6. Eldre, rus og rusmidler
Helsepersonell bør spørre eldre pasienter om alkoholbruk, bruk av andre rusmidler og legemidler (spesielt vanedannende) og iverksette tiltak ved mistanke om et problematisk eller helseskadelig bruk.
Eldre pasienter med rusproblemer bør få tilbud om rusmiddelbehandling i primær- og spesialisthelsetjenesten på lik linje med yngre voksne
Ved mistanke om underliggende psykisk lidelse bør helsepersonell hjelpe personen til å redusere eller avslutte bruken av rusmiddelet for en bedre utredning av den mistenkte psykiske lidelsen. Ofte må den psykiske lidelsen og rusmiddelproblemet behandles parallelt.
Ved mistanke om underliggende kognitiv svikt som ikke skyldes alkoholen i seg selv, bør man tilstrebe en avholdsperiode på seks uker før utredning finner sted.
Fagpersoner bør spørre pasientene om deres alkoholforbruk, for eksempel ved hjelp av spørreskjemaene AUDIT og DUDIT, for å være i stand til å avdekke skadelig rusmiddelbruk og slik redusere helseplager (Helsedirektoratet, 2017).
Utredning av annen psykisk lidelse, f.eks. angst eller depresjon, eller mistenkt kognitiv svikt bør først gjøres etter en avholdsperiode for å unngå å måle den direkte effekten av alkohol. For utredning av mistenkt underliggende demens (som demens ved Alzheimers sykdom) hos en person med høyt alkoholinntak, bør klinisk utredning først finne sted seks uker eller senere etter at alkoholbruken opphører (Walvoort, Wester, & Egger, 2013).
Ofte bedres depresjons- og angstsymptomer også når alkoholbruken opphører. Dersom det er tvil om depresjonssymptomene er en direkte følge av alkoholbruken, anbefales det en avholdsperiode før endelig diagnostisering ved mistanke om slike psykiske lidelser. Dersom helsepersonell mener at depresjonssymptomer bør behandles trass i usikkerhet om symptomene skyldes en depressiv lidelse i seg selv eller er utløst av alkoholbruken, bør behandling iverksettes.
Bruk av alkohol blant eldre har økt de siste tiårene, særlig blant de yngste eldre (<75 år) (Støver, Bratberg, Nordfjærn, & Krokstad, 2012; Tevik et al., 2017). Selv om alkoholbruk er størst hos menn, er nedgangen i avholdende eldre størst blant kvinner (Bye & Østhus, 2012) Det er lite kunnskap om rusrelaterte lidelser hos eldre, men internasjonal forskning viser at det blant eldre er en sammenheng mellom høyt bruk av alkohol og depresjon, angst, kognitiv svikt og selvmordsfare (Caputo et al., 2012). Alkoholbruk hos eldre kan utløses av underliggende psykisk lidelse, som angst, depresjon og kognitiv svikt. På den andre siden kan lengre tids bruk av alkohol også vedlikeholde eller forverre disse lidelsene eller skape tilleggssymptomer som kan likne på depresjon, angst og kognitiv svikt. Utredning av mistenkt underliggende psykisk sykdom eller demens bør derfor helst utføres i en avholdsperiode.
Multimorbiditet, bruk av flere legemidler samtidig som gir økt sårbarhet for bivirkninger og skadelig samspill mellom legemidlene, og samtidig bruk av benzodiazepiner er forhold som kan svekke toleransen for alkohol ytterligere (Crome, Dar, Janikiewicz, Rao, & Tarbuck, 2011). En norsk studie har vist at nesten en tredjedel av pasienter som bruker vanedannende legemidler (benzodiazepiner, z-hypnotika eller opioider) også bruker alkohol regelmessig (Tevik et al., 2017).
Ettersom alkohol og alkoholholdige drikker er energirike, kan dette i noen tilfeller føre til redusert matinntak med fare for mangeltilstander og feilernæring.
Både fastlegen og den kommunale helse- og omsorgstjenesten har mye kontakt med eldre med hjelpebehov, men de har hatt liten tradisjon for å se alkoholbruk som en del av helseplager hos eldre (Lunde, 2013).
Det er få studier som har sett spesifikt på rusbehandling hos eldre. Det er likevel grunn til å tro at eldre rusmiddelbrukere profitterer på rusbehandling på lik linje med yngre voksne (Barry & Blow, 2016; Helsedirektoratet, 2017)
Referanser
Barry, K., & Blow, F. (2016). Drinking Across the Lifespan: Focus on Older Adults. Alcohol Research, 38(1), E1.
Bye, E. K., & Østhus, S. (2012). Alkoholkonsum blant eldre : hovedfunn fra spørreundersøkelser 1985-2008. In.
Caputo, F., Vignoli, T., Leggio, L., Addolorato, G., Zoli, G., & Bernardi, M. (2012). Alcohol use disorders in the elderly: a brief overview from epidemiology to treatment options. Exp Gerontol, 47(6), 411-416. doi:10.1016/j.exger.2012.03.019
Crome, I., Dar, K., Janikiewicz, S., Rao, T., & Tarbuck, A. (2011). Our invisible addicts: First Report of the Older Persons’ Substance Misuse Working Group of the Royal College of Psychiatrists. Retrieved from London:
Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. In. Helsedirektoratet (Series Ed.), Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Oslo: Helsedirektoratet. Retrieved from https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet
Lunde, L. H. (2013). Rusproblemer hos eldre. Tidsskr Nor Legeforen, 133(3), 318-319. doi:10.4045/tidsskr.12.1189
Støver, M., Bratberg, G., Nordfjærn, T., & Krokstad, S. (2012). Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge: helseundersøkelsen Nord-Trøndelag : rapport. Levanger: HUNT forskningssenter.
Tevik, K., Selbaek, G., Engedal, K., Seim, A., Krokstad, S., & Helvik, A. S. (2017). Use of alcohol and drugs with addiction potential among older women and men in a population-based study. The Nord-Trondelag Health Study 2006-2008 (HUNT3). PLoS One, 12(9), e0184428. doi:10.1371/journal.pone.0184428
Walvoort, S. J., Wester, A. J., & Egger, J. I. (2013). [The neuropsychology of cognitive functions in alcohol abstinence]. Tijdschr Psychiatr, 55(2), 101-111.
Sist faglig oppdatert: 02. mai 2019