KS og kommuner

Digihelse gir brukere av hjemmebaserte tjenester og deres pårørende med fullmakt mulighet til å ha dialog digitalt med helsetjenestene i sin kommune, via Helsenorge. Formålet med Digihelse er å forbedre samarbeidet mellom pasienter, pårørende og helsepersonell.

Les mer om Digihelse på Norsk Helsenett sine hjemmesider

DigiHelsestasjon gjør det mulig for småbarnsforeldre til ungdom å kommunisere direkte med helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom via Helsenorge. Via en trygg digital plattform med høy sikkerhet kan innbyggerne enkelt sende meldinger, bestille og avbestille timer, få varsler og motta kvalitetssikret helseinformasjon via.

For helsepersonell gir løsningen en effektiv arbeidsflyt der henvendelser registreres direkte i det elektroniske pasientjournalen (EPJ). Dette sikrer bedre dokumentasjon og mer tid til faglig arbeid.

Les mer om DigiHelsestasjon på Norsk Helsenett sine hjemmesider

Felles innføringsløp er en modell for innføring av helseteknologi og nasjonale e-helseløsninger i kommunesektoren. En samordnet struktur for nettverk innen e-helse vil bidra til at innføringen av e-helseløsninger går raskere. Modellen er laget i samarbeid med KS, Norsk helsenett og ressurspersoner fra ulike nettverk, og målet er å understøtte felles innføringsløp innen nasjonale e-helseløsninger og helseteknologi, samt bruk av kompetanse og kapasitet i nettverket i større grad. Kommuner kan melde seg på felles innføringsløp for nasjonale tjenester.

Les mer om modell for innføring av helseteknologi og innføringsløp på KS sine hjemmesider.

Innbyggere kan se og bli varslet om timer hos enkelte fysio- og manuellterapeuter. Løsningen tilrettelegger for trygg og fleksibel kommunikasjon med pasientene, samtidig som den bidrar til å redusere administrativt arbeid.

I tillegg til tjenestene som er innført på Helsenorge gjennom større satsninger har flere kommuner valgt å gi innbyggere tilgang til helsekontakter på Helsenorge for ulike tjenester i kommunen. Eksempler på dette er helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, hjelpemidler, ergoterapi og frisklivstilbud. Noen kommuner har åpnet for digital kontakt for helsetjenester som demensteam, koordinator med/uten individuell plan, medisinering, kreftteam, rus og psykiatri, dagtilbud/aktivitetssenter og ulike bolig, og bo-støtte tilbud.

Digital Dialog Fastlege (DDFL) gir den enkelte innbygger mulighet til å kommunisere med og administrer avtaler med fastlegetjenesten. De digitale tjenestene bidrar til bedre ressursutnyttelse ved at innbygger gis anledning til å administrere timebestillinger og reseptfornyelser via Helsenorge. Tjenestene bidrar til spart tid og reisevei, bedre informasjonsflyt og økt tilgjengelighet.

Om lag 90 prosent av fastlegene har nå koblet seg til en eller flere DDFL-tjenester. Etter forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger skal fastlegene tilby tjenestene e-kontakt, digital reseptfornyelse og timeadministrasjon gjennom Helsenorge. Regjeringen har vedtatt endringer i regelverket for fastlegene med krav om at alle fastleger i tillegg skal tilby digitale konsultasjoner i form av video, tekst og telefon, les mer på Regjeringens hjemmesider.

Tjenestene for fastleger er under kontinuerlig utvikling basert på identifiserte behov i sektoren, og egne prosjekter med særskilt finansiering, eksempelvis EPJ-løftet

Spesialisthelsetjenesten har kommet lengst i å tilby digitale helse- og omsorgstjenester.

1. januar 2023 kom Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger som gir helseforetak plikt til å gjøre tjenester for selvbetjening, dialog og innsyn tilgjengelig for pasienter og brukere på Helsenorge. Helseregionene har som mål å samarbeide om å utvikle og bredde digitale innbygger tjenester for å bidra til at pasientene får en likeverdig helsetjeneste og at forskjellene i det digitale tjenestetilbudet i Norge reduseres. De regionale helseforetakene fordeler ansvar mellom seg for å få på plass nasjonale løsninger. Viktige prosjekter er Digitale pasienttjenester i Nord (Helse Nord) og Digitale innbyggertjenester - Mine timeavtaler (Helse Sør-Øst). Videreutvikling av innbyggertjenestene utover dette foregår i det enkelte regionale helseforetak.

Digital dialog (Helse Nord RHF) gjør det enklere for innbygger å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det vil trolig også bli enklere for helsepersonell å henvende seg til pasienten når det passer best.

Digitale skjema brukes i kommunikasjon med pasienten, i mange tilfeller kan skjema erstatte eller fremskynde besøk på sykehusene, det kan også føre til at pasienter slipper unødvendige reiser til sykehus. Les mer om digitale skjema på Helse Nord sine hjemmesider.

Spesialisthelsetjenesten tilgjengeliggjør timeavtaler til innbygger på Helsenorge, og videreutvikler tjenestene slik at innbygger får mer informasjon, lettere kontakt med behandler og mulighet for å godkjenne og endre sine timer.

• Timeavtaler gir innbyggere oversikt over timer fra spesialisthelsetjenesten på Helsenorge, tjenesten er tilgjengelig i flere helseregioner.
• Mine Timeavtaler fra Helse Sør-Øst RHF vil gi innbygger en forbedret timetjeneste på Helsenorge som gjør det mulig å legge til informasjon basert på alder, kjønn, timetype, hvor undersøkelsen og behandlingen skal foregå. Dette vil også legge til rette for bedre og mer relevant informasjon til innbyggerslik at innbygger møter bedre forberedt til avtalen på sykehuset.
• ​Mitt timevalg i Helse Vest vil gi innbygger mulighet til å endre og velge timer selv.

EHDS forordningen stiller krav om innbyggeres rett til å skrive inn supplerende opplysninger i egen pasientjournal, eventuelt i en personlig journal som helsepersonell har tilgang til. Informasjon fra innbygger skal tydelig skilles fra det helsepersonell dokumenterer, og innbygger har ikke rett til å endre på helsepersonells dokumentasjon. I dag skriver innbygger inn i egen journal ved e-konsultasjon med fastlege gjennom Helsenorge.

Helsepersonelloven sier at pasienten eller brukeren på visse vilkår har krav på å få rettet eller slettet journalnotater, og krav om sletting eller retting må rettes til virksomheten som er ansvarlig for pasientjournalen. Les mer på Helsedirektoratets hjemmesider. For retting av helseopplysninger er Helsenorges rolle begrenset til å gi beskjed om hva som er feil og motta respons når retting er gjort (eller avslått). Retting gjøres i kilde, oppdateres til nasjonal tjeneste og blir deretter tilgjengelig for innbyggers innsyn. For å rette eventuelle feil i journalnotater fra spesialisthelsetjenesten gjøres dette ved å be om retningsanmodning i elektronisk skjema. Med EHDS forordningen kommer det krav om at innbygger digitalt skal kunne be om retningsanmodning i journalnotat.

"Velferdsteknologi (VFT) er teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykososial eller fysisk nedsatt funksjonsevne" (Helsedirektoratet, 2023).

"Digital hjemmeoppfølging (DHO) innebærer at hele eller deler av et behandlingstilbud foregår uten fysisk kontakt, der dialog og deling av data mellom pasient/bruker og behandler skjer digitalt (Helsedirektoratet, 2023).

Målet med å innføre velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging er at det skal bidra til god helse og mestring i befolkningen og bærekraftig samfunnsutvikling.

Økt bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til at:

· Pasienter og brukere opplever økt trygghet og bedre helse.

· Pasienter og brukere opplever økt mestring og bedre evne til å ivareta egen helse.

· Pasienter og brukere er mer tilfreds med oppfølgingen fra helse- og omsorgstjenestene.

· Det er økt kvalitet i helse- og omsorgstjenestene på tvers av tjenestenivåer.

· Spart tid og unngåtte kostnader i helse- og omsorgstjenestene gir samfunnsøkonomiske gevinster og økt omsorgskapasitet.

Antall registrerte mottakere av en eller flere velferdsteknologitjenester har økt fra 95 718 personer i 2017 til 133 731 personer i 2024.

Mange kommuner strever med innføring, og flere initiativer er iverksatt for å øke innføringstakten i kommunene. KS utarbeider en ressursbank bygget på Helhetlig tjenestemodell på digitalt tilsyn og elektronisk medisineringsstøtte, som skal tilbys kommunene fra høsten 2026. KS planlegger også veiledet innføringsløp på digitalt tilsyn og elektronisk medisineringsstøtte høsten 2026.

Helseteknologiordningen gir drahjelp til kommuner som tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi. Den skal stimulere kommuner til å gå foran, og til å samarbeide med andre kommuner om digitaliseringsarbeidet. Helseteknologiordningen skal bidra til stabile rammebetingelser for leverandører av helseteknologi, og øke investeringene i markedet.

I arbeidet med å tilrettelegge for datadeling innen velferdsteknologi (VFT) og digital hjemmeoppfølging (DHO) har det spesielt vært arbeidet med infrastruktur, standardisering og juridiske rammebetingelser for deling av journalnotater og måledata mellom VFT/DHO utstyr og EPJ-system innenfor samme virksomhet.

Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) er en løsning som sikrer dataflyt mellom velferdsteknologiske systemer og EPJ-systemer (KS – FoU 244004, Gir helseteknologi forventede gevinster). VKP inngår i den nasjonale e-helseløsningen Helsenettet. Det er mange kommuner som ønsker å benytte VKP, så det forventes at utbredelsen vil øke. Se Norsk helsenett sine hjemmesider for oversikt over kommuner som har tatt i bruk VKP.

Det gjennomføres også felles innføringsløp for velferdsteknologisk knutepunkt puljevis. Puljene gjennomføres etter et standardisert innføringsløp, hvor sentrale aktiviteter og datoer illustreres i en felles fremdriftsplan. Les mer om Felles innføringsløp på KS sinehjemmesider.

Rask psykisk helsehjelp er et lavterskeltilbud for voksne med lettere til moderat angst og depresjon. Tilbudet er gratis og krever ingen henvisning fra lege. Studie gjennomført av FHI viser at veiledet internettbehandling gav vesentlig bedring i symptomer på angst og depresjon, i tillegg er det betydelige tidsbesparelse som kan bidra til at flere med behov kan få hjelp (Veiledet internettbehandling kan hjelpe flere med angst og depresjon - FHI)

Kommunesektoren har til nå hatt de største utfordringene med EPJ-systemer som verken støtter helsepersonells arbeidshverdag eller utvikling av helse- og omsorgstjenester i tilstrekkelig grad (Meld. St. 9 (2024–2027)

Mange kommuner i Norge er i prosess med å anskaffe nye EPJ-system, og flere kommuner har allerede byttet til moderniserte journalsystemer som Helseplattformen og Aidn. Helseteknologiordningen bidrar med støtte og veiledning til disse kommunene, i samarbeid med KS.

KS har sammen med utvalgte kommuner utformet felles rammer og anbefalinger, som vil gi kommunene støtte i anskaffelsesprosessen og synliggjøre hva som forventes av leverandørene. Felles leverandørdialog og utvikling av de nasjonale e-helseløsningene i kommunal sektor er viktig for å gi helsepersonell helhetlige digitale verktøy. I første omgang brukes kjernejournalportalen, men kommunene ønsker at leverandørene i større grad tar i bruk API'ene og at helsepersonell kan bruke egne EPJ-systemer til flest mulig av de kliniske arbeidsprosessene. Les mer om Felles rammer og anbefalinger på KS.no.

Fylkeskommunene har gått sammen for å utvikle framtidens digitale løsninger for den offentlige tannhelsetjenesten i prosjektet DigiDOT, der målet er å sikre trygg, effektiv og helhetlig pasientbehandling ved å knytte tannhelsetjenesten tettere til resten av helsevesenet. Les mer om DigiDOT på prosjektets hjemmeside

KS og kommunal sektor har utarbeidet anbefalinger om å få på plass digital funksjonalitet i EPJ for å støtte tilbereding og utdeling av legemidler, i tråd med lovkrav og i et strukturert og standardisert format. I tillegg er det nylig utarbeidet og forankret en kravspesifikasjon med brukerhistorier for legemiddeladministrasjon. Kravspesifikasjonen er tilgjengeliggjort i Fellesrammer og anbefalinger, som skal støtte anskaffelser av nytt EPJ system i kommunene og ved utvikling av funksjonalitet hos EPJ leverandørene. Det pågår prosjektarbeid i kommuner i hele landet for utprøving og innføring av Sentral forskrivningsmodul og Pasientens Legemiddelliste i kommunehelsetjenestene, les mer om innføring av SFM og PLL i delmål 2.D. I tillegg jobbes det for å sikre at nødvendig funksjonalitet til støtte for legemiddeladministrasjon og digital dobbeltkontroll blir tilgjengelig i systemene.

Pasientens legemiddelliste (PLL) vil som tidligere nevnt gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens bruk av legemidler på tvers av helsetjenesten. Full nytte av PLL realiseres når alle helseaktører bruker EPJ-systemer som benytter PLL. Innføring av PLL skjer koordinert i samarbeid, og det starter med fastlege, sykehus, avtalespesialister, samt utprøving i kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er kommuner og sykehus som har ansvar for utprøvingen i området, med støtte fra Helsedirektoratet, Norsk helsenett og KS.

Utfyllende informasjon om PLL kan leses på prosjektets hjemmesider på helsedirektoratet.no, og i RHFene sin Felles Plan 2025 Digital samhandling og tilrettelegging for bedre bruk av helsedata

I 2024 og 2025 har det pågått utprøving av PLL i helsefellesskapene i helseregion vest og nord. Utprøvingsprosjektet i Helse Vest ble avsluttet i mars 2024. Den begrensede utprøvingen har vært et samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Nå pågår videre utprøving i helsefellesskapet bergensområdet, som dekker 18 kommuner og alle sykehus i Helse Bergen.

Helse Nord ledet samarbeidet rundt utviklingen av PLL-funksjonalitet i DIPS Arena, og utprøvingen med utvalgte aktører i Helse Nord sitt nedslagsfelt. PLL-funksjonaliteten bygger på eksisterende funksjonalitet i DIPS Arena, nasjonale tjenester som reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API, og erfaringer fra utprøvingen i Helse Vest. Prosjektene i de fire helsefellesskapene i Nord-Norge samarbeider om forberedelser til og utprøving av PLL samme med Helse Nord. Prosjektene dekker ca. 80 kommuner Les mer om PLL i Nord på Helse-Nord sine hjemmesider.

I 2026 startet nasjonal innføring til fastleger og sykehus, mens utprøvingen av PLL i kommunal pleie- og omsorgstjeneste fortsetter. Etablering av PLL-prosjekter pågår i alle helseregioner. Per juni 2026 har 983 legekontorer, 9 legevakter og 17 helseforetak tatt i bruk PLL, les mer i oversikt over PLL aktivitet på Helsedirektoratets hjemmesider.

Les også mer om innføring av PLL i de ulike helseregionene i nasjonal portefølje, der de ulike aktørene inkludert kommuner rapporterer status.

Nasjonal kjernejournal er et sentralt virksomhetsovergripende behandlingsrettet helseregister, som deler helseopplysninger på tvers i helsevesenet (Helsenorge, 2023). Kjernejournal er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, hos fastleger og i de fleste kommuner. Tilgang til kjernejournal er viktig også for de andre nasjonale e-helseløsningene. Eksempelvis vil kjernejournal være sykepleieres mulighet til å få tilgang til oversikt over pasientens resepter, og på sikt PLL. KS kompetansenettverk for e-helse har bidratt til utbredelse av løsningen (KS, 2020). Fra 01.01.2026 trer plikt til bruk av kjernejournal i kraft.

Les mer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger på lovdata.no.

Deling av pasientens journaldokumenter er en av flere former for deling av informasjon mellom virksomheter. Produsentene samler strukturert eller ustrukturert informasjon i godkjente dokumenttyper, og legger disse tilgjengelig for innsyn for helsepersonell med tjenstlig behov. Informasjonen som deles gjennom tjenesten pasientens journaldokumenter er ferdig og signert av helsepersonell.

Helseforetakene i region Vest, Nord og Sør-Øst (inklusive Lovisenberg, Diakonhjemmet), samt Oslo kommune (legevakt og kommunal akutt døgnenhet) og Nasjonalt ankomstsenter i Råde, deltar som kilder i pasientens journaldokumenter og tilgjengeliggjør sine journaldokumenter.

De regionale helseforetakene er ansvarlig for å legge til rette for at avtalespesialistene kan dele journaldokumenter. I 2026 vil arbeidet i hovedsak være rettet mot planlegging, nødvendige avklaringer og tilrettelegging for innføring for avtalespesialister. KS er ansvarlig for å legge til rette for at kommuner kan tilgjengeliggjøre journaldokumenter, og skal anbefale løsningsarkitektur og følge opp at kommunale helsevirksomheter som legevakt, ØHD/KAD, sykehjem og hjemmetjenesten tilgjengeliggjør journaldokumenter. Det pågår prosjekt med Ullensvang, Bodø og Oslo kommune sammen med KS Digital for å igangsette utprøving av Pasientens journaldokumenter som kilde fra kommunal sektor. Kommuner som allerede er med i Helseplattformen følges opp av Helse Midt-Norge RHF.

Helsedirektoratet har i 2026 jobbet med å kartlegge det helsefaglige behovet for informasjon fra fastleger og vurdere behovet opp mot helsedataforordningen. Helsedirektoratet har også levert veiledning om hvilke dokumenttyper som kan deles nasjonalt. Norsk Helsenett SF vil være pådriver for at leverandørene av journalsystemer legger til rette for at helsepersonell kan gjøre oppslag i pasientens journaldokumenter. Les mer omPasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.

Flere virksomheter har tatt i bruk pasientens journaldokumenter som konsument og kan slå opp i og lese journaldokumenter. Dette gjelder

• Fastleger
• Helsepersonell i helseforetakene i region Vest, Nord og Sør-Øst, samt hos Lovisenberg og Diakonhjemmet.
• Helsepersonell i noen kommuner.

Helsepersonell som deltok i utprøvingen av deling av Pasientens journaldokumenter forteller at de har hatt stor nytte av løsningen. De mener at løsningen bidrar til økt pasientsikkerhet, er effektiv og tidsbesparende, og bidrar til god dialog med pasienter. Spørreundersøkelse og intervjuer i forbindelse med evaluering i 2025 bekrefter dette. Innbyggere opplever at helsepersonellet de møter i større grad har tilgjengelig nødvendige og relevante journaldokumenter fra tidligere kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Pasienten slipper dermed å være bærer av egen informasjon, og å oppgi samme informasjon flere ganger. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.

Kritisk informasjon er opplysninger det er særlig viktig at helsepersonell kjenner til i behandlingssituasjoner. Dette er for eksempel legemiddelreaksjoner, kritiske medisinske tilstander, smitte og implantater. Tiltaket kritisk informasjon skal bidra til at det finnes en autorativ kilde til kritisk informasjon som er tilgjengelig der helsehjelpen gis, og at andel kritisk informasjon som registreres øker. Dette skal skje ved at helsetjenesten deler og oppdaterer kritisk informasjon om pasientene gjennom kjernejournal som en integrert del av lokal pasientjournal. Slik unngår helsepersonell dobbeltarbeid, og slipper å registrere samme opplysninger både i lokal pasientjournal og kjernejournal.

Helse Vest har hatt denne løsningen i bruk i sitt EPJ-system siden februar 2024, og dette har ført til en kraftig økning av innmeldingen av kritisk informasjon fra EPJ-systemet til kjernejournal. Helse Sør-Øst tok tilsvarende løsning i bruk fra juni 2026, og Helse Nord planlegger dette i 2026. Det pågår et arbeid i regi av KS for å kartlegge eventuelle behov for tiltak for å innføre tilsvarende løsning til kommunene. Så langt støtter tre EPJ-systemer og SFM denne typen integrasjon av kritisk informasjon. Det er behov for at flere EPJ-leverandører utvikler støtte for å gi tilsvarende løsninger hos flere fastleger, legevakter og andre enn i dag.

Kritisk informasjon planlegges ferdig implementert innen utgangen av 2028.

Les mer om Kritisk informasjon på Helsedirektoratets hjemmesider.

Kritisk informasjon er inkludert i helseopplysninger som Europeisk helsedataforordning (EHDS) krever skal tilgjengeliggjøres i Pasientoppsummering innen mars 2029. Det vil være behov for tilpasninger i kritisk informasjon for å understøtte disse kravene.

Pasientens prøvesvar skal gi helsepersonell oversikt og tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor den er utført. Helseopplysningene blir tilgjengelig i kjernejournal Portal, men kan også integreres direkte inn i EPJ-systemene. Tilgjengeligheten vil kunne bidra til å redusere feil, legge til rette for gjenbruk av prøvesvar og gi raskere tilgang på informasjon som kan sikre gode helsefaglige beslutninger. Pasientens prøvesvar vil også kunne bidra til å unngå kostnader til unødvendig prøvetakning. Pasientens prøvesvar bygger på erfaringer som er gjort ved tilgjengeliggjøring av prøvesvar om Covid-19-virus i kjernejournal og Helsenorge. Erfaringene fra Helseplattformen er også nyttige. Pasientens prøvesvar vil tilgjengeliggjøre prøvesvar innen alle fagområder (medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk mikrobiologi, genetikk, patologi, radiologi og nukleærmedisin), og inngår som del av satsingen Digital samhandling. Dette innebærer at det etableres en nasjonal informasjonstjeneste som følger:

• laboratorie- og radiologisystemene ved alle landets laboratorier og radiologiske virksomheter tilpasses, slik at kopi av alle svarrapporter sendes til kjernejournal.
• nødvendige tilpasninger i kjernejournal gjennomføres for å håndtere søk etter og visning av prøvesvar
• Helsenorge tilpasses slik at innbygger kan se sine prøvesvar og får ivaretatt sine rettigheter, herunder logg over bruk, sperringer, mv.

I juni 2025 ble det startet opp utprøving med formål helsehjelp basert på en minimumsløsning, dvs. eksternt rekvirerte laboratorieundersøkelser fra ett laboratoriesystem (Fürst). I løpet av 2025 er utprøvingen blitt utvidet med flere rekvirenter i primærhelse og analyser hos flere offentlige laboratorier. Helsedirektoratet gjorde en evaluering av utprøvingen i september 2025.

Utprøvingen har så langt hatt fokus på fastleger som rekvirenter. Neste fase i utprøvingen vil være at prøver rekvirert hos andre også kan bli delt i Pasientens prøvesvar. I løpet av 2026 er planen å gjøre omfattende tilpassinger i rekvisisjonssystemer, EPJ og LIMS hos spesialisthelsetjenesten, slik at prøvesvar fra dem kan bli en del av utprøvingen. Tilsvarende er det et mål å få med flere kommunale tjenester, både som rekvirenter og konsumenter. Her bidrar KS med støtte til DPIA, innsiktarbeid og behovsavklaring hos noen utvalgte utprøvingskommuner. Et siste mål i 2026 er å få mer helsepersonell til å bruke de delte prøvesvarene i pasientbehandlingen.

Når prøvesvar fra spesialist og kommunale tjenester også blir tilgjengelig, vil det i seg selv bli en tung bidragsyter til dette. Denne fasen av utprøvingen planlegger vi å kunne evaluere medio 2027. Etter dette vil arbeidet med nasjonal innføring få hovedfokus. Les mer om Pasientens prøvesvar på Helsedirektoratets hjemmesider.

Felles journalløft inkluderer en kommunal satsning for utprøving av samhandlingstjenester, der Norsk Helsenett i samarbeid med KS, legger til rette for å prøve ut samhandlingstjenester innad og på sikt mellom kommuner. Målet er å gi helsepersonell tilgang til relevant helseinformasjon direkte i sine arbeidsverktøy. I første fase foreslås to parallelle utprøvingsprosjekter, deling av pasientens NEWS 2- målinger (National Early Warning Score) og en oversikt over hvilke kommunale tjenester innbygger mottar. I tillegg til plattform består målbildet av en markedsplass som skal bidra med innovasjons- og erfaringsdeling, innkjøpssamarbeid og felles anskaffelser, og test- og utprøvingsarena for leverandørene.

De siste årene har tolkning av bilder gjennom bruk av KI blitt bedre og bedre, og er lovende innen flere medisinske spesialiteter. Brukertilpasset anvendelse av KI for å analysere medisinske bilder kan redusere arbeidsbelastningen til helsepersonell, bidra til å redusere strålingsdose og redusere tiden det tar for pasienten å gjøre en undersøkelse.

Alle helseregioner har tatt i bruk BoneView-løsningen for å detektere beinbrudd til klinisk bruk. Les mer om bruk av KI for å diagnostisere beinbrudd på Helse Vest sine hjemmesider.

I løpet av høsten vil Vestre Viken HF ta i bruk andre KI-modeller innenfor bildediagnostikk. I første omgang planlegger foretaket å innføre en CE-merket modell for MR-skanninger i kontroller av pasienter med multiple sklerose.

KI brukes til flere formål, eksempelvis har Ålesund sykehus hatt tatt i bruk kunstige intelligens som kan tegne organ og strukturer (segmentere) slik at kun det riktige området blir strålebehandlet. Å tegne inn strukturene manuelt er en tidkrevende prosess som utgjør en betydelig del av den totale tidsbruken i planleggingen slik at løsningen sparer personellet for mye tid. ​Løsning videreutvikles til å kunne segmentere flere organ.​ Les mer om bruk av KI til opptegning av organer til strålebehandling på Helse Møte og Romsdal sine hjemmesider.

Andre eksempler på bruk av KI er til regelmessig netthinneundersøkelse for diabetisk retinopati, et regionalt prosjekt i Helse Sør-Øst. Helseforetakene skal i samarbeid etablere programmet for regelmessige netthinneundersøkelser. For å håndtere det økte pasientvolumet kreves det organisatoriske endringer og effektiviseringstiltak. Dette inkluderer etablering av netthinnefotografering nær pasientens bosted, et regionalt henvisningsmottak, automatisert innkalling og en funksjon for bildetolkning med kunstig intelligens der flere helseforetak samarbeider om denne oppgaven. Kunstig intelligensbasert maskinell gradering, forbedret arbeidsflyt og automatisering vil redusere behovet for personell. Oppgaveglidning fra øyelege til annet personell med bildetolkningskompetanse vil frigjøre øyelegeressurser. Les mer om prosjektet på Sykehuspartner sine hjemmesider.

Samtlige regionale helseforetak og kommunal sektor har pågående aktiviteter for utprøving og plan for innføring av tale til sammendrag ved bruk av KI. Det er stort fokus på dette området da det forventer å forenkle journaldokumentasjon, redusere tidsbruk og administrativ belastning for helsepersonell. Les mer om KI for tale til sammendrag på Sykehuspartner sine hjemmesider.

Det pågår et interregionalt samarbeid for anskaffelse av KI plattformer. De regionale helseforetakene vil starte arbeidet med henholdsvis implementering og avrop på avtalen som ble inngått i 2024. I Helse Midt har helseforetakene tilgang til en rekke KI-funksjoner knyttet til pasientjournal og kliniske fagverktøy gjennom Helseplattformen, les mer om regionenes satsning på KI på Helse Midt sine hjemmesider.

Les mer om bruk av KI i helse- og omsorgssektoren i KI Norge rundt 2026, på Helsedirektoratets hjemmeside.