Luftveier (R)

Sykmelding kan unngås hvis redusert stemmebruk er mulig i arbeidet eventuelt vetter tilrettelegging. .
Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging med redusert stemmebruk.
1-5 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved krav til stemmebruk og arbeidet ikke kan tilrettelegges.
Vurder gradert sykmelding
Ved fortsatt behov for sykmelding etter 3 uker vurder pasientens tilstand og situasjon.
Alle tilstander må vurderes individuelt

Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
1-5 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
Ved fortsatt behov for sykmelding etter 5 dager bør pasientens tilstand og situasjon revurderes.
Smittefare må vurderes (spesielle yrkesgrupper)

Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
1-7 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
Ved fortsatt behov for sykmelding etter 7 dager bør pasientens tilstand og situasjon revurderes.
Smittefare ved forkjølelse må vurderes (spesielle yrkesgrupper)

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Beskriver ikke forkjølelse/akutt rhinitt, nedre luftveisinfeksjon eller allergi.
Beskriver en øvre luftveisinfeksjon med Infeksjon i bihuler med varighet mindre enn 30 dager:
- Akutt serøs sinusitt- inflammasjon i en eller flere bihuler uten suppurasjon.
- Akutt purulent sinusitt- infeksjon med pussansamling i en eller flere bihuler.
Det er til dels stor variasjon i sykdomsforløpet med varighet 1 til 3 uker. Antibiotika vurderes ved varighet over en uke.
Ved forverring av symptomer med tydelig redusert allmenntilstand, høy feber eller uttalte smerter bør tilstanden revurderes. Følgende komplikasjoner kan inntreffe: orbitacellulitt, meningitt, sepsis.

Råd om belastning/ avlastning

Det kan være nødvendig med hvile ved systemiske symptomer men sengeleie er ikke nødvendig. Tungt fysisk arbeid og trening frarådes hvis feber er til stede.
Vanlige forholdsregler om smittevern i smittevernveilederen (FHI)

Arbeid / sykmelding

Sykmelding er ofte ikke nødvendig
1–7 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
Ved fortsatt behov for sykmelding etter 7 dager revurder bør pasientens tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
Smittefare ved forkjølelse må vurderes (spesielle yrkesgrupper)
Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

Helsedirektoratet, "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten"
NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
1-7 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
Ved fortsatt behov for sykmelding etter 7 dager bør pasientens tilstand og situasjon revurderes.
Smittefare må vurderes (spesielle yrkesgrupper)

Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
1–7 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved feber, nedsatt allmenntilstand eller mye plager.
Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
Ved fortsatt behov for sykemelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon.
Smittefare må vurderes (spesielle yrkesgrupper)

Sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare (spesielle yrker)
Ved fortsatt behov for full sykmelding etter 7 dager vurder tilstand og situasjon.
Alle tilstander må vurderes individuelt.

Sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Hoste
- Smittefare (spesielle yrker)
Ved fortsatt behov for sykmelding etter 3 uker bør diagnose og behandling revurderes.
Alle tilstander må vurderes individuelt.

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid være avgjørende for sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Kreft i lunger spenner mellom asymptomatisk sykdom til sykdom med spredning og betydelig påvirket allmenntilstand. Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen. Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom. Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
Lungefunksjon kan påvirkes av behandlingen og sykdommen i seg selv .
(Spesifikke opplysninger om vedkommende kreftform om nødvendig: )

Råd om belastning/ avlastning

Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå. Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon. Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig. Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.

Arbeid / sykmelding.

Alle tilstander må vurderes individuelt. Husk også at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Sykmelding må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid være avgjørende for sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
Noen pasienter med kreft i øre-, nese- og halsområdet vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Kreft i bihulene er sjelden.
Symptomer ved bihulekreft er avhengig av stadium, og kan spenne mellom isolert nesetetthet og betydelig påvirket allmenntilstand.
Behandlingen er operasjon hvis mulig, ofte i kombinasjon med strålebehandling. Cellegift brukes i noen grad.
Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråleterapi og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.

Råd om belastning/ avlastning

Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0

Referanser

NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter behandling.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
Mange pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Anbefalingen beskriver kreft i nese, tunge, munnhule og svelg.
Symptomer er avhengig av type og stadium.
Behandlingen er kirurgi, strålebehandling og cellegift, gjerne i kombinasjon over tid.
Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråleterapi og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
Mange pasienter vil utvikle funksjonsproblemer etter behandling (munntørrhet, svelgvansker, problemer med å bruke stemmen) eller få seneffekter som påvirker deres helsetilstand.
Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.

Råd om belastning/ avlastning

Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
Mange pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0

Referanser

NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig i stabil fase, men alle tilstander må vurderes individuelt
Sykmelding er aktuelt når arbeidskravene overstiger yteevnen. Det kan være aktuelt med arbeidsbytte og for noen varig uførhet.
Sykmelding på 7-10 dager er vanlig ved episodiske forverringer
Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse arbeidskravene

Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved kontrollert astma, men alle tilstander må vurderes individuelt.
Full eller gradert sykmelding kan være nødvendig i 3-4 dager (eventuelt egenmelding), tidvis inntil 2 uker ved forverring med redusert fysisk yteevne.
Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning.
Ved behov for sykmelding etter 2 uker revurder tilstand og situasjon.
Annet arbeid bør vurderes hvis utløsende faktorer ikke kan fjernes fra arbeidsoppgavene

Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig. Det kan være nødvendig med tilrettelegging av arbeid der hvor arbeidskravene gjør det nødvendig.
Inntil 5 dager sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig for pasienter med alvorlig grad av allergisk rinitt.
Husk helsekrav ved en del yrker, ved bruk av medisiner som nedsetter oppmerksomhet og eller fører til tretthet. Vurder tilrettelegging
Alle tilstander må vurderes individuelt

Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, forverringer av tilstanden (eksempelvis infeksjoner), behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen. Lengden og graden på en sykmelding må deretter vurderes løpende
Kort sykmelding, eller egenmelding, kan være nødvendig for å gjennomføre oppfølging og
kontroll.
Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen og tilpasser belastning når arbeidet ikke kan tilpasses på annen måte.
Ved behov for sykmelding lengre enn 3 måneder er det grunn revurdere pasientens situasjon i samråd med spesialist for varige tiltak (arbeidsrettede eller gradert/hel uførepensjon). Ved lav funksjon og dårlig prognose dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid være avgjørende for sykmeldingsvurderingen.
Arbeidsgivers fritak for arbeidsgiveransvar er et aktuelt virkemiddel for pasienter med cystisk fibrose og høyt fravær.
Alle tilstander må vurderes individuelt.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen.

Medisinske forhold

Teksten dreier seg om voksne pasienter med cystisk fibrose

Cystisk Fibrose er en kronisk multiorgansykdom med gradvis forverring. Infeksjoner, eksacerbasjoner og forverringer med årsak fra eksokrine organer og lunger (pneumoni, hyperglykemi, obstipasjon osv) må forventes.
Det er noe variasjon i forløpet avhengig av genetisk variant.
Behandlingen bør følges på CF senter.
Det må tas hensyn til individuelle variasjoner i tilstanden ved samme diagnose.

Råd om belastning/ avlastning

Aktivitet anbefales så langt det er mulig og gir mestringsfølelse.
Reduksjon av aktivitet er ofte nødvendig ved forverringer (pneumoni, hyperglykemi, obstipasjon osv).
Ved kronisk redusert funksjon, vil grad av funksjonstap avgjøre hvor mye aktiviteten må reduseres og tilpasset aktivitet opprettholdes.
Mulighet for belastning avhenger av årsak til funksjonstap

Arbeid / sykmelding

Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, forverringer av tilstanden (eksempelvis infeksjoner), behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen. Lengden og graden på en sykmelding må deretter vurderes løpende
Kort sykmelding, eller egenmelding, kan være nødvendig for å gjennomføre oppfølging og
kontroll.
Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen og tilpasser belastning når arbeidet ikke kan tilpasses på annen måte.
Ved behov for sykmelding lengre enn 3 måneder er det grunn revurdere pasientens situasjon i samråd med spesialist for varige tiltak (arbeidsrettede eller gradert/hel uførepensjon). Ved lav funksjon og dårlig prognose dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid være avgjørende for sykmeldingsvurderingen.
Arbeidsgivers fritak for arbeidsgiveransvar er et aktuelt virkemiddel for pasienter med cystisk fibrose og høyt fravær.

Versjon

Dato 11.04.16 Versjon 1.0

1.8. Luftveier (R)

Heshet (R23 Stemme symptomer/plager)

Kikhoste (R71)

Streptokokkhals (R72)

Akutt øvre luftveisinfeksjon (R74)

Akutt sinusitt (R75 Bihulebetennelse)

Akutt tonsillitt (R76)

Akutt laryngitt/trakeitt (R77)

Akutt Bronkitt/bronkiolitt (R78)

Kronisk bronkitt (R79)

Influensa (R80)

Lungebetennelse (R81)

Lungeabcess empyem (R83 Luftveisinfeksjon IKA)

Ondartet svulst i bronkie/lunge (R84)

Kreft i bihulene (R85 Ondartet svulst i luftveiene)

Kreft i nese, tunge, munnhule og svelg (R85 Ondartet svulst i luftveiene)

KOLS (R95 Kronisk obstruktiv lungesykdom)

Astma (R96)