Regionale helseforetak

Spesialisthelsetjenesten har kommet lengst i å tilby digitale helse- og omsorgstjenester.

Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger ga helseforetak plikt til å gjøre tjenester for selvbetjening, dialog og innsyn tilgjengelig for pasienter og brukere på Helsenorge fra 1. januar 2023. Det gjenstår litt før dette er innfridd i alle fire regionene.

Helseregionene har som mål å fortsette samarbeidet med å utvikle og bredde digitale innbygger tjenester for å bidra til at pasientene får en likeverdig helsetjeneste og at forskjellene i det digitale tjenestetilbudet i Norge reduseres. De regionale helseforetakene samarbeider og fordeler ansvar mellom seg for å få på plass nasjonale løsninger. Viktige prosjekter er Digitale pasienttjenester i Nord (Helse Nord) og Digitale innbyggertjenester - Mine timeavtaler (Helse Sør-Øst). Videreutvikling av innbyggertjenestene utover dette i spesialisthelsetjenesten foregår i det enkelte regionale helseforetak.

Digital dialog (ledes av Helse Nord RHF) blir en del av alle digitale pasienttjenester, for å unngå økt telefonbelastning til helseforetakene. Tjenesten vil gjøre det enklere for pasienten, som slipper telefonkø. Det vil trolig også bli enklere for helsepersonell, som enkelt kan henvende seg til pasienten når det passer best.

Digitale skjema brukes i kommunikasjon med pasienten, i mange tilfeller kan skjema erstatte eller fremskynde besøk på sykehusene, det kan også føre til at pasienter slipper unødvendige reiser til sykehus. Les mer om digitale skjema på Helse Nord sine hjemmesider.

Mine Timeavtaler (ledes av Helse Sør-Øst RHF) vil gi innbygger en forbedret timetjeneste på Helsenorge som gjør det mulig å legge til informasjon basert på alder, kjønn, timetype, hvor undersøkelsen og behandlingen skal foregå. Dette vil også legge til rette for bedre og mer relevant informasjon til innbygger. Dette vil trolig også bidra til at innbygger møter bedre forberedt til avtalen på sykehuset. Les mer om Mine timeavtaler i Helse Sør-Øst sin siste rapportering til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmeside.

Pasientens rekvisisjoner er en løsning for elektronisk deling av rekvisisjoner på tvers av helsetjenestene. Tjenesten er under utvikling, med brukerfunksjonalitet på Helsenorge. Helse Vest har en ledende rolle i arbeidet.

I Helse Midt-Norge pågår det et arbeid sammen med Norsk Helsenett med å unngå duplikate varsel mellom de to innbyggerportalene HelsaMi og Helsenorge, samt aktivitet for å tilfredsstille forskrift til bruk av Helsenorge.

Tjenestene Pasientens journaldokumenter, Pasientens legemiddelliste Pasientens prøvesvar og Pasientens måledata er tjenester som kan gi innbygger et større eierskap til egen helse, slik at de kan bli mer aktive i egen helse og helsehjelp. Tjenestene blir tilgjengelig gjennom Helsenorge.

• Deling av Pasientens journaldokumenter gir innbygger og helsepersonell sikker tilgang til informasjon om epikriser og sammenfatninger. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens legemiddelliste er en samlet og oppdatert oversikt over relevante opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. Les mer om Pasientens legemiddelliste på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens prøvesvar gir helsepersonell tilgang til og oversikt over laboratorie- og radiologisvar digitalt, uavhengig av hvem som har rekvirert undersøkelse og hvor den er utført. Innbygger får en samlet oversikt over sine prøver på Helsenorge.no. Les mer om Pasientens prøvesvar på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens måledata skal samle og tilgjengeliggjøre medisinske måledata for pasienter som er i behandling og har tatt oppfølging av ulike aktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten.
• Les mer om Pasientens måledata på Helsedirektoratet sine hjemmesider.

Tjenestene omtales også under delmål 2E (Pasientens legemiddelliste) og 2F (Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar og Pasienten måledata)

Fra innbyggerundersøkelsen 2024, fremkommer det at innbyggere som ønsker seg flere digitale heletjenester ønsker seg oftest tilgang til journaldokumenter fra fastlege og prøvesvar (Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2024)

Det er stort fokus på å øke andelen av konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten som ytes digitalt. Nasjonal helse- og samhandlingsplan viderefører satsningen fra Nasjonal helse- og sykehusplan om å flytte flere spesialisthelsetjenester hjem til bruker/pasient ved hjelp av teknologi.

Digital hjemmeoppfølging er omfattet av innsatsstyrt finansiering. Gjennom denne ordningen, og rapporteringen til den, blir digital hjemmeoppfølging både monitorert og finansiert med økonomiske incentiver. Av elementer innen digital hjemmeoppfølging som er berørt av innsatsstyrt finansiering kan nevnes telefonkonsultasjoner, videokonsultasjoner, meldinger og annen asynkron oppfølging, pasientregistrerte data, data fra sensorer eller medisinsk teknisk utstyr og nettbasert behandlingsprogram.

eBehandling er veiledet internettbehandling og bygger på kognitiv atferdsterapi, som har vist seg å være effektiv behandling av psykiske helseplager (Felles plan 2024 IKT-utvikling og digitalisering). eBehandling / veiledet internettbehandling for depresjon, sosial angst og panikklidelse er nå tilgjengelig ved alle sykehus i Norge. Behandlingen foregår via internett der innbygger får tilgang til kunnskapsbasert behandlingsprogram via PC, skjermbrett og mobil. Mottakere av eBehandling får oppfølging av behandler fra spesialisthelsetjenesten, i form av tekstlige meldinger hver uke gjennom meldinger i behandlingsprogrammet. Interregionalt kompetansenettverk arbeidet med forslag til hvordan veiledet internettbehandling kan utvikles og forvaltes nasjonalt (Felles plan 2024 IKT-utvikling og digitalisering). Les mer på Oslo universitetssykehus sine hjemmesider, på Helse Bergen sine hjemmesider og Helse Nord sine hjemmesider.

​

De regionale helseforetakene arbeider med tilgjengeliggjøre av innbyggertjenester for ungdom i aldergruppen 12 - 16 år. Det dreier seg blant annet om tilgang til dokumenter for barn og unge og deres foreldre. Ungdom i Helse Midt-Norge har tilgang til innbyggertjenester som blant annet vaksinasjon gjennom HelsaMi.

Tjenester for ungdom (ledes av Helse Nord RHF) skal gi ungdom mellom 12 og 16 år tilgang til utvalgte helsetjenester på Helsenorge.

Tjenester for foreldre til ungdom mellom 12 og 16 år (ledes av Helse Nord RHF). Etter hvert som barn og ungdom modnes, skal de involveres mer og mer i helsehjelpen selv i tillegg til foreldrene. I noen særlige tilfeller skal også ungdom kunne kontakte helsetjenesten uten at foreldrene involveres. Helse Nord etablerer funksjonalitet i EPJ der kliniker kan gi og holde tilbake informasjon fra foreldre i tråd med barns bestevurdering. Arbeid er satt på vent i påvente av nødvendige avklaringer.

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder "Foreldres tilgang til barns digitale innbyggertjenester fra helse og omsorgstjenesten", for å redusere uønsket variasjon i om og hvordan foreldre får tilgang til digitale tjenester fra helse- og omsorgstjenesten. Les mer om veilederen på Helsedirektoratets hjemmesider.

De fire regionale helseforetakene samarbeider om innføring av ny AMK-løsning og felles løsning for prehospital EPJ (P-EPJ). Ved bruk av P-EPJ ønskes det å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring i ambulansetjenesten, og å gi øvrige deler av behandlingskjeden et bedre og mer oppdatert underlag for pasientbehandling (Helse Nord IKT, 2023) (Ambulanseforum, 2023). I Helse Midt-Norge har ambulansepersonalet tilgang til felles pasientjournal for sykehus og primærhelsetjenesten gjennom en integrasjon mellom Helseplattformen og prehospital journal via Helseplattformen Link. Muligheten til å innhente viktig informasjon fra pasientens journal prehospitalt styrker pasientsikkerheten.

Prosjektene for innføring av nye multimonitorer (avansert overvåkningsutstyr som inkluderer målinger av sirkulasjon og respirasjon hos pasienten) og etablering av multimonitor plattformen er avsluttet. Status er at alle regioner bortsett fra Helse Nord har tatt i bruk ny nasjonal løsning. Forvaltning av løsningen foregår i produktområde ambulanse, sammen med prehospital ambulansejournal. Målsetningen er å utvikle multimonitorløsningen i tråd med felles målbilder på prehospitalt områder. Dette inkluderer muligheter for at primærhelsetjenesten kan ta i bruk løsningen i fremtiden. Les mer om multimonitor på Sykehuspartner sine hjemmesider.

For å imøtekomme behovet for en effektiv og fremtidsrettet AMK-løsning, gjennomføres det et prosjekt for interregional AMK IKT, som ledes av Helse Vest. Ny AMK-løsning vil bidra til at helsepersonell er bedre rustet til å besvare medisinske nødsamtaler, og AMK-sentralene vil kunne avlaste hverandre i større grad enn i dag (Nasjonal IKT-løsning for AMK i Helse Sør-Øst - Sykehuspartner HF). Landets AMK og legevaktsentraler får gjennom denne løsningen og nytt nødnett bedre teknologistøtte, økt fleksibilitet og fremtidsrettet funksjonalitet. Dette skal blant annet gjøre det lettere å bruke ulike former for kommunikasjon effektivt, og utnytte ressursene som finnes tilgjengelig på tvers av kommuner og helseregioner.

"Kommunikasjonsløsning for Akuttmedisinsk Kjede (KAK)" er et prosjekt for anskaffelse, etablering og utskifting av betjeningsløsningen (ICCS) for telefoni og nødnett til en ny og moderne løsning. For å møte dagens - og fremtidens behov har Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO) inngått kontrakt med Frequentis AG om leveranse av produktet LifeX 3020. Denne løsningen har bedre fleksibilitet og mulighet til å tilpasse brukergrensesnittet til ulike brukeres behov, er mer fremtidsrettet, samt at den vil bli mer konstandseffektiv å forvalte. Innføring av LifeX gjennomføres som et samarbeid mellom lokale prosjekter i regi av kommunene og de regionale helseforetakene. Les mer om KAK på HDO sine hjemmesider, Kommunikasjonsløsning for Akuttmedisinsk Kjede (KAK) - HDO HF.

Støtte for pasientens legemiddelliste er løst på ulike måter i helse- og omsorgssektoren. Leverandører av EPJ-systemer til sykehus har til nå valgt å bygge brukergrensesnitt for e-resept og PLL selv, med en teknisk integrasjon med SFM (SFM basis API). DIPS Arena er godkjent for e-resept med SFM Basis API.

Alle som har tatt i bruk Helseplattformen i Midt-Norge bruker nå SFM daglig, noe som fører til økt kvalitet på legemiddelinformasjon og bedre pasientsikkerhet.

Pasientens prøvesvar skal gi helsepersonell oversikt over og tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor den er utført. Helseopplysningene blir tilgjengelig i kjernejournal Portal, men kan også integreres via API inn i for eksempel EPJ-systemer. Tilgjengeligheten vil kunne bidra til å redusere feil, legge til rette for gjenbruk av prøvesvar og gi raskere tilgang på informasjon som kan sikre gode helsefaglige beslutninger. Pasientens prøvesvar vil også kunne bidra til å unngå kostnader til unødvendig prøvetakning. Pasientens prøvesvar bygger på erfaringer som er gjort ved tilgjengeliggjøring av prøvesvar om Covid-19-virus i kjernejournal og Helsenorge. Erfaringene fra Helseplattformen er også nyttige.

Pasientens prøvesvar vil tilgjengeliggjøre prøvesvar innen alle fagområder (medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk mikrobiologi, genetikk, patologi, radiologi og nukleærmedisin), og inngår som del av satsningen Digital samhandling. Dette innebærer at det etableres en nasjonal informasjonstjeneste som følger:

• aboratorie- og radiologisystemene ved alle landets laboratorier og radiologiske virksomheter tilpasses, slik at kopi av alle svarrapporter sendes til kjernejournal.
• nødvendige tilpasninger i kjernejournal gjennomføres for å håndtere søk etter og visning av prøvesvar
• Helsenorge tilpasses slik at innbygger kan se sine orlvesvar og får ivaretatt sine rettigheter, herunder logg over bruk, sperring mv.

I juni 2025 ble det startet opp utprøving med formål helsehjelp basert på en minimumsløsning, dvs. eksternt rekvirerte laboratorieundersøkelser fra ett laboratoriesystem (Fürst).

I løpet av 2025 er utprøvingen blitt utvidet med flere rekvirenter i primærhelse og analyser hos flere offentlige laboratorier. Helsedirektoratet gjorde en evaluering av utprøvingen i september 2025. EPJ-løftet har bidratt med midler slik at blant annet EPJ-leverandøren WebMed har tilpasset sin EPJ til Pasientens prøvesvar. De deltar nå i utprøvingen, og disse fastlegene ser delte prøvesvar direkte i sin EPJ og de kan selv også dele prøver som er tatt og analysert lokalt på fastlegekontoret. Støtte for registrering av rekvisisjon på papir forventes å bli en del av utprøvingen tidlig i 2026

Utprøvingen har så langt hatt fokus på at det er fastleger som er rekvirenter. Neste fase i utprøvingen vil være at prøver som rekvireres hos andre også kan bli delt i Pasientens prøvesvar. I løpet av 2026 er planen å gjøre omfattende tilpassinger i rekvisisjonssystemer, EPJ og LIMS hos spesialisthelsetjenesten, slik at prøvesvar fra dem kan bli en del av utprøvingen. Tilsvarende er det et mål å få med flere kommunale tjenester, både som rekvirenter og konsumenter. Her bidrar HTO med støtte til DPIA, innsiktarbeid og behovsavklaring hos noen utvalgte utprøvingskommuner. Et siste mål i 2026 er å få mer helsepersonell til å bruke de delte prøvesvarene i pasientbehandlingen, At prøvesvar fra spesialist og kommunale tjenester også blir tilgjengelig vil i seg selv bli en tung bidragsyter til dette. Denne fasen av utprøvingen planlegger vi å kunne evaluere medio 2027. Etter dette vil arbeidet med nasjonal innføring måtte få hovedfokus.

Pasientens måledata samler og tilgjengeliggjør resultater fra kliniske målinger som blodtrykk, puls, pulsoxymetri og kroppsvekt for pasienter som er i behandling og har tett oppføling av ulike aktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Les beskrivelse av tiltaket pasientens måledata og om krav og anbefalinger for Pasientens måledata i Reguleringsplanen på Helsedirektoratets hjemmesider. Det er planlagt oppstart av utprøvning av pasientens måledata i 2025. Norsk helsenett SF er ansvarlig for teknisk utvikling, utprøving av tiltaket, og drift og forvaltning av løsningen. Helse Sør-Øst RHF skal på vegne av de regionale helseforetakene ha en lederrolle i arbeidet med pasientens måledata.

En utprøving av tiltaket innebærer at målinger på en pasient gjort av en helsevirksomhet skal gjøres tilgjengelig for og anvendes av helsepersonell i en eller flere andre helsevirksomheter. Et eksempel på dette er vitale målinger foretatt i forbindelse med digital hjemmeoppfølging, hvor en kommune har ansvaret for den digitale hjemmeoppfølgingen og hvor det er behov for at fastlege og spesialist får tilgang til måledataene som en del av pasientoppfølgingen. Dette betyr at virksomhetene som skal delta i utprøving av pasientens måledata har gjennomført eller planlegger å gjennomføre en tjenesteutvikling hvor prosesser og ansvar for pasientoppfølgingen på tvers av virksomhetene blir definert.

Målsetningen for utprøvingen i 2025 har vært at medisinske måledata blir utvekslet mellom helsevirksomheter som samarbeider om pasienten dvs. at både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten skal kunne sende og motta måledata. Ett eksempel her er kommuner som har DHO for KOLS-pasienter og som deler måledata med sykehus. Helsepersonell på sykehus kan da få tilgang til måledata fra DHO når de trenger det, typisk når pasienten kommer til konsultasjon eller poliklinisk behandling. Utprøvingen skal vurdere om tjenesten er moden nok til å rulle ut videre. Ambisjoner og planer for videre utrulling skal baseres på erfaringene herfra. Les mer om tiltaket Pasientens måledata og utprøving på Norsk helsenett sine hjemmesider.

Den nasjonale utprøvingen av Pasientens måledata skjer i Vestre Viken HF sammen med kommunene Asker og Drammen, samt i OUS Ullevål sykehus sammen med Oslo kommune. I Midt-Norge har aktørene som har tatt i bruk felles pasientjournalløsning mulighet for å dele og motta pasientens måledata. Høsten 2025 planlegges det å koble målinger til HelsaMI Oppfølgingsprogram.