Regionale helseforetak

Innbyggertjenester skal gi innbyggere og deres representanter bedre oversikt og kontroll over egne helseopplysninger gjennom Helsenorge. Tjenestene Pasientens journaldokumenter, Pasientens legemiddelliste, Pasientens prøvesvar og Pasientens måledata kan bidra til å styrke innbyggernes eierskap og kontroll over egen helse. Ved å gi enklere tilgang til relevant helseinformasjon legger tjenestene til rette for at innbyggerne kan ta en mer aktiv rolle i oppfølgingen og håndteringen av egen og næres helse og mestring.

• Deling av Pasientens journaldokumenter gir innbygger og helsepersonell sikker tilgang til informasjon om epikriser og sammenfatninger. Flere dokumenter blir tilgjengelig som følge av at flere kilder kobles på. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens legemiddelliste (PLL) er en samlet og oppdatert oversikt over relevante opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. Innbyggere får tilgang til sin PLL når helseaktørene i regionene tar i bruk PLL. Les mer om Pasientens legemiddelliste på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens prøvesvar gir tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt. Slik at innbygger får en samlet oversikt over sine prøver på Helsenorge.no. Mange innbyggere har allerede tilgang på sine prøvesvar og flere blir tilgjengelig som følge av at flere kilder kobles på tjenesten. Les mer om Pasientens prøvesvar på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens måledata skal samle og tilgjengeliggjøre medisinske måledata for pasienter som er i behandling og har tatt oppfølging av ulike aktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Personverninnstillinger og hvem som får tilgang til data fra tjenesten er tilgjengelig for innbygger på Helsenorge. Les mer om Pasientens måledata på Helsedirektoratet sine hjemmesider.

Tjenestene omtales også under mål 2, delmål 2.E (PLL) og delmål 2.F (samhandlingsløsninger)

Pasientens rekvisisjoner (ledes av Helse Vest RHF) er en løsning for elektronisk deling av rekvisisjoner på tvers av helsetjenestene. Tjenesten vil fjerne dagens manuelle prosesser med papir revisjoner og sikrer at informasjonen er tilgjengelig der pasienten befinner seg. Tjenesten med brukerfunksjonalitet på Helsenorge er under utvikling. Les mer om tjenesten på Norsk helsenett sine hjemmesider.

Kravene i Den Europeiske Helsedataforordningen (EHDS) vil føre til at innbyggere tilgang til mer informasjon om egen helse via Helsenorge. Tilgang til Pasientoppsummering kommer med de første obligatoriske kravene som implementeres innen mars 2029. Pasientoppsummeringen skal gi innbygger rask tilgang til essensiell informasjon og forståelige helseopplysninger om seg selv. Til mars 2031 skal Pasientoppsummering suppleres med flere obligatoriske krav. Innbygger får styrket personvern og kan for eksempel sperre tilgang til data. Det stilles også krav i forordningen til at innbygger kan laste ned og laste opp helseopplysninger, og be om overføring helseopplysninger til en selvvalgt helsevirksomhet i Norge eller EU/EØS. Disse tjenesten må kunne samhandle med journalsystemene. Innbygger skal også varsles ved vesentlig funn av innbyggers helsedata brukt til sekundærbruk, det antas at denne varslingen vil gjøres via Helsenorge.

Mange innbygger ønsker tilgang til egne helseopplysninger. Innbyggerundersøkelsen 2025 viser at tilgang til journaldokumenter fra fastlege og prøvesvar er blant de mest etterspurte digitale helsetjenestene blant innbyggere som ønsker flere digitale helsetjenester (Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025).

Digihelse gir brukere av hjemmebaserte tjenester og deres pårørende med fullmakt mulighet til å ha dialog digitalt med helsetjenestene i sin kommune, via Helsenorge. Formålet med Digihelse er å forbedre samarbeidet mellom pasienter, pårørende og helsepersonell.

Les mer om Digihelse på Norsk Helsenett sine hjemmesider

DigiHelsestasjon gjør det mulig for småbarnsforeldre til ungdom å kommunisere direkte med helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom via Helsenorge. Via en trygg digital plattform med høy sikkerhet kan innbyggerne enkelt sende meldinger, bestille og avbestille timer, få varsler og motta kvalitetssikret helseinformasjon via.

For helsepersonell gir løsningen en effektiv arbeidsflyt der henvendelser registreres direkte i det elektroniske pasientjournalen (EPJ). Dette sikrer bedre dokumentasjon og mer tid til faglig arbeid.

Les mer DigiHelsestasjon på Norsk Helsenett sine hjemmesider

Felles innføringsløp er en modell for innføring av helseteknologi og nasjonale e-helseløsninger i kommunesektoren. En samordnet struktur for nettverk innen e-helse vil bidra til at innføringen av e-helseløsninger går raskere. Modellen er laget i samarbeid med KS, Norsk helsenett og ressurspersoner fra ulike nettverk, og målet er å understøtte felles innføringsløp innen nasjonale e-helseløsninger og helseteknologi, samt bruk av kompetanse og kapasitet i nettverket i større grad. Kommuner kan melde seg på felles innføringsløp for nasjonale tjenester.

Les mer om modell for innføring av helseteknologi og innføringsløp på KS sine hjemmesider.

Innbyggere kan se og bli varslet om timer hos enkelte fysio- og manuellterapeuter. Løsningen tilrettelegger for trygg og fleksibel kommunikasjon med pasientene, samtidig som den bidrar til å redusere administrativt arbeid.

I tillegg til tjenestene som er innført på Helsenorge gjennom større satsninger har flere kommuner valgt å gi innbyggere tilgang til helsekontakter på Helsenorge for ulike tjenester i kommunen. Eksempler på dette er helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, hjelpemidler, ergoterapi og frisklivstilbud. Noen kommuner har åpnet for digital kontakt for helsetjenester som demensteam, koordinator med/uten individuell plan, medisinering, kreftteam, rus og psykiatri, dagtilbud/aktivitetssenter og ulike bolig, og bo-støtte tilbud.

Digital Dialog Fastlege (DDFL) gir den enkelte innbygger mulighet til å kommunisere med og administrer avtaler med fastlegetjenesten. De digitale tjenestene bidrar til bedre ressursutnyttelse ved at innbygger gis anledning til å administrere timebestillinger og reseptfornyelser via Helsenorge. Tjenestene bidrar til spart tid og reisevei, bedre informasjonsflyt og økt tilgjengelighet.

Om lag 90 prosent av fastlegene har nå koblet seg til en eller flere DDFL-tjenester. Etter forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger skal fastlegene tilby tjenestene e-kontakt, digital reseptfornyelse og timeadministrasjon gjennom Helsenorge. Regjeringen har vedtatt endringer i regelverket for fastlegene med krav om at alle fastleger i tillegg skal tilby digitale konsultasjoner i form av video, tekst og telefon, les mer på Regjeringens hjemmesider.

Tjenestene for fastleger er under kontinuerlig utvikling basert på identifiserte behov i sektoren, og egne prosjekter med særskilt finansiering, eksempelvis EPJ-løftet

Spesialisthelsetjenesten har kommet lengst i å tilby digitale helse- og omsorgstjenester.

1. januar 2023 kom Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger som gir helseforetak plikt til å gjøre tjenester for selvbetjening, dialog og innsyn tilgjengelig for pasienter og brukere på Helsenorge. Helseregionene har som mål å samarbeide om å utvikle og bredde digitale innbygger tjenester for å bidra til at pasientene får en likeverdig helsetjeneste og at forskjellene i det digitale tjenestetilbudet i Norge reduseres. De regionale helseforetakene fordeler ansvar mellom seg for å få på plass nasjonale løsninger. Viktige prosjekter er Digitale pasienttjenester i Nord (Helse Nord) og Digitale innbyggertjenester - Mine timeavtaler (Helse Sør-Øst). Videreutvikling av innbyggertjenestene utover dette foregår i det enkelte regionale helseforetak.

Digital dialog (Helse Nord RHF) gjør det enklere for innbygger å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det vil trolig også bli enklere for helsepersonell å henvende seg til pasienten når det passer best.

Digitale skjema brukes i kommunikasjon med pasienten, i mange tilfeller kan skjema erstatte eller fremskynde besøk på sykehusene, det kan også føre til at pasienter slipper unødvendige reiser til sykehus. Les mer om digitale skjema på Helse Nord sine hjemmesider.

Spesialisthelsetjenesten tilgjengeliggjør timeavtaler til innbygger på Helsenorge, og videreutvikler tjenestene slik at innbygger får mer informasjon, lettere kontakt med behandler og mulighet for å godkjenne og endre sine timer.

• Timeavtaler gir innbyggere oversikt over timer fra spesialisthelsetjenesten på Helsenorge, tjenesten er tilgjengelig i flere helseregioner.
• Mine Timeavtaler fra Helse Sør-Øst RHF vil gi innbygger en forbedret timetjeneste på Helsenorge som gjør det mulig å legge til informasjon basert på alder, kjønn, timetype, hvor undersøkelsen og behandlingen skal foregå. Dette vil også legge til rette for bedre og mer relevant informasjon til innbyggerslik at innbygger møter bedre forberedt til avtalen på sykehuset.
• ​Mitt timevalg i Helse Vest vil gi innbygger mulighet til å endre og velge timer selv.

EHDS forordningen stiller krav om innbyggeres rett til å skrive inn supplerende opplysninger i egen pasientjournal, eventuelt i en personlig journal som helsepersonell har tilgang til. Informasjon fra innbygger skal tydelig skilles fra det helsepersonell dokumenterer, og innbygger har ikke rett til å endre på helsepersonells dokumentasjon. I dag skriver innbygger inn i egen journal ved e-konsultasjon med fastlege gjennom Helsenorge.

Helsepersonelloven sier at pasienten eller brukeren på visse vilkår har krav på å få rettet eller slettet journalnotater, og krav om sletting eller retting må rettes til virksomheten som er ansvarlig for pasientjournalen. Les mer på Helsedirektoratets hjemmesider. For retting av helseopplysninger er Helsenorges rolle begrenset til å gi beskjed om hva som er feil og motta respons når retting er gjort (eller avslått). Retting gjøres i kilde, oppdateres til nasjonal tjeneste og blir deretter tilgjengelig for innbyggers innsyn. For å rette eventuelle feil i journalnotater fra spesialisthelsetjenesten gjøres dette ved å be om retningsanmodning i elektronisk skjema. Med EHDS forordningen kommer det krav om at innbygger digitalt skal kunne be om retningsanmodning i journalnotat.

Det er stort fokus på å øke andelen av konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten som ytes digitalt. Nasjonal helse- og samhandlingsplan viderefører satsningen fra Nasjonal helse- og sykehusplan om å flytte flere spesialisthelsetjenester hjem til bruker/pasient ved hjelp av teknologi.

Digital hjemmeoppfølging er omfattet av innsatsstyrt finansiering. Gjennom denne ordningen, og rapporteringen til den, blir digital hjemmeoppfølging monitorert og finansiert med økonomiske incentiver. Av elementer innen digital hjemmeoppfølging dekket av innsatsstyrt finansiering kan nevnes telefonkonsultasjoner, videokonsultasjoner, meldinger og annen asynkron oppfølging, pasientregistrerte data, data fra sensorer eller medisinsk teknisk utstyr og nettbasert behandlingsprogram.

eBehandling er veiledet internettbehandling og bygger på kognitiv atferdsterapi, som har vist seg å være effektiv behandling av psykiske helseplager. (Felles plan 2024 IKT-utvikling og digitalisering) eBehandling / veiledet internettbehandling for depresjon, sosial angst og panikklidelse er nå tilgjengelig ved alle sykehus i Norge. Behandlingen foregår via internett der innbygger får tilgang til kunnskapsbasert behandlingsprogram via PC, skjermbrett og mobil. Mottakere av eBehandling får oppfølging av behandler fra spesialisthelsetjenesten, i form av ukentlige tekstlige meldinger i behandlingsprogrammet. Interregionalt kompetansenettverk arbeidet med forslag til hvordan veiledet internettbehandling kan utvikles og forvaltes nasjonalt. eBehandling innen psykisk helse vokser i alle helseforetak. Det jobbes interregionalt med å øke kompetansen om eBehandling hos pasienter, blant annet med nettsiden https://www.ebehandling.no/. Les mer på Oslo universitetssykehus sine hjemmesider, på Helse Bergen sine hjemmesider og Helse Nord sine hjemmesider.

De regionale helseforetakene arbeider med tilgjengeliggjøre av innbyggertjenester for ungdom i aldergruppen 12 - 16 år. Det dreier seg blant annet om tilgang til dokumenter for barn og unge og deres foreldre. Ungdom i Helse Midt-Norge har tilgang til innbyggertjenester som blant annet vaksinasjon gjennom HelsaMi.

Tjenester for ungdom (ledes av Helse Nord RHF) skal gi ungdom mellom 12 og 16 år tilgang til utvalgte helsetjenester på Helsenorge.

Tjenester for foreldre til ungdom mellom 12 og 16 år (ledes av Helse Nord RHF). Etter hvert som barn og ungdom modnes, skal de involveres mer og mer i helsehjelpen selv i tillegg til foreldrene. I noen særlige tilfeller skal også ungdom kunne kontakte helsetjenesten uten at foreldrene involveres. Helse Nord etablerer funksjonalitet i EPJ der kliniker kan gi og holde tilbake informasjon fra foreldre i tråd med barns bestevurdering. Arbeid er satt på vent i påvente av nødvendige avklaringer.

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder "Foreldres tilgang til barns digitale innbyggertjenester fra helse og omsorgstjenesten", for å redusere uønsket variasjon i om og hvordan foreldre får tilgang til digitale tjenester fra helse- og omsorgstjenesten. Les mer om veilederen på Helsedirektoratets hjemmesider.

Det legges opp til en trinnvis utvikling og innføring av Digitalt helsekort for gravide, der første trinn var test av konsept.

I mai 2025 startet utprøving av første versjon med et begrenset utvalg gravide og helsepersonell fra fastlege, kommunal jordmortjeneste og sykehus i Helse Sør-Øst (Vestre Viken). Det ble startet utprøving av første versjon i helseregion Midt-Norge (Ålesund), samt kommunal jordmor og fastlege i helse vest (Stavanger). Helse Vest planlegger å være i gang med utprøving og innføring av DHG i DIPS Arena i minst ett helseforetak innen utgangen av 2026.

Formålet er å teste teknisk løsning, for å innhente læring og erfaring som kan brukes til å videreutvikle konseptet og forbedre løsningen i samarbeid med helsetjenesten. Fokus i begrenset utprøving har vært å teste ut arbeidsflyt, samhandling og samsvar mellom papirhelsekort og digitalt helsekort. Alle aktuelle roller som følger opp den gravide som del av den ordinære svangerskapsoppfølgingen har deltatt.

Les mer om utprøving på Norsk helsenett sine hjemmesider.

Erfaring med funksjonalitet i løsningen er grunnlaget for planlegging av videre utvidet utprøving og innføring og erfaringer fra 2025 viser at løsningen oppleves som brukervennlig og gir merverdi. Det jobbes med utvidet utprøving i 2026. Den vil følge to strategier i parallell:

· koordinert utprøving der alle aktørene som følger opp den gravide som del av ordinær svangerskapsoppfølging deltar

· enkeltaktører som kobler seg på tjenesten sammen med gravid i områder der løsningen ikke er tatt i bruk.

Forutsetning for strategiene for utvidet utprøvingen er at papirhelsekortet fortsatt fylles ut og benyttes til å yte helsehjelp.

Spesialisthelsetjenesten har kommet langt i moderniseringen av sine EPJ-systemer. Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst har modernisert og regionalisert EPJ-systemet DIPS Arena, og fokuserer på å utnytte mulighetene som finnes her. DIPS Arena bruker leverandøruavhengige informasjonsmodeller for helseopplysninger, basert på arketyper (OpenEHR). Dette har gitt bedre mulighet til å strukturere og standardisere helseopplysninger, slik at helseopplysningene lettere kan gjenbrukes eller deles. Helse Vest forventer å se nytte for klinisk behandling og forbedring av helsetjenesten i dette arbeidet. (Felles plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023)

I Midt-Norge er Helseplattformen innført i alle tre helseforetakene og 34 kommuner, to legekontor og to legevakter. Alle innbyggere i Midt-Norge er dekket av Helseplattformen i kontakt med spesialisthelsetjenesten, og 71% av innbyggerne bor i en kommune som bruker Helseplattformen. Helseplattformen er et felles EPJ-system på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten der helseopplysninger om innbyggerne i regionen er samlet, og som dekker funksjonaliteten som finnes i frittstående medikasjons- og kurvesystemer. En stor del av helseopplysningene er strukturert, og blir lettere tilgjengelig for gjenbruk i andre sammenhenger. Innføringen har omfattet store endringer i arbeidsprosesser, og har vært opplevd som meget krevende både teknisk og organisatorisk. Det arbeides fortsatt med å gjøre EPJ-systemet enklere å bruke for helsepersonell. Innføring av Helseplattformen har likevel gitt mye læring, og det er viktig at denne gjenbrukes hos andre aktører, for eksempel knyttet til samhandling, strukturering av journal og bruk av nasjonalt standardisert språk. tilbyr funksjonalitet på en del områder som ellers dekkes av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og Helsenorge, og dette gir behov for tilpasset koordinering med disse løsningene.

Flere helseregioner tar i bruk EPJ på mobil, slik at pasientjournalen blir tilgjengelig for helsepersonell på mobiler og nettbrett. I Helse Midt har helsepersonell sikker tilgang til Helseplattformen på mobil. (Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen)

Helse Sør-Øst har vedtatt å gjennomføre prosjektet regional EPJ på mobil, og forventer også at tiltaket vil gi betydelige gevinster. Les mer om regional EPJ på mobil på Helse Sør-Øst sine hjemmesider. Helse Nord og Helse Vest har anskaffet og innfører Arena Mobil på helseforetak i regionene.

Helseregionene har innført regionale medikasjon- og kurvesystemer. Dette bidrar til å kvalitetssikre behandling og legemiddelhåndtering, slik at dataene følger pasienten gjennom pasientforløpet i hver helseregion.

• Helse Nord har også tatt i bruk ny medikasjonsløsning (DIPS Arena Medikasjon) i samtlige helseforetak i regionen.
• Helse Sør-Øst har innført flere IT-systemer med strukturerte helseopplysninger, blant annet MetaVision som elektronisk medikasjons- og kurvesystem og Partus som fødejournal. Gjennom prosjektet klinisk legemiddelsamhandling arbeides det med å legge til rette for mer enhetlig samhandling mellom disse.
• Helse Vest har innført Meona som medikasjon- og kurvesystem.
• I Helse Midt tilbyr Helseplattformen innbygd funksjonalitet for legemidler og kurve.

De regionale helseforetakene har anskaffet felles IT-system for prehospital pasientjournal (ambulansejournal, P-EPJ). Ved bruk av P-EPJ ønskes det å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring i ambulansetjenesten, og å gi øvrige deler av behandlingskjeden et bedre og mer oppdatert underlag for pasientbehandling (Helse Nord IKT, 2023) (Ambulanseforum, 2023). I Helse Midt-Norge har ambulansepersonalet tilgang til felles pasientjournal for sykehus og primærhelsetjenesten gjennom en integrasjon mellom Helseplattformen og prehospital pasientjournal via Helseplattformen Link. Muligheten til å innhente prehospitale helseopplysninger styrker pasientsikkerheten og kan redusere tid til igangsatt behandling.

Prosjektene for innføring av nye multimonitorer og etablering av multimonitorens plattform er avsluttet, innføring pågår i helseregion nord. Forvaltning av løsningen foregår i produktområde ambulanse, sammen med prehospital ambulansejournal. Målsetningen er å utvikle multimonitorløsningen i tråd med felles målbilder på prehospitalt område. Dette inkluderer muligheter for at primærhelsetjenesten kan ta i bruk løsningen i fremtiden Les mer om multimonitor på Sykehuspartner sine hjemmesider.

For å imøtekomme behovet til operatørene ved AMK-sentraler og legevaktsentraler bedre og gjøre det lettere å koordinere mellom ulike virksomheter, gjennomføres det et prosjekt for en felles, interregional AMK-løsning (AMK IKT), som ledes av Helse Vest. Ny AMK-løsning vil bidra til at helsepersonell er bedre rustet til å besvare medisinske nødsamtaler, og AMK-sentralene vil kunne avlaste hverandre i større grad (Nasjonal IKT-løsning for AMK i Helse Sør-Øst - Sykehuspartner HF), og slik sett utnytte ressursene bedre enn i dag. Landets AMK- og legevaktsentraler får gjennom denne løsningen og nytt nødnett bedre teknologistøtte, økt fleksibilitet og fremtidsrettet funksjonalitet.

"Kommunikasjonsløsning for Akuttmedisinsk Kjede (KAK)" er et prosjekt for anskaffelse, etablering og utskifting av betjeningsløsningen (ICCS) for telefoni og nødnett til en ny og moderne løsning. Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO) inngått kontrakt med Frequentis AG om leveranse av produktet LifeX 3020. Denne løsningen har bedre fleksibilitet og mulighet til å tilpasse brukergrensesnittet til ulike brukeres behov, er mer fremtidsrettet og enklere å forvalte. Innføring av LifeX gjennomføres som et samarbeid mellom lokale prosjekter i regi av kommunene og de regionale helseforetakene. Les mer om KAK på HDO sine hjemmesider, Kommunikasjonsløsning for Akuttmedisinsk Kjede (KAK) - HDO HF.

Støtte for pasientens legemiddelliste er løst på ulike måter i helse- og omsorgssektoren. Leverandører av EPJ-systemer til sykehus har til nå valgt å bygge brukergrensesnitt for e-resept og PLL selv, med en teknisk integrasjon med SFM (SFM basis API). DIPS Arena er godkjent for e-resept med SFM Basis API.

Alle som har tatt i bruk Helseplattformen i Midt-Norge bruker nå SFM daglig, noe som fører til økt kvalitet på legemiddelinformasjon og bedre pasientsikkerhet.

Deling av pasientens journaldokumenter er en av flere former for deling av informasjon mellom virksomheter. Produsentene samler strukturert eller ustrukturert informasjon i godkjente dokumenttyper, og legger disse tilgjengelig for innsyn for helsepersonell med tjenstlig behov. Informasjonen som deles gjennom tjenesten pasientens journaldokumenter er ferdig og signert av helsepersonell.

Helseforetakene i region Vest, Nord og Sør-Øst (inklusive Lovisenberg, Diakonhjemmet), samt Oslo kommune (legevakt og kommunal akutt døgnenhet) og Nasjonalt ankomstsenter i Råde, deltar som kilder i pasientens journaldokumenter og tilgjengeliggjør sine journaldokumenter.

De regionale helseforetakene er ansvarlig for å legge til rette for at avtalespesialistene kan dele journaldokumenter. I 2026 vil arbeidet i hovedsak være rettet mot planlegging, nødvendige avklaringer og tilrettelegging for innføring for avtalespesialister. KS er ansvarlig for å legge til rette for at kommuner kan tilgjengeliggjøre journaldokumenter, og skal anbefale løsningsarkitektur og følge opp at kommunale helsevirksomheter som legevakt, ØHD/KAD, sykehjem og hjemmetjenesten tilgjengeliggjør journaldokumenter. Det pågår prosjekt med Ullensvang, Bodø og Oslo kommune sammen med KS Digital for å igangsette utprøving av Pasientens journaldokumenter som kilde fra kommunal sektor. Kommuner som allerede er med i Helseplattformen følges opp av Helse Midt-Norge RHF.

Helsedirektoratet har i 2026 jobbet med å kartlegge det helsefaglige behovet for informasjon fra fastleger og vurdere behovet opp mot helsedataforordningen. Helsedirektoratet har også levert veiledning om hvilke dokumenttyper som kan deles nasjonalt. Norsk Helsenett SF vil være pådriver for at leverandørene av journalsystemer legger til rette for at helsepersonell kan gjøre oppslag i pasientens journaldokumenter. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.

Pasientens måledata samler og tilgjengeliggjør resultater fra kliniske målinger som blodtrykk, puls, pulsoxymetri og kroppsvekt for pasienter som er i behandling og har tett oppfølging av ulike aktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Les beskrivelse av tiltaket pasientens måledata og om krav og anbefalinger for Pasientens måledata i Reguleringsplanen på Helsedirektoratets hjemmesider. Det er pågår utprøvning av pasientens måledata, les mer i rapporter til Nasjonal portefølje. Norsk helsenett SF er ansvarlig for teknisk utvikling, utprøving av tiltaket, og drift og forvaltning av løsningen. Helse Sør-Øst RHF skal på vegne av de regionale helseforetakene ha en lederrolle i arbeidet med pasientens måledata.

En utprøving av tiltaket innebærer at målinger utført av en helsevirksomhet skal gjøres tilgjengelig for og anvendes av helsepersonell i en eller flere andre helsevirksomheter. Et eksempel på dette er vitale målinger foretatt i forbindelse med digital hjemmeoppfølging (DHO), hvor en kommune har ansvaret for den digitale hjemmeoppfølgingen og hvor det er behov for at fastlege og spesialist får tilgang til måledataene som en del av pasientoppfølgingen. Dette betyr at virksomhetene som skal delta i utprøving av pasientens måledata har gjennomført eller planlegger å gjennomføre en tjenesteutvikling hvor prosesser og ansvar for pasientoppfølgingen på tvers av virksomhetene blir definert.

Målsetningen for utprøvingen i 2025 var utveksling av medisinske måledata mellom helsevirksomheter som samarbeider om pasienten dvs. at både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten skal kunne sende og motta måledata. Ett eksempel her er kommuner som har DHO for KOLS-pasienter og som deler måledata med sykehus. Helsepersonell på sykehus kan da få tilgang til måledata fra DHO når de trenger det, typisk når pasienten kommer til konsultasjon eller poliklinisk behandling. Utprøvingen skal vurdere om tjenesten er moden nok til å rulle ut videre. Ambisjoner og planer for videre utrulling skal baseres på erfaringene herfra. Les mer om tiltaket Pasientens måledata på Helsedirektoratets hjemmesider.

Den nasjonale utprøvning av deling av pasientens måledata skal gjøres mellom Vestre Viken HF, Asker kommune og Drammen kommune. I tillegg skal det gjøres mellom OUS HF og Oslo kommune og Fredrikstad kommune/Sykehuset Østfold HF. Les mer om status på Pasientens måledata i rapporteringen til Nasjonal portefølje.

I Midt-Norge har aktørene som har tatt i bruk felles pasientjournalløsning mulighet for å dele og motta pasientens måledata. Høsten 2025 planlegges det å koble målinger til HelsaMI Oppfølgingsprogram

Pasientens prøvesvar skal gi helsepersonell oversikt og tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor den er utført. Helseopplysningene blir tilgjengelig i kjernejournal Portal, men kan også integreres direkte inn i EPJ-systemene. Tilgjengeligheten vil kunne bidra til å redusere feil, legge til rette for gjenbruk av prøvesvar og gi raskere tilgang på informasjon som kan sikre gode helsefaglige beslutninger. Pasientens prøvesvar vil også kunne bidra til å unngå kostnader til unødvendig prøvetakning. Pasientens prøvesvar bygger på erfaringer som er gjort ved tilgjengeliggjøring av prøvesvar om Covid-19-virus i kjernejournal og Helsenorge. Erfaringene fra Helseplattformen er også nyttige. Pasientens prøvesvar vil tilgjengeliggjøre prøvesvar innen alle fagområder (medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk mikrobiologi, genetikk, patologi, radiologi og nukleærmedisin), og inngår som del av satsingen Digital samhandling. Dette innebærer at det etableres en nasjonal informasjonstjeneste som følger:

• laboratorie- og radiologisystemene ved alle landets laboratorier og radiologiske virksomheter tilpasses, slik at kopi av alle svarrapporter sendes til kjernejournal.
• nødvendige tilpasninger i kjernejournal gjennomføres for å håndtere søk etter og visning av prøvesvar
• Helsenorge tilpasses slik at innbygger kan se sine prøvesvar og får ivaretatt sine rettigheter, herunder logg over bruk, sperringer, mv.

I juni 2025 ble det startet opp utprøving med formål helsehjelp basert på en minimumsløsning, dvs. eksternt rekvirerte laboratorieundersøkelser fra ett laboratoriesystem (Fürst). I løpet av 2025 er utprøvingen blitt utvidet med flere rekvirenter i primærhelse og analyser hos flere offentlige laboratorier. Helsedirektoratet gjorde en evaluering av utprøvingen i september 2025.

Utprøvingen har så langt hatt fokus på fastleger som rekvirenter. Neste fase i utprøvingen vil være at prøver rekvirert hos andre også kan bli delt i Pasientens prøvesvar. I løpet av 2026 er planen å gjøre omfattende tilpassinger i rekvisisjonssystemer, EPJ og LIMS hos spesialisthelsetjenesten, slik at prøvesvar fra dem kan bli en del av utprøvingen. Tilsvarende er det et mål å få med flere kommunale tjenester, både som rekvirenter og konsumenter. Her bidrar KS med støtte til DPIA, innsiktarbeid og behovsavklaring hos noen utvalgte utprøvingskommuner. Et siste mål i 2026 er å få mer helsepersonell til å bruke de delte prøvesvarene i pasientbehandlingen.

Når prøvesvar fra spesialist og kommunale tjenester også blir tilgjengelig, vil det i seg selv bli en tung bidragsyter til dette. Denne fasen av utprøvingen planlegger vi å kunne evaluere medio 2027. Etter dette vil arbeidet med nasjonal innføring få hovedfokus. Les mer om Pasientens prøvesvar på Helsedirektoratets hjemmesider.

De siste årene har tolkning av bilder gjennom bruk av KI blitt bedre og bedre, og er lovende innen flere medisinske spesialiteter. Brukertilpasset anvendelse av KI for å analysere medisinske bilder kan redusere arbeidsbelastningen til helsepersonell, bidra til å redusere strålingsdose og redusere tiden det tar for pasienten å gjøre en undersøkelse.

Alle helseregioner har tatt i bruk BoneView-løsningen for å detektere beinbrudd til klinisk bruk. Les mer om bruk av KI for å diagnostisere beinbrudd på Helse Vest sine hjemmesider.

I løpet av høsten vil Vestre Viken HF ta i bruk andre KI-modeller innenfor bildediagnostikk. I første omgang planlegger foretaket å innføre en CE-merket modell for MR-skanninger i kontroller av pasienter med multiple sklerose.

KI brukes til flere formål, eksempelvis har Ålesund sykehus hatt tatt i bruk kunstige intelligens som kan tegne organ og strukturer (segmentere) slik at kun det riktige området blir strålebehandlet. Å tegne inn strukturene manuelt er en tidkrevende prosess som utgjør en betydelig del av den totale tidsbruken i planleggingen slik at løsningen sparer personellet for mye tid. ​Løsning videreutvikles til å kunne segmentere flere organ.​ Les mer om bruk av KI i til opptegning av organer til strålebehandling på Helse Møte og Romsdal sine hjemmesider.

Andre eksempler på bruk av KI er til regelmessig netthinneundersøkelse for diabetisk retinopati, et regionalt prosjekt i Helse Sør-Øst. Helseforetakene skal i samarbeid etablere programmet for regelmessige netthinneundersøkelser. For å håndtere det økte pasientvolumet kreves det organisatoriske endringer og effektiviseringstiltak. Dette inkluderer etablering av netthinnefotografering nær pasientens bosted, et regionalt henvisningsmottak, automatisert innkalling og en funksjon for bildetolkning med kunstig intelligens der flere helseforetak samarbeider om denne oppgaven. Kunstig intelligensbasert maskinell gradering, forbedret arbeidsflyt og automatisering vil redusere behovet for personell. Oppgaveglidning fra øyelege til annet personell med bildetolkningskompetanse vil frigjøre øyelegeressurser. Les mer om prosjektet på Sykehuspartner sine hjemmesider.

Samtlige regionale helseforetak og kommunal sektor har pågående aktiviteter for utprøving og plan for innføring av tale til sammendrag ved bruk av KI. Det er stort fokus på dette området da det forventer å forenkle journaldokumentasjon, redusere tidsbruk og administrativ belastning for helsepersonell. Les mer om KI for tale til sammendrag på Sykehuspartner sine hjemmesider.

Det pågår et interregionalt samarbeid for anskaffelse av KI plattformer. De regionale helseforetakene vil starte arbeidet med henholdsvis implementering og avrop på avtalen som ble inngått i 2024. I Helse Midt har helseforetakene tilgang til en rekke KI-funksjoner knyttet til pasientjournal og kliniske fagverktøy gjennom Helseplattformen, les mer om regionenes satsning på KI på Helse Midt sine hjemmesider.

Les mer om bruk av KI i helse- og omsorgssektoren i KI Norge rundt 2026, på Helsedirektoratets hjemmeside.

MyHealth@EU er en grensekryssende digital infrastruktur for utveksling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp. Det pågår arbeid med Norges tilknytning til MyHealth@EU. Ambisjonsnivået i minimumsløsningen omfatter etablering av en nasjonal infrastruktur (NCP-B: norsk kontaktpunkt) for å koble Norge til den europeiske infrastrukturen for innhenting av helseopplysninger knyttet til EU-borgere.

For å komme i gang med norsk deltakelse i det europeiske samarbeidet er det etablert en minimumsløsning hvor norsk helsepersonell kan bruke MyHealth@EU for å spørre om helseopplysninger tilhørende EU-borgere. I første omgang vil dette være helseopplysninger knyttet til tjenestene ePrescription og Patient Summary. I Q1 2026 startet Bodø og Stjørdal kommune begrenset utprøving med mottak av pasientopplysninger fra Tsjekkia og Portugal i første omgang. Les mer om utprøvingen i KS sin rapportering på HealthData@EU til Nasjonal portefølje.

I 2026 startet prosjektet neste steg som omfatter etablering av et kontaktpunkt for deling av norske helsedata (NCP-A), og muliggjøre bruk av tjenestene e-resept (ePrescription) og Pasientoppsummering (Patient Summary) for norske borgere når de befinner seg i land i Europa, samt eDispensation for EU/EØS borgere når de er i Norge. Dette steget må sees i sammenheng med annen utvikling av nasjonale tjenester og Norge sin mulighet til å påvirke EHDS Implementing acts gjennom Xt-EHR.

Innen mars 2029 skal Innbygger fra EU/EØS-land med en resept fra eget hjemland kunne hente ut legemiddel på apotek i Norge og utleveringsmelding skal sendes hjemlandet til innbygger. Pasientoppsummering fra EU/EØS-land skal også være tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov i Norge, basert på EHDS-krav.