2. Helse- og omsorgstjenester til særlig sårbare innsatte

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være oppmerksom på at innsatte som har vanskelig for å innrette seg etter hverdagen i fengselet kan ha behov for kartlegging av kognitiv funksjon. 

Kartlegging av kognitiv funksjon krever samtykke fra innsatte. Ved mistanke om kognitiv funksjonsnedsettelse, kan det være nødvendig å bruke tid på å motivere innsatte som motsetter seg å samarbeide om kartleggingen og/eller utredningen. 

Kartlegging bør inkludere mulig tilleggsproblematikk som blant annet lese- og digital ferdighet, samt levekårsproblemer. 

Ved mistanke om kognitiv funksjonsnedsettelse, og hvis innsatte ønsker diagnostisk utredning i spesialisthelsetjenesten, bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten henvise i tråd med Helsedirektoratets henvisningsveileder.

Utredning bør ikke gjennomføres dersom det er andre forhold som i betydelig grad kan påvirke resultatene av utredningen. Eksempler er rus, smertetilstander, aktive psykiske lidelser eller tilfeller hvor forhold ved domfellelse/soning har ført til midlertidig dårligere fungering. I slike tilfeller bør det diskuteres med habiliteringstjenesten hva som kan være rette tidspunkt for utredningen. Kriminalomsorgen kan legge føringer for hvor og hvordan utredningen kan gjennomføres grunnet ivaretagelse av sikkerhet. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at innsatte med kognitiv funksjonsnedsettelse mottar forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Alle kommunens helse- og omsorgstjenester skal inngå som en integrert del av de individuelle, helhetlige og koordinerte tjenestene som tilbys. Behandlings- og oppfølgingsplaner skal utarbeides sammen med innsatte. 

Hvis oppfølging fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten ikke er tilstrekkelig skal de henvise innsatte til habilitering i spesialisthelsetjenesten. Ved behov bør de be om veiledning. Der bør også Kriminalomsorgen delta. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør samarbeide med kriminalomsorgen slik at etatene i fellesskap kan tilrettelegge og tilby tjenester den enkelte har behov for. All behandling, oppfølging og tverretatlig samarbeid bør ha et habiliterende formål der innsatte kan trene opp ferdigheter og evne til mestring.

Innsatte med kognitiv funksjonsnedsettelse kan ha utfordringer med å formidle smerte og andre helseproblemer. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør derfor være oppmerksom på at de kan ha andre ubehandlede helseutfordringer som det kan bære behov for å kartlegge, utrede og tilby behandling for. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør i tråd med råd om individuell plan og koordinator vurdere behov for henvisning til koordinerende enhet i kommunen. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør vurdere om innsatte har behov for bistand fra hjelpemiddelsentralen. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være oppmerksomme på at eldre kan ha forhøyet risiko for hjernesykdommer, som for eksempel demens/kognitiv svikt og hjerneslag. Atferdsendring hos eldre innsatte kan være symptomer på dette. Fysisk og sosial aktivitet kan bidra til å forebygge og utsette blant annet demens. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør derfor delta i utformingen av aktivitetstilbudet til eldre innsatte. 

Eldre innsatte kan ha nedsatt funksjonsnivå. De kan derfor ha individuelle behov for tilrettelegging, personlig assistanse og praktisk bistand. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må samarbeide med kriminalomsorgen og avklare roller og rutiner for gjennomføring av dette. Ved behov skal de videreformidle/bistå innsatte i å søke om tjenester ved behov utover det helse- og omsorgstjenesten i fengselet har mulighet til å yte. Det står mer om det i dette rådet: Kommunen skal ivareta innsatte med behov for helse- og omsorgstjenester, herunder praktisk bistand. I denne sammenhengen bør de være spesielt oppmerksomme på innsatte over 70 år. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være oppmerksomme på at eldre innsatte kan ha utfordringer med seksuell helse, spesielt med tanke på at en stor andel soner for seksuallovbrudd. Se råd om nødvendige helsetjenester med tanke på seksuell og preproduktiv helse.

Videre bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten være oppmerksomme på at en stor andel eldre innsatte ikke har kontakt med familie og nettverk. De kan ha symptomer på ensomhet, depresjon og andre psykiske lidelser.

Mange eldre innsatte soner for narkotikarelatert kriminalitet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør derfor se rusproblemer og psykiske lidelser i sammenheng, og tilby kartlegging for eventuelle ROP-lidelser (samtidig rus og psykiske lidelser).

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør tilby samtaler hvor innsatte kan få råd og veiledning om hvordan aldersrelaterte sykdommer kan forebygges. Og, hvor de kan henvende seg for å få hjelp i kommunen. 

Ungdomsenhet (15 til 18 år)

Kriminalomsorgens fagstrategi om unge domfelte og innsatte i alderen 18 til 24 år (kriminalomsorgen.no) sier at de har krav på tilgang til tverretatlige team. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være en del av et slikt team. I tillegg bør det utarbeides rutiner som beskriver ansvarsfordelingen mellom disse.  

Mindreårige som soner i ordinært fengsel

De som soner i annet enn ungdomsenheter skal ha tilgang til tverretatlig team fra ungdomsenheten ved behov. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal melde fra til kriminalomsorgen hvis ungdom i andre enheter har behov for oppfølging fra teamene. De må også melde fra til kriminalomsorgen hvis soningsforholdene er helseskadelig. 

Oppfølging av ungdom uavhengig av type soningsenhet

Alle kommunale helse- og omsorgstjenester skal inngå i tjenestetilbudet til barn/ungdom som soner, uavhengig av type soningsenhet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på at ungdom i fengsel kan ha vokst opp under forhold som har vært traumatiserende. De kan ha udekkede helse- og omsorgsbehov, og ha vært utsatt for:

• vold
• fattigdom
• overgrep
• omsorgssvikt

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør, i tråd med faglig råd om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, være oppmerksom på at alle henvendelser fra barn og unge kan ha bakenforliggende årsaker. De må i tillegg være oppmerksom på at mange ungdom ikke gir beskjed ved behov for helse- og omsorgstjenester.

Grunnen til at de ikke tar kontakt kan blant annet være at de:

• har utfordringer med tillitt og relasjonsbygging
• mangler basale livserfaringer som gjør at de vet når de skal kontakte helsetjenesten

Overganger

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør ha gode rutiner for overganger fra ungdomsenhet til ordinært fengsel. De bør også ha gode rutiner ved løslatelse til hjemkommune. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør samarbeide tett med andre etater for å sikre gode overganger og forhindre behandlingsavbrudd.

Isolasjon

I tråd med råd om oppfølging av isolerte skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten følge opp ungdom som er isolert fra andre innsatte. Det skal gjøres uavhengig av om isolasjonen er selvvalgt eller av andre grunner. 

Helseskadelige soningsforhold

Det er et eget råd som sier at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal melde til kriminalomsorgen dersom innsattes soningsforhold er helseskadelige. Det gjelder også hvis ungdom utsettes for helseskadelige soningsforhold. Det kan blant annet være:

• bruk av isolasjon
• soning uten tilstrekkelig oppfølging og tilrettelegging fra kriminalomsorgen
• soningsmiljøer som har negativ innvirkning
• soningsmiljøer som utsetter ungdom for utnyttelse (for eksempel soning med sedelighetsdømte)

Helserettslig myndighetsalder

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksomme på at ungdom når helserettslig myndighetsalder når de er 16 år (lovdata.no). Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide med ungdoms familie, verge og nettverk. 

De kommunale helse- og omsorgstjenestene bør tilby kvinner kartlegging for kvinnesykdommer i tråd med prioriteringsveiledereen til Helsedirektoratet. 

De kommunale helse- og omsorgstjenestene må være oppmerksomme på den psykiske helsen til kvinnelige innsatte. Mange er preget av at de har vært utsatt for overgrep eller har symptomer på angst og depresjon. De er også mer utsatt for rusrelaterte problemer enn menn. Alt dette er beskrevet i rapporten Lengst inne i fengselet (ido.no). Når kvinnelig innsatte ønsker helsepersonell av samme kjønn, bør det legges til rette for det. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på at mange kvinner soner langt unna familie, barn og andre pårørende. Det kan være en psykisk belastning. De kommunale helse- og omsorgstjenestene bør tilby kvinnelige innsatte helhetlig kartlegging av psykisk helse, somatisk helse og hvordan levekårene før og under soning kan spille inn på helsen. 

Tegn på depresjon og andre psykiske lidelser (inklusiv selvskading) må ses i sammenheng med den totale belastningen kvinner påføres ved å sone i fengsel, i tillegg til helsehistorikk og levekår før innsettelse.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør tilby kvinnelig innsatte råd og veiledning om hvordan de kan ivareta egen helse under soning og etter løslatelse.