2. Helse- og omsorgstjenester til særlig sårbare innsatte
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være oppmerksom på at innsatte som har vanskelig for å innrette seg etter hverdagen i fengselet kan ha behov for kartlegging av kognitiv funksjon.
Kartlegging av kognitiv funksjon krever samtykke fra innsatte. Ved mistanke om kognitiv funksjonsnedsettelse, kan det være nødvendig å bruke tid på å motivere innsatte som motsetter seg å samarbeide om kartleggingen og/eller utredningen.
Kartlegging bør inkludere mulig tilleggsproblematikk som blant annet lese- og digital ferdighet, samt levekårsproblemer.
Ved mistanke om kognitiv funksjonsnedsettelse, og hvis innsatte ønsker diagnostisk utredning i spesialisthelsetjenesten, bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten henvise i tråd med Helsedirektoratets henvisningsveileder.
Utredning bør ikke gjennomføres dersom det er andre forhold som i betydelig grad kan påvirke resultatene av utredningen. Eksempler er rus, smertetilstander, aktive psykiske lidelser eller tilfeller hvor forhold ved domfellelse/soning har ført til midlertidig dårligere fungering. I slike tilfeller bør det diskuteres med habiliteringstjenesten hva som kan være rette tidspunkt for utredningen. Kriminalomsorgen kan legge føringer for hvor og hvordan utredningen kan gjennomføres grunnet ivaretagelse av sikkerhet.
De vanligste symptomene på kognitiv funksjonsnedsettelse er utfordringer med evne til å:
- legge merke til viktig informasjon
- holde oppmerksomhet over tid
- varierende sosial fungering og sosial kompetanse
- bearbeide og forstå informasjon, inkludert språklig forståelse
- planlegge, igangsette og gjennomføre aktiviteter
- styre impulser og regulere handlinger, følelser og ytringer
Kartleggingen kan bestå av:
- beskrivelse av funksjonsnivå som gir mistanke om kognitiv funksjonsnedsettelse
- informasjon om livssituasjon
- anamnestisk informasjon (utviklingshistorikk)
- resultater av somatiske undersøkelser
- eventuelle utredninger og vurderinger PPT, DPS og andre instanser
- der hvor habiliteringstjenesten har utarbeidet lokale henvisningsskjema, sjekklister eller lignende bør de benyttes
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) har laget en oversikt over kartleggingsverktøy som kan være nyttig ved vurdering av kognitiv funksjon (rop.no).
Andre helseutfordringer for innsatte med kognitiv funksjonsnedsettelse som kan medføre behov for videre utredning og oppføling er blant annet:
- autismespekterforstyrrelser/gjennomgripende utviklingsforstyrrelser
- livsstilsutfordringer
- seksuelle vansker
- avhengighetsproblematikk
- tannhelseproblemer
- smerter
- ADHD
- lese- og skrivevansker
- psykiatriske sykdommer
Ofte vil rette mottaker av henvisningen være habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten, jamfør nasjonal veileder om habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten.
Kommunen har ansvar for utredning, diagnostisering og behandling, jamfør helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, nummer 4 (lovdata.no).
Kartlegging av kognitiv funksjon er viktig med tanke på tilpasset hjelp, både i perioden som innsatt og etter endt soning. Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator (lovdata.no) gir kommunen ansvar for å tilby nødvendig, utredning og oppfølging ved behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering.
Personer med mistanke om psykisk utviklingshemming og/eller kognitiv funksjonssvikt kan ha rett på utredning i spesialisthelsetjenesten, jamfør prioriteringsveilederen om habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten.
Innsatte med nedsatt kognitiv funksjon har generelt dårligere helse og levekår enn resten av befolkningen. De kan ha varierende, men nedsatt evne til å klare seg i hverdagen, styre impulser, planlegge og drive problemløsning. Mange har uttalte livsstilsutfordringer, seksuelle vansker, avhengighetsproblemer, tannhelseproblemer, smerter, ADHD og autismespekterlidelser, lese- og skrivevansker og psykiatriske sykdommer. I tillegg kommer andre levekårsproblemer som utfordrende familieforhold, svekket evne til å delta i utdanning og arbeidsliv, fattigdom, mobbing og ensomhet. Mange har ikke fått utredet sin kognitive funksjon tidligere, og dermed manglet tilstrekkelig støtte før de er kommet i fengsel.
Nedsatt kognitiv funksjon fører til særlig sårbarhet og behov for mer støtte til å ivareta helsemessige, sosiale og andre utfordringer i hverdagen. Tegn på at den innsatte har nedsatt kognitiv funksjon kan først bli synlig ved mer utdypende utspørring, eller gjennom observasjon av personen gjennom dagliglivet i fengselet. Det kan være vanskelig å få tak i tegn på nedsatt kognitiv funksjon i løpet av én samtale derfor bør det følges opp med flere samtaler eller observasjoner.
Ubesvarte helsemessige utfordringer kan innvirke på kognitiv funksjon, og ha stor betydning for utredningen, den innsattes fungering i hverdagen og muligheter for rehabilitering etter endt soning.
Mange med nedsatt kognitiv funksjon gjør mye for å forsøke å skjule utfordringene de har. Eksempler er ved å unngå situasjoner som er nye, eller som krever at de må løse oppgaver eller problemer. De kan benytte strategier som avleder fra utfordringene, slik som ved å bruke humor og latter, eller ved utagering og vold.
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) (25. januar 2023). Oversikt over kartleggingsverktøy. [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://rop.no/kartleggingsverktoey/oversikt-kartleggingsverktoy/#kognitivt
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at innsatte med kognitiv funksjonsnedsettelse mottar forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Alle kommunens helse- og omsorgstjenester skal inngå som en integrert del av de individuelle, helhetlige og koordinerte tjenestene som tilbys. Behandlings- og oppfølgingsplaner skal utarbeides sammen med innsatte.
Hvis oppfølging fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten ikke er tilstrekkelig skal de henvise innsatte til habilitering i spesialisthelsetjenesten. Ved behov bør de be om veiledning. Der bør også Kriminalomsorgen delta.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør samarbeide med kriminalomsorgen slik at etatene i fellesskap kan tilrettelegge og tilby tjenester den enkelte har behov for. All behandling, oppfølging og tverretatlig samarbeid bør ha et habiliterende formål der innsatte kan trene opp ferdigheter og evne til mestring.
Innsatte med kognitiv funksjonsnedsettelse kan ha utfordringer med å formidle smerte og andre helseproblemer. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør derfor være oppmerksom på at de kan ha andre ubehandlede helseutfordringer som det kan bære behov for å kartlegge, utrede og tilby behandling for.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør i tråd med råd om individuell plan og koordinator vurdere behov for henvisning til koordinerende enhet i kommunen.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør vurdere om innsatte har behov for bistand fra hjelpemiddelsentralen.
God oppfølging av innsatte med kognitiv funksjonsnedsettelse krever samarbeid og god dialog mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, kriminalomsorgen, skole, arbeid og eventuelle andre tjenester i fengselet. Veilederen for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming kan være til god hjelp i oppfølging av innsatte med kognitiv funksjonsnedsettelse.
I tillegg følger den kommunale helse- og omsorgstjenesten opp innsatte med kognitiv funksjonsnedsettelse ved:
- å tilby regelmessige undersøkelser og samtaler om fysisk og psykisk helsetilstand
- gjennomgå pågående behandling og oppfølging i kommunen- og spesialisthelsetjenesten, inkludert kontrolltimer, avtaler og liknende
- kartlegge om personen har kjente diagnoser eller tilstander som krever oppfølging
- legemiddelgjennomgang
- samtale om livskvalitet, livsstil og levevane
- råd og veiledning om seksuell- og reproduktiv helse
- oppfølging med tanke på utfordrende atferd
- å være oppmerksomme på aktuelle symptomer på kroniske lidelser, syn- og hørselsreduksjon og demens
- å følge opp ved smerter
- å følge opp tannhelseproblemer
Opptrening av ferdigheter og evne til mestring kan skje i form av:
- praktisk bistand og opplæring
- fysioterapi
- ergoterapi
- psykologisk behandling
- veiledning og oppfølging for å forebygge utagerende atferd
- øke ferdigheter som å planlegge og utføre daglige gjøremål
- øke sosiale ferdigheter
Personer med kognitiv funksjonsnedsettelse har rett til helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1, andre ledd og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, første ledd nr. 6 bokstav a og b (lovdata.no).
Innsatte med kognitiv funksjonsnedsettelse kan ha reduserte evner til å følge opp egen helsetilstand og kan ha vansker med å formidle behov og ønsker, som smerte og basale behov. Mange kan også ha uoppdagede helsemessige utfordringer, som kan ha stor innvirkning på daglig fungering. Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming beskriver en kunnskapsbasert praksis for riktige prioriteringer og god samhandling. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har plikt til å sette i gang velferds- og aktivitetstiltak for personer med utviklingshemming som har behov for det.
Innsatte med behov for langvarige og koordinerte tjenester kan ha behov for en individuell plan og koordinering (lovdata.no) under straffegjennomføring, og etter løslatelse.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være oppmerksomme på at eldre kan ha forhøyet risiko for hjernesykdommer, som for eksempel demens/kognitiv svikt og hjerneslag. Atferdsendring hos eldre innsatte kan være symptomer på dette. Fysisk og sosial aktivitet kan bidra til å forebygge og utsette blant annet demens. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør derfor delta i utformingen av aktivitetstilbudet til eldre innsatte.
Eldre innsatte kan ha nedsatt funksjonsnivå. De kan derfor ha individuelle behov for tilrettelegging, personlig assistanse og praktisk bistand. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må samarbeide med kriminalomsorgen og avklare roller og rutiner for gjennomføring av dette. Ved behov skal de videreformidle/bistå innsatte i å søke om tjenester ved behov utover det helse- og omsorgstjenesten i fengselet har mulighet til å yte. Det står mer om det i dette rådet: Kommunen skal ivareta innsatte med behov for helse- og omsorgstjenester, herunder praktisk bistand. I denne sammenhengen bør de være spesielt oppmerksomme på innsatte over 70 år.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være oppmerksomme på at eldre innsatte kan ha utfordringer med seksuell helse, spesielt med tanke på at en stor andel soner for seksuallovbrudd. Se råd om nødvendige helsetjenester med tanke på seksuell og preproduktiv helse.
Videre bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten være oppmerksomme på at en stor andel eldre innsatte ikke har kontakt med familie og nettverk. De kan ha symptomer på ensomhet, depresjon og andre psykiske lidelser.
Mange eldre innsatte soner for narkotikarelatert kriminalitet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør derfor se rusproblemer og psykiske lidelser i sammenheng, og tilby kartlegging for eventuelle ROP-lidelser (samtidig rus og psykiske lidelser).
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør tilby samtaler hvor innsatte kan få råd og veiledning om hvordan aldersrelaterte sykdommer kan forebygges. Og, hvor de kan henvende seg for å få hjelp i kommunen.
I følge Folkehelseinstituttet kan aldersrelaterte helseutfordringer (fhi.no) være:
- muskel- og skjelettsykdommer
- ernæringsutfordringer
- ved underernæring følges retningslinjen om Forebygging og behandling av underernæring
- sykdommer og aldersforandringer i sanseorganer, herunder syn og hørsel
- hjerte- og karsykdommer
- symptomer på kronisk lidelser, og om personene har flere diagnoser
- atferdsendringer med bakgrunn i hjernesykdommer som demens, kognitiv svikt og hjerneslag
- tannhelse
- rusproblemer
- psykisk helsetilstand
- seksuell helse
Samtaler kan handle om:
- livskvalitet, endringer i fysisk og psykisk helsetilstand, atferdsendringer, livsstil og levevaner (vanlige psykiske helseplager kan være ensomhet, angst og depresjon)
- tematisere sammenhengen mellom smertestillende preparater og overdosefare
- kapittelet om Eldre, rus og rusmidler i Helsedirektoratets råd om Psykiske lidelser hos eldre
- bevegelsesmuligheter (se faglig råd om Fysisk aktivitet i forebygging og behandling)
Aktuelle samarbeidspartnere (utover kommunale helse- og omsorgstjenester):
- Hjelpemiddelsentralen
- Demensteam
- Frisklivssentralen
- Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
- Spesialisthelsetjenesten, herunder alderspsykiatri
- Frivillig sektor
- Brukerorganisasjoner
Ved et eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse eller mistanke om samtidig rus og psykisk lidelse skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten henvise eldre innsatte til spesialisthelsetjenesten.
I følge rapporten Eldre innsatte i norske fengsler (krus.brage.unit.no) er de fleste innsatte over 50 år dømt for seksuallovbrudd eller narkotikaomsetning. De soner lange dommer på høyt sikkerhetsnivå. De har gjerne hatt rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser/nedsatt kognitiv funksjon. De kan ha inntil 20 års kortere levetid enn normalbefolkningen.
Rapporten visere videre at eldre innsatte har større behov for pleie- og omsorgstjenester. De kan bli deprimerte eller ha nedsatt stemningsleie da de ikke ser noen mulighet for løslatelse mens de fortsatt har god helse. Noen utvikler tegn på demens. En opplever også at innsatte som har redusert hørsel sliter med å høre og forstår det som foregår. Det ser derfor ut til at det for eldre innsatte kan være utfordrende å finne seg til rette i et avdelingsmiljø med yngre innsatte. Helseplager kan forsterke dette. Ansatte erfarer at noen eldre innsatte får redusert personlig hygiene og renhold på celle på grunn av personlige funksjonsnedsettelser.
Folkehelseinstituttet har gitt ut rapporten Helse hos eldre i Norge (fhi.no) som viser at eldre ofte har flere sykdommer samtidig som påvirker funksjonsevne, livskvalitet og psykisk helse. Det medfører at også eldre innsatte kan ha omfattende bistandsbehov.
Sykdom og funksjonssvikt som oppdages i tidlig fase kan hindre ytterligere helsesvikt og forverring av livskvaliteten. Når innsatte blir eldre er det naturlig at de får flere somatiske og psykiske plager. Vanlige plager som nedsatt rørlighet, evne til å bevege og bøye seg kan gi særskilte utfordringer. For enkelte kan utfordringen bli større ved at man trenger stell og ikke kan ivareta personlig hygiene selv. Andelen over 50 år har økt i norske fengsler og der grunn til å forutse at det er en utvikling vi ser mer av i fremtiden.
Erfaring fra enkelte fengsler viser at eldre innsatte ofte har flere somatiske plager enn yngre. De har behov for tettere oppfølging av helsetjenesten. De kan ha behov for tilrettelegging, som for eksempel bruk av rullestol og/eller rullator.
Folkehelseinstituttet (FHI) (17. juni 2022). Helse hos eldre i Norge. [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/eldre/#helse-og-funksjon-hos-eldre
Kriminalomsorgsdirektoratet (2020). Eldre innsatte i norske fengsler: situasjon, analyse, utfordringer og løsninger Lillestrøm: Kriminalomsorgsdirektoratet. Hentet fra https://krus.brage.unit.no/krus-xmlui/bitstream/handle/11250/2722298/Eldre%20innsatte.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Ungdomsenhet (15 til 18 år)
Kriminalomsorgens fagstrategi om unge domfelte og innsatte i alderen 18 til 24 år (kriminalomsorgen.no) sier at de har krav på tilgang til tverretatlige team. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være en del av et slikt team. I tillegg bør det utarbeides rutiner som beskriver ansvarsfordelingen mellom disse.
Mindreårige som soner i ordinært fengsel
De som soner i annet enn ungdomsenheter skal ha tilgang til tverretatlig team fra ungdomsenheten ved behov. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal melde fra til kriminalomsorgen hvis ungdom i andre enheter har behov for oppfølging fra teamene. De må også melde fra til kriminalomsorgen hvis soningsforholdene er helseskadelig.
Oppfølging av ungdom uavhengig av type soningsenhet
Alle kommunale helse- og omsorgstjenester skal inngå i tjenestetilbudet til barn/ungdom som soner, uavhengig av type soningsenhet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på at ungdom i fengsel kan ha vokst opp under forhold som har vært traumatiserende. De kan ha udekkede helse- og omsorgsbehov, og ha vært utsatt for:
- vold
- fattigdom
- overgrep
- omsorgssvikt
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør, i tråd med faglig råd om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, være oppmerksom på at alle henvendelser fra barn og unge kan ha bakenforliggende årsaker. De må i tillegg være oppmerksom på at mange ungdom ikke gir beskjed ved behov for helse- og omsorgstjenester.
Grunnen til at de ikke tar kontakt kan blant annet være at de:
- har utfordringer med tillitt og relasjonsbygging
- mangler basale livserfaringer som gjør at de vet når de skal kontakte helsetjenesten
Overganger
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør ha gode rutiner for overganger fra ungdomsenhet til ordinært fengsel. De bør også ha gode rutiner ved løslatelse til hjemkommune. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør samarbeide tett med andre etater for å sikre gode overganger og forhindre behandlingsavbrudd.
Isolasjon
I tråd med råd om oppfølging av isolerte skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten følge opp ungdom som er isolert fra andre innsatte. Det skal gjøres uavhengig av om isolasjonen er selvvalgt eller av andre grunner.
Helseskadelige soningsforhold
Det er et eget råd som sier at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal melde til kriminalomsorgen dersom innsattes soningsforhold er helseskadelige. Det gjelder også hvis ungdom utsettes for helseskadelige soningsforhold. Det kan blant annet være:
- bruk av isolasjon
- soning uten tilstrekkelig oppfølging og tilrettelegging fra kriminalomsorgen
- soningsmiljøer som har negativ innvirkning
- soningsmiljøer som utsetter ungdom for utnyttelse (for eksempel soning med sedelighetsdømte)
Helserettslig myndighetsalder
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksomme på at ungdom når helserettslig myndighetsalder når de er 16 år (lovdata.no). Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide med ungdoms familie, verge og nettverk.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten samarbeider tett med tverretatlig team om ungdom mellom 15 og 18 år som soner i fengsel eller ungdomsenhet. De har klar ansvarsfordeling med etatene i teamet. De følger alle ungdom i fengsel tett ved å være oppsøkende, samt ved å regelmessig tilby samtaler og andre tjenester.
Samtaler med ungdom i fengsel kan handle om:
- oppveksten
- tiden i forkant av innsettelse
- tidligere helseutfordringer
- helseutfordringer knyttet til å være i fengsel
Aktuelle hjelpemidler:
- Retningslinjen Helsestasjons- og skolehelsetjenestens kapittel om helseundersøkelse og helsesamtale kan være et utgangspunkt for samtaler med ungdom i fengsel
- Nasjonal veileder for tidlige tegn hos barnet/ungdommen er et hjelpemiddel for kartlegging av sykdom hos utsatte barn og unge
- Dette rådet beskriver hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal tilby helsehjelp til innsatte med tegn på psykiske lidelser
- Rapporten Psykisk helsearbeid for barn og unge kan være til hjelp hvis det er behov for behandling og/eller behandling
Oppfølging
Ved et eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse henviser den kommunale helse- og omsorgstjenesten ungdommen til spesialisthelsetjenesten. Hvis ungdommen har oppfølging av tverretatlige team med tilgang til psykolog eller annet helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten, samarbeider den kommunale helse- og omsorgstjenesten med disse om eventuelle henvisningsrutiner, hvem som skal henvise og hvem som skal følge opp kontakt med eksterne samarbeidspartnere.
Henvisningen sendes til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) eller avdeling for voksenpsykiatri i spesialisthelsetjenesten, avhengig av ungdommens alder.
I tråd med kapittelet om helsetjenestens rolle ved innkomst og løslatelse, starter arbeidet med å forberede ungdommen på dette i god tid før det skal skje. Ved overføring til fengsel for voksne bidrar den kommunale helse- og omsorgstjenesten til at viktig informasjon og etablert helsetilbud følger med. Det gjøres ved å ha et tett samarbeid med ungdommen, verge, familie, sosialt nettverk og aktuelle tverretatlige samarbeidspartnere. Det etterstrebes at ungdommen får muligheten til å møte ny helse- og omsorgtjeneste før overføring.
Mange unge som dømmes for kriminalitet har, i følge kriminalomsorgen, en utfordrende bakgrunn. De kommer fra fattige kår, økonomisk, sosialt og kulturelt. Flere har vokst opp i familier uten god omsorgsevne. De har ikke fått nødvendig hjelp fra "hjelpeapparatet", opplevd brutte sosiale relasjoner og/eller vært utsatt for vold. Unge med angstsymptomer isolerer seg ofte etter eget ønske, og er særlig utsatt for isolasjonsskader. Unge domfelte har oftere tilbakefall enn eldre domfelte. Mange er dømt for alvorlig kriminalitet som seksuallovbrudd, vold, narkotika, ran og drap.
En særlig utfordring er mindreårige som overføres fra ungdomsenhet til ordinært fengsel ved fylte 18 år. Det er en sårbar overgang da de får mindre oppfølging og må forholde seg til samme regelverk og soningsforhold som voksne. I en slik situasjon er det stort behov for forsterket oppfølging. En fagstrategi om unge domfelte og innsatte (kriminalomsorgen.no) slår fast at mange ungdommer har et sammensatt utfordringsbilde og et lavt selvbilde.
Jamfør retningslinjer om straffegjennomføring for mindreårige innsatte og domfelte (kriminalomsorgen.no) skal Ungdomsenhetene ha et tverrfaglig team. Det er kriminalomsorgen som organiserer det tverretatlige teamet. Teamets og ungdomsenhetenes funksjon er ikke begrenset til ungdomsenhetene, og kan ved behov gi bistand til øvrige enheter i konkrete saker.
Kommunens ansvar for barn og unge med psykiske problemer er tydeliggjort i helse- og omsorgstjenesteloven § 3.1 og § 3.2 (lovdata.no).
Ungdoms om soner i fengsel for voksne vil ofte ikke være kognitivt ferdig utviklet. De har behov for tilpasning av helsetilbudet i form av lett tilgang til de kommunale helse- og omsorgstjenestene og oppsøkende arbeid.
FNs konvensjon om barnets rettigheter (regjeringen.no) gjelder som norsk lov frem til barnet er 18 år. Behandling av barn som begår lovbrudd skal være i overensstemmelse med barnekonvensjonens regler. Barn under 18 år som begår lovbrudd skiller seg fra voksne i fengsel, da de har lovfestet krav på omsorg.
Barn/ungdom som har blitt utsatt for vold og overgrep (rvtsvest.no) i barndommen har større risiko for å få tilknytningsproblemer, søvnvansker, lærevansker, sosial tilbaketrekking, aggresjonsproblemer og angst.
Kommunens plikt til samhandling og samarbeid (lovdata.no) innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester i kommunen, og med andre tjenesteytere der det er nødvendig for å tilby tjenester som er omfattet av loven.
Barne- og familiedepartementet (2003). FNs konvensjon om barnets rettigheter Oslo: BFD. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/fns-barnekonvensjon/fns-konvensjon-om-barnets-rettigheter/id2511390/
Kriminalomsorgen (2018). Retningslinjer om straffegjennomføring for mindreårige innsatte og domfelte Hentet fra https://www.kriminalomsorgen.no/getfile.php/3980076.823.mpztqpuanbipqa/%C2%A7+10+a+-+S%C3%A6rregler+for+unge+innsatte.pdf
Kriminalomsorgen (2021). Fagstrategi om unge domfelte og innsatte i alderen 18-24 år 2021-2026 Lillestrøm: Kriminalomsorgsdirektoratet. Hentet fra https://www.kriminalomsorgen.no/getfile.php/4862405.823.ubkljjwwkjiajs/Kriminalomsorgens+fagstrategi+om+unge+domfelte+og+innsatte+18+-+24+%C3%A5r+Endelig+ver.pdf
RVTS Vest Trygg til handling: ein ressurs om vald og seksuelle overgrep for alle som jobbar med barn og unge. [nettdokument]. Bergen: RVTS Vest. Hentet 9. desember 2022 fra https://rvtsvest.no/trygg-til-handling/
De kommunale helse- og omsorgstjenestene bør tilby kvinner kartlegging for kvinnesykdommer i tråd med prioriteringsveiledereen til Helsedirektoratet.
De kommunale helse- og omsorgstjenestene må være oppmerksomme på den psykiske helsen til kvinnelige innsatte. Mange er preget av at de har vært utsatt for overgrep eller har symptomer på angst og depresjon. De er også mer utsatt for rusrelaterte problemer enn menn. Alt dette er beskrevet i rapporten Lengst inne i fengselet (ido.no). Når kvinnelig innsatte ønsker helsepersonell av samme kjønn, bør det legges til rette for det.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på at mange kvinner soner langt unna familie, barn og andre pårørende. Det kan være en psykisk belastning. De kommunale helse- og omsorgstjenestene bør tilby kvinnelige innsatte helhetlig kartlegging av psykisk helse, somatisk helse og hvordan levekårene før og under soning kan spille inn på helsen.
Tegn på depresjon og andre psykiske lidelser (inklusiv selvskading) må ses i sammenheng med den totale belastningen kvinner påføres ved å sone i fengsel, i tillegg til helsehistorikk og levekår før innsettelse.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør tilby kvinnelig innsatte råd og veiledning om hvordan de kan ivareta egen helse under soning og etter løslatelse.
De kommunale helse- og omsorgstjenestene tilbyr samtaler, kartlegging og utredning for å avdekke behov for oppfølging. Det gjelder blant annet:
- Kvinnesykdommer
- Rus- og psykiske lidelser (eventuelt samtidige rus- og psykiske lidelser, ROP-lidelser)
- Selvskading
- Spiseforstyrrelser
- Seksuell og reproduktiv helse
- behov for prevensjon under soning
Helhetlig kartlegging av kvinnelige innsattes helse inkluderer også:
- Har du vært utsatt for kriser, overgrep, ulykker, katastrofer eller andre uventede og mulig traumatiserende hendelser?
- Har du vært eller er du utsatt for belastninger knyttet til egen person eller i nærmeste familie, vold i nære relasjoner, tap av arbeid eller økonomiske problemer?
- Har du vært utnyttet på noen måte (for eksempel menneskehandelen eller narkotikaforbindelser)?
Dersom innsatte er, eller blir gravid under soning, planlegges det for tett oppfølging av helsetjenester, jamfør nasjonal faglig retningslinje om svangerskapsomsorg. For kvinner som soner lengre dommer er det viktig at screeningprogram for celleprøver, lavt stoffskifte, høyt stoffskifte og mamografi (helsenorge.no) følges opp.
Innsatte med tegn på depresjon kan tilbys kartlegging og behandling i tråd med Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon (PDF).
Internasjonale og norske undersøkelser har lenge bekreftet at kvinner har mer sammensatte og alvorlige helseutfordringer enn menn. Rapporten, Lengst inne i fengselet (Ido.no) beskriver at kvinner oftere har høyere frekvens av angst, depresjon, traumer og rusmiddelproblemer enn menn. Mange kvinner har i tillegg vært utsatt for seksuelle overgrep, en erfaring som ofte fører til traumer, skam og skyldfølelse. Undersøkelser viser også at flere kvinner enn menn sliter med selvmordstanker og selvmordsforsøk i perioden før soning.
Mange kvinner har, ifølge Sivilombudet, hatt lite eller ingen kontakt med helsetjenester og kan ha udekket behov for hjelp med psykiske lidelser/rus (sivilombudet.no).
Hellebust, M., Smith, P. S., Lundeberg, I., Skilbrei, M. L. (2021). Lengst inne i fengselet: kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp Oslo: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.ldo.no/globalassets/_ldo_2019/_bilder-til-nye-nettsider/rapporter/lengst-inne-i-fengselet.pdf
Helsenorge (9. januar 2020). Høyt stoffskifte (hypertyreose). [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://www.helsenorge.no/sykdom/hormoner/hoyt-stoffskifte/
Helsenorge (23. juni 2021). Lavt stoffskifte (hypotyreose). [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://www.helsenorge.no/sykdom/hormoner/lavt-stoffskifte-hypothyreose/
Helsenorge (7. januar 2021). Brystkreft. [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://www.helsenorge.no/sykdom/kreft/brystkreft/
Helsenorge (9. januar 2023). Livmorhalsprøve (celleprøve og HPV-test fra livmorhalsen). [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://www.helsenorge.no/sykdom/kreft/celleprove-av-livmorhalsen-og-kolposkopi/
Sivilombudsmannen (2017). Kvinner i fengsel: en temarapport om kvinners soningsforhold i Norge Oslo: Sivilombudsmannen. Hentet fra https://www.sivilombudet.no/wp-content/uploads/2017/05/Temarapport_Kvinner-i-fengsel.pdf
Sist faglig oppdatert: 02. mars 2023