Kommunen bør etablere ett eller flere tverrsektorielle tjenesteforløp for tildeling og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne
Tjenesteforløpet bør omfatte overgangene mellom arenaer hele døgnet og hele livsløpet (hjem, barnehage, skole, fritid, utdanning, arbeid). Det innebærer at teknologien som tilbys blir tilpasset det enkelte barns behov inkludert behov på ulike sosiale arenaer gjennom hele døgnet. Og videre at kommunens tilbud og tilpassing av teknologi fortsetter inn i voksenlivet.
Etablering av tjenesteforløp setter kartlegging, tildeling og opplæring, oppfølging og evaluering av teknologibruken hos det enkelte barnet og familien i system. Både tjenesteforløpet og den påfølgende utarbeidelse av prosedyrer for innholdselementene nevnt over, bidrar til å unngå at vurdering og tildeling av velferdsteknologi blir tilfeldig, eller avhengig av den enkelte saksbehandlers kompetanse og interesse for teknologi.
Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.
Denne definisjonen stammer fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (regjeringen.no) og blir lagt til grunn både innenfor forvaltningsorganer på ulike nivåer og av utdannings- og forskningsinstitusjoner.
Kommunene som har prøvd ut velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne har identifisert barrierer og suksesskriterier for implementering til målgruppen, og utviklet lokalt tilpassede tjenesteforløp for igangsetting og oppfølging av denne tjenesten for barn/unge i målgruppen. Se kapittel 7 i rapporten «Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving» for presentasjon av ulike tjenestemodeller og prosjektenes organisering i kommunene som deltok i utprøvingen.
Det er en fordel om den kommunale tjenesten som får et særskilt ansvar for prosedyrer for kartlegging og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser, har innsikt i og oversikt over hvilke teknologier som finnes, og kan møte et avdekt behov hos det enkelte individ. Ergoterapeuter som jobber inn mot barn og unge har en brukerkjennskap og kompetanse som kommunene kan dra nytte av.
Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud jf. Forskrift om habilitering og rehabilitering, kap.3, § 5. Som rapporten Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving viser, støtter velferdsteknologi den enkelte brukers habilitering- og rehabiliteringsprosess.
Manglende tilrettelegging for gode samarbeid på tvers av fag og sektorer er en opplevd barriere for implementering av velferdsteknologi i tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelse. Forvaltningen er delt i sektorer med mange barrierer for samarbeid på tvers. Organiseringen gjør at de ansatte i tjenestene i kommunen arbeider ut fra ulike samfunnsoppdrag og prioriteringer. De leverer tjenester basert på ulike lovverk, har ulike finansieringssystem med budsjetter som er knyttet opp til sektor og ansvarsområde, og sektorene og tjenestene har forskjellig historie, kompetanse og kultur. Ansvar kan oppleves uklart, oppgaver overlapper hverandre og kjennskapen til hverandre er ofte liten (0-24-samarbeidet.no).
Tverrfaglige og tverrsektorielle tjenesteforløp bidrar til å redusere barrierer for samarbeid på tvers.
Nasjonal veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov. I prinsippet inkluderes hele bredden av helse- og velferdstjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Sektorer utenfor helse- og omsorgstjenesten har også en viktig rolle. Kommunene er imidlertid den mest sentrale tjenesteyteren på helse- og velferdsområdet og bør være pådrivere for samarbeid på tvers av sektorgrenser.
Nasjonal veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten bidrar gjennom tydeligere og mer tjenestetilpassede krav til å gi den som har det overordnede ansvaret for virksomheten et godt verktøy for systematisk styring og ledelse, samt kontinuerlig forbedring.
Sist faglig oppdatert: 16. april 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Kommunen bør etablere ett eller flere tverrsektorielle tjenesteforløp for tildeling og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. april 2021, lest 05. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/velferdsteknologi-til-barn-og-unge-med-nedsatt-funksjonsevne/rad-til-kommunene/kommunen-bor-etablere-ett-eller-flere-tverrsektorielle-tjenesteforlop-for-tildeling-og-oppfolging-av-velferdsteknologi-til-barn-og-unge-med-nedsatt-funksjonsevne