Veikart for delmål 2E
Helsepersonell skal ha tilgang til pasientens legemiddelliste (PLL)
Pasientens legemiddelliste (PLL) er en samlet og oppdatert oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker. PLL får informasjon fra hele helsetjenesten, både fastlege, sykehuslege, sykehjemslege og andre rekvirenter. Dette skal bidra til tryggere legemiddelbehandling og mer effektive arbeidsprosesser, spesielt i ansvarsoverganger mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten.
Les mer om delmål 2E
Årlig fører feil ved bruk av legemidler til flere dødsfall, pasientskader og innleggelser på sykehus. Manglende legemiddelinformasjon eller svikt i informasjonsoverføring er en stor utfordring for pasientsikkerheten, for eksempel når pasienter flyttes mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Dersom helsepersonell ikke har et godt grunnlag for å ta beslutninger om legemiddelbehandlingen, vil det kunne føre til feilmedisinering og i verste fall pasientskade.
I PLL vil leger kunne utføre legemiddelsamstemming, og dermed rydde og oppdatere legemiddellisten, slik at korrekte helseopplysninger om legemidler kan utveksles via reseptformidleren og kjernejournal. Da kan for eksempel hjemmesykepleier hente PLL direkte inn i hjemmetjenestens EPJ-system, og sørge for at brukeren får utdelt riktige legemidler. Pasienten får tilgang til PLL via Helsenorge, og slipper å måtte formidle disse opplysningene selv mellom ulike helsevirksomheter. Legemiddelsamstemming må jevnlig gjentas for å opprettholde kvaliteten i PLL.
Dette tiltaket er høyt prioritert av aktørene i helse- og omsorgstjenesten, og vil være nyttig for både spesialisthelsetjeneste, kommunal helse- og omsorgstjeneste, pasient og innbyggere gjennom spart tid og økt pasientsikkerhet. En viktig forutsetning for realisering av PLL er at helse- og omsorgstjenestens EPJ-systemer blir teknisk tilrettelagt for PLL. Mange leverandører av EPJ-systemer har valgt å integrere sentralisert forskrivningsmodul (SFM) for å oppnå dette. En annen forutsetning for å hente ut nytte er at innføringen gjøres samtidig hos flest mulig av helsevirksomhetene som følger opp de samme pasientene. Tilgang på kjernejournal er en forutsetning for at helsepersonell i pleie- og omsorgstjenesten skal få tilgang til pasienten legemiddeloversikt.
Les mer om tiltaket Pasientens legemiddelliste, og om krav og anbefalinger i Reguleringsplanen på Helsedirektoratet.no.
Hva betyr de ulike fasene?
-
Konsept
Utredning av konsepter for løsning, som beslutningsunderlag før oppstart av nasjonal utvikling.
-
Utvikling og begrenset utprøving
Utvikling av nasjonal tjeneste/regler, inkludert vurdering av nytte og nasjonal utprøvning.
-
Tilpasning og utvidet utprøving
Tilrettelegging for nasjonal tjeneste, ofte tilpasning i ulike relevante EPJ’er, for brukergrupper i helse- og omsorgssektoren.
-
Innføring
Aktørene tar i bruk tjenesten, gjennom endring i virksomhetene med endrede arbeidsprosesser, opplæring og innføring av bruk.
-
Ny praksis i bruk
Ny praksis i bruk betyr at aktørene har implementert den nye løsningen. Realisering av nytte.
-
Kjernejournal til sykehjem og hjemmetjenesten
Nasjonal kjernejournal er et sentralt virksomhetsovergripende behandlingsrettet helseregister, som deler helseopplysninger på tvers i helsevesenet (Helsenorge, 2023). Kjernejournal er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, hos fastleger og i de fleste kommuner. Tilgang til kjernejournal er viktig også for de andre nasjonale løsningene. Eksempelvis vil kjernejournal være sykepleieres eneste mulighet til å få tilgang til oversikt over pasientens resepter, og på sikt PLL. KS kompetansenettverk for e-helse har bidratt til utbredelse av løsningen (KS, 2020). Fra 01.01.2026 trer plikt til bruk av kjernejournal i kraft. Les mer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger på lovdata.no.
-
Innføring av e-multidose (eMD)
Multidose er maskinell pakking av legemidler i poser til pasienter som trenger hjelp til å få tatt legemidlene sine. Spesialiserte multidoseapoteker har utstyr til å produsere remser av slike poser, med en pose for hvert doseringstidspunkt. Fastlege eller lege på institusjon blir utpekt til å være såkalt multidoseansvarlig lege, som oppdaterer og formidler fullstendig legemiddelliste til multidoseapoteket via reseptformidleren.
Funksjonaliteten for e-multidose er knyttet til legens EPJ-system, for eksempel ved integrasjon av SFM. Multidoseapotek pakker legemidler i multidose basert på legemiddellisten og eventuelt tilhørende resepter. E-multidose forutsetter i likhet med PLL at det vedlikeholdes en oversikt over pasientens legemidler, og kan fungere som en forberedelse til å vedlikeholde legemiddellisten for alle pasienter. Overgang til elektronisk multidose krever endringer i arbeidsprosesser for lege og kommune. Les mer om multidose på Helsedirektoratets hjemmesider, og om elektroniske multidose på Norsk helsenett siden hjemmesider.
E-multidose er under utprøving og innføring i tett samarbeid med fastlegene, leverandører av EPJ-systemer for fastlegene, multidoseapotekene og kommunenes hjemmetjeneste. Innføring av e-multidose forventes å følge innføring av SFM. Ambisjonen er at 70% av legekontorene har tatt i bruk SFM / PLL og e-multidose i løpet av 2026.
Les mer om erfaringer knyttet til bruk av e-multidose på Norsk helsenett sine hjemmesider, og i Norsk helsenett sin siste rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal portefølje
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til fastleger og legevakt
Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av EPJ-systemer kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste. De fleste leverandørene av EPJ-systemer til andre deler av helsetjenesten planlegger å bruke SFM fullversjon. Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider.
En rekke leverandører for fastleger, legevakt og avtalespesialister prøver ut integrasjon av Sentral forskrivningsmodul (SFM) fullversjon (se Leverandøroversikt), mens andre velger å utvikle funksjonalitet for Pasientens legemiddelliste (PLL) selv. SFM til fastleger ble godkjent i 2024. Alle EPJ-leverandører som leverer til kommuner er innen utgangen av 2025 godkjent for bruk av SFM fullversjon. Leverandørenes integrasjon med SFM har tatt lengre tid enn planlagt, noe som forsinker utprøvingen av løsningen. Flere kommuner i nord og Bergen kommune gjennomfører utprøving av PLL hos fastleger.
Les mer om utprøving og innføring av SFM og PLL til fastleger i EPJ-løftets siste rapportering til Nasjonal e-helseportefølje, og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider.
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til kommunale helse- og omsorgstjenester inkl. KAD/ØHD
Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av EPJ-systemer kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste. De fleste leverandørene av EPJ-systemer til andre deler av helsetjenesten planlegger å bruke SFM fullversjon. Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider.
Sentral forskrivningsmodul (SFM) skal også dekke behovet til brukergrupper som sykehjem, hjemmetjeneste og kommunal akutt døgnenhet (KAD). Utprøving av SFM i kommunal helse- og omsorgstjeneste er i gang og fortsetter i 2026:
- Bergen kommune fortsetter som utprøvingskommune for PLL, pilotering av SFM fortsetter i 2026
- Flere kommuner i Nord (blant annet Tromsø, Rana, Bodø og Hammerfest kommune planlegger innføring av PLL til kommunenes pleie- og omsorgstjenester
- Sarpsborg kommune fortsetter som utprøvingskommune for SFM
- Oslo kommune starter utprøving av SFM
- Ullensvang kommune leder arbeidet med erfaringsdeling og kunnskapsoverføring mellom SFM utprøvingskommuner
- 34 kommuner i Midt Norge benytter SFM gjennom Helseplattformen
Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til øvrige brukergrupper, f.eks. Helsestasjoner og Tannleger
Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste (Norsk Helsenett, 2023). Helseplattformen tok i bruk SFM basis API for sending av e-resept i april 2022. De fleste leverandørene av journalløsninger til andre deler av helsetjenesten planlegger å bruke SFM fullversjon Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider.
Sentral for skrivningsmodul (SFM) vil på sikt også dekke behovet til andre brukergrupper som tannlegeklinikker og helsestasjoner.
Les mer om SFM på Norsk Helsenett sine hjemmesider og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til spesialisthelsetjenesten (basis-API)
Støtte for pasientens legemiddelliste er løst på ulike måter i helse- og omsorgssektoren. Leverandører av EPJ-systemer til sykehus har til nå valgt å bygge brukergrensesnitt for e-resept og PLL selv, med en teknisk integrasjon med SFM (SFM basis API). DIPS Arena er godkjent for e-resept med SFM Basis API.
Alle som har tatt i bruk Helseplattformen i Midt-Norge bruker nå SFM daglig, noe som fører til økt kvalitet på legemiddelinformasjon og bedre pasientsikkerhet.
-
Innføring av Pasientens legemiddelliste (PLL)
Pasientens legemiddelliste (PLL) vil som tidligere nevnt gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens bruk av legemidler på tvers av helsetjenesten. Full nytte av PLL realiseres når alle helseaktører bruker EPJ-systemer som benytter PLL. Innføring av PLL skjer koordinert i samarbeid mellom kommuner og sykehus. I utprøvingen jobbes det stegvis og arbeidsprosesser og konsekvenser for samhandling vurderes løpende. Innføringsområdene defineres rundt helsefellesskapene og omfatter sykehus, kommunale helse- og omsorgstjenester, fastlege, avtalespesialister og apotek. Det er kommuner og sykehus som har ansvar for utprøvingen i området, med støtte fra Helsedirektoratet, Norsk helsenett og KS.
Utfyllende informasjon om PLL kan leses på prosjektets hjemmesider på helsedirektoratet.no, og i RHFene sin Felles Plan 2025 Digital samhandling og tilrettelegging for bedre bruk av helsedata
Utprøvingsprosjektet i Helse Vest ble avsluttet i mars 2024. Den begrensede utprøvingen har vært et samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Nå pågår videre utprøving i helsefellesskapet bergensområdet, som dekker 18 kommuner og alle sykehus i Helse Bergen.
Helse Nord ledersamarbeidet rundt utviklingen av PLL-funksjonalitet i DIPS Arena, og utprøvingen med utvalgte aktører i Helse Nord sitt nedslagsfelt. PLL-funksjonaliteten bygger på eksisterende funksjonalitet i DIPS Arena, nasjonale tjenester som reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API, og erfaringer fra utprøvingen i Helse Vest. Utviklingen skjer tett på klinikere for å sikre en brukervennlig løsning som understøtter behov og arbeidsprosesser. Prosjektene i de fore helsefellesskapene i Nord-Norge samarbeider om forberedelser til og utprøving av PLL samme med Helse Nord. Prosjektene dekker ca. 80 kommuner. Les mer om PLL i Nord på Helse-Nord sine hjemmesider.