Veikart for delmål 2E

Nasjonal kjernejournal er et sentralt virksomhetsovergripende behandlingsrettet helseregister, som deler helseopplysninger på tvers i helsevesenet (Helsenorge, 2023). Kjernejournal er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, hos fastleger og i de fleste kommuner. Tilgang til kjernejournal er viktig også for de andre nasjonale e-helseløsningene. Eksempelvis vil kjernejournal være sykepleieres mulighet til å få tilgang til oversikt over pasientens resepter, og på sikt PLL. KS kompetansenettverk for e-helse har bidratt til utbredelse av løsningen (KS, 2020). Fra 01.01.2026 trer plikt til bruk av kjernejournal i kraft.

Les mer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger på lovdata.no.

Deling av pasientens journaldokumenter er en av flere former for deling av informasjon mellom virksomheter. Produsentene samler strukturert eller ustrukturert informasjon i godkjente dokumenttyper, og legger disse tilgjengelig for innsyn for helsepersonell med tjenstlig behov. Informasjonen som deles gjennom tjenesten pasientens journaldokumenter er ferdig og signert av helsepersonell.

Helseforetakene i region Vest, Nord og Sør-Øst (inklusive Lovisenberg, Diakonhjemmet), samt Oslo kommune (legevakt og kommunal akutt døgnenhet) og Nasjonalt ankomstsenter i Råde, deltar som kilder i pasientens journaldokumenter og tilgjengeliggjør sine journaldokumenter.

De regionale helseforetakene er ansvarlig for å legge til rette for at avtalespesialistene kan dele journaldokumenter. I 2026 vil arbeidet i hovedsak være rettet mot planlegging, nødvendige avklaringer og tilrettelegging for innføring for avtalespesialister. KS er ansvarlig for å legge til rette for at kommuner kan tilgjengeliggjøre journaldokumenter, og skal anbefale løsningsarkitektur og følge opp at kommunale helsevirksomheter som legevakt, ØHD/KAD, sykehjem og hjemmetjenesten tilgjengeliggjør journaldokumenter. Det pågår prosjekt med Ullensvang, Bodø og Oslo kommune sammen med KS Digital for å igangsette utprøving av Pasientens journaldokumenter som kilde fra kommunal sektor. Kommuner som allerede er med i Helseplattformen følges opp av Helse Midt-Norge RHF.

Helsedirektoratet har i 2026 jobbet med å kartlegge det helsefaglige behovet for informasjon fra fastleger og vurdere behovet opp mot helsedataforordningen. Helsedirektoratet har også levert veiledning om hvilke dokumenttyper som kan deles nasjonalt. Norsk Helsenett SF vil være pådriver for at leverandørene av journalsystemer legger til rette for at helsepersonell kan gjøre oppslag i pasientens journaldokumenter. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.

Flere virksomheter har tatt i bruk pasientens journaldokumenter som konsument og kan slå opp i og lese journaldokumenter. Dette gjelder

• Fastleger
• Helsepersonell i helseforetakene i region Vest, Nord og Sør-Øst, samt hos Lovisenberg og Diakonhjemmet.
• Helsepersonell i noen kommuner.

Helsepersonell som deltok i utprøvingen av deling av Pasientens journaldokumenter forteller at de har hatt stor nytte av løsningen. De mener at løsningen bidrar til økt pasientsikkerhet, er effektiv og tidsbesparende, og bidrar til god dialog med pasienter. Spørreundersøkelse og intervjuer i forbindelse med evaluering i 2025 bekrefter dette. Innbyggere opplever at helsepersonellet de møter i større grad har tilgjengelig nødvendige og relevante journaldokumenter fra tidligere kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Pasienten slipper dermed å være bærer av egen informasjon, og å oppgi samme informasjon flere ganger. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av EPJ-systemer kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste. De fleste leverandørene av EPJ-systemer til andre deler av helsetjenesten planlegger å bruke SFM fullversjon. Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider.

En rekke leverandører for fastleger, legevakt og avtalespesialister prøver ut integrasjon av Sentral forskrivningsmodul (SFM) fullversjon (se Leverandøroversikt), mens andre velger å utvikle funksjonalitet for Pasientens legemiddelliste (PLL) selv. SFM til fastleger ble godkjent i 2024, og alle EPJ-leverandører for fastleger er godkjent for SFM fullversjon. Alle EPJ-leverandører som leverer til kommuner er innen utgangen av 2025 godkjent for bruk av SFM fullversjon. Leverandørenes integrasjon med SFM har tatt lengre tid enn planlagt, noe som forsinker utprøvingen av løsningen. Flere kommuner i nord og Bergen kommune gjennomfører utprøving av PLL hos fastleger.

Les mer om utprøving og innføring av SFM og PLL til fastleger i EPJ-løftets siste rapportering til Nasjonal e-helseportefølje, og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider.

Kritisk informasjon er opplysninger det er særlig viktig at helsepersonell kjenner til i behandlingssituasjoner. Dette er for eksempel legemiddelreaksjoner, kritiske medisinske tilstander, smitte og implantater. Tiltaket kritisk informasjon skal bidra til at det finnes en autorativ kilde til kritisk informasjon som er tilgjengelig der helsehjelpen gis, og at andel kritisk informasjon som registreres øker. Dette skal skje ved at helsetjenesten deler og oppdaterer kritisk informasjon om pasientene gjennom kjernejournal som en integrert del av lokal pasientjournal. Slik unngår helsepersonell dobbeltarbeid, og slipper å registrere samme opplysninger både i lokal pasientjournal og kjernejournal.

Helse Vest har hatt denne løsningen i bruk i sitt EPJ-system siden februar 2024, og dette har ført til en kraftig økning av innmeldingen av kritisk informasjon fra EPJ-systemet til kjernejournal. Helse Sør-Øst tok tilsvarende løsning i bruk fra juni 2026, og Helse Nord planlegger dette i 2026. Det pågår et arbeid i regi av KS for å kartlegge eventuelle behov for tiltak for å innføre tilsvarende løsning til kommunene. Så langt støtter tre EPJ-systemer og SFM denne typen integrasjon av kritisk informasjon. Det er behov for at flere EPJ-leverandører utvikler støtte for å gi tilsvarende løsninger hos flere fastleger, legevakter og andre enn i dag.

Kritisk informasjon planlegges ferdig implementert innen utgangen av 2028.

Les mer om Kritisk informasjon på Helsedirektoratets hjemmesider.

Kritisk informasjon er inkludert i helseopplysninger som Europeisk helsedataforordning (EHDS) krever skal tilgjengeliggjøres i Pasientoppsummering innen mars 2029. Det vil være behov for tilpasninger i kritisk informasjon for å understøtte disse kravene.

Pasientens prøvesvar skal gi helsepersonell oversikt og tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor den er utført. Helseopplysningene blir tilgjengelig i kjernejournal Portal, men kan også integreres direkte inn i EPJ-systemene. Tilgjengeligheten vil kunne bidra til å redusere feil, legge til rette for gjenbruk av prøvesvar og gi raskere tilgang på informasjon som kan sikre gode helsefaglige beslutninger. Pasientens prøvesvar vil også kunne bidra til å unngå kostnader til unødvendig prøvetakning. Pasientens prøvesvar bygger på erfaringer som er gjort ved tilgjengeliggjøring av prøvesvar om Covid-19-virus i kjernejournal og Helsenorge. Erfaringene fra Helseplattformen er også nyttige. Pasientens prøvesvar vil tilgjengeliggjøre prøvesvar innen alle fagområder (medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk mikrobiologi, genetikk, patologi, radiologi og nukleærmedisin), og inngår som del av satsingen Digital samhandling. Dette innebærer at det etableres en nasjonal informasjonstjeneste som følger:

• laboratorie- og radiologisystemene ved alle landets laboratorier og radiologiske virksomheter tilpasses, slik at kopi av alle svarrapporter sendes til kjernejournal.
• nødvendige tilpasninger i kjernejournal gjennomføres for å håndtere søk etter og visning av prøvesvar
• Helsenorge tilpasses slik at innbygger kan se sine prøvesvar og får ivaretatt sine rettigheter, herunder logg over bruk, sperringer, mv.

I juni 2025 ble det startet opp utprøving med formål helsehjelp basert på en minimumsløsning, dvs. eksternt rekvirerte laboratorieundersøkelser fra ett laboratoriesystem (Fürst). I løpet av 2025 er utprøvingen blitt utvidet med flere rekvirenter i primærhelse og analyser hos flere offentlige laboratorier. Helsedirektoratet gjorde en evaluering av utprøvingen i september 2025.

Utprøvingen har så langt hatt fokus på fastleger som rekvirenter. Neste fase i utprøvingen vil være at prøver rekvirert hos andre også kan bli delt i Pasientens prøvesvar. I løpet av 2026 er planen å gjøre omfattende tilpassinger i rekvisisjonssystemer, EPJ og LIMS hos spesialisthelsetjenesten, slik at prøvesvar fra dem kan bli en del av utprøvingen. Tilsvarende er det et mål å få med flere kommunale tjenester, både som rekvirenter og konsumenter. Her bidrar KS med støtte til DPIA, innsiktarbeid og behovsavklaring hos noen utvalgte utprøvingskommuner. Et siste mål i 2026 er å få mer helsepersonell til å bruke de delte prøvesvarene i pasientbehandlingen.

Når prøvesvar fra spesialist og kommunale tjenester også blir tilgjengelig, vil det i seg selv bli en tung bidragsyter til dette. Denne fasen av utprøvingen planlegger vi å kunne evaluere medio 2027. Etter dette vil arbeidet med nasjonal innføring få hovedfokus. Les mer om Pasientens prøvesvar på Helsedirektoratets hjemmesider.

Pasientens måledata samler og tilgjengeliggjør resultater fra kliniske målinger som blodtrykk, puls, pulsoxymetri og kroppsvekt for pasienter som er i behandling og har tett oppfølging av ulike aktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Les beskrivelse av tiltaket pasientens måledata og om krav og anbefalinger for Pasientens måledata i Reguleringsplanen på Helsedirektoratets hjemmesider. Det er pågår utprøvning av pasientens måledata, les mer i rapporter til Nasjonal portefølje. Norsk helsenett SF er ansvarlig for teknisk utvikling, utprøving av tiltaket, og drift og forvaltning av løsningen. Helse Sør-Øst RHF skal på vegne av de regionale helseforetakene ha en lederrolle i arbeidet med pasientens måledata.

En utprøving av tiltaket innebærer at målinger utført av en helsevirksomhet skal gjøres tilgjengelig for og anvendes av helsepersonell i en eller flere andre helsevirksomheter. Et eksempel på dette er vitale målinger foretatt i forbindelse med digital hjemmeoppfølging (DHO), hvor en kommune har ansvaret for den digitale hjemmeoppfølgingen og hvor det er behov for at fastlege og spesialist får tilgang til måledataene som en del av pasientoppfølgingen. Dette betyr at virksomhetene som skal delta i utprøving av pasientens måledata har gjennomført eller planlegger å gjennomføre en tjenesteutvikling hvor prosesser og ansvar for pasientoppfølgingen på tvers av virksomhetene blir definert.

Målsetningen for utprøvingen i 2025 var utveksling av medisinske måledata mellom helsevirksomheter som samarbeider om pasienten dvs. at både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten skal kunne sende og motta måledata. Ett eksempel her er kommuner som har DHO for KOLS-pasienter og som deler måledata med sykehus. Helsepersonell på sykehus kan da få tilgang til måledata fra DHO når de trenger det, typisk når pasienten kommer til konsultasjon eller poliklinisk behandling. Utprøvingen skal vurdere om tjenesten er moden nok til å rulle ut videre. Ambisjoner og planer for videre utrulling skal baseres på erfaringene herfra. Les mer om tiltaket Pasientens måledata på Helsedirektoratets hjemmesider.

Den nasjonale utprøvning av deling av pasientens måledata skal gjøres mellom Vestre Viken HF, Asker kommune og Drammen kommune. I tillegg skal det gjøres mellom OUS HF og Oslo kommune og Fredrikstad kommune/Sykehuset Østfold HF. Les mer om status på Pasientens måledata i rapporteringen til Nasjonal portefølje.

I Midt-Norge har aktørene som har tatt i bruk felles pasientjournalløsning mulighet for å dele og motta pasientens måledata. Høsten 2025 planlegges det å koble målinger til HelsaMI Oppfølgingsprogram

Felles journalløft inkluderer en kommunal satsning for utprøving av samhandlingstjenester, der Norsk Helsenett i samarbeid med KS, legger til rette for å prøve ut samhandlingstjenester innad og på sikt mellom kommuner. Målet er å gi helsepersonell tilgang til relevant helseinformasjon direkte i sine arbeidsverktøy. I første fase foreslås to parallelle utprøvingsprosjekter, deling av pasientens NEWS 2- målinger (National Early Warning Score) og en oversikt over hvilke kommunale tjenester innbygger mottar. I tillegg til plattform består målbildet av en markedsplass som skal bidra med innovasjons- og erfaringsdeling, innkjøpssamarbeid og felles anskaffelser, og test- og utprøvingsarena for leverandørene.

Les mer om KS sitt videre arbeid med Felles journalløft, samhandlingstjenester på KS sine hjemmesider