1. Råd til kommunene
Tjenesteforløpet bør omfatte overgangene mellom arenaer hele døgnet og hele livsløpet (hjem, barnehage, skole, fritid, utdanning, arbeid). Det innebærer at teknologien som tilbys blir tilpasset det enkelte barns behov inkludert behov på ulike sosiale arenaer gjennom hele døgnet. Og videre at kommunens tilbud og tilpassing av teknologi fortsetter inn i voksenlivet.
Etablering av tjenesteforløp setter kartlegging, tildeling og opplæring, oppfølging og evaluering av teknologibruken hos det enkelte barnet og familien i system. Både tjenesteforløpet og den påfølgende utarbeidelse av prosedyrer for innholdselementene nevnt over, bidrar til å unngå at vurdering og tildeling av velferdsteknologi blir tilfeldig, eller avhengig av den enkelte saksbehandlers kompetanse og interesse for teknologi.
Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.
Denne definisjonen stammer fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (regjeringen.no) og blir lagt til grunn både innenfor forvaltningsorganer på ulike nivåer og av utdannings- og forskningsinstitusjoner.
Kommunene som har prøvd ut velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne har identifisert barrierer og suksesskriterier for implementering til målgruppen, og utviklet lokalt tilpassede tjenesteforløp for igangsetting og oppfølging av denne tjenesten for barn/unge i målgruppen. Se kapittel 7 i rapporten «Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving» for presentasjon av ulike tjenestemodeller og prosjektenes organisering i kommunene som deltok i utprøvingen.
Det er en fordel om den kommunale tjenesten som får et særskilt ansvar for prosedyrer for kartlegging og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser, har innsikt i og oversikt over hvilke teknologier som finnes, og kan møte et avdekt behov hos det enkelte individ. Ergoterapeuter som jobber inn mot barn og unge har en brukerkjennskap og kompetanse som kommunene kan dra nytte av.
Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud jf. Forskrift om habilitering og rehabilitering, kap.3, § 5. Som rapporten Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving viser, støtter velferdsteknologi den enkelte brukers habilitering- og rehabiliteringsprosess.
Manglende tilrettelegging for gode samarbeid på tvers av fag og sektorer er en opplevd barriere for implementering av velferdsteknologi i tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelse. Forvaltningen er delt i sektorer med mange barrierer for samarbeid på tvers. Organiseringen gjør at de ansatte i tjenestene i kommunen arbeider ut fra ulike samfunnsoppdrag og prioriteringer. De leverer tjenester basert på ulike lovverk, har ulike finansieringssystem med budsjetter som er knyttet opp til sektor og ansvarsområde, og sektorene og tjenestene har forskjellig historie, kompetanse og kultur. Ansvar kan oppleves uklart, oppgaver overlapper hverandre og kjennskapen til hverandre er ofte liten (0-24-samarbeidet.no).
Tverrfaglige og tverrsektorielle tjenesteforløp bidrar til å redusere barrierer for samarbeid på tvers.
Nasjonal veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov. I prinsippet inkluderes hele bredden av helse- og velferdstjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Sektorer utenfor helse- og omsorgstjenesten har også en viktig rolle. Kommunene er imidlertid den mest sentrale tjenesteyteren på helse- og velferdsområdet og bør være pådrivere for samarbeid på tvers av sektorgrenser.
Nasjonal veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten bidrar gjennom tydeligere og mer tjenestetilpassede krav til å gi den som har det overordnede ansvaret for virksomheten et godt verktøy for systematisk styring og ledelse, samt kontinuerlig forbedring.
Velferdsteknologi omfatter et bredt spektrum av innsatsfaktorer som dels kan benyttes som enkeltstående virkemidler, eller inngå i et mer omfattende tjenestesystem, der mennesker, organisatoriske ordninger og tekniske tiltak spiller sammen. For barn og unge med nedsatt kognitiv funksjonsevne er det særskilt aktuelt med teknologi til tid, planlegging og struktur, lokaliseringsteknologi og språk- og kommunikasjonsteknologi.
Rådet kan følges ved å utarbeide prosedyrer for kartlegging, tildeling og opplæring, oppfølging og evaluering av teknologibruken hos det enkelte barnet og familien. Tjenesteforløpet setter disse hovedfasene i system, og bidrar til/har til hensikt å unngå at vurdering og tildeling av velferdsteknologi blir tilfeldig, eller avhengig av den enkelte saksbehandlers kompetanse og interesse for teknologi.
I FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne «Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) » – artikkel 7 «Barn med nedsatt funksjonsevne» (regjeringen.no) presiseres det hvordan barn med nedsatt funksjonsevne skal få delta i samfunnet på lik linje med andre barn.
Utprøving av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne har avdekket at velferdsteknologi kan ha stor nytteverdi for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Det har virket særlig fremmende for økt mestring av eget liv og hverdag, samt deltagelse med andre. Teknologien kan bidra til «normalisering», at barna/ungdommene unngår stigma som følge av å ha et hjelpemiddel som skiller seg ut, eller at teknologien bidrar til at de kan delta på lik linje med andre uten at funksjonsnedsettelsen er til hinder.
Rådet kan følges ved å:
- Etablere en referanse- eller ressursgruppe for tjenesteforløpet for kartlegging, tildeling og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.
- Involvere barnet og familien, og aktører som samhandler rundt barnet (for eksempel fra helse, skole/barnehage, foresatte).
Dette er en måte til både å skape forankring for tjenesteforløpet og å la interessenter til forløpet medvirke og bidra med erfaringer.
Start med å se på hvordan tjenesten jobber i dag, og deretter se på hvordan tjenesten ønsker å jobbe i fremtiden og kartlegg faktorer tjenesten må jobbe med for å komme frem til ønsket situasjon. Involver alle som skal jobbe med velferdsteknologien med i prosessen.
Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, som kommer frem av pasient og brukerrettighetsloven § 3-1 (lovdata.no). Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet.
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 (lovdata.no) første ledd nr. 6, 3-6 (lovdata.no)og 3-8 (lovdata.no).
Sist faglig oppdatert: 16. april 2021