderer samtaler og legemidler til røykeslutt, synes å øke langtids slutterate i denne gruppen (56).
Det er en svært høy andel røykere og høy nikotinavhengighet blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser som for eksempel schizofreni (65). Tung røyking hos pasienter med schizofreni har vist økt risiko for selvmord (63). Cochraneoppsummering om røykeavvenning for pasienter med schizofreni angir at bupropion har vist effekt på slutterate hos pasienter med schizofreni uten å forverre grunnlidelsen. Vareniklin har også vist resultater, men psykiske bivirkninger kan ikke utelukkes (57).
Justere dosering av nevroleptika
For pasienter som bruker nevroleptika, er det viktig å justere dosen dersom pasienten slutter å røyke. Ved røyking økes metabolismen av flere legemidler, blant annet nevroleptika. Anbefalt dosering av nevroleptika er basert på at pasienten røyker. Ved røykeslutt, eller for ikke-røykere, kan nevroleptikadosen bli for høy og gi økte bivirkninger (63).